Det ser for tiden ut til å kunne være en heltidsjobb å debunke tekster og videoer som spres i sosiale medier. I dag går turen til dennne søte videoen som flere har delt på Facebook:
Man tenker to ting når man ser denne videoen:
1) Wow, dette er skummelt! Jeg visste ikke at poteter var så farlige å spise!
2) For en søt og flink liten jente! Dette apellerer så til mine følelser at jeg velger å tro det er sant. Hun er da alt for sjarmerende til å fare med feilinformasjon?
Det første jeg merket meg da jeg begynte å researche denne påstanden om at stoffet chlorpropham, eller klorprofam på norsk, i poteter var så farlig som den lille jenta vil ha det til, er at side på side med søketreff på Google kun bestod av websider som promoterte økologisk mat. Alle var like imponert over den lille jenta som nå hadde bevist at organisk mat var tryggere enn konvensjonelt dyrket mat, og at hun på en glimrende måte hadde illustrert hvor farlig «sprøytemidler» på grønnsakene våre er.
Vel, folkens, selv om det er en sjarmerende video, og det er flott at unge ønsker å undersøke og teste hypoteser i praksis, så er ikke dette god vitenskap. Det er et utall variabler som ikke er korrigert for. Er potetene sammenlignbare hvis man ser bort fra denne ene faktoren klorprofam? Fikk de samme vekstvilkår da hun gjennomførte testen? Samme temperatur? Samme lys? Samme mengde og type vann? Var potetene like gamle? Var de blitt oppbevart på samme måte før hun kjøpte dem? Var de påvirket av andre kjemikalier?
Vi vet ikke. Dermed kan man selvsagt ikke trekke noen slutninger fra en slik enkeltstående og ukontrollert test. Likevel velger tilhengere av økologisk mat å fronte dette som et slags bevis på at deres budskap er rett. Konvensjonelt dyrket mat er farlig! Kjøp økologisk! Så utrolig pinlig at de tør fremstå som så gjennomført ukritiske og uinformerte at de bruker denne videoen som sitt sannhetsbevis…
Men, selv om metoden hennes har mange svakheter, så er resultatet hennes sannsynligvis rett. Poteten behandlet med klorprofam får ingen groer eller utvekster, men det er også hele poenget med å behandle potetene med stoffet. Klorprofam er en vekstregulator, så hun observerte akkurat det vi forventet.
Likevel er det mange problemer med videoen, og det går først og fremst på hennes påstander om skadelige helseeffekter. Ja, klorprofam er et potensielt giftig stoff. Men vi klassifiserer ikke stoffer som giftige og ikke-giftige, fordi det aldri er enten eller. Det handler alltid om doser. Alle stoffer kan være giftige i for store doser, og alle stoffer kan være ikke-giftige i små nok doser. Spørsmålet er derfor ikke om stoffet er giftig, men om det er giftig i de doser man kan forvente at et menneske får i seg ved å spise poteter behandlet med stoffet.
Dette har blitt undersøkt nøye. Svært nøye. Det er testet og analysert og vurdert av mange ulike fagkomiteer i ulike land med jevne mellomrom. Grenseverdiene har blitt endret noe ettersom mer data og kunnskap har blitt tilgjengelig etter studier på dyr, og det har nå lenge vært bred konsensus om at klorprofam er trygt for mennesker i de mengder vi får det i oss.
Det forutsetter selvsagt at matprodusentene overholder de grenseverdier som er satt. Og det skjer dessverre ikke alltid. Stikkprøver i blant annet England har vist at det i blant er for høye mengder av klorprofam i poteter. Det er ikke bra, men likevel er grenseverdiene satt over 100 ganger lavere enn den minste dose som man har observert skadelige helseeffekter av. Derfor har den jevne forbruker ikke noe å frykte.
Jenta i videoen, og flere nettsteder, hevder også at dette stoffet gjennomsyrer hele poteten slik at det ikke hjelper å vaske den. Det er ikke helt sant. Det aller meste befinner seg utenpå eller i skallet. Ved å vaske potetene godt vil man fjerne oppmot halvparten av stoffet, og ved å skrelle potetene forsvinner inntil 98%, altså så godt som alt. Enda mer blir borte når man koker dem, så den eneste teoretiske risiko for å få i seg for mye er egentlig i forbindelse med bakte poteter, hvor stoffet stenges inne i aluminiumsfolie sammen med poteten. EU-rapporter har estimert at en voksen person får i seg rundt 10% av anbefalt maksimaldose klorprofam ved å spise en vanlig europeisk middag, så et vanlig dagsinntak for et voksent menneske vil ligge ca 1000 ganger lavere enn det som teoretisk sett kan være farlig.
Men dette er i andre land. Hva så med Norge? Mattilsynet ba i 2008 Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å vurdere dette stoffet, og de konkluderte også med at det ikke utgjorde noen risiko hos forbrukere. Derimot er det en moderat helserisiko for de som jobber i produksjonen og som «gasser» potetene med dette stoffet. De kan utsettes for store doser og må derfor ha på seg verneutstyr.
Jentas påstander om at klorprofam har drept dyr de har testet det på er korrekt, men det er også poenget med testene, nemlig å finne ut hvor stor dose som må til før det er skadelig og dødelig. Og dødelig dose for rotter var opp mot 3 til 6 gram klorprofam per kg kroppsmasse, mens grenseverdien hos mennesker er satt til 0.05mg/kg kroppsmasse, altså en dose 100.000 ganger lavere per kilo kroppsmasse.
Hun sier også at det har ført til kreftsvulster, men dette er igjen i ekstremt mye høyere doser (ca 20.000 ganger høyere) enn det et menneske har mulighet til å få i seg gjennom maten, og i forsøk som ikke har vært replikert med samme resultat siden. Andre helseskader har vært observert i dyr som har fått høye doser av stoffet, både akutte og mer langsiktige problemer, men igjen er dette i doser mange hundre eller tusen ganger høyere enn det som er tillatt i maten vår.
Det er altså bred enighet om at klorprofam er trygt å bruke i matproduksjon, og man trenger ikke bekymre seg for å spise poteter behandlet med dette stoffet, hvertfall ikke om de vaskes og kokes.
Så det var dagens debunk. Ikke tro på skremselspropaganda i videoer bare fordi en søt liten jente sier at du skal være redd. Men vær likevel glad for at det finnes søte små jenter som begynner å interessere seg for vitenskapelig metode og forhåpentligvis vokser opp med en glødende interesse for naturvitenskap. Med alderen lærer hun sikkert mer om hvordan skikkelige vitenskapelige undersøkelser foregår, og da kan det hende hun kommer med en YouTube-video som vi virkelig bør legge merke til og dele! Jeg gleder meg allerede!
Pingback: Mikrobølget dødsvann | SAKSYNT