Saksynt - Gunnar Tjomlid

Om miljø og perspektiver

Det nærmer seg Earth Hour igjen, og det gjør at det kan være nyttig å løfte blikket litt hva gjelder miljøtiltak. Jeg skal ikke diskutere Earth Hour i denne bloggposten, men ønsker å bringe noen perspektiver til noen av valgene vi mennesker gjør, og jeg vil basere det på noen aktuelle eksempler.

MVCJd6fte6PwK82zlRvv1QhZgY0THrdAJUSmQ89t5jyQ1) MUK

Jeg har ikke dokumentasjon på det, men jeg vil ikke bli overrasket om noen av de som maser mest om Earth Hour også er de som tar sterkest avstand fra mekanisk utbeinet kjøtt, eller MUK, noe som de siste dagene plutselig er blitt et hett tema igjen. Mat er i dag blitt en motesak, på samme måte som «miljøtiltak» av typen Earth Hour, og folk tror de hever seg selv opp et samfunnslag ved å ta avstand fra dette «rosa slimet». Men å være opptatt av å for eksempel resirkulere søppel og samtidig styre unna mat som inneholder MUK er svært selvmotsigende.

MUK handler først og fremst om å utnytte våre ressurser best mulig. Ved å bruke maskiner til å løsne kjøtt fra knokler sørger vi for å bruke mer av dyrene, noe som er en god ting, både etisk og miljømessig. Men i den moderne verden synes vi MUK er ekkelt, fordi noen kjendiskokker har sagt at det er søppel, og dermed styrer vi unna. Vi vil jo så gjerne være sofistikerte i matveien!

Vi liker heller ikke mat laget med dyrenes innmat, og summen av dette snobberiet hvor vi bare tolererer indrefilet og de edleste biffer gjør at kjøttproduksjonen raser i været. Økt kjøttproduksjon er en alvorlig klimatrussel, og skal vi møte klimautfordringene på en noen som helst vettug måte må vi produsere mindre kjøtt. En viktig måte å gjøre det på er nettopp ved å utnytte dyrene best mulig, heller enn å bare spise det beste kjøttet og kaste resten.

Å klage på MUK og samtidig kalle seg miljøbevisst henger altså ikke på greip.

Gravid2) Barn

Vårt kanskje største klimaproblem er barn. Jepp, du leste riktig. Du kan resirkulere deg grønn, kjøpe den mest miljøvennlige bil, spare strøm og bli vegeterianer, men får du barn er alle dine anstrengelse nytteløse.

En analyse utført ved Oregon State University viste at hvert barn man får sørger for 20 ganger mer utslipp av klimagasser enn de miljøtiltak man selv klarer å iverksette. Dette varierer mye fra land til land, men en borger i USA vil tilføre atmosfæren nesten 10 000 tonn CO2 for hvert barn de får, noe som er rundt 5.7 ganger mer enn det en gjennomsnittlig person står for i løpet av sitt liv.

Utslippstallene av klimagasser per innbygger er noe høyere i USA enn for Norge, men selv her vil to barn medføre økte utslipp av klimagasser omtrent 20 ganger høyere enn det vi har mulighet til å redusere gjennom personlige miljøtiltak.

Å få mange barn og samtidig kalle seg miljøbevisst henger altså ikke på greip.

Resirkulering3) Resirkulering

Oslo kommune fokuserer nå på mer på kildesortering og resirkulering og stadig flere husstander får tilsendt de grønne og blå posene for ulike typer avfall. Men har dette noe for seg? Mye tyder på at dette er en feilrettet miljøfokus. Det er få avfallstyper det faktisk har noen klimamessig gevinst å resirkulere, så vidt jeg kan se av den forskning som er gjort.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har gjort flere analyser, og da jeg blogget om dette for en del år siden viste jeg til en rapport fra 1998 som sa blant annet følgende:

Dessuten viser studien at materialgjenvinning som behandlingsform ikke alltid er det beste alternativet. Tallene viser at for papir og plast overstiger både de miljømessige og økonomiske kostnadene i de fleste tilfeller kostnadene ved forbrenning og deponering (også selv om man ikke har tatt hensyn til miljøkostnadene fra viderebehandling av gjenvinningsavfall). Dette skyldes vesentlig høyere innsamlingskostnader ved materialgjenvinning sammenlignet med tradisjonell avfallsinnsamling.

