Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 31 45

Før jul i fjor postet jeg følgende statusmelding:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 18 03 37

Artikkelen jeg lenket til inneholdt en oppfordring fra barneombud Reidar Hjermann om at foreldre ikke måtte drikke seg fulle med barn til stede. Det er en oppfordring de fleste synes å være enig i. Ja, i følge en undersøkelse omtalt på blant annet NRK.no og Aftenposten.no i dag så synes tre av fire nordmenn at man ikke skal drikke med barn til stede. Likevel drikker mer enn halvparten av foreldre foran barna hver dag i ferien, både juleferie og sommerferie.

Min statusmelding før jul skapte stor debatt, hvor mange mente at det selvsagt ikke gjorde noe å drikke foran barna, så lenge man viste måtehold. Ja, mange argumenterer til og med at dette er det mest ansvarlige å gjøre. Ved å drikke med måtehold foran barna lærer man dem sunn alkoholkultur, er argumentet.

De samme tankene har jeg sett i twitterfeeden min i dag. Noen eksempler:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 44

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 52

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 58

Synsingen er som vanlig ledende når folk skal forsvare det syn de synes er mest komfortabelt å ha. Problemet er bare at forskningen ikke støtter denne argumentasjonen. La meg gi noen eksempler.

En britisk studie fra 2011 hvor de intervjuet nesten 6000 skoleelever sa følgende:

Children who regularly see their parents drink are twice as likely to binge on alcohol themselves, according to a survey.

[…]

Those who said they had seen their parents inebriated were twice as likely to have been drunk several times.

Og fra samme studie omtalt på The Daily Mail:

Parents having a regular gin and tonic or bottle of wine in the home are more likely to see their children become binge drinkers, says a report.

Family drinking and seeing their parents drunk raises the risk of children having an alcoholic drink by the age of 13, it found.

Teenagers are twice as likely to have got drunk several times if they witness their parents drunk.

Noen andre punkter fra studien:

  • Sannsynligheten for at ungdommer drikker øker hvis minst et familiemedlem drikker hver uke.
  • Å se en av foreldrene beruset øker risikoen for at barnet vil drikke for mye (mer enn myndighetenes anbefaling for trygt alkoholinntak) selv.
  • Det mest vanlige stedet et barn får alkohol er hjemme.

En amerikansk studie fra i fjor hvor nesten 10 000 tenåringer og deres foreldre ble spurt, med en oppfølging syv år senere, viste følgende:

Parents who drink — even moderately — may increase the risk that their children will drive under the influence as adults, a new study has found.

Researchers from the University of Florida found that about 6 percent of teens whose parents drank even occasionally said they drove under the influence when they reached 21 years of age. Meanwhile, only 2 percent of those whose parents did not drink drove under the influence at 21, according to the report published online and in the November print issue of Accident Analysis & Prevention.

Merk at det altså ikke bare handler om foreldre som har alkoholproblemer, men selv foreldre som drikker moderat påvirker barnas holdning til alkohol, ofte i en usunn retning.

Studiens forfattere sa følgende:

«The main idea is that parents’ alcohol use has an effect on their kids’ behavior. It’s important for parents to know that their behavior has an effect not only at that developmental age when their kids are adolescents, but also on their future behavior as young adults.»

Nå er kanskje fyllekjøring et mindre problem i Norge enn i USA ettersom vi har høyere aldersgrense for å kjøre bil, men det forteller oss likevel at foreldres alkoholforbruk, selv om det er moderat, påvirker holdningene til barn. Flere studier peker i retning av at barn ser på alkohol som mindre farlig hvis de har sett foreldrene drikke, og dermed er mer tilbøyelige til å utøve risikoatferd påvirket av alkohol.

Men dette er utenlandske studier. Kanskje de ikke kan overføres til norske forhold? Så la oss da se hva norske forskere sier om dette. En artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i februar i år sa blant annet følgende:

Det å ha vært full mer enn ti ganger var for gutter assosiert med å ha sett foreldrene beruset (OR 3,7; 95 % KI 2,7 – 5,1), det samme gjaldt for jenter (OR 2,0; 1,5 – 2,6). Å drikke alkohol ukentlig eller oftere var assosiert med foreldreberuselse hos gutter (OR 2,2; 1,6 – 3,0), men ikke hos jenter – med mindre de hadde sett foreldrene fulle mange ganger (OR 2,4; 1,1 – 5,2). Å ha prøvd narkotika var assosiert med beruselse hos foreldrene både for gutter (OR 2,6; 1,7 – 3,9) og jenter (OR 1,6; 1,1 – 2,2).

Denne sammenhengen var signifikant uavhengig av hvor mange ganger ungdommene (i ungdomsskolealder) hadde sett sine foreldre beruset, men om man hadde sett foreldrene beruset noen ganger i måneden/uken, så var det også vanligere at gutter drakk alkohol ukentlig. Sannsynligheten for å ha prøvd narkotika økte tilsvarende.

Så hva er forklaringen på dette? Det er selvsagt mange variabler å kontrollere for, og i diskusjonsdelen av studien skriver forfatterne:

I denne studien var det å ha sett sine foreldre beruset da man var i ungdomsskolealder assosiert med selv å ha vært beruset gjentatte ganger og å ha prøvd narkotika fire år senere. Dette gjaldt både gutter og jenter. For gutter var det også sammenheng mellom foreldreberuselse og det å drikke hyppig.

Studien sier ingenting om hva det er ved opplevelsen av å se sine foreldre beruset som kan forklare disse funnene, men atferden kan være en konsekvens av en form for modellering (10, 12, 20). Foreldre er eksempler gjennom sin atferd og sin måte å filtrere og tolke sosiale normer og verdier på (21, 22). Det å se at foreldrene drikker seg beruset, kan signalisere at det er greit å drikke alkohol og at beruselse hører med til det å drikke.

En annen forklaring kan være at foreldres rusrelaterte atferd kan sette barna i psykologisk, biologisk eller miljømessig fare (7). Dette kan utgjøre stressfaktorer som gjør ungdommene mer sårbare for rusbruk. Studier viser at barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol, har større risiko for å erfare traumer og vanskelige livshendelser (23). Det at foreldrene drikker seg beruset, kan representere en belastende situasjon for barn. Det gjelder også enkeltstående episoder. Jo oftere foreldrene viser seg beruset, desto større grunn er det til å tro at dette belaster oppvekstsituasjonen. I tråd med dette var det i vår studie en gjennomgående tendens til at det å ha sett foreldrene beruset mange ganger, var sterkere assosiert med mer risikofylt bruk av rusmidler. Dette gjaldt både gutter og jenter.

De påpeker også at denne sammenhengen neppe er knyttet til at foreldrene har et rusproblem, fordi andelen ungdommer som hadde sett foreldrene beruset i studien var flere ganger høyere enn den andel som har et rusproblem.

Problemet med å se sine foreldre er heller ikke bare av langsiktig art. Den umiddelbare reaksjonen til barn er også ofte negativ, noe en britisk undersøkelse viste:

Half of children think they have seen their parents drunk, according to a survey published today.

And 30 per cent feel scared when they see adults drinking, the study discovered.

Seventy-two per cent of the children questioned said their parents drink.

Of those, 70 per cent thought they had seen them drunk. That is 50 per cent of the total surveyed.

Forty-six per cent of the children surveyed thought that adults should not drink in front of children.

Another 32 per cent thought this was all right, and 22 per cent were not sure.

When given a list of words to describe how they felt when they saw adults drinking, 47 per cent said they were not bothered.

But 30 per cent of the children, who were aged ten to 14, said it made them feel scared, the study for CBBC’s Newsround found.

Eighty-one per cent of children who had seen adults drinking said they noticed one or more changes in the way they behaved.

Rundt en tredjedel av barna syntes altså ikke det gjorde noe om foreldrene drakk foran barna, og nesten halvparten sa det heller ikke påvirket dem negativt. Men 30% av barna i alderen 10 til 14 år ble redde når foreldrene drakk, og over 80% sa at de merket at foreldrene oppførte seg annerledes under påvirkning av alkohol.

Det siste er spesielt viktig å merke seg, fordi argumentet fra de som mener det er greit at de drikker foran barna er alltid at «et glass skader ikke». Nei, kanskje ikke. Og i den perfekte verden stopper alle etter det ene glasset. Problemet er at mange ikke gjør det. I praksis tenker de vel at «et lite glass til skader vel ikke», og selv om de ikke drikker seg «dritings» foran barna, så blir folk ofte synlig beruset lenge før de selv aner det.

Folk overvurderer ofte sin egen toleranseevne for alkohol. Man regnes som synlig beruset allerede ved 0.5 promille, og en slik promille overstiges av en gjennomsnittlig mann ved å drikke bare to flasker øl på kort tid. En kvinne på 60 kg trenger bare litt mer enn en flaske øl for å få en promille som tilsier at hun er synlig beruset. Et glass øl eller to til maten, eller et par glass vin på kvelden, vil gjøre mange av oss synlig beruset. Og barna plukker dette opp.

80 prosent av de spurte barna sa at de merket at foreldrene oppførte seg annerledes. Jeg vil tippe de fleste av disse foreldrene ville sverget på at barna aldri kunne merke noe på dem…

Trenger det være uheldig at barna merker at foreldrene er lett beruset? Nei, ikke for alle. Mange barn vil kunne håndtere dette helt greit. Men i følge nevnte undersøkelse syntes en av tre barn at det var skremmende, og det tallet er høyt nok til at jeg synes man bør respektere det.

Men utover at barna føler det kanskje litt rart at foreldrene drikker, eller at de blir redde, har det å se foreldrene drikker andre konsekvenser basert på norske forhold? Ja, i aller høyeste grad. I den norske SIRUS-rapporten Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk kan man lese følgende (min utheving):

Størstedelen av forskningslitteraturen på dette feltet har belyst mulige konsekvenser av foreldres rusmiddelmisbruk, mens konsekvenser av et bruksmønster med for eksempel hyppige beruselsesepisoder hos foreldre som ikke har et misbruksproblem i liten grad er belyst (for en litteraturgjennomgang, se Rossow et al., 2009). I analyser av data fra norske ungdommer fant Rossow og medarbeidere (2009) at det å ha sett foreldrene hyppig beruset, økte sannsynligheten for å ha blitt utsatt for fysisk vold eller trusler om vold, depresjonssymptomer og selvmordstanker, og for en negativ relasjon til foreldrene. Sannsynligheten for slike problemer økte med eksponering for foreldres beruselse, også når det var tatt hensyn til ungdommenes egen rusmiddelbruk og kjønn og alder. Det er altså klart at både et langvarig høyt alkoholkonsum (alkoholmisbruk/alkoholproblem) og episoder med sterk beruselse øker risikoen for ulike negative konsekvenser for barn og unge.

Det er altså ikke bare det å ha et alkoholproblem som er farlig ovenfor barna. Det er en klar sammenheng mellom flere problemer og risikoatferd hos barn/ungdom og det at de har sett sine foreldre hyppig beruset. Skjer det en eller to ganger i året er kanskje ikke problemet stort (selv om den norske studien omtalt tidligere peker i motsatt retning), men ganske så mange foreldre som først synes det er greit å drikke foran barna vil nok dessverre eksponere barna for sin beruselse gjentatte ganger, noe som da åpenbart kan virke negativt.

Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak. Men det gjelder selvsagt ikke du som leser dette. Neida, du har kontroll på ditt alkoholinntak, og når du drikker foran dine barn så går det helt greit, for du tar deg bare et lite glass. Ja, ikke bare går det greit, det er nok til og med til barnets beste!

Den argumentasjonen hører jeg gang på gang, og straks man forsøker å diskutere kommer alle de anekdotiske eksemplene. «Mine foreldre drakk alkohol til maten, og jeg tok aldri skade av det!» Og det er sikkert helt sant. Poenget er ikke at alle tar skade av det uansett. Vi mennesker er komplekse vesener, og det er mange faktorer som virker inn. Svært mange, ja kanskje de fleste, håndterer det sikkert greit. Samtidig vet vi altså at barn som ser sine foreldre drikke hjemme begynner å drikke tidligere, og drikker mer enn andre. De får et usunt syn på alkohol fordi alkohol ufarliggjøres av foreldrene, og utøver deretter risikoatferd i større grad enn andre. De har forhøyet risiko for å ende opp i voldssituasjoner, utsettes for seksuelle overgrep eller seksuelle krenkelser, bli deprimerte, eller å ta sitt eget liv.

Det høres dramatisk ut. Mitt barn går ikke hen og skyter seg bare fordi jeg tar et glass til julematen? Nei, det gjør nok barnet ditt neppe. Men argumentasjonen fra de som mener det er greit å drikke foran barna har en påfallende tendens til å definere bort problemet i sin konklusjon. «Foreldre som drikker med måtehold kan drikke foran barna uten at de tar skade av det!» Ja, det går nok ofte bra, men problemet er ofte de som ikke drikker med måtehold. Og når kanskje så mye som 300 000 barn i dette landet lider under foreldre som tror de selv drikker med måte, men som åpenbart rammer barna negativt, så har vi et problem. Et problem man som forelder burde ta på alvor.

Jeg finner heller ingen god dokumentasjon på påstanden om at ved å drikke foran barna så lærer man dem god alkoholkultur og implisitt sparer dem for fremtidige problemer. Tvert i mot tyder alt på det motsatte. Og når folk fremsetter dette argumentet føyer de ofte til at venner de kjenner som hadde foreldre som var hysteriske avholdsfolk ofte er de som i dag drikker mest. Vel, at noen foreldre feiler i sin oppdragelse er ikke noe argument for å drikke foran barna. Ved å fortelle barna om farene ved alkohol, uten å stigmatisere de som drikker eller gjøre alkohol til «Satans leskedrikk», så kan man gi barna sunne holdninger. Men om man forteller barna om farene, samtidig som man drikker selv, så gir man et dobbelt budskap hvor handlingen veier tyngre enn ordene…

Betyr det at barna ikke vil smake alkohol noensinne? Nei, før eller senere vil nok de fleste teste det ut. Men de vil som regel vente lenger, og de vil drikke mindre. Og det er en god ting.

Anekdoter vil sprike i alle retninger, naturlig nok. Likevel synes det å være det fremste argumentet folk har å komme med i denne debatten. De bruker seg selv og sine foreldre som eksempler, og konkluderer generelt ut fra det. Jeg velger bevisst å ikke bruke meg selv som noe anekdotisk bevis, selv om jeg kunne brukt det som et godt poeng i debatten.

Basert på den dokumentasjon jeg har funnet og lagt frem er regnestykket enkelt: Det er en dokumentert risiko ved å drikke foran barna, og det er ingen dokumentert fordel ved å drikke foran barna. Det burde gi en ganske entydig konklusjon.

