Under gårsdagen gripende minneseremoni for ofrene av terroraksjonen 22. juli kom denne tweeten:
Jada, jeg vet jeg sannsynligvis feiler noe ettersom dette kan provosere meg, men please, det er lov å tenke før man skriver noe slikt.
1) Hvis Gud finnes og styrer været etter egne følelser hadde vi ikke trengt noen minneseremoni. En gud med menneskelige perspektiver på begivenhetene, som bryr seg om værets signaleffekt og som tar seg tid til å gripe inn og endre på været, ville selvsagt også grepet inn og sørget for at terroraksjonen aldri fant sted i utgangspunktet. Hvis denne gud lar en terrorist drepe 77 mennesker, men deretter sørger for at regnet er i perfekt teatralsk synk med minneseremonien, så er denne guden uendelig mye verre enn terroristen selv.
2) Været er ikke likt overalt i landet. Selv om det regnet under seremonien og sluttet etterpå hos denne tweetens avsender, så er det helt garantert at flere steder i Norge skjedde nøyaktig det motsatte, for ikke å snakke om alle andre mulig variasjoner av værmessige endringer. Å tolke begivenheter som om man selv er universets sentrum, er veldig sneversynt og farlig.
Selvsagt er sikkert denne tweet ment mer av poetisk art enn som en faktisk beskrivelse av virkeligheten, men dessverre finnes det svært mange mennesker som ser denne type sammenhenger og tror at det er tegn på noe. Disse menneskene lever i en verden hvor fokus til enhver tid er på dem selv og den geografiske posisjon de har på jordens overflate. De glemmer å tenke litt større og innse at den virkelighet de opplever til en gitt tid og på et gitt sted ikke er den samme som andre mennesker opplever andre steder på samme tid.
Kan vi ikke slutte med slike plattheter?
Relaterte bloggposter
Ingen relaterte bloggposter.