For bedriftspapir framstår gjenvinning som det beste alternativet grunnet relativt lave hentekostnader og høy papirkvalitet, og dermed gode priser. I vårt datamateriale er forbrenning det beste alternativet for husholdningspapir, se tabell 5.7. Materialgjenvinning og moderne fyllplasser med oppsamling av miljøskadelige utslipp kommer omtrent likt ut, mens gamle fyllplasser gir høyest kostnader på grunn av utslipp av metangass. For plast er gjenvinning det dyreste alternativet på grunn av høye transportkostnader. Forbrenning og deponering kommer omtrent likt ut.

Ser vi på nyere analyser kan vi se på SSB sin rapport fra 2009 hvor de konkluderer med at for papir/papp er forbrenning det beste for klimaet, noe også Aftenposten skrev en sak om dengang. Likevel pusher man hardt på at papir/papp skal sorteres fra øvrig søppel slik at det kan resirkuleres.

Så vidt jeg har lest meg til virker det som om det eneste som har en klar miljømessig gevinst å resirkulere er metaller som aluminium og kobber, mens det meste annet heller kan brennes eller deponeres, forutsatt at man har moderne anlegg som håndterer gassene, og gjerne energien, som frigjøres fra dette.

En mye bedre løsning enn resirkulering er for øvrig lavere forbruk, mer gjenbruk, og mindre produksjon av søppel (emballasje) og materialer som egner seg dårlig for resirkulering, men selv dette vil ha liten effekt i det totale miljøregnskapet. Klimagassutslippene fra husholdningsavfall utgjør nemlig under én prosent av Norges totale utslipp av drivhusgasser, slik at selv om vi alle ble perfekte miljøborgere ville det ha liten reell betydning. Både Astrid Meland og Jon Hustad har skrevet godt om dette tidligere, les det!

Avfallshåndteringen ser i dag ut til å være rettet mot å gjøre ting så vanskelig som mulig for forbrukerne. Kompleksiteten og kostnadene ved å samle inn mange ulike søppelfraksjoner og ofte transportere disse til andre kommuner og ofte også andre land for å håndteres, synes noe absurd. I min oppvekstkommune Sirdal sorterer vi i 6 fraksjoner, noe som gjør at det blir for komplisert å samle inn søppel fra fritidsboliger. Dermed slipper de rundt 3000 hyttene unna, mens de 700 ordinære husstandene sorterer seg til vanvidd. Meningsløst.

En bedre løsning er helt klart å gjøre det enklest mulig for forbrukerne. Andre kommuner og andre land går i retning av mer maskinell sortering, noe som er mye mer effektivt enn det vi selv klarer å sortere manuelt. Heller enn å påtvinge oss sortering i mange fraksjoner, bør vi strebe mot enkel sortering hvor vi kanskje bare skiller organisk avfall fra resten. Da vil vi kunne få med mange flere husstander, få mer effektiv sortering, mindre transport av søppel, og totalt sett øke klimagevinsten. Likevel synes politikere å klamre seg til en utdatert ide om at forbrukerne skal bevisstgjøres gjennom å tvinges til resirkulering. Vi gjør oss selv og klimaet en bjørnetjeneste ved en slik strategi.

Å ville resirkulere mest mulig og samtidig kalle seg miljøbevisst henger altså ikke på greip.

Konklusjon

Poenget mitt er altså at klimautfordringene må møtes med de rette perspektiver. Det mest effektive vi kan gjøre, om vi virkelig bryr oss, er å få færre barn. Miljøaktivismens kjepphest, nemlig å resirkulere best og mest mulig, betyr svært lite i det store bildet. Å klage på MUK og mase om Earth Hour, samtidig som vi får vårt tredje barn og resirkulerer dagens avis, er rett og slett idioti på høyeste plan. Det at det føles riktig og godt, betyr ikke at det er riktig og godt.