La meg avslutte med en tweet fra en jeg ikke ofte er enig med, Espen Ottosen, teolog, tidligere misjonær, og infoleder i Misjonssambandet, som jeg synes oppsummerer problemstillingen bra:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 27 04


Det blir sikkert en del kommentarer til denne bloggposten. Folk liker ikke at man prøver å ta fra dem alkoholen. Men hvis du føler for å kommentere ber jeg om at du styrer unna anekdotiske bevis og ikke forsøker å spore over på andre emner ved å si at: «Spiser du ikke fet mat foran barna heller? Vi vet jo hvor usunt det er med overvekt…» Det at det finnes andre problemer i verden betyr ikke at denne saken er en ikke-sak.

Hold debatten til alkohol, og argumenter fortrinnsvis ved å vise til gode kilder.

  • Arturo_B

    Mye av reaksjonene kommer vel gjerne som følge av at du går litt vel hardt ut etter min mening når du mener at alle som har tenkt å nyte alkohol med barn til stede bør «skamme seg». Mange foreldre, som mine egne, greier helt fint å ta EN jueløl og EN akevitt til juelmiddagen. Min far tok også ofte EN øl. Jeg har aldri sett mine foreldre beruset.
    Mange barn blir redde og det fører til negative effekter å se sine foreldre beruset når man er barn, slik du har funnet flere studier på. Men å peke med fingeren og si at slike som for ekesmpel mine foreldre burde skamme seg er å gå for langt etter min mening, og du skader muligens saken mer enn å støtte den med å legge det fram på den måten.

    Kan vel legge til at jeg selv er frivillig barnløs, så jeg er absolutt ikke bekymret for å bli fratatt alkoholen for min egen del. 

  • jusless

    Heldigvis finnes det effektive metoder for å unngå få barn.  Skål!

  • Syns ikke det var å gå hardt ut i det hele tatt. Hvis du ikke er i stand til å sette ett annet menneskes behov foran dine egne, bør du ikke få barn. Å få barn betyr at du mister retten til å kun tenke på deg selv. 

  • Katarina

     Jeg er 16 år og har vært vant med å se foreldrene mine ta en øl eller et glass vin nå og da uten å bli beruset, og har aldri vært plaget med det eller syntes at det er ubehagelig. Jeg synes heller at det er bra at de kan vise meg at det går an å ha et avslappet forhold til alkohol uten å måtte bli sterkt beruset eller full.

  • Ahh, det var nesten vondt å lese fordi jeg vil ikke tro på det! Jeg er en av de som tenker at barna ser at foreldrene har et avslappet og rolig forhold til alkohol, og at det da blir slik for barna. Men jeg må vel ta inn denne bloggposten og holde kjeft i fremtiden. Men det gjør vondt, fordi jeg vil ikke tro det tallene sier. 

  • Tim Knutsen

    Ble nysgjerrig på anekdoten din. Del for oss!?

  • Tim Knutsen

    De fleste barn vil tåle bra at foreldrene drikker små mengder alkohol og de fleste barn blir ikke alkoholikere, så du trenger ikke være så hard mot deg selv.
    Slike studier og statistikk gir lite mening for den enkelte siden folk er så forskjellige, men er bedre egnet som f.eks verktøy for hvilke holdninger man vil ha i et samfunn, og hvordan politikken og det offentlige i landet skal utformes..

  • kakofoni

    Jeg tror også at å drikke i såpass små mengder til sjeldne anledninger neppe har en stor innvirkning på veldig mange barn. Jeg tror selvsagt på at du ikke har sett dine foreldre beruset, men jeg kan se to problemer ved å påstå for resten av Norge at dette er «greit» å gjøre, og nå må man selvsagt gå over på gruppenivå. 

    1: Én øl gjør det lettere å ta en til, samtidig som at man med én øl er nærmere to.
    2: Foreldre har sjelden innsyn i hva barnet føler om alkoholdrikkingen.

    Det er nok en del foreldre med mindre selvkontroll enn dine, og mange barn som er mer sensitive til alkoholdrikking enn deg, og om det så bare gjelder 1% av populasjonen vil jo det tilsvare tusenvis av mennesker. Så jeg tror det er veldig riktig å være forsiktig her med å si at «det går greit å ta én øl».

  • kakofoni

    …Men hvordan vet man at man er i en utsatt gruppe eller ikke? That is, hvordan vet man at man har et «de fleste»-barn?

  • Distriktus

     Studiene viser jo nettopp det at folk ikke er så forskjellige som du skal ha det til! Tvert imot sier tallene at folk er såre forutsigbare. Sannheten svir.

  • Den er ikke mer spennende enn at jeg har vokst opp i et hjem hvor det aldri var alkohol, og med foreldre som ikke drikker noensinne. Har jeg og mine brødre dermed fått et fullstendig uansvarlig forhold til alkohol og drikker som gale? Nei, tvert i mot. Min eldre bror drikker aldri, og jeg og min yngre bror drikker nesten aldri. Min yngre bror og jeg har begge hatt en periode hvor vi også festet litt, men vi begynte sent (jeg senere enn ham) og sluttet tidlig.

    Mine foreldre oppdro meg til å aldri føle at alkohol var noe man måtte ha for å feire. Jeg forstod aldri hvorfor folk drakk, og har aldri følt noen dragning mot å drikke, fordi jeg altså aldri har hatt det som en naturlig del av min hverdag. Jeg begynte å drikke da jeg var et par og tyve år gammel, og hadde noen få år hvor jeg drakk på fest i ny og ne, men de siste 5-6 år har jeg nesten ikke rørt alkohol.

    Så det er et anekdotisk bevis på at man slettes ikke trenger å lære barna god alkoholkultur ved å vise det. Mine foreldre fortalte meg at jeg ikke burde drikke alkohol, men uten å være hysteriske om det. De formidlet et budskap på en nøktern og rasjonell måte, og gjennomførte det ved å ikke drikke selv.

    Men dette beviser ingenting i seg selv da det også kan være f.eks. genetiske faktorer som gjør at om foreldrene ikke drikker eller drikker lite, så følger barna samme mønster, uten at oppdragelsen er det avgjørende. Vanskelig å si, derfor betyr anekdoter lite.

  • Litt av poenget mitt er nettopp at man ikke kan vite det. Derfor er risikoen for høy til at det å drikke foran barna kan forsvares.

  • Julius_Embretsen

    Dette blir dessverre for rigid til at det er mulig å debattere. 

  • Peter Andre Jensen

    Jeg kjenner ikke til noen andre debattområder som lider så voldsomt under synsing som nettopp alkohol. Jeg kan ikke tenke meg at man hadde diskutert f.eks oljeboring på samme måten. Jeg kan ikke se for meg at Erna Solberg ville gått ut og sagt at «Vi tror det er mye olje rundt Svalbard, så vi åpner hele området for oljeboring nå.» Hun måtte ha hatt hundrevis av rapporter fra fagfolk og ulike organisasjoner før det i det hele tatt ble aktuelt å nærme seg en journalist. Men i alkoholdebatten er det helt greit å «tro».

    Derfor får man også alle mulige slags argumenter uten noe som helst grunnlag i statistikk eller forskning. Argumenter av typen «problemet med vold på byen skyldes for få drosjer og busser, eller at alle kommer ut samtidig», som spiller videre på argumentet «hadde utestedene stengt når de ville, ville folk gått hjem til mer spredte tidspunkter, og da ville volden vært unngått».

    Dette har irritert vettet av meg i årevis, så tusen takk for at du fører debatten inn i et bedre spor, Gunnar!

  • Geir

    Det man ikke skal kimse av, og dette kan ikke empirisk dokumenteres, er at barn og ungdom alltid vil ha et forhold til alkohol fordi det er et tema utenfor de kretsene hvor foreldre og skole har kontroll. De snakker om det på fritiden, de leser om det, de ser det på film og TV, og uansett hvordan vi vrir og vender på det, så vil det framstå for kidza som et usikkert og dermed kanskje litt utrygt område. Det er denne usikkerheten vi må ta hensyn til. Derfor tror jeg at det viktigste er at vi snakker med barna og prøver å lodde deres forhold til alkohol. Er det noe de frykter, er det noe de er trygge på? Vil de være trygge hvis foreldrene drikker? Vi velger alltid å styre valgene våre ut fra som passer oss. Derfor velger vi å si at vi vil ta et glass vin hjemme fordi det vil vise ungene at et fornuftig forhold til alkohol er mulig. Jeg mener det er feil utgangspunkt: Utgangspunktet må være – hva tenker dere om alkohol, smårollinger? Hvis vi i det hele tatt aner usikkerhet, skal vi vise barna den respekten at vi lar det ligge. 

  • Takk, men likevel er reaksjonen på bloggposten stort sett av argumenter av typen «Mine foreldre gjorde X, og det ble menneske av meg, så derfor må det være rett for alle…»

    Rører man ved vinglasset til folk lukker de øynene for forskning.

  • Jeg synes det er interessant å lese den norske studien hvor de tidlig i beskrivelsen av studien sier at de skiller mellom barn som aldri har sett sine foreldre berusede, noen få ganger, noen ganger i året, eller noen ganger i måneden/uken, mens de senere i studien kun skiller mellom «aldri» og «har sett», selv om det kommer klart frem at de brukte både «ja/nei» og de fire ovenstående kategoriene i sine tallgrunnlag. Ser man nærmere på tabell 2 kommer imidlertid dette frem, selv om det ikke fremgår i teksten. Og her må jeg innrømme at tallene ser omtrent ut som forventet. For jenter er det sågar ingen forskjell i hyppig alkoholbruk mellom de som aldri har sett sine foreldre berusede og de som har sett dem berusede noen få ganger. For gutter er tallene høyere, men fremdeles er totalen på 1:1,3. I tillegg er utdannelse og alder tatt med som to viktige parametere, noe de selvfølgelig er, mens parametere som geografisk tilhørighet ikke er tatt med. I hvert fall kan ikke jeg se at geografisk tilhørighet er nevnt i rapporten. Og det er vel ikke til å komme fra at forskjellige deler av landet har forskjellig drikkekultur. Med andre ord, dersom personer som aldri har sett sine foreldre berusede kommer fra landsdeler med for eksempel religiøse grunner til å la flaska stå, så er det jo ikke nødvendigvis slik at det er deres foreldres fravær av alkoholberuselse som er grunnen til at de selv lar flaska stå. 

    Nå er jeg selv svært måteholden med alkohol, og har vel ikke vært beruset på de siste 10-15 årene, så jeg prøver overhodet ikke å rettferdiggjøre noe som helst. Jeg bare synes det er merkelig at tallene godt kan benyttes til å vise at et måteholdent forhold til alkohol ikke behøver å føre til at barna drikker hyppigere enn hvis de hadde vært avholdende med barna tilstede, mens de på ingen måte benyttes på den måten. 

  • Usikker på om det var et kompliment eller kritikk ;-)

  • Jan Olav

    Tallenes tale og studiene omkring dette emnet har vært kjent i mange år. Da jeg studerte på begynnelsen av 90-tallet, ble vi forespeilet de samme resultatetene som denne bloggposten viser.

    Personlig synes jeg at diskusjonen først blir interessant nå man stiller spørsmålet: «Hvordan skal man få foreldre til å drikke mindre når barna er til stede?»

    Og da har jeg veldig liten tro på moralisme (der man ber foreldre om å skamme seg osv). Uten at jeg har tall på det, er min påstand at moralisme sjelden gir de ønskede resultatene. Jeg har mer tro på å pushe kunnskap, selv om folk stadig vil prøve å benekte fakta gjennom anekdoter, så tror jeg at konstant opplysning (uten moralisme) er veien å gå.

    Å fjerne drikking i samvær med barn totalt, har jeg liten tro på at er mulig, men å redusere det har jeg stor tro på.

  • Peter Andre Jensen

    Ja, dette er et slag du ikke kan vinne. Problemet er at folk helt åpenbart ikke forstår at når man skal debattere ulike områder med samfunnet, enten det er veier, helsevesenet, alkohol eller andre ting, så må man bruke undersøkelser som beskriver store deler av befolkningen. Hadde vi derimot kun diskutert drikkingen til Nils Nilsen, så kunne vi selvsagt i større grad basert oss på anekdoter og/eller synsing.

    Alkohol er liksom alle mener de kan noe om, men det er etter min erfaring uhyre få som har hjemmesiden til SIRUS lagret som «favoritter» i nettleseren :) Og da blir debatten som den blir. Skremmende nok gjelder dette også de som skal TA avgjørelsene. Det er helt vanlig å høre nøyaktig de samme argumentene som folk kommer med i denne tråden i kommunestyrer og på Stortinget.

    F.eks vet man – ifølge tall fra politiet – at 2/3 av ALLE voldstilfeller i Tromsø skjer i Tromsø sentrum, mellom klokken 00 og 04 natt til fra lørdag og søndag. Likevel gjør de lokale politikerne null for å bøte på problemet gjennom å f.eks godta de anbefalinger politiet, administrasjonen eller forskermiljøene kommer med.

    Fordi de lokale poltikerne selvsagt «tror» at problemet skyldes for få drosjer :)

  • Jørgen Kaurin

    Åh, dette var utrolig deilig å lese, Gunnar! Jeg jobbet inntil for 12 år siden mange år med forebygging, før jeg gikk lei og søkte nye beiter. En viktig grunn til at jeg gikk lei var nettopp det du påpeker, den store motviljen mot å ta til seg fakta og forskning, og lage politikk og argumentasjon basert på det. For intet av det du skriver er egentlig nytt, tidligere funn har vist det samme. I stedet hører de fleste bare det de vil, og da har undersøkelser om helsemessige gevinster av alkohol større interesse. Få betyr seg om at de undersøkelsene ofte er bestilt og betalt av alkoholnæringen, eller at bivirkningene er en smule større enn «medisin-effekten».

    Men vi som mener dette får beskjed om at vi ikke har «et avslappet forhold til alkohol» (for å ha det må man drikke omlag som den som utsagnet kommer fra), og det «vet jo alle» er langt farligere for barnas utvikling. Men her er nok et område der mange ikke vil ta til seg informasjonen, eller orker å gjøre det. Som om det skulle være så fælt å drikke noe annet. Jeg er i hvert fall føre var, og drikker aldri med barn tilstede.

  • Alkohol er noe dritt,som jeg liker,som jeg nyter foran barn,og som vi,desverre,ikke kan fjerne fra markedet.Og dette lever jeg helt greit med.Våre barn har vokst opp uten alkoholbruk i ferier,høytider,merkedager mm.Det er ingen tvil om at alkohol er et produkt som forårsaker mye lidelse i sammfunnet og at dette må belyses og erkjennes,også av vi som bruker alkohol.Å vise barn at fest ikke er det samme alkohol,at man selv bestemmer når man er ute på livet,at edru festing har mange fordeler,og her er jeg enig med Gunnar,man må vise det i praksis.Om vår «metode» er god,vet jeg ikke,og det gjør neppe forskningen heller.