For å sette dette i riktig perspektiv: I følge SSB sparer vi rundt 1 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra husholdningsavfall gjennom materialgjenvinning. Det tilsvarer altså omtrent de ekstra klimagassutslippene fra 12 000 nye norske barn og deres etterkommere, eller omtrent halvparten av fødselsoverskuddet i Norge hvert år (per 2010). Andelen avfall som går til materialgjenvinning har ikke endret seg veldig mye de siste 20 årene, bare fra rundt 30% til 40% av totalen, så selv med våre beste tiltak vil vi neppe klare å endre dette mer enn utslippene tilsvarende noen hundre nye barn i året. Det fødes til sammenligning rundt 60 000 barn hvert år i Norge.

De beste klimatiltakene i verden synes altså å være abort og kondomer. Det klinger kanskje ikke like bra som når Didrik Solli-Tangen synger om resirkulering av papp, men det er vesentlig mer gunstig for klimaet. Likevel hører vi aldri politikere i en klimadebatt snakke om at folk helst burde føde et barn mindre enn de kanskje ønsker. Det ville nok være enda mer upopulært enn å be folk vaske drikkekartongene sine før de brettes og pakkes, men jeg savner at noen tør å si det høyt, og den politikeren hadde lagt inn en sterk søknad for å få min stemme ved neste valg.

Next post »
  • http://www.facebook.com/hlindahl Håkon Lindahl

    Tjah. Nå kan jeg ikke snakke for alle, men som ansatt i miljøbevegelsen med relativt god kjennskap til Earth Hour tror jeg du tar feil med den første påstanden din. Jeg tror det er veldig, veldig mange som ser at MUK=god ressursutnyttelse. Kjøtt er sannsynligvis verdens mest ressurskrevende mat, og da er det et veldig viktig miljøpoeng å spise mest mulig av de dyra vi avler opp og slakter. Den som kje kråka kan nyttja så, han er ikkje verd ei kråke å få.

    Framtiden i våre hender skriver om det i dag, for eksempel: 
    http://www.framtiden.no/aktuelt/mat/%E2%80%93-alt-kjott-bor-spises.html. Kildesortering: Ja, det er en reell og relevant faglig debatt om det, men SSBs konklusjoner står ikke uimotsagt. En Bergfald-rapport fra noen år tilbake konkluderte for eksempel med at norsk gjenvinning sparer omtrent 3,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år, som da tilsvarte omtrent 7 prosent av norske klimautslipp. http://www.norskindustri.no/getfile.php/Dokumenter/PDF/Klimanytte%20av%20gjenvinning_061107.pdf. Østfoldforskning konkluderer også annerledes enn SSB: http://ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx. Når det gjelder papir og papp støtter Østfoldforsknings rapporter SSBs, men Bergfalds rapport konkluderer med at klimanytten er omtrent lik.Dessuten er det jo greit å huske på at kildesortering handler om mer enn klima, tross alt. Å svi av knappe ressurser som fosfor og metaller er neppe noen god idé uansett. Som Østfoldforskning skriver i konklusjonen i rapporten jeg henviser til over: »Resultatene fra studien viser tydelig at det å vurdere kun én miljøindikator er for snever tilnærming i forhold til å alene skulle danne beslutningsgrunnlag for valg av avfallshåndteringsløsninger.»

    Barn vs miljøtiltak: Ja da, mennesker belaster miljøet, ingen tvil om det. Men når man skal sammenligne utslipp, må man sammenligne ut fra like tidsenheter. Du sammenligner utslipp over et menneskes livsløp (endog inkludert noen etterkommere) med utslipp fra andre kilder over et år. I følge Carbonfootprintofnations.com bidrar en gjennomsnittsnordmann med 14-15 tonn CO2e-utslipp per år, eller ca 1200 tonn i løpet av et liv. En amerikaner bidrar i følge samme kilde med 28-29 tonn årlig, eller ca 2.300 tonn i løpet av et liv. Kildesortering sparer ca 3,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter _årlig_, i følge den nevnte Bergfald-rapporten. Det utgjør det _årlige_ utslippet til mer enn 250.000 nordmenn, ikke 2-300. I løpet av et menneskeliv (jeg regner med 80 år her for enkelhets skyld), utgjør norsk kildesortering en besparelse på 312 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Da begynner det å bli betydelige størrelser.

    Og hvorfor inkluderer Oregon-rapporten etterkommere? Det høres ut som et pussig valg for en vitenskapelig studie, spør du meg. Med en sånn tankegang kan man jo like gjerne si at alle menneskeskapte klimagassutslipp til syvende og sist er Lucys skyld, og det blir kanskje litt feil. 

    Så kan man jo filosofere litt over dette med barn og miljø, da. Hva er løsningen? Ettbarnspolitikk, som i Kina? Å gi F i hele miljø- og klimaproblemet? Frivillig reduksjon i antall barn? Av de tre er vel sistnevnte den løsningen som er mest nærliggende, men da støter man på et aldri så lite evolusjonistisk problem: Hvilke verdier blir gjenskapt i et samfunn der de mest miljøbevisste får færre barn, mens de som gir F fortsetter å få mange? Og hvilke konsekvenser vil det få for miljøet?

    • http://tjomlid.com CiViX

      Takk for godt svar med gode kilder.

      Jeg kikket fort gjennom de rapportene du henviste til, og merker meg bare at Bergfald-rapporten er bestilt av bl.a. Norsk Returmetallforening og Norsk Retur­papirforbund, noe som kanskje farger konklusjonene i mer positiv retning? SSB og Østfoldforskning er kanskje mer objektive, og så vidt jeg har forstått er konklusjonene om papp/papir i tråd med internasjonale vurderinger, så her synes Bergfald å være noe ute av synk, uvisst hvorfor.

      For øvrig er jeg enig i at det er andre aspekter enn bare klima som må hensyntas, og jeg argumenterer heller ikke for at resirkulering er en uting eller bortkastet tid. Poenget er vel heller å helle litt kaldt vann i blodet på de som beinhardt mener de redder verden ved å resirkulere drikkekartongene sine, mens de er gravide med sitt fjerde barn.

      Når det gjelder dette med barn så har du et godt poeng i at jeg sammenligner ulike tidsaspekter. Det var en så pass grov feil at jeg tar bort hele det avsnittet. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det.

      De faktiske utslipp per innbygger synes likevel å variere mye med hvilken kilde man bruker. Jeg har sett svært ulike tall, og det varierer mye med hvilke faktorer man kalkulerer inn i regnestykket.

      Så hva er løsningen? Det vet jeg ikke. Jeg tror ikke vi skal innføre restriksjoner i antall barn man kan ha, men poenget med bloggposten er nok mer å bevisstgjøre folk omkring hvor store klimamessige konsekvenser det å få barn faktisk har.

      Det siste du peker på er allerede et problem. De mest oppegående får ofte færre barn enn mindre oppegående mennesker, og man kan nok hevde at vi driver oss selv inn i Idiocracy, som i filmen fra 2006 (http://www.imdb.com/title/tt0387808/) hvor folk bare blir dummere og dummere :-) Likevel mener jeg at skal man være miljøbevisst bør man ikke sette mange barn til verden, og det er vel til syvende og sist hovedpoenget i bloggposten, selv om det er vanskelig å regne på dette i absolutte størrelser.

    • http://tjomlid.com CiViX

      Her er forresten originalstudien:

      http://blog.oregonlive.com/environment_impact/2009/07/carbon%20legacy.pdf

      Den forklarer hvordan de har regnet når de sier at klimagassutslippene per barn tilsvarer 5.7x utslippene til en person i dag. For meg høres det ut som en fornuftig måte å tenke miljøkonsekvenser på.

    • http://tjomlid.com CiViX

      Jeg har lest litt mer og ser at det er lett å blande sammen ulike størrelser her. Når du snakker om 7% gjelder det alt avfall inklusive fra industri/bygg/anlegg antar jeg. Husholdningsavfall utgjør 23% av dette, så bare rundt 1.6% av de totale klimagassutslippene spares da gjennom gjenvinning av husholdningsavfall om jeg forstår dette riktig.

      I følge SSB kommer i dag under 2% av klimagasser fra avfallsdeponier, så bare 0,5-1 prosent av dette er fra husholdninger, og økt fokus på mer gjenvinning vil derfor ha marginal effekt slik jeg forstår tallene.