  • Marimarthe

     Jeg mener ikke at man trenger å stirre på barna sine, men at man gjerne vil ha så god reaksjonsevne som mulig og tenke så klart som mulig om noe plutselig skjer. (og ja, det er jo også en fordel å være kjørbar om man har bil, og plutselig skulle vært en tur på legevakten) Det er mange grunner til at man ikke alltid er å tilstede som man gjerne ville ha vært. Jeg er f.eks. ofte litt trøttere en jeg skulle ønske. Det er ikke alltid så lett å gjøre noe med. Jeg mener alkohol er lett å droppe, så om det muligens kan ha negative konsekvenser å drikke, så synes jeg det er helt greit å la være for å være på den sikre siden. Men dersom alkoholen er viktig i livet ditt, slik at det koster mye å kutte, så får man jo vurdere sannsynligheten for konsekvenser, og hvor ille man egentlig synes eventuelle konsekvenser er. Jeg synes som sagt at det uansett er viktig å ha et bevisst forhold til dette, og også gjøre en innsats for å få vite hvordan barn oppfatter det. Jeg merker selv ofte at voksne venner forandrer seg når de drikker, uten at de selv mener de er fulle. Jeg synes også det er greit å si at man bør være totalavholds fordi noen er idioter. Fordi det kan være til hjelp for idiotenes barn. Ved å redusere totalforbruket i samfunnet vil man også redusere forbruket til storforbrukerne, dette skjer bl.a. gjennom at normer sprer seg gjennom sosiale relasjoner (Akkurat hvorfor det skjer er noe sosiologi-greier, men det er ihvertfall ganske anerkjent forskning som viser at det faktisk henger sammen, og det høres også logisk ut når man får det forklart – Totalkonsumteorien kalles det). Folk sammenligner seg med folk de kjenner. Hvis du føler at du drikker ca like mye som alle andre føles det greit. De som drikker litt mer enn sine venner tror ofte at de drikker som alle andre, og føler seg normale og har god samvittighet. Og de som du vil synes er for fulle tenker kanskje at det er normalt, og dermed greit. (Ingen vil skade barna sine) Men hvor går egentlig grensen for hva som er godt måtehold. Jeg har møtt folk som sier at de er måteholdne og drikker bare 3-4 flasker vin i uka. Jeg synes det er ganske mye. Siden hvor mye man kan drikke før det er for mye er ganske individuelt, synes jeg det er best at samfunnets holdning er at det som er greit og normalt å drikke sammen med barn ikke er et diffust måteholdsbegrep. Hvis alle reduserer sitt forbruk, vil vi kanskje også gi de som drikker for mye dårlig samvittighet og initiativ til å drikke mindre. Det vil være en god støtte til mange barn, så kan vi kanskje vi kan unngå bekymringsmeldinger. Ellers er det fint å si fra når vi ser noe som vi mener at ikke er bra for barn, enten det er til foreldre eller til barneværnet, men jeg vet at det ikke alltid er lett.

  • Forskningen synes nå å vise en korrelasjon mellom å se foreldre drikke, og det å drikke tidligere og mere selv. Samt høynet risiko for å havne i uheldige situasjoner (vold, seksuelle overgrep, psykisk helse etc).

    Er ikke den risikoen viktig nok å respektere til at man kan vente med å drikke til barna ikke er der?

  • Det Norske Totalavholdsselskap

    Avholdsfolk se her: http://www.dnt.no og her http://www.facebook.com/alkoholfri  

    Tilhengere av måtehold og alkoholfrie soner er selvsagt også velkommen til å like oss på Facebook eller abonnere på bladet vårt. Vi anbefaler også 
    http://www.avogtil.no/category.php?categoryID=114

  • Leif

     En komponent av drikkemønster er arv, dermed er det ikke bare eksempelts makt som er innvolvert i resultatet.

  • «Skam dere» i statusmeldingen fra desember 2011 var nok en emosjonell respons i frustrasjon over at det finnes foreldre som kan drikke seg fulle foran barna på juleaften. Kanskje jeg ikke burde tatt med den screenshot i bloggposten, fordi folk lar seg distrahere av den, heller enn å fokusere på de 99% av bloggposten som er basert på forskning og fakta.

  • Jeg vil vel si det motsatte. Hvis man selv liker å drikke en del, så er det i så fall forhøyet risiko at barna også vil gjøre det samme basert på arv alene. Dermed blir det desto viktigere å kompensere for dette gjennom eksemplets makt, og undertrykke eget behov for å drikke når barna er til stede. De som drikker er tross alt foreldre til barn i risikosonen og bør føle et ekstra ansvar.

  • Jeg tror ikke det er mulig for barn å vokse opp uten å se noen som drikker alkohol.Og at måten man forholder seg til alkohol på ikke har betydning for barns forhold til alkohol når de blir voksne,betyr jo at barn ikke lærer noe av foreldrenes adferd.Og det er jo et av poengene dine,at barn lærer av det vi gjør,og ikke det vi sier.Alkoholbruk fører til mye elendighet og derfor er forskningen nødt til å vise en sammenheng.Noe annet er vel statistisk umulig?
    Svar på spørsmålet ditt blir et nei fordi risikoen er ubetydelig.Min yngste datter ble 30 år for noen dager siden.Jeg har tre døtre som alle skikker seg vel.Jeg er selv vokst opp i et avholdshjem.

  • Mange synes å ha et ureflektert forhold til å drikke alkohol med barn tilstede. Jeg tror vi kan peke på mange eksempler der det ikke har vært noe problem at foreldre har hatt et moderat inntak av alkohol sammen med barna, men det finnes også mange eksempler på det motsatte. Derfor er en føre var-holdning, og dermed totalavhold sammen med barn, etter mitt syn det beste.

    Mange barn føler en usikkerhet når de voksne endrer sinnsstemning, men det er ikke nødvendigvis slik at denne endringen kommer etter at man har inntatt mange enheter. Når det gjelder alkohol kommer endringen i sinnstemningen allerede før alkoholen er inntatt: når flaskene/glassene kommer på bordet stiger gjerne stemningen. Dette kan for barn føre til usikkerhet (ikke nødvendigvis frykt), siden de voksne da har en annen oppførsel enn de normalt pleier å ha. Stemningen eskalerer gjerne i takt med antall enheter som inntas, og da kan stemningen veldig raskt snus fra positiv til negativ. Jeg har ikke tro på at man allerede fra tidlig alder skal «lære barna å drikke med måte», men at gode holdninger til rusmidler kommer gjennom at de opplyses om dem og konsekvensene de kan ha – og at man selv går foran som gode forbilder og unngår romantiseringen av dem.

    For dem som måtte være interessert i emnet, anbefaler jeg å lese Hans Olav Fekjærs «Rus». 

  • Tantemøkken

    Jeg syntes måten faren  min gjorde det på når jeg var liten var fin, han nøt alkohol, bare ikke når vi barna så det. Moren min er praktisk talt avholds uansett.

  • Yngve Nilsen

    På lik linje med at mine foreldre alltid har nytt alkohol (merk: ikke drukket seg overstadig) med meg og mine søsken tilstede. Når vi var små (gamle nok til å være oppe litt utpå kvelden) opplevde vi det som ganske normalt at begge kunne ta seg et glass på kvelden, eller til maten en gang i blant. Mine foreldre oppdro meg aldri til å føle at alkohol var noe man måtte ha for å feire, men de oppdro oss også til å skjønne at sunn fornuft trengs i alle situasjoner.

    Jeg føler at innlegget ditt ‘svartelister’ alle som kunne tenke seg å argumentere i mot, fordi da ‘er de redd for å miste alkoholen’, som du sier. Jeg kommer ikke til å la være å ta meg en øl en gang i blant. Det betyr ikke at jeg kommer til å drikke meg full ved enhver anledning. Jeg har lært meg måtehold, og fornuft – som så ufattelig mange andre foreldre som tar seg et glass med barna i nærheten. 
    Personlig mener jeg at barnas drikkemønster – eller mangel på – er en konsekvens av flere faktorer i oppveksten, og ikke bare foreldrenes drikkevaner. Det som nok kan være klart er at dersom foreldre ikke er ærlige med seg selv, og bevisst på hva de gjør når de drikker med barn til stede, så kan det føre til at man skyver barna bort fra seg og skaper en verden hvor de ikke er velkomne. Det igjen kan kanskje føre til at barn får et økt behov for opprør eller noe slikt, men dette er bare synsing fra min side.

    For å gjenta meg selv i oppsummeringen – Jeg tror ikke barn tar noe skade av å se foreldrene drikke en gang i blant. Jeg mener ikke nødvendigvis at de blir klokere/smartere/bedre/mer nøkterne av det. Vi har i mangfoldige år nytt alkohol med barn tilstede, og jaggu har det ikke blitt folk av de aller fleste av oss. Kanskje statistikken hadde blitt annerledes hvis flere komponenter i oppveksten hadde blitt dratt med inn? Kanskje det skjuler seg noen andre faktorer bak de som havner på ‘feil side’ av statistikken? 

    Utover det vil jeg rose deg for et særdeles godt innlegg, med masse kjøtt på beinet :)

  • Arturo_B

     Jeg er for så vidt enig med deg, kommer nok til å kjøre en null-linje dersom jeg selv får barn. Poenget mitt er bare det at det fort oppfattes som veldig moraliserende når man retter pekefingeren selv mot de som faktisk greier å ha god kontroll og sier «skam deg». Selv om budskapet er godt er dette kanskje ikke den beste måten å kommunisere det på.

  • Gajeste

    Mitt inntrykk er at du presenterer statistikken heilt skeivt.

    På den eine sida finst avhaldsforeldre, og det er sikkert rett at det stort sett går veldig bra med borna som veks opp i desse familiane.

    På den heilt andre sida finst dei foreldra som går langt over streken. Dei borna som veks opp med fyll i familien går det sjeldan like bra med.

    Når du då trekk eit skilje ved ja/nei til alkohol, hamnar det store, måtehaldne fleirtalet i same gruppa som misbrukarane. Det er klart at alkoholbrukarane då kjem dårlegast ut, men er det verkeleg rett å trekkja skiljet her? Er ikkje dette manipulasjon av statistikken berre for å få fram poenget ditt?

  • Flott skrevet, Civix! 

  • Kåre Hansen

    Jeg tror ikke passiv røyking er så farlig jeg, gjør da ingenting om jeg røyker 1 eller 2 eller 3 eller 20 sigaretter når jeg er sammens med barna mine.

    Kanskje alkoholbruk kommer dit vi er når det gjelder røyking?

  • Den statistikken jeg referer handler ikke om fyll. Den sier at selv det å drikke moderat foran barna, eller bare drikke ganske sjeldent, gjør at de får et usunt forhold til rus.

    For meg virker regnestykket ganske enkelt. Å se foreldre drikke ufarliggjør alkohol. (Hvorfor skal det være farlig å drikke når mamma og pappa gjør det helt åpenlyst?) Når alkohol er ufarliggjort er det ingen grunn til å ikke drikke hvis venner gjør det. Ergo begynner man å drikke tidligere, på et tidspunkt hvor man er for umoden til å håndtere alkohol særlig forsvarlig. Konsekvensen er at man i større grad havner i risikosituasjoner.

    Hvis foreldre ikke drikker vil alkohol ikke oppfattes som naturlig eller legitimt. Da er sjansen større for at man venter med å prøve, selv om venner drikker. Selv om man en dag drikker, så vil hvert ekstra år man venter gi økt modenhet og bedre evner til å håndtere alkohol forsvarlig. I tillegg vil det å vente bidra til å redusere totalkonsum, noe som også er helsemessig gunstig.

    Jeg tror ikke det handler om at foreldrene drikker seg drita, ikke passer på barna, og påfører dem traumer som gjør at barna tyr til alkohol. Det er mye mer uskyldig og enkelt enn det. Det handler rett og slett om ufarliggjøring gjennom eksemplets makt, og da er det ikke viktig hvor ofte man drikker, eller hvor mye, men bare at man drikker foran barna.

  • Antidamen

    Alkohol er gift for menneskekroppen. Å «bli full» er kroppens reaksjon på å bli forgiftet. Hvis man tenker sånn på det, hvilket er lett å glemme fordi det er «en del av vår kultur», så er det egentlig helt sinnssykt at vi sitter her og later som om det er fint og flott og morsomt. Det er snakk om kontrollert forgiftning av seg selv. Merkelig at det i det hele tatt er lovlig. Og artig med folk som er så glad i dritten de driver med at de ikke selv evner å innrømme ovenfor seg selv og andre at; nei, dette vil jeg ikke at ungene mine skal gjøre.
    Jeg drikker selv en sjelden gang, men jeg er fullstendig klar over hva jeg drikker (gift) og hvorfor jeg blir full (blir forgiftet), at det ikke er bra, at man kan dø av det, at alkohol dreper og skader mer mennesker enn noe annet i hele vide verden, at man knapt hadde trengt politiet dersom alkohol ikke eksisterte osv osv. Når det gjelder barn og om de tar skade av det eller ei, er det så ekstremt situasjonsbetinget og individuelt at man ikke kan generalisere – for å være på den sikre siden: avstå. Jo mer tilstede noe er, jo mer akseptert blir det, over tid – også alkohol. Det er vel sjelden snakk om at barn skades av å se foreldrene ha et såkalt normalt forhold til alkohol – jeg vil heller dra frem: det er vel få barn av foreldre «med normalt forhold» til akohol som er avholds/ikke drikker? Målet for alle foreldre burde jo være å få barn som er avholds – det får man neppe dersom alkohol er «noe som er tilstede», noe som er representert i barnets oppvekst.

  • Herman Sal

     I
    min familie, med “mine og hennes” barn ble konsekvensen den motsatte.
    Barn av foreldre som ikke røykte og ikke drakk liker godt å drikke mer
    enn ett glass og røyker, mens barn av foreldre som både røyte og likte å
    drikke “mer enn ett glass” hverken drikker eller røyker…

  • KO

     Personlig har jeg ikke noe mål om å få barn som er avholds. Noen av oss mener faktisk at rus (alkohol eller annet) er naturlig for menneskene og av den grunn har eksistert siden tidenes morgen.
    Noen velger å ruse seg på religion, andre på ekstremsport eller karriere og atter andre på alkhol. Summen av rusbehov er nok konstant for de fleste. Livet består av farer, og målet må værre at mennesker tar overveide valg, ikke at man unngår alle farer.

  • Jeg tror noen av reaksjonene kommer fordi Gunnar setter likhetstegn mellom å se foreldrene «inebriated»,  «hyppig beruset», drikke en «bottle of wine», «drunk», «beruset» og det å drikke et glass vin til middagen.

    Det Gunnar godt dokumenterer (eller, det Gunnar viser at forskningen indikerer) er at å se foreldrene sine _beruset_ og sågar _jevnlig_ beruset er en klar risikofaktor for senere alkoholmisbruk. Det Gunnar derimot ikke klarer å peke på, men som han ganske sterkt impliserer likevel, er  _moderat_ alkoholinntak (ett glass vin til maten) som risikofaktor. Det nærmeste han kommer er dette: «Parents who drink — even moderately — may increase […]», altså ingen sterk årssakssammenheng der.

    Så når Gunnar sier at «Forskningen synes nå å vise en korrelasjon mellom å se foreldre drikke, og det å drikke tidligere og mere selv», så er det i realiteten slik at forskningen synes å vise en korrelasjon mellom å se foreldre drikke nok til at de blir beruset… og drikke tidligere og mere selv. Og det er en ganske viktig modifikasjon.

  • Laila Høien

    Veldig bra, Gunnar! Som vanlig godt skrevet – og jeg er helt enig med deg!

  • Grunnen til at jeg konkluderer med at man likevel ikke bør drikke foran sine barn er disse to (som jeg også argumenterer med i bloggposten):

    1) Veldig mange vet ikke når de burde slutte å drikke. Veldig mange er synlig beruset lenge før de selv tror de er det. All den tid denne usikkerhetsfaktoren er så stor mener jeg at man i ydmykhet ovenfor egne evner til å vurdere dette, og usikkerhet omkring hvordan egne barn vil oppleve det, burde kunne la være å drikke foran barna.

    2) I studien fra Tidsskriftet oppga halvparten av norske barn å ha sett sine foreldre beruset. Nå sies det ikke noe mer om hvor hyppig dette har skjedd, men hvis halvparten har sett sine foreldre beruset må vi anta at kanskje flere enn de som selv tror de alltid stopper etter bare et glass vin kanskje ikke gjør det likevel.

  • Tim Knutsen

    Er et viktig poeng dette med genetikk her. Uten at jeg kan dokumenterer det nå, er jeg ganske sikker på at det er en genetisk komponent inne i bildet. Atferd er jo arvelig! Dermed vil en stor andel foreldre med drikkegener få barn med drikkegener, som igjen blir miljømessig påvirket av foreldrene som drikker siden de har drikkegener osv.. En selvforsterkende prosess.

  • Se kommentaren min om dette ovenfor:

    http://tjomlid.com/?p=6549#comment-554037747

  • Argumentasjon som «det gikk jo bra med oss» irriterer meg alltid nettop fordi det ikke har gått bra med alle og jeg går ut fra at du har rett på dette området også, rapportene er jo der, men siden du har lagt ved en anekdote selv vil jeg også gjøre det.

    Jeg har alltid elsket familieselskaper selv om alle de voksene tok seg noen glass vin til maten. Selv om jeg har kunnet se at de var litt beruset var de aldri ubehagelige, de var morsomme og blide alle sammen. Jeg kan ikke se for meg at de hadde vært like morsomme uten. Jeg var nesten 17år første gang jeg drakk selv og det er jo relativt sent og jeg kommer ALDRI til å kjøre i fylla eller til å godta at noen andre gjør det. Jeg er «bitchen» som ringte politiet da jeg så en bil som kjørte litt mistenkelig på vei mot fetsund.

    Shame on me, jeg kommer nok til å ta et glass vin innimellom med barn til stede, men om jeg merker at de misstrives vil jeg selvsagt ikke gjøre det.

  • CJ

    Hei! Jeg har aldri drukket foran barna mine. Jeg er alenemor og har jeg barna rører jeg ikke alkohol. Nå drikker jeg ikke ofte i utgangspunktet. Mellom 3 og 10 ganger i året kanskje.

    Jeg har dog fortalt barna om alkohol. Konsekvensene av å drikke for mye og også at det går an å drikke et glass eller to til maten AV og TIL. De var 5 og 7 år da jeg forklarte dem dette. I ettertid husker de meget godt at alkohol ofte gjør folk dumme. Og at mye alkohol er skadelig både for kroppen og for andre (dette vil jeg forklare igjen med jevne mellomrom). Samtidig vet de at jeg og/eller pappan en SJELDEN gang KAN drikke litt. De ver hvordan det ser ut. Alkohol, ølflasker og vin. De har jo sett det på butikk og når folk drikker på restaurant.
    Uansett jeg mener at å forklare barn er neppe skadelig. Jeg vet jeg snart dessverre må forklare dem om narkotika også (barn blir jo eksponert så altfor tidlig alt mulig negativt: alkohol røyking sex narkotika osv… Trist) men har så langt bare nevnt hva det er. De ser jo ens jelden gang folk som er påvirket eller hører en el annen nyhet (uten at de er ment å høre).

    Jeg hadde dog også tenkt tanken kanskje det er bedre å vise dem at det går an å drikke et glass øl til maten en sjelden gang og at de kanskje ville få et naturlig forhold til det og ikke flatfyll MEN jeg drikker for det første så sjelden at det blir helt teit om jeg skal drikke en øl til maten bare for å vise at det går an. Og etter å ha lest det du skrev, om at det ufarliggjør (noe jeg faktisk ikke hadde tenkt på) så kommer jeg ikke til å gjøre det. Iallefall ikke før de blir voksne nok til å ta egne valg. Når de likevel kommer til å drikke (kanskje) da kanskje man kan prøve å påvirke til måtehold.

    Mine foreldre drakk aldri hjemme. Det var ikke før jeg ble rundt 30 at jeg fant ut at de KUNNE ta et glass vin et par ganger i året. Eller en øl. Jeg har vært full EN gang som 31-åring og selv om jeg ikke hadde planlagt det eller ble dårlig så hater jeg å bli susete å ikke ha kontroll så aldri mer.
    Bror min ble nok full i 18-årsakderen men heller ikke han overdriver som voksen. Det var en liten periode og så ferdig.

    Så at foreldre er avholds betyr IKKE at man selv havner på flatfylla. Og jeg er enig, drikker man foran barna så blir det jo ufarliggjort…

    Ps: jeg er også imot å sende med barna alkohol på fest (nå er mine under 8 men senere). De kommer til å drikke det de blir tilbudt eller vil uansett hvis de først er på en slik fest. Tror ikke de drikker kun det de har med. Når det er tomt og festen ikke er over da?

    Takk for supert blogginnlegg!!

  • HaakonKL

    Men dette er desverre en anekdote. Historien din blir feil fordi du antar at alle andre er som deg.

    Ser du problemet med dette?

    Det blir verre. Når du sier at dine foreldres avslappede forhold til alkohol lærer deg det samme, ser det desverre ut til at det er det omvendte for mange andre. Og siden foreldre ikke er tankelesere, med unntak av «Hvor var du i går kveld?» type spørsmål, blir det særdeles vanskelig for foreldre å vite om deres juleøl slår dårlig ut for poden.

    Og det er nettopp det som er problemet: Siden foreldre ikke kan vite om alkohol foran barn er skadelig for dem eller ikke, burde de ikke da la være? Det er bare øl, det er ikke noe magisk med drikken.

  • Ulrik Fredrik Thyve

    Men da er du jo ikke bedre enn de du kritiserer..? Du ekstrapolerer fritt fra tilgjengelige data og gjør det i tråd med din forutbestemte ooppfatning.

  • Bra blogg!Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg oghttp://twitter.com/lesernesvg

  • Janna

    Hva vil det egentlig si å ha et «avslappet» forhold til noe? Mange voksne har et avslappet forhold til fartsgrenser feks….betyr det at de holder den, eller at de kjører for fort? Å være avslappet i forhold til noe, er det samme som at man ikke bryr seg om konsekvensene av handlingen man gjør..Å vise barna en avslappet holdning til alkohol, er det samme som å si at det ikke gjør noe om man drikker..å det gjør det kanskje ikke heller..for DEG..Men for en 13 åring kan det sette dype spor, å grensen for å begynne å drikke blir AVSLAPPET!   Barn er forskjellige..jeg vokste opp med fyll, å jeg har aldri drukket selv..Min sønn er vokst opp i et avholdshjem (ikke hysteriskt), å han drikker..Ikke mye, men litt..Han får alltid lov å komme hjem beruset, men allikevel er det kun litt lukt som henger i, noe som sier meg at han er svært måteholden i forhold til kompissene, som har spydd i bilen min flere ganger..Å de igjen har foreldre som drikkker regelmessig foran barnene, å i tilegg legger ut 10 talls VIN meldinger på facebooken sin hver mnd. Visst man bor i en bygd, så er det lett å se hvordan fyll går i arv. De foreldrene som drikker foran ungene, de får noen ungdommer som drikker seg fra sans og samling..Å hvem er det som henter disse gutta i skauen 16 mai? Jo det er meg det, for de andre foreldrene, ja de har jo tatt seg en øl!

    Kjempe flott innlegg!

  • Kim B

    Så enkelt og så riktig. Og uansett, om mann her er i tvil om hvordan dette påvirker barna, bør ikke de få fordelen av den tvilen? Eller er disse par ølene eller akevitten viktigere?

  • Anders Tveten

    Du blander litt begreper her, og sammenstiller «to drink» med  «binge drinking» noe som er to vidt forskjellige ting. Og det er jo dette debatten i all hovedsak går utpå; hvor mye det er politisk korrekt å drikke sammen/foran barn.
    Du prøver og å dra fyllekjøring inn i debatten her i land som har forskjellige lover (og kulturer) for dette, samt lite konkrete begreper som «moderat».
    Du vil heller aldri finne noen god dokumentasjon på alle de det går bra med,og har sett foreldrene drikke, fordi dette er «alle» og flesteparten er normale oppegående voksne mennsker. Vi er derfor lite interessane som studieobjekter i motsetning til de som har havnet på skråplanet, hvor man leter med lys og lykter for å finne en argumentasjon og tilhørende hypoteser/bevis som vil passe.
    Det at barn av folk med ekstreme rus og alkoholvaner havner i samme gruppe som sine foreldere er ganske selvsagt (du er jo en av disse selv) de er tross alt de viktigste forbilder og premissgivere i oppveksten.

  • Nei, jeg tror du gjør samme feil som mange, nemlig at du tror denne debatten handler om å identifisere hva som gjør folk til rusmisbrukere/alkoholikere. Det er ikke det debatten handler om. Studiene sier ikke noe om hvem som handler på «skråplanet», men bare at det å se foreldrene drikke/beruset gjør at barn begynner å drikke tidligere og mer enn barn som ikke har sett foreldrene drikke. Den sier ingenting om at barna blir alkoholikere, noe de færreste gjør, og det er uinteressant i denne sammenheng.

    Men, studiene tyder altså på at det å se sine foreldre beruset senker terskelen for å drikke selv. Mange vil synes dette er uproblematisk. Selv mener jeg alkohol beviselig er et stort samfunnsproblem med tanke på helseskader og vold, i tillegg til at vi ser at barn som har sett sine foreldre beruset har høyere risiko for å bli involvert i uheldige situasjoner som involverer vold, seksuelle overgrep, seksuelle krenkelser etc. Man skulle tro foreldre ville synes det var verdt å gjøre sitt ytterste for å unngå dette. Det kan man bidra til ved å sørge for at barna venter lengst mulig med å drikke, og det gjør man ved å la være å drikke foran barna. Det undrer meg at så mange voksne synes at det å ikke drikke foran sine barn er et uoverkommelig offer.

    Argumentet med at man oppdrar barna til gode alkoholvaner ved å drikke foran dem har jeg altså aldri sett noe dokumentasjon på. Alt peker i motsatt retning. Du finner ikke mange ungdommer som drikker litt vin for å nyte smaken, slik man kan gjøre når man er mer moden. Ungdom drikker for å bli fulle, og da er det irrelevant hvordan de ser foreldrene drikke. Det handler mest om at foreldrene legitimerer drikking i seg selv ved å drikke foran barna, og det gjør at barna drikker tidligere og mer, noe som er risikosport.

    Din kommentar synes å bære preg av at alkohol bare er et problem for de som har et rusproblem. Vel, da bør du lese mer helse- og voldsstatistikker :-) Jeg tror man som forelder bør strebe etter å redusere konsumet hos egne barn, og studiene tyder på at det gjør man best ved å ikke drikke foran barna.

  • Sissel

    Jeg ble overhodet ikke avholds da jeg fikk mitt første barn for 5 år siden. Men jeg har ALDRI drukket alkohol med barna tilstede (lillebror kom for 2 år siden). Vi er ofte på sosiale tilstelninger der det kanskje er vanlig at folk nyter ett glass vin eller noen øl, og vi blir desverre sett på som litt sære som velger å ikke drikke foran barna. Bare ett glass liksom…Flott at du belyser dette temaet som jeg mener er et stort samfunnsproblem. ALT for mange barn lider under det som av mange foreldre anses å være «kontrollert» alkoholbruk.

  • Jeg er enig i mye her, men jeg synes likevel du framstår som en smule svart/hvitt og har et litt tynt fundament når det gjelder konklusjonen. Du benytter begreper som «beruset» og formuleringer som «Nå sies det ikke noe mer om hvor hyppig dette har skjedd, men hvis halvparten har sett sine foreldre beruset må vi anta at kanskje flere enn de som selv tror de alltid stopper etter bare et glass vin kanskje ikke gjør det likevel.». Klarer man ikke å stoppe etter det ene glasset er jo konklusjonen åpenbar. 

    Men gitt at man klarer å stoppe med én øl eller ett glass synes jeg utfra det du referer at dette ender opp med meningskonflikt, og ikke noen åpenbar konklusjon annet enn at mange tydeligvis har et problem med å vurdere sitt eget alkoholkonsum.

  • Miriam

    Husker jeg pleide å være med ei venninne på camping eller overnatte hos henne om sommeren. Foreldrene hennes og naboene pleide å ta seg et glass eller to på kveldene, og jeg ble ikke redd eller syns det var ubehagelig, for de var bare hyggelige.
    Men med årene ble det til at faren hennes tok et glass mer for hvert år, og tilslutt var det ikke koselig lenger. Husker jeg måtte trøste henne fordi hun hata at han drakk så mye, for han ble så frekk. Og noen ganger sint når ikke det var andre tilstede. 
    For han ble den avslappede drikkingen, sakte men sikkert over årene til usunn. Og det var ikke noe koselig for noen av oss barna, selv om det verste nok kom frem når det bare var barna hans tilstede…

  • Pingback: Du har alltid et valg.()

  • Jeg er bare så lei denne debatten for den går bare rundt i ring. Det er lov å drikke alkohol, da må man få lov til det hvis man vil uten av man skal bli sett på med skuende øyne fra de som ikke liker å drikke alkohol.

    Jeg synes selvfølgelig ikke at foreldre skal drikke seg fulle forran foreldrene, men jeg kan vel ikke slutte å drikke forran mine barn fordi andre ikke klarer å holde seg? Jeg lever mitt liv og følger de leveregler jeg setter for meg selv ut i fra det som er lov og ikke lov.

    http://anehagen.com/2012/06/12/du-har-alltid-et-valg/

  • Volla

     Dette blir jo feil fordi du antar at alle ikke har det slik.
    Ser du problemet med dette?

  • Ida

    Jeg begynte å lese kommentarene, men det var mange. Ville bare komme med min situasjon.

    Jeg er vokst opp i et hus der begge foreldre har drukket mye, kanskje mer enn normalt, gjennom hele oppveksten min. Jeg var vant med å måtte spørre foreldrene mine om de hadde drukket eller om de kunne hente meg fra venninner fram til jeg selv fikk bil. Selv idag tror jeg foreldrene mine drikker noe hver dag. I følge de har de ikke problemer, men de nyter et glass vin til maten, kanskje litt whiskey eller annet på kvelden. Jeg har både opplevd de beruset og drita fulle gjennom oppveksten.