      I tillegg ser det også ut som mengden avfall som går til materialgjenvinning har økt lite siden 1995 (fra rundt 30 til 40%), så det har ikke skjedd så veldig mye på den fronten de siste 20 årene, merkelig nok. Kanskje det betyr at man bør tenke nytt og fokusere på andre faktorer?

      http://www.ssb.no/avfall/

    • http://tjomlid.com CiViX

      Slenger også med denne artikkelen fra SSB i 1999 for noen flere perspektiver på dette med gjenvinning:

      http://www.ssb.no/ssp/utg/9902/1.shtml

    • http://tjomlid.com CiViX

      Og til slutt, hvis norsk gjenvinning sparer klimaet for 3,9 million CO2-ekvivalenter, så gjelder vel også det alt avfall, også fra industri/bygg/anlegg. Bare rundt 1 million av dette kommer vel da fra husholdninger, eller det årlige utslippet til rundt 63 000 nordmenn i følge dine tall, eller rett over 1% av de totale utslipp fra alle nordmenn. Sirkelen sluttet.

    • http://tjomlid.com CiViX

      Dette ble mye høyttenking og revidering av bloggposten, takket være innspillende fra Lindahl, men nå er den oppdatert med noe endret konklusjon.

  • brille

    Jeg jobber i en miljøorganisasjon, men er ingen stor fan av Earth Hour. I så måte har jeg aldri før vært i en situasjon der jeg skal forsvare den (etter hvert). Og tommel opp for perspektivet på MUK, jeg kunne ikke vært mer enig.

    Det er to ting som er galt med Earth Hour:
    Det ene er at det innlysende (…), at det ikke er lys som monner om man skal spare strøm, hverken for husholdningen eller miljøet, Hafslund bekreftet på Earth Hour-seminaret til WWF at de ikke akkurat taper store penger på denne timen. Dette vet nok også WWF, men kommuniserer det ikke klart og kan dermed spre misinformasjon om at det faktisk er nok å skru av lyset og dermed skyte seg selv litt i foten. De har i år prøvd å få litt mer bredde i tiltakene med utfordringene man kan registrere, men dog…

    Det andre er symbolikken i det å skru AV lyset. I så måte syns jeg «Edison Hour» har et godt poeng med å hedre oppfinnelsen til Thomas Edison med en «keep your lights on for human achievement». Det er å undergrave hvor viktig vitenskapelige fremskritt er for dagens og fremtidens samfunn ved å la dens fravær symbolisere fremskritt. 

    Men jeg forstår hvorfor det er lyset som har blitt symbolet, det er lett å få folk til å gjøre, visuelt slik at det kan gjøres tiltrekkende og har en viss symboleffekt.

    Det som har begynt å kile interessen min i det siste er det globale, fredelige og forenende aspektet. Når jeg så at to grupper i Libya hadde satt i gang tiltak for Earth Hour ble jeg ganske rørt http://earthhour.org/blog/hope-springs-eternal-libya. De visste ikke om hverandre før Earth Hour gjorde dem oppmerksom på den andre. Et ikke-politisk, fredelig, håpefullt (for de fleste) tiltak som gir alle følelsen av å være med i et globalt samfunn der nasjonale interesser ikke overskygger samholdet på tvers av alle samfunnslag. Da tenkte jeg skit det samma om det monner, det er kanskje ikke viktig her, det kan forene på en måte som gjør at vi kanskje kan ha slike globale tiltak på ting som faktisk monner.

  • http://twitter.com/erlendaakre Erlend Aakre

    Det er EN god grunn til å sortere papp/papir. Siden papp/papir er rent, kan du putte det i en stor eske du går ut med en gang i måneden. Da blir det ikke så fort fullt i resten av søpla, og du slipper å gå ut med den like ofte = energi spart

    • Caroline Sæhle

       Dette er absolutt min favorittgrunn til å resikulere. Mindre stinkesøppel, mindre stress! :)

  • http://www.egedenne.com/ Ege Denne

    Hva med de kjemiske virkemidlene de bruker for å «vaske» kjøttet? 
    Jeg stiller meg skeptisk til MUK fordi ingen av oss faktisk vet, nøyaktig hva som er inni… Sånt sett vil jeg si det er mer miljøvennlig å slakte ett dyr selv og bruke alt som kan brukes… 

    • http://tjomlid.com CiViX

      Hva som er inni er ikke noe spesielt å frykte. Jeg har blogget om det her:
      http://tjomlid.com/?p=5767

      MUK er ufarlig og uproblematisk å spise, men produkter basert på MUK inneholder ofte en del salt og kalorier og er ikke direkte sunt å spise mye av. Men det sier vel nesten seg selv, og har ikke noe med at det er MUK å gjøre.