    Dette gikk så langt at jeg har sagt fra at jeg ikke ville se de fulle, og dette klarte de ikke å etterfølge. De fortsatt å drikke. For meg var det å se foreldrene mine beruset helt naturlig, og jeg trodde alle var vant til det. Heldigvis var det ikke sånn.

    Jeg synes ikke at jeg i «voksen» alder har tatt noe skade av dette, men konsekvensen av dette er at jeg er så å si avholdsmenneske. Fulle voksne mennesker gjør meg kvalm, og jeg har absolutt ikke noe behov for å ha alkohol i livet mitt.

    Min bror drikker hver dag og min søster har vært/er (kommer an på hvem man spør) alkoholiker. At den måten mine foreldre har brukt alkohol på i oppveksten min har hatt en innflytelse på barna ? Klart som pokker den har. Jeg kan ha vært et litt ekstremt tilfelle, men har aldri sett på mine foreldre som rusmisbrukere.

    Hvis jeg noen gang får barn selv, skal de få vokse opp med foreldre som er der for dem, uansett tid på døgnet og dag i uken. Vi skal være edru og klar til å stille opp som den personen vi er, ikke den vi blir når vi får litt promille. Men det er som du skriver, det er vanskelig å ta fra folk alkoholen sin, den er veldig viktig for veldig mange.

  • Eva-cathrin

    Joda, jeg innrømmer at jeg ble fornærmet når jeg så at min tweet var tatt ut av dialogen og brukt som eksempel på det som ikke er bra. Jeg skal ikke diskutere resten avinnholdet ditt, for jeg er sikker på at du har gjort dine undersøkelser og har dekning for det du skriver. Jeg er også enig i mye av det. 

    Når det er sagt, føler jeg at du setter oss som tar et glass vin en og annen gang foran ungommene våre i samme «bås» som de som drikker seg full på ferie sammen med små barn. (Noe jeg regner med at alle tar sterk avstand fra.)

    Jeg ser at du mener jeg sutrer om dette, og det har du sikkert rett i. Jeg føler meg fremmed for å bli brukt som eksempel i en slik sak. 

    Jeg ble inspirert av bloggposten din og av diskusjonen på twitter til å lage et innlegg på min egen blogg, som jeg håper du og flere leser. 

    I tillegg er jeg fullstendig klar over at det vi skriver på twitter er offentlig, og hadde ikke hatt problemer med å bli referert til om den ikke var tatt ut av sammenhengen og brukt på denne måten. Jeg er sikker på at de to andre som også er brukt som eksempel er enig med meg i det. 

    her er link til mitt innlegg:

    http://www.hagemor.blogspot.no/2012/06/jeg-har-tatt-meg-et-glass-vin.html 

    mvh   
    Eva Cathrin (vinterjenta)

     

  • Skeebop

    Veldig god argumentasjon i dette inlegget. Har allikevel en ting å peke på i forhold til studiene du refererer til.
    Det later til at studiene baserer seg på korrelasjon? De fleste som har tatt kurs i forskningsmetoder vil lære at man ikke kan trekke konklusjonen «foreldres økte grad av drikking fører til økt grad av drikking osv hos barn». Det man derimot kan si ut ifra korrelasjoner er at «foreldre og barns drikking samvarierer i positiv retning».

    Forskjellen her blir at ved en korrelasjon kan det sies at dersom foreldre drikker er det større sannsynlighet for at barnene også drikker. Det man derimot ikke kan si er at økt drikking hos foreldre FØRER TIL økt drikking hos barnene.

    Hvorfor er dette slik? Fordi korrelasjon er et mål på samvariasjon, men korrelasjonsstudier isolerer ikke variablene slik som det blir gjort i et eksperimentelt design. I slike design kontrolleres det for alle mulige variabler som måtte påvirke resultatene.

    Poenget mitt her er at i dette tilfellet kan det være en 3. variabel som påvirker barns drikking; økende grad av drikking hos foreldre kan (for eksempel) samsvare med økt grad av skjødesløshet eller minkende grad av selvbevissthet. Kan hende at foreldre som i økende grad drikker i ulike høytider skårer lavt på selvbevissthet, en variabel som for eksempel videre kan påvirke deres holdninger til oppdragelse av barn, hvilke miljøer barn vanker i osv osv. Dette kan eksemplifiseres og lett forklares som en «laid back» holdning til både alkoholen og til barnet.

  • Takk for innspill. Noen kommentarer til dine to hovedpoeng:

    Joda, jeg innrømmer at jeg ble fornærmet når jeg så at min tweet var tatt ut av dialogen og brukt som eksempel på det som ikke er bra. Jeg skal ikke diskutere resten avinnholdet ditt, for jeg er sikker på at du har gjort dine undersøkelser og har dekning for det du skriver. Jeg er også enig i mye av det.

    Du sier din tweet er tatt ut av dialogen. Vel, når tar dialogen slutt? En dialog på twitter vil ofte vare lenge, gjerne dagesvis, og kan bestå av mange titalls tweets fra en person. Hvordan kan man da sitere noen på noe som helst om man skal ha som krav å gi leseren 100% av konteksten? Jeg tror du forstår det er umulig uten å kneble offentlig debatt helt. Dermed gjorde jeg det som er nest best:

    1) Jeg fant en tweet som stod alene (ikke reply) og som jeg derfor antok du hadde formulert som representativt for ditt syn og som ditt budskap til verden om hva du står for.

    2) Jeg så ingen tweets i feeden din som avvek fra dette synet. Dermed mente jeg at den oppsummerte ditt standpunkt greit, slik at ikke du skulle føle deg feilsitert. (I ettertid har du også sagt du står for det du skrev i tweeten.)

    3) I tillegg lenket jeg alle screenshots til den faktisk tweet i Twitterfeedene, slik at folk kunne finne kontekst om de ønsket det, bare med et lite klikk.

    4) Jeg siterte deg ikke alene, men sammen med to andre, for å unngå at en enkeltperson skulle føle seg spesielt utsatt. Du fikk støtte fra minst en ganske fremtredende mediepersonlighet, noe som styrket din sak, og gjorde deg mindre sårbar etter mitt syn.

    5) Tweetene jeg siterte var IKKE kontroversielle på noe vis. De var ikke ment for å henge ut noen. Hvis jeg virkelig ville henge noen ut, slik noen hevder jeg har gjort med bl.a. deg, så kunne jeg tatt en tweet som var ment ironisk eller som åpenbart ikke representerte ditt syn, og så lagt den ut for å få deg til å se dum ut. Det ville jeg aldri gjort. Jeg etterstrebet tvert i mot å fremstille dere nøkternt, ærlig og ukontroversielt.

    6) Jeg gjorde dere umiddelbart oppmerksomme på at dere var sitert i bloggposten, slik at dere kunne gi tilsvar.

    Det er det nærmeste jeg mener det er mulig å sitere noen på en redelig måte. Hva kunne jeg gjort annerledes? Og hvis ikke det finnes andre måter å gjøre det på, skal vi da måtte slutte å sitere folk? Mener du da at offentlige uttalelser er hellige og aldri må refereres til og utsettes for kritikk? Hvor blir det av den offentlige debatt da?

    Årsaken til at jeg ville sitere noen i bloggposten innledningsvis var for å vise at jeg ikke argumenterte mot stråmenn, men derimot mot meninger folk formulerte og frivillig la ut i offentlig debatt. Det synes jeg også er viktig.

    Jeg føler altså ikke at jeg har gjort noe som helst galt ved å sitere på denne måten. Deltar man i offentlig debatt må man tåle å få sine uttalelser satt søkelys på, og hvis dette gjøres på en etterettlig og nøktern måte, er det feil å starte en massiv kritikk mot den som siterer. Ja, det er kanskje ubehagelig, men offentlig debatt skal ikke være en dans på roser. Man må faktisk tåle å bli ettergått for det man sier. Jeg opplever det stadig vekk, og det på svært mye mer ufine måter enn den standard jeg har forsøkt å holde meg til.

    Når det er sagt, føler jeg at du setter oss som tar et glass vin en og annen gang foran ungommene våre i samme «bås» som de som drikker seg full på ferie sammen med små barn. (Noe jeg regner med at alle tar sterk avstand fra.)

    Leser du teksten min så ser du at jeg ikke gjør det. Jeg skriver minst to ganger at det å ta seg et glass vin til maten neppe er farlig. Men så utleder jeg et argument om at mange nok dessverre ikke stopper etter dette ene glasset, og at de som ikke gjør det, og blir synlig beruset, kanskje ikke vet om det selv i særlig stor grad. Ergo bør man være ydmyk ovenfor egne begrensninger og la tvilen komme barna til gode.

    I undersøkelsen saken min startet med så sier over 50% at de drikker 1-2 alkoholenheter foran barna. Jeg vil anta at folk neppe overdriver sitt alkoholforbruk, så dette er nok nedre grense. Og en vanlig kvinne blir normalt synlig beruset etter 2 alkoholenheter (to glass vin). Rundt 10% sa de også drakk mer enn dette.

    I den andre studien rapporterte over 50% av barna å ha sett sine egne foreldre beruset. Betyr ikke det at jeg har et poeng? At dette faktisk er et problem, selv om «alle» hevder at «ingen» finner på å drikke seg fulle foran barna. Over 75% av foreldre mente man ikke skulle drikke foran barna, men over 50% gjorde det. Sier ikke det noe om at en påminnelse er på sin plass fordi folk kanskje ikke helt klarer å etterleve egne idealer på dette området?

    Og hvis 50% av barn har sett sine foreldre beruset, mens nesten ingen erkjenner å drikke mer enn 1-2 alkoholenheter foran sine barn, betyr ikke det at barn kanskje oppfatter foreldrene som beruset før foreldrene selv vet det?

    Ja, som jeg presiserer i bloggposten tar neppe noen skade av å se foreldrene sine drikke et glass vin. Men i den virkelig verden er det en del ting som tyder på at det i praksis ikke er så rosenrødt. Det synes jeg vi skal ta på alvor.

  • One

    Min mening er klar: «Berus eder» – med alkohol, natur, trening, sex, film, latter, løse kommentarer, gode venner og alt som får blodet til å bruse. Alt er litt farlig og foreldrerollen tar aldri pause, så ikke bli full og dum deg ut. Sånn er det – værre er det ikke.

  • Takk for viktig kommentar. Jeg er klar over at epidemiologiske studier fort kan overtolkes grunnet ukontrollerte variabler. Men jeg forsøker å sette dette inn i en noe større kontekst for å sannsynliggjøre et argument. Noe av dette har jeg utdypet i kommentaren il «Eva-cathrin» lenger oppe:

    http://tjomlid.com/?p=6549#comment-555553015

  • Sinna Smurfen

    Pisspreik. Du bruker forskning i en tilpasset situasjon hvor den strengt talt ikke passer. En testperson som opplever at foreldrene drikker og oppfører seg dumt vil få negative relasjoner til alkohol. En testperson som opplever at foreldrene drikker og IKKE oppfører seg dumt vil sannsynligvis ikke tenke noe videre over at de drikker alkohol i det hele tatt. Tar man et representativt utvalg av befolkningen vil en forskning ALLTID vise tendenser til negative asosiasjoner fordi det finnes kun negativt eller nøytralt alternativ. At noen skal få gode relasjoner til foreldrenes alkoholforbruk er helt usansynlig, uansett hvor anstendig bruken er. Så for meg kan du slenge i bordet med all forskningen du orker, men den hjelper deg ikke i en diskusjon med en som vet hvordan forskningen utføres, og hvordan statistikk settes opp.

  • Selv tror jeg det er forskjell på å ta en 

  • Tree Etg

    Barn er individuelle ja,men det er ikke verdt å ta sjansen på at det går bra? Som foreldre har man ikke rett til å drikke alkohol foran barn,får være grenser til egosentrisk tankegang dersom noen mener det motsatte. 

    Jeg vokste oppe med en far som drakk og som ofte var synlig beruset/full. Som barn syntes jeg det var ekkelt å se forandringen til min far. Jeg begynte å drikke som mange ungdommer ,men var ikke særlig opptatt av alkoholen eller rusen det ga. Som voksen er det enda mindre interessant å drikke , og mye av grunnen er sikkert oppveksten og det at jeg ønsker ikke være *ekkel* overfor mine barn . Det er ikke noe enten eller ,verken arvelige tendenser eller miljø. Da burde jeg vært alkoholiker for lengst eller hatt mere trang til å drikke.En del folk skjønner ikke sitt barns beste når de tror litt ikke gjør skade. Skjønner dere ikke at barn er lojale og vil ikke fortelle at de synes det er ubehagelig å både se og lukte alkoholen ? Når disse barna blir ungdommer og voksne så er kanskje mye glemt. Men tenk der og da, ikke en gang når! Barnet ditt fortjener som deg å ha det trygt og godt akkurat nå, og du som forelder eller voksen bør sørge for dette da det er ditt ansvar. Det er ikke ansvarlig å ta sjanser ,særlig ikke når de er egoistiske. Alkohol er ikke livsnødvendig mat,du klarer deg uten til du er alene uten barn i nærheten.  Herlighet, skulle tro det var en menneskerett å innta rusmidler. Ja for pokker,men gjør det alene så du kun påvirker deg selv!!!Barn har lyst på godteri eller leker,så ofte de får sjansen …men de må spørre om lov av mamma eller pappa. Som forelder sier man ofte nei og bestemmer at barnet må klare seg uten… Vi bestemmer og regulerer barns inntak av mat og drikke og deres tilgang til aktiviteter . Dette kalles oppdragelse. Men kan vi ikke oppdra oss selv? Eller er man som voksen blitt fritatt oppdragelse av oss selv? * Jeg er voksen og bestemmer*… Jada , men er det så voksent å tenke kun på seg selv og tilpasse mulige konsekvenser slik at en får gjennomført det man selv ønsker med god samvittighet? Det er da bare manipulerende for eget beste.Barn vil nok overleve alkoholen,poenget er langt ifra hvorvidt de vil det ….poenget er hva slags miljø vil du utsette barnet for? Alkohol hører til i voksnes verden,det vet mange barn…det er derfor de ikke får drikke…..alkohol er ikke en sjokolade som barn ikke liker…Barn må lære seg å dele og vise hensyn slik at de ikke blir ufordragelige ,men heller omgjengelige og omtenksomme overfor andre. Vel voksne : skjerp dere ,vis hensyn og omtanke for barnet først. Barn er prisgitt sine foreldre og voksne de har rundt seg. Smålig å i det hele tatt ha en diskusjon på dette i 2012. Før var det sunt å slå barna ,det var normen i oppdragelse . Det pedagogiske tankemønsteret har endret seg….barn har ikke godt av å bli slått. Ville du latt deg bli slått fordi noen mente du fortjente det? Ikke det nei? Alkohol før i tiden var heller ikke særlig tabu i forhold til barn. ….det endrer seg,og det har en god grunn! 