      Du sier ingen vet hva som er inni, men vi har Mattilsynet som jevnlig kontrollerer slike produkter og godkjenner produksjonsmetoden og ingrediensene.

  • Andy

    Det er vel også gjerne de samme som maser om «Earth Hour» som er de sterkeste tilhengere av «organisk landbruk»?
    Den overstadige luksusen det er å skulle utnytte areal og ressurser på en helt meningsløst dårlig måte fremmer de som et gode. Samtidig som de gnåler om symbolverdien i at Norge sparer strøm tilsvarende 7 sekunder i et aluminiumsverk.

  • Vetle Houg

    En kommentar til resirkulering; det er ikke en motsetning i at avfall blir sortert selv om det ikke resirkuleres. Ved Norcems sementfabrikk i Brevik er 60 % av brenselet basert på avfall, dette erstatter store mengder kull. Dette avfallsbrenselet er forarbeidet, og dette arbeidet ville vært langt vanskeligere om man ikke hadde fått avfallet sortert i første omgang. Ved bruk av slikt avfallsbrensel er man avhengig av å ha god kontroll på de ulike avfallskildene. Siden mye av dette brenselet er biomasse (papp, papir, tekstiler) og dermed CO2-nøytralt, spiller det også positivt inn på klimaregnskapet.
    Og det å gjenvinne avfall som energi, det er god gjenvinning!
    Det er riktig at man kanske vil få bedre maskinelle sorteringsmetoder etterhvert, men en manuell førstesortering i hjemmet er en god start.

  • http://forteller.net/ Børge / forteller

    Takk for en god artikkel (som alltid)! Jeg er helt enig i det du sier om at det å få barn er virkelig en av de mest miljøskadelige tingene man kan gjøre. Jeg tweetet faktisk fra jobben min (Grønt UiO) sin konto for en stund siden at kondomer er noe av det mest kostnadseffektive klimatiltaket som finnes. :)

    Men jeg har et problem med en ting:

    Klimagassutslippene fra husholdningsavfall utgjør nemlig under én prosent av Norges totale utslipp av drivhusgasser, slik at selv om vi alle ble perfekte miljøborgere ville det ha liten reell betydning

    Dette sier du rett etter at du har snakket om å kutte ned på forbruk. Jeg klarer ikke å skjønne at dette skal stemme. For hva er det egentlig som gjør at vi i Norge og vesten ødelgger jorda så uhorvelig mye mer enn de fleste folk i resten av verden? Er det ikke det ekstreme personlige forbruket vårt? Utslippene fra husholdningsavfall er jo nærmest irrelevant når man ser på miljøskadene ved personlig forbruk. Hvor kommer alle de andre prosentene fra? Kommer de ikke nettopp først og fremst fra fabrikker og industrier og transport og husdyrhold som eksisterer for å møte vår enorme etterspørsel etter forbruksvarer? Hvis vi kutter ned på forbruket vårt så vil endringer i utslipp fra husholdningsavfall være den minst viktige konsekvensen.

    Og så lurer jeg på dette:

    I følge SSB sparer vi rundt 1 millioner tonn CO2-ekvivalenter
    fra husholdningsavfall gjennom materialgjenvinning. Det tilsvarer altså
    omtrent de ekstra klimagassutslippene fra 12 000 nye norske barn og
    deres etterkommere[…]

    Men det høres da ikke så aller verst ut for meg? Det å få færre barn er noe av det viktigste vi kan gjøre, så da om vi får 12000 færre barn, så er jo det av betydning. Om du mener vi kunne fått mer klimagassreduksjon ut av de pengene og ressursene vi bruker på gjenvinning om vi brukte dem på andre tiltak, så er det noe annet. Men da oppfattet jeg i så fall ikke det (og det blir vel uansett en falsk dikotomi? med mindre du trekker inn det at vanlige folk kun har så-så mye energi å bruke på miljøtiltak, og om de bruker det på (ineffektiv) gjenvinning, så er det mindre sannsynlig at de bruker den på bedre miljøtiltak?)

    Ellers er jeg helt enig i at gjennvinning, og alle andre positive tiltak, må gjøres så enkle som mulig. Så jeg synes maskinsortering høres helt strålende ut (ut fra den lille kunnskapen jeg har om det).