  • Ruben

    Dette irriterer meg sinnssykt! Det virker som om media har fått normalisert Alkohol bra til sin egen økonomiske fordel. Det folk glemmer er at det fortsatt og alltid vil være et rus-middel. Skadefaktoren på alkohol er ikke langt fra den på amfetamin. Men dette blir da grådig skjult når vi setter faktoren på andre ting, og en halv nasjon er rusmisbrukere på akkurat dette stoffet »etanol». 

    Har sett hele min familie gått til grunne av dette såkalte ^^ snille og lovlige dopet.  Mange står på den at et glass skal være greit forran barna. kanskje bare en joint forran barna og da heller? men sannheten er at et glass var nok til å beruse min egen mor til at jeg selv merket det som barn, og ble nervøs pga oppførsel forskjell. Det er ikke bra for barn å drive sirkus.

    Og for alle dere som sier det er greit å ruse seg whatsoever mens barna ser på. Bør gjenspeile seg selv, få litt selvinnsikt og et mindre ego.

  • Vidamorte

    Vi er alle forskjellige.
    Jeg har bodd lenge i land i Karibien.
    Hvor 14 åringer kan gå i butikken og kjøpe alkohol.
    Og at veldig ofte er barna med når det festes…

    Spurte en 14 årig gutt om han hadde drukket alkohol eller ville gjøre det snart.
    Nei, var ikke interessert , venter til han ble nærmere 17 år sa han.
    Jeg har omtrent aldri sett ungdommer fulle og det er også veldig sjelden jeg ser jenter eller damer er fulle.
    Når de er på fest , så drikker kanskje ikke, eller veldig lite.
    Og det er veldig sjelden jeg ser lokal befolkningen fulle eller at de har drukket for mye.
    Blir det problemer eller bråk. så er det ofte sjalusi dramaer , da det dukker opp en person man tror har et forhold til den du er sammen med. Utroskap er det mye av her.
    Men de som er mest fulle og krangler når de drikker er oftest utlendingene som er der på ferie eller bor der.

    Dessverre, så er drikkekulturen forskjell i Norge.
    Nordmenn tør sjelden være seg selv når de er edru og derfor tyr til alkohol for å bli lit anderledes og interessante

    Jeg har ofte drukket sammen med barn både fester og ute.
    Men aldri alene hjemme foran Tven eller bare meg og kona.
    Er ikke mange år siden jeg hadde perioder på 3 eller 5 måneder uten å røre en dråpe alkohol., men når vi kom til Karibien ble det en del festning .

    Jeg har en drikkeregel og særlig hvis barn er tilstede.
    Aldri drikke hvis jeg er deprimert, dårlig humør, eller sint på noen..Og meget sjelden ta opp alvorlige ting når jeg drikker, som man dessverre ser på en del firma fester.
    Alltid være i godt humør når jeg drikker.
    Og jeg forandrer kanskje litt karakter ovenfor barna når jeg drikker, når man blir litt påvirket av alkohol, men blir jeg bare mye morsommere og snillere.
    Har vært ofte på byen og vært full, men har aldri endt opp i slåsskamp eller bråk, har det vært nære på så har jeg bare gått derifra.

    Ungdommer vil ofte bli fulle engang , når de prøver alkohol første ganger, største feilen man kan gjøre da er å bli veldig sinte på dem.Det er mye viktigere å snakke ut med dem om hva som skjedde.
    Jeg fortalte mine gutter at de skulle være veldig forsiktig med sprit, siden du lett da blir så mye fullere og mister kontroll.Bedre med svakere alkohol som øl..
    Glemmer aldri nyttårsaften da min sønn var 17 år og av en grunn ble litt full og mistet sine kamerater ute. Og da var alene..
    Og han ringte meg for å få hjelp, siden han ikke var helt klar over hvor han befant seg og det var vanskelig å få tak i taxi og han hadde lite penger.
    Via mobil telefonen klarte jeg å geleide og navigert han trygt hjem..
    Jeg ble ikke sint på han dagen etter, bare snakket ut hvordan han hadde klart å bli borte fra sine venner og at Champagnen han ble tilbudt kan gjøre en meget full, så vær mere forsiktig med å drikk det i framtiden.

    Alkohol og barn skal man være forsiktig med… men viktigste er at man selv forstår hvordan alkohol påvirker en og at man ikke bruker alkohol for å få ut aggresjon eller problemer.
    Drikk med godt humør og ta opp alle problemer og konflikter dagen etterpå i edru tilstand.

  • Ellen

    Synes ikke det er noe hysterisk over dette i det hele tatt! Og hva mener man med at det er å dra det for langt? Det er jo helt sant! Hvor mange av dere som mener så sterkt at man kan ta seg en øl eller et glass vin uten at det er noe problem, tar seg faktisk bare ET glass? Og hvor ofte skjer det? flere ganger i uka, en gang i uka, en gang i året? Hvorfor er alkoholen så viktig når vi er sammen med barna? Og faktisk ruse seg når man er sammen med barn? Synes ikke barn og alkohol går sammen. Til dere som faktisk tar EN øl og EN akevit til julemiddagen, så ser jeg ingen problemer med det.. Men må du absolutt ta deg EN øl til så vent i hvertfall til barna har lagt seg da…

  • Isach A.

    Hei, jeg er en gutt som er 16 år gammel og bor hos min far og stemor. Nå er det slik at min far har et «usunt» forhold til alkohol, dette gjelder også min stemor. Jeg flyttet opp hit for 6 måneder siden, og for å være helt ærlig, har det vært ett rent helvete! De kan ta seg en pils til frokost, middag og kvelds. Men jeg hater dette! Jeg vil ikke komme inn til dem og se en jævla ølboks hvær gang jeg kommer inn. Jeg har drukket en del selv, og vært på fylla selv, men når de gjør det, blir det noe helt annet. De har det som oftest greit, men jeg merker med en gang at de er beruset! Det ikke noe hyggelig å snakke med 2 beruset folk, uansett situasjon. Faren min sier alltid at han vil ha ett åpent forhold med alkohol foran meg, så jeg slipper å smug drikke, og sier selv at han vokste opp med dette!. Hver gang han spør meg om det er greit han han tar en «pinne» så sier jeg bare «Jada, ikke noe problem» Men egentlig så er jeg bare redd for å skape en konflikt, for jeg orker ikke å diskutere hans alkohol-inntak når han selv er en voksen mann. Så jeg sier det bre til alle som mener at det er greit med ett glass og tror det går greit, ikke tro at det er greit om det er 1 gang i måneden eller annenhver måned. Det er faktisk ikke greit. Jeg vet at jeg snakker ut fra eget synspunkt og mine egner erfaringer, men for meg så var det ikke greit! Jeg synes min mor gjorde det greit, vi fikk ikke se henne breuset eller en ølboks i huset før jeg var 14 år gammel, og det var første gang jeg så henne ta inn alkohol, og da tok hun et glas rødvin på julaften med hennes mann og hans familie, etter at alle andre andre barna hadde lagt seg, og da spurte hun meg først om det var greit for meg. Jeg sa ja, siden jeg aldri hadde sett henne drikke før og ville se hvordan det gikk. Det ble ett glass og neste gang jeg så noe alkohol nærme henne var en kveld etter en operasjon hun hadde hatt, da hun tok en liten 0,33 cl ølboks, og da spurte hun meg også først om det var greit. Jeg synes hun var omtenksom og hadde ikke noe problem å avstå alkohol. Når jeg var 15 år gammel hadde jeg sett henne med alkohol 2 ganger, og jeg kunne ikke ense at hun var beruset, siden hun brukte 2 timer på hver. Jeg kommer også til å prøve å ha ett slikt forhold til alkohol. Jeg vil ikke engang at barna mine skal se meg med alkohol. Jeg vil gjøre som henne, spørre først, og vente til de er gamle nok til å forstå hvorfor jeg tar alkohol. Jeg vil ikke at barna mine skal vokse opp slik jeg gjør med faren min nå. Jeg hater det!

    -Mvh Isach

  • Adrian

    Jeg er enig med deg Tjomlid, i det du skriver her.

    Har kun én innvending: Såvidt jeg husker (uten kilder), har ca 5-10 prosent av norske menn et problematisk forhold til alkohol. Jeg antar at innenfor disse prosentene inngår alt fra familiefedre som har problemer med å begrense seg på julebordet, til rennesteinsfylliker som drikker rødsprit.

    Mellom disse gruppene finnes det glidende overganger, og jeg tror at fellesnevneren er «rusproblemtatikk».

    Man skulle jo anta at en ellers oppegående familiefar i full jobb, men med et fungerende alkoholproblem, ville være i stand til å igjenkjenne seg i det du skriver – og skamme seg over å ha vist seg full foran barna sine – men allikevel ute av stand til å la fullstendig være å drikke. «Rus/avhengighetsproblematikk»

    Selv er jeg far til en gutt på straks to år, jeg drikker svært lite men snuser. Jeg har absolutt ingen glede av snusen, ingen velvære, den gir meg kun fri for nikotinabstinenser.

    Du kan jo gjette på hvor nyskjerrig guttungen er på snusboksene mine.

    Jeg håper at nikotinholdige produkter ikke er i lovlig, reseptfritt salg når han blir gammel nok til eventuelt å begynne med svineriet, men jeg får på grunn av fysisk/psykisk avhengighet ikke til å slutte med nikotin.

    Dette har jo mindre sosiale konsekvenser enn alkohol, men dog. Håper du ser poenget mitt.

  • CSAnd

    Jeg er veldig enig i det du skriver her. Jeg er hellig overbevist om at dersom foreldre viser et «løssluppent» forhold til alkohol ovenfor sine barn, og drikker så mye at de blir synlig beruset flere ganger i uken, eller i det minste ved flere anledninger, så vil også barna tro og mene at dette er ok. Enten det, eller så blir de helt avholds fordi de har sett hvordan alkohol påvirker foreldrene sine i ung alder. 
    Jeg har et godt eksempel: Kjæresten til venninnen min var litt over gjennomsnittet glad i alkohol da de møttes, og kunne gjerne drikke seg full fire dager i uken. Noen ganger dro han også på skolen i beruset tilstand. Heldigvis har dette bedret seg i senere tid, men han har fremdeles problemer med å begrense inntaket sitt når han først velger å innta alkohol. Hun tror dette kan relateres til svigerfarens forhold til alkohol. Hver gang de er på besøk er det alltid alkohol inne i bildet, til mat, til «kos», til hva som helst. Og det er aldri snakk om bare én øl eller én flaske vin, det er alltid mer. 
    Så, du har absolutt mange gode poeng her, og jeg er fast bestemt på at mine barn skal ha et sunt forhold til alkohol, og mitt inntak som forelder skal aldri gå dithen at jeg er synlig beruset foran mine barn. 

  • Selma

    Her synes jeg du blander sammen mye rart. På bakgrunn av at barneombudet oppfordrer foreldre til ikke å drikke seg fulle i jula, skriver du at alle som tar et glass vin til julematen bør skamme seg. Så finner du noen engelske og amerikanske artikler som viser at barn som ser sine foreldre drikke seg fulle stadig vekk (uten å ha et rusproblem, uten at jeg helt forstår det, jeg vil definere det å stadig bli full sammen med barna som et drikkeproblem) også selv vil drikke seg fulle etterhvert, og konkluderer derfor med at også det å ta seg et vinglas sammen med barna øker barnas senere sannsynlighet for å drikke seg fulle. Dette henger jo ikke sammen. Du baserer konklusjonene dine på at «et moderat forbruk» innebærer å stadig bli full foran barna, men når jeg påberoper meg et moderat alkoholforbruk så betyr altså det at jeg i min lange karriære som mamma aldri har vært full foran barna, selv om jeg drikker vin både julekvelder og andre kvelder.

  • Du ser bort fra statistikken om at 50% av norske barn har sett sine foreldre beruset, at over 50% av foreldre innrømmer å drikke 1-2 alkoholenheter vin foran barna nesten hver dag i ferier, at 10% sier de drikker 3 eller flere alkoholenheter, og at enkel promilleregning tilsier at en kvinne lett kan bli beruset av 2 alkoholenheter drukket i løpet av et måltid.

    En rekke studier viser også at folk gjerne er synlig beruset før promillen tilsier at de burde være det («placeboeffekt»), noe som betyr at 1-2 alkoholenheter kan gi synlig beruselse hos en hel del.

    Likevel hevder «alle» i denne debatten at de selv bare drikker et glass vin. Aaaaaaldri mer. Og aaaaaldri er de beruset. Merkelig da at så mange barn har sett sine foreldre beruset likevel, er det ikke?

    Hvis over 75% av foreldre mener man ikke skal drikke foran barn, men over 50% gjør det, og 50% har sett sine foreldre beruset, så synes ikke jeg det er urimelig å anta at kanskje flere foreldre er beruset foran sine barn uten at de selv vet de fremstår som beruset. Det kan være stort avvik mellom det barn opplever og det foreldre tror at barna opplever.

    Jeg er rett og slett litt usikker på hva ditt argument er? Mener du at det at foreldre drikker foran barna ikke bidrar til å legitimere alkohol slik at terskelen for barn å drikke også er lavere? Mener du at ungdom som drikker ikke opplever noen negative konsekvenser av dette? Mener du at ved å drikke foran barna så vil barna dine drikke mindre? Vel, jeg har ikke sett noe forskning som tyder på det. Men det synes å være svært behagelig for mange å bare avfeie forskningen som foreligger for å kunne ivareta sitt eget behov for å drikke selv med barn til stede.

  • Selma

    En kvinne på 60 kg kan bli beruset av to alkoholenheter drukket raskt (-og uten mat til, får man anta), skriver du. Alt der er vi over på noe helt annet enn et glass vin til maten. Til og med enn to glass vin til maten. De som hiver i seg to alkoholenheter på styrten er ute etter å bli fulle. Igjen velger du å blande sammen fyll og å ta seg et glass til maten.

    I tillegg er du visst ikke helt enig med deg selv, ettersom du både hevder at de fleste vil bli fulle av 1-2 glass vin uten å merke det selv, mens andre blir placebofulle av av denne mengden som er for liten til å bli full av. Eh. Uansett vil jeg nok påstå (nei, har ikke forskning å vise til), at de som blir placebofulle av små mengder alkohol nok veldig sjelden stopper etter ett eller to glass, men tvertimot er på starten av en planlagt fyllekule.  Herregud, de folka møter man da på julebord hvert år, de drikker for å bli fulle og hojer og skriker alt før første akevitten. Sjelden at folk som tar et vinglass til middagen oppfører seg sånn.

    I det hele tatt sliter jeg med dette «drikke foran barna»-begrepet ditt. «Å drikke» blir gjerne brukt i betydningen drikke for å bli full, så jeg vil også være enig i utsagnet at man ikke skal drikke foran barna, naturligvis. Samtidig tar jeg gjerne et glass vin til maten, uten at jeg føler meg hjemme i ditt «kunne ivareta sitt eget behov for å drikke selv med barn til stede.»  Mitt behov for å drikke vin til maten er svært likt mitt behov for en god saus eller å få pepre biffen, det er du som absolutt skal ha det til å handle om å beruse seg.

    Argumentet mitt er altså at
    – det ER forskjell på å drikke seg full og å ikke drikke seg full (noe du åpenbart ikke er enig i, merkelig nok)
    – ingenting i forskningen du referer over viser at ungdom med foreldre som tar et glass vin til maten drikker seg oftere fulle enn andre (som påpekt av andre i kommentarfeltet ditt), selv om du påstår det
    – at foreldre tar seg et vinglass til middagen legitimerer ikke fyll hos hverken foreldrene eller barna

  • Selma

    Ser jeg glemte noe. Du skriver:

    «Du ser bort fra statistikken om at
    1. 50% av norske barn har sett sine foreldre beruset, 2. at over 50% av foreldre innrømmer å drikke 1-2 alkoholenheter vin foran barna nesten hver dag i ferier, 3. at 10% sier de drikker 3 eller flere alkoholenheter, 4. og at enkel promilleregning tilsier at en kvinne lett kan bli beruset av 2 alkoholenheter drukket i løpet av et måltid.»(min nummerering)1. Jeg syntest det var et høyt tall og gikk gjennom artikkeleg du linket til. 49 % sier de aldri har sett sine foreldre beruset, 32 % har sett det noen få ganger, 15 % noen ganger i året og 4 % flere ganger i måneden eller uken.  19 % ser altså sine foreldre jevnlig beruset, dette synes jeg er et urovekkende høyt tall.  De 32 % som har sett sine foreldre beruset «noen få ganger» (1-3?) er det vanskelig å mene noe om, jeg så selv min far småfull en gang uten at det gjorde nevneverdig inntrykk. Jeg er helt enig med deg i at det er ille at 19 % av norske ungdommer opplever sine foreldre fulle en eller flere ganger i året, men protesterer mot alvorlighetsgraden i dine 50 %. Og det er dette som provoserer meg: du reduserer det problematiske i livene til disse ungdommene som opplever at foreldrene er fulle stadig vekk, ved å påstå at å ta seg et glass vin til maten er like ille. For det er det ikke!2. Ja, tar man et glass vin til lunsj og/eller middag daglig i ferien, blir det 1-2 glass. Det er vel bare et problem om denne mengden gjør deg beruset. Mener du helt alvorlig at de aller fleste barn og ungdommer i resten av Europa er traumatisert fordi foreldrenes deres frem til kanskje de siste fem-ti årene har hatt dette drikkemønsteret?3. En halv flaske vin, altså. Noen blir muligens fulle, andre ikke, avhengig av hvor mye de drikker til vanlig, vil jeg tro. 4. Og denne var det vel jeg svarte på i innlegget over. Jeg er altså ikke enig.I tillegg påstår du at folk vanligvis underdriver når de oppgir eget alkoholforbruk, men artikkelen du linket til i Tidsskriftet står det at ungdom og foreldre rapporterer veldig likt om foreldrenes alkoholbruk:  «Studien er basert på ungdommens egen opplevelse av å ha sett foreldrene beruset. I hvor stor grad de faktisk har vært beruset, har vi ingen sikker kjennskap til. Tidligere forskning tyder på at det er grunn til å ha tillit til hva ungdom rapporterer om foreldrenes alkoholvaner. I en norsk studie var det bare små forskjeller mellom ungdommenes oppfattelse av foreldrenes alkoholbruk og foreldrenes egenrapporterte bruk.»  Forøvrig har jo også denne artikkelen i tidsskriftet referanser til forsker Hilde Pape som mener det er en myte at moderat alkoholbruk hos foreldre er skadelig for barna.

  • Einar

    Herre jesus.. hvis du tror en pils til eller fra har noe å si på barnets oppvekst må du se å finne deg en annen verden å bo i. Har vokst opp med fulle foreldre siden jeg var 8-9 år, ikke er jeg blitt narkoman og ikke er jeg blitt en dranker.

    Er totalt avholds mot alkohol. Når du vokser opp midt i problemet så lærer du at det ikke er veien å gå. 
    Hvis du mener at barnet kan få psykiske skader av å se far eller mor drikke en pils eller ta seg et glass vin, så er du en av de personene som virkelig er med på å ødelegge dagens samfunn med fordommer og påstander de ikke har noe som helst saklig grunnlag for å komme med.. 
    Kjenner jeg mister livsgnisten mer og mer for hver dag som går når jeg hver dag må lese og høre alle de hjernevaskede individene der ute som «vet» de har rett, og som mener alle som har en annen mening er urealistisk eller har feil livssyn.
    Gå hjem og ta deg en nepe..

  • Einar

    statistikken du refererer til er irrelevant. Du drar også alle under en kam. 

    Jeg har vokst opp i et alkoholisert hjem, det har ført til at jeg ikke drikker selv. 
    Vi kan ha en endeløs diskusjon, men til syvende og sist har ikke din eller min mening noe som helst å si. 
    Barna er mennesker også, og til slutt bestemmer de over seg selv.
    Det er bare å håpe at det blir folk av dem også. 

  • HaakonKL

    Nå må jeg nesten korrigere deg: Studien viser at ikke alle har det slik.
    Da blir konklusjonen en annen. Men dersom du kan bevise at alle har det slik, er du hjertelig velkommen til å gjøre det.

  • HaakonKL

    Leste du studien før du fortalte oss om de følelsene du følte?

  • Alle motargumenter synes å gå på at det er uproblematisk med et glass vin til maten. Men om du leser teksten min så ser du at jeg skriver det samme, hvertfall to ganger. Hvis alle stoppet etter et glass, så ville det sannsynligvis vært uproblematisk, selv om jeg likevel tror at å se foreldre drikke legitimerer alkohol ovenfor barna på en måte som senker deres terskel for å drikke selv.

    Men, jeg argumenterer altså også for at selv om alle hevder å ha sitt på det rene og aldri drikke mer enn dette ene glasset, og alle synes å være enige i at man ikke skal være beruset foran barn, så tyder statistikken på at svært mange barn faktisk ser sine foreldre beruset, og at det derfor kanskje ikke er alle som klarer å stoppe etter et glass. Er det virkelig et så utenkelig scenario? Gir ikke det grunnlag for bittelitt ydmykhet ovenfor eget forhold til alkohol?

    Angående dine punkter til slutt. Du hevder jeg ikke skiller mellom å drikke seg full og å ikke gjøre det. Da må du ha lest teksten svært dårlig. Jeg er nøye med å presisere at det å se foreldrene drikke et glass vin til maten neppe er skadelig. Men så avhenger dette av hva man definerer som skadelig, fordi jeg vil hevde at å normalisere forholdet til alkohol er skadelig i seg selv hvis det får barn til å drikke tidligere.

    Su sier at ingenting i forskningen viser at det å se foreldrene drikke et glass vin påvirker ungdommens holdninger til alkohol. Her tar du, og mange andre, feil. I den første studien jeg omtaler er de ganske tydelige på en slik sammenheng. Du kan lese den her:

    http://www.jrf.org.uk/publications/young-people-alcohol-and-influences

    Dette handler om «modellering», og studien sier:

    «Young people who have witnessed any level of family drinking and drunkenness have a greater likelihood of drinking than those who have not witnessed such behaviour.»

    og
    «Parents strongly influence young people’s alcohol-related behaviour through supervision and monitoring, as well as playing a role in modelling this behaviour. Being with a parent suggests an element of supervision and monitoring, which can reduce the likelihood of drinking, frequent drinking, and higher levels of alcohol consumption or drunkenness. Witnessing family members drinking and perceptions of drunkenness among family members in the home can make this kind of drinking appear normal.»

    Altså, ved å drikke selv et glass vin til maten fremstår man som forbilder for barna, og det synes å senke terskelen for at barn selv begynner å drikke. Igjen så er jo da spørsmålet om man synes det er et problem at ungdom drikker. Jeg mener at svaret helt klart er ja hvis man tar innover seg alle risikofaktorer som høynes.

    Den amerikanske studien fant følgende:

    «Teens with parents who drink even an occasional glass of wine at home are more likely than others to drink and drive as adults, a new study shows.»

    Altså, selv om foreldrene bare drikker et glass vin i ny og ne, så høyner det risikoen for at barna vil utvikle et uheldig forhold til bruk av alkohol, målt spesifikt gjennom risiko for å kjøre i fylla i dette tilfellet.

    http://www.livescience.com/16020-parents-influence-kids-drunk-drive.html

    Når det gjelder det du kaller «placebofulle» så misforstår du poenget mitt og vrenger på det jeg sier. Jeg hevder ikke at de fleste vil bli fulle av 1-2 glass vin. Jeg sier at en kvinne _kan_ bli full av dette. Kjønn er ikke irrelevant, og jeg sier «lett kan bli beruset av», ikke at de fleste blir det. Poenget er at folk synes å tro at 1-2 glass vin blir man ikke full av, så det er trygt å drikke med barn til stede, mens enkel utregning av promille basert på kroppsvekt, kjønn, og hvor fort man drikker, viser at etter 2 glass vin drukket i løpet av et måltid så er man i grenseland. Legger man da også til tendensen til at man gjerne når en følelse av beruselse noe før blodalkoholnivået tilsier man skulle gjøre det, så anser jeg det som sannsynlig at en del kan være synlig beruset allerede etter et par glass vin. Og mange rapporterer altså å drikke nettopp et par glass vin med barna til stede. (10% sier de drikker mer.)

    Jeg er derfor ikke like overbevist som deg om at dette er et så kategorisk ikke-problem som du vil ha det til.

  • Her er du tilbake til synsing som synes å være begrunnet i at du selv drikker et glass vin til maten foran dine barn, og derfor er dette åpenbart helt greit. Vel, jeg forsøker å se hva forskningen viser. Den er ikke entydig og kan tolkes litt i ulike retninger. Men som jeg viste i forrige kommentar så sier de to første studiene jeg nevner at det å drikke, selv uten å bli full, påvirker barnas holdning til alkohol og gjør at de drikker tidligere og kan utøve mer risikofylt atferd koblet til alkohol.

    Du snakker deretter om at barn i sør-Europa ikke blir «traumatisert» av å se foreldrene drikke. Vel, da konstruerer du igjen stråmenn, for jeg snakker aldri om at barna traumatiseres av å se foreldrene drikke. Det er ikke det denne bloggposten handler om. Ja, en viss andel opplever det ubehagelig å se foreldrene drikke, og det er ille i seg selv. Men poenget mitt handler om at selv om barna har en 100% positiv opplevelse av at foreldrene drikker litt, så senker det altså deres egen terskel for å drikke, og gjør at de drikker tidligere, og ofte mer. Her snakker vi om statistikk, så det vil ikke gjelde alle, men mange vil påvirkes, og en liten andel av disse vil oppleve negative konsekvenser som et resultat av det.

    Hva gjelder Hilde Pape så synes hun å være ganske feilsitert i media (relatert til en tidligere sak). Les gjerne hennes egen korrigering i dette skrivet:

    http://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/Vedlegg_publikasjon/HPAPEProblemfrittdrikkemedbarntilstedejan_11.pdf

    Her sier hun bl.a:

    «La foreldrene drikke! Dette var den sensasjonspregede overskriften på et stort oppslag i Dagbladet 24.1. I oppslaget het det videre at ”det er helt greit at voksne drikker sammen med barn”, at ”det er en myte at det er skadelig”, og at det til og med er ”problemfritt at foreldre nyter alkohol sammen med barn”. Alle disse utsagnene ble tillagt meg. La meg være krystallklar: Dette er ikke mine synspunkter, men påstander som Dagbladet må ta på egen kappe.»

    Hun sier deretter at et moderat alkoholforbruk sammen med barn ikke er skadelig i følge noe dokumentasjon hun har sett, men den uttalelsen er fra et halvt år før de to studiene jeg viser til som nettopp mener å ha funnet en slik kobling. Men igjen, hva menes med skadelig? Jeg er enig med Pape i at barna neppe traumatiseres og blir alkoholikere av å se foreldrene ta et glass vin. Men mye tyder på at foreldrene modellerer barnas forhold til alkohol og gjør at barna lettere drikker alkohol enn om de aldri har sett foreldrene drikke alkohol.

    Jeg kom også over denne norske undersøkelsen fra i fjor:
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4249919.ece#.T9pbxOJ1D9U

    Her sier rundt 60% at de drikker på hytteturer med barna til stede, og hele 15% drikker 3-5 alkoholenheter. 3% drikker mer enn 6 alkoholenheter. De 15% som da jeg tror begge er enige om at en stor del må være synlig beruset utgjør så mange som 300.000 norske foreldre.

    I denne artikkelen sier også Hilde Pape at «dette er et tema det kan være vanskelig å svare ærlig på, og at tallene derfor kan være høyere». Som jeg tidligere har sagt så tviler jeg på at foreldre underrapporterer sitt alkoholforbruk, fordi det er knyttet til en viss skam. Når åpenbart flere barn har sett sine foreldre beruset enn en andel foreldre som synes det er greit å drikke foran barna, så tyder det på at foreldre kanskje drikker litt mer enn de sier at de gjør.

    Denne undersøkelsen utført for Sosial- og Helsedirektoratet sa at en av tre barn hadde sett sine foreldre beruset flere ganger:

    http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Torste-voksne-far-torste-barn-1822200.html

    Så ja, jeg tror en påminnelse om at det å drikke foran barna har konsekvenser er på sin plass, selv om «alle» åpenbart er enige om at man aldri skal drikke mer enn et glass vin med barn til stede…

    Jeg har ennå ikke sett dokumentasjonen din for at det å drikke foran barna er positivt og ikke fører til at barna selv drikker tidligere?

  • Du argumenterer mot stråmenn. Jeg sier aldri at barn får psykiske skader av å se foreldre drikke et glass vin. Det er bare noe du dikter opp i ditt eget hode. Jeg sier derimot at forskningen peker i retning av at det å se foreldre drikke kan senke terskelen for å drikke selv slik at ungdom begynner å drikke tidligere, og kanskje også utøver mer risikoatferd knyttet til rus.

    Din egen opplevelse er også i tråd med hva forskningen viser. Barn som har svært negative opplevelser knyttet til foreldres alkoholbruk vil ofte også drikke mindre enn andre. Du vokste opp med foreldre som hadde et alkoholproblem, og har blitt avholds. Det passer inn i mønsteret, selv om en slik anekdote ikke forteller oss noe som helst isolert sett. De studiene jeg viser til sier derimot en ganske mye, om du tar deg tid til å sette deg inn i dem.

    Se gjerne mine øvrige svar her inne for fyldigere informasjon (orker ikke repetere meg selv).

  • Kjempebra innlegg, kudos til deg for å ta opp ett såpass tabu tema, på tross av at du vet at du tråkker på store deler av bloggleserne dine! Det trengs!

  • Paalsdatter

    Vi går i ring og gjentar oss selv begge to, men likevel. Du skriver: «Her er du tilbake til synsing som synes å være begrunnet i at du selv drikker et glass vin til maten foran dine barn, og derfor er dette åpenbart helt greit. Vel, jeg forsøker å se hva forskningen viser.» Nei,det gjør jeg ikke, jeg påpeker at du tolker artikkelen i Tidsskriftet galt, du ekstrapolerer resultater fra en undersøkelse om hvordan foreldre som drikker seg fulle sammen med barna påvirker barnas alkoholforbruk, til også å gjelde for de som ikke drikker seg fulle. Enkelt og greit. Den amerikanske undersøkelsen du linker til tror jeg ikke er særlig relevant for denne diskusjonen, og den britiske handler også om berusede foreldre. Du skriver du er enig i at det er uproblematisk med litt vin til maten, samtidig gjentar du stadig at «foreldre neppe underrapporterer», underforstått at de nok drikker mer enn de sier. Så du påberoper deg å presentere forskning her, men driver egentlig bare og synser. Du ber meg vise til forskning som viser at det er bra for barn og unges senere alkoholvaner at de ser foreldrene drikke et glass vin til maten i ny og ne. Vel, jeg kan ikke vise til forskning som viser at barn som ser sine foreldre ha et sunt forhold til alkohol, selv utvikler et sunt forhold til alkohol. For meg er det så himmelropende logisk, at jeg nok heller vil måtte se dokumentasjon på det omvendte. Noe du altså ikke har kommet med.

  • Paalsdatter

    Og Selma og Paalsdatter er samme person, by the way. Ikke får jeg til å lage avsnitt hos deg heller.

  • Dette med underrapportering er jo tatt rett fra Papes munn, en du tidligere anså som autoritet når hun støttet ditt syn. Er ikke det litt vaklende?

    Jeg tror også vi snakker litt forbi hverandre fordi jeg antar du mener at det er uunngåelig at ungdommer vil begynner å drikke, og at dette er helt uproblematisk. Vel, mitt poeng dreier seg ikke først og fremst om «farlig drikking», men drikking tidligere. Altså selv om man følger ditt resonnement og sier at foreldre som drikker med måte får barn som drikker med måte, noe jeg er enig i, så får man samtidig barn som begynner å drikke tidligere enn om de aldri så foreldrene drikke. Og jeg antar du kan være enig i at få ungdommer «tar et glass vin til maten»? Når ungdommer først krysser grensen for å smake alkohol, så er drikkingen som regel for å bli full. Fulle ungdommer er en risiko for seg selv, noe statistikken tydelig viser. Ergo mener jeg foreldrene ansvar ligger i å ikke normalisere alkohol for på den måten sørge for at ungdommene venter lengst mulig med å drikke, slik at de er mest mulig modne og ansvarlige når de først gjør det.

    Diskusjonen går altså ikke på hverken at barn traumatiseres av å se foreldre drikke, eller at de blir alkiser av det, men bare noe så enkelt som at de _begynner_ å drikkei det hele tatt i yngre alder enn om de aldri så foreldre drikke alkohol.

    Det er også fascinerende at du skriver lange kommentarer hvor du kritiserer min bruk av kilder, men konkluderer med at din posisjon er så logisk at den ikke trenger underbygges med kilder i det hele tatt.

    Du overser også hele tiden statistikken som viser hvor mange foreldre som faktisk drikker seg fulle foran barna, og later som om dette bare er et teoretisk problem. Nei, en tredjedel av barn synes å vokse opp med foreldre som drikker seg beruset foran dem gjentatte ganger, og halvparten har sett sine foreldre beruset. Studiene jeg viser til påpeker at det ikke er relevant hvor ofte man ser foreldrene beruset, så hvis 50% ser foreldrene sine beruset bare veldig sjelden, så påvirker det likevel deres alkoholvaner.

  • Selma

    Jeg henviste til at Tidsskriftet-artikkelen oppgav Pape som et eksempel på at faren ved å drikke moderat med barn til stede er omdiskutert, ikke som en autoritet jeg støtter meg til. Jeg påpeker (igjen) også at konklusjonene du trekker på bakgrunn av artiklene du linker til, ikke er understøttet i artiklene. Selv om du påstår det igjen og igjen.
    Statistikken du påstår jeg overser har jeg kommentert. Jeg synes som sagt det er horribelt at så mange som 19 % ser sine foreldre beruset jevnlig, og jeg synes du undervurderer disses situasjon ved å inkludere barna som har sett foreldre beruset en eller annen gang i løpet av barndommen i samme gruppe.

  • La meg spørre deg da:

    1) Synes du det er uproblematisk at ungdommer begynner å drikke alkohol lenge før de er 18 år?

    2) Hvilke ungdommer tror du begynner å drikke tidligst: De som aldri ser foreldrene sine drikke, eller de som ser foreldrene sine drikke, f.eks. et glass vin til maten (noe som impliserer at det står en vinflaske på bordet), eller tar seg en øl eller to til grillmaten på sommeren?

  • Selma

    Igjen leser jeg en artikkel annerledes enn deg. Først lurer jeg litt på hvor relevant dette er for norske forhold, når jeg leser at «Most young people were aged eleven and over when they had their first drink, most commonly having their first drink at around 12 to 13. Around three-quarters of each year group reported being with an adult when they first drank alcohol. They were likely to have been celebrating a special occasion at the time, such as a family or religious event. » De fleste tar altså sin første drink i 12-13 årsalderen, og da vanligvis i familiesammenheng i forbindelse med en eller annen feiring. Dette tror jeg er veldig fjernt fra våre forhold og vår drikkekultur, så fjernt at jeg ikke vet hva resultatene egentlig kan fortelle oss. Men ok.
    Når jeg leser videre hva de sier at influerer på «current drinking», «excessive drinking» og «drunkenness», så begriper jeg heller ikke at du mener dette dokumenterer hva du mener. De største risikofaktorene for at en ungdom drikker er alder og venner («strong indicators). Så betyr det endel om foreldrene drikker ofte («greater likelihood»), men her kommer det inn som en reduserende faktor at dersom de tok sin første drink sammen med foreldrene i ung alder, var de sjeldnere fulle. Under «excessive drinking» er venner og hvordan man sist fikk tak i alkohol det som betyr noe. For «drunkenness» er det mange faktorer knyttet til hvor ofte og mye man drikker, hvorvidt man har opplevd fyll i familien (også om det kun har vært én gang), og igjen er det altså positivt om man tok sin første drink i ung alder sammen med foreldrene.
    Jeg synes du har en merkelig selektiv måte å plukke poenger på. I følge denne artikkelen vil det være en fordel å aldri bli full sammen med ungene (noe vi vel også er enige om), men enda viktigere å sørge for at de får sitt første møte med alkohol sammen med foreldrene.

  • Irene

    Jeg synes dette var spennende lesning. Er selv mor til 3 og har drukket et glass ellers en øl ved noen få anledninger når de har vært tilstede. Jeg har ofte tenkt tanken på om det er lurt! Når jeg ser det på avstand vet jeg jo godt at barn speiler seg i voksne. Forskningen du viser til støtter seg jo bare til masse annet innenfor felte om hvordan barndomen påvirker deg som voksen. Takk for bevisstgjøringen! Tenker at æ fikk det sparket jeg trengte og egentlig vet for min egen del. Alkohol og barn hører ikke sammen….

  • M.C. Ellewsen

    Jeg kjenner voksne
    barn av alkoholikere som selv drikker fullstendig “normalt” dvs. de tar seg et
    glass i hyggelig selskap, men blir sjelden eller aldri fulle. Foreldrenes
    forbilde har ikke skremt dem, men de har ikke blitt alkoholikere selv heller. Så
    kjenner jeg også veldig mange som har vokst opp i hjem hvor det ble drukket et
    glass vin eller øl til maten i helgene, uten noe mer, og en sjelden gang i
    selskap litt mer, dvs. foreldrene kunne etter et par akkevitter og øl etter
    julemiddagen bli litt brisne og lattermilde,
    uten å bli direkte fulle. Alkohol blir da ikke noe man behøver være redd for,
    det gir ingen ubehagelige assosiasjoner. Jeg er selv vokst opp i et sånt hjem. Mine foreldre var meget
    måteholdne, men vi brygget sterkt øl til jul og fra jeg var 16 fikk jeg et lite
    glass til julematen. Hvis jeg ville. Ved alle julefrokostene i hele
    familien (det var vel en hver dag i mellomjula) ble det drukket akkevitt og øl
    til maten, stemningen var høy, men ingen var beruset. På søndagene gikk turen
    til besteforeldrene, hvor mannfolkene tok seg en pjolter og røkte en sigar,
    eller to, men ikke mer. Kan telle på EN hånd de gangene i løpet av min barndom
    og ungdom at jeg har sett mine foreldre småbrisne og lattermilde. Og jeg har
    aldri syns det var noe galt i det. Som ungdom har jeg et par ganger drukket
    litt for mye på en fest og blitt kvalm og dårlig og dette kurerte meg for all
    lyst til å gjenta eksperimentet. Jeg lærte meg å slutte før jeg ble full. Mine
    barn har fulgt samme oppskrift, og er like måteholdne som jeg selv er. Et glass i godt selskap, kanskje to, men ikke
    noe mer, og ingen rutine med vin hver dag, men ikke noe totalavhold heller. Jeg tror barn godt kan lære å drikke
    med måte hjemme, og at foreldrenes forbilde i så måte heller virker positivt
    enn negativt.

  • Pingback: Ikke vær en kuk! | unfiltered perception()

  • Selma

    1) Nei, det synes jeg i høyeste grad er problematisk. Ungdom drikker for å bli fulle og utsetter seg for alle mulige farerr når de er fulle.

    2) Det vet jeg ikke. Nå har det siste par årene vært fle avisoppslag om at ungdom drikker mindre enn før og begynner senere, vi får håpe det er sant. I så fall kan vi jo kjøre en enkel regresjon mellom hvor mye ungdom drikker nå og f.eks. i 1980 og hvor ofte foreldrenes deres tar seg ett glass vin til middagen nå og i 1980, og finne at ungdom drikker mindre jo oftere foreldrene tar seg ett glass vin til maten. Det ville vært en meget tvilsom analyse, dog.

  • Pingback: Sitering og alkodebatt | unfiltered perception()

  • RoraRaptor

    Jeg kan bevise for deg at ikke alle har det slik;
    Jeg har sett familiemedlemmer beruset noen få ganger nå.
    Jeg har opplevd tanta mi ganske så full. Faktisk så full at jeg ble nødt til å halvveis bære, halvveis støtte henne ned fra fjellet etter hele TO årlige påsketurer (altså fra to forskjellige år). Da var hun ganske tydelig full, og jeg tror hun var klar over det selv også, ettersom hun nesten ikke klarte å gå på egne ben.
    Jeg har opplevd min mor og mormor fulle ved flere anledninger, hvor de kun hadde drukket et par øl, og de selv mente de ikke var fulle. JEG mente at atferden deres var sterkt forandret i forhold til den jeg var vant med.
    Jeg føler at fulle mennesker er svært ubehagelige å omgås, fordi jeg føler de er uforutsigbare, og dermed potensielt farlige. Dette kan være en langtidseffekt av min tidligere eksponering for fulle mennesker (til og med fulle mennesker som ikke drikker så veldig mye, eller som selv mente det). Det kan også ha en annen grunn.

    Nå har vi to forskjellige anekdoter. I statistikken vi har bygd opp så langt har vi altså 50% skadde barn, og 50% upåvirkede barn.

    For å referere til det enkle poenget som så mange velger å ignorere; Du vet ikke hvordan du selv er når du drikker. Det er det som er så herlig med alkohol; den reduserer din evne til å ha selvinnsikt, og også din evne til å vurdere risiko og konsekvenser.
    Selv om du ikke tok skade av dine foreldres oppførsel, så har kanskje dine egne barn en annen personlighet enn deg, og er kanskje mer mottakelige for skade enn det du var. Dette er en hypotese fra min side, men den virker altså å være støttet av forskningen som er brukt i artikkelen.

    Og jeg kan bare konkludere med at det ikke er verdt å risikere å skade barnet ditt, bare fordi du vil drikke på julaften. Eller til maten. For guds skyld, er det virkelig så viktig å drikke rødvin til kotelettene at man må risikere sine barns helse ved sommergrillen?

    Menneskers mangel på selvinnsikt når det kommer til slike ting – merk at dette til og med gjelder i edru tilstand – gjør meg kvalm!

  • RoraRaptor

    Men han har grundig dokumentasjon som støtter opp argumentene hans. Det er en svært klar risikofaktor knyttet til eksponering til alkohol.
    Alle burde vel vite at alkohol, rettere sagt etanol, er et giftstoff som påvirker hjernen på den måten de som drikker er kjent med fra før. Det er et rusmiddel, på lik linje med marijuana og alle andre narkotiske midler. Mange som argumenterer for legalisering av diverse narkotiske stoffer peker på studier som viser at alkohol har større helserisiko enn mange av de narkotiske stoffene som kunne ført til fengselsstraff i Norge.

    Den eneste grunnen til at folk tviholder så hardt på pilsen sin, er at vi har fått det inn med morsmelka – i mange tilfeller bokstavelig talt. Det er en del av kulturen vår, og det er vanskelig å skille seg fra noe man er oppvokst med. Et ordtak mange kjenner til, og kjenner seg igjen i, er «Ond vane er vond å vende».

    Alle som sier at «Mine foreldre drakk, og jeg tok ikke skade» kan kun snakke for seg selv. Det er helt greit, det er faktisk kjempefint at folk ikke tok skade av sin egen eksponering for alkoholbruk. Problemet er bare at denne erfaringen ikke kan brukes på andre, fordi alle mennesker er forskjellige. Vi har forskjellige personligheter, forskjellige reaksjonsmønstre, og vi har opplevd forskjellige ting, som igjen har formet oss på forskjellige måter. Enkelte barn har opplevd ting som gjør at de kanskje er litt mer stresset i situasjoner hvor de føler at de ikke har kontroll. Mangel på kontroll er jo alment knyttet til alkoholinntak. Bare tenk på hvor mange idioter som dør i trafikken etter å ha fyllekjørt, som ikke bare skader seg selv, men andres eiendom, og andres liv?

    Poenget er at man ikke kan vite hvordan akkurat ditt barn kommer til å reagere på din egen alkoholbruk. Enkeltindivider kan kanskje ta én øl til maten, uten å bli synlig påvirket. Men mange, meg selv inkludert, har problemer med å ikke drikke mer enn én boks cola til maten. Hvis brus er så vanskelig å kontrollere, så kan vel ikke alkohol være lettere? Generelt sett vil altså mange potensielt sett drikke mer enn de selv hadde planlagt, og bli mer beruset enn de selv mente – og som Tjomlid nevnte så er mange synlig beruset før de selv merker at de er det.

    Altså er det et faktum at man gambler med barnet sitt når man velger å drikke foran det. Det er ikke Tjomlids mening, det er rett og slett fakta. Ingen kan vite hvordan akkurat ditt barn vil bli påvirket, selv om statistikken sier at mange faktisk blir det.

  • RoraRaptor

    Han refererer til flere uavhengige studier, faktisk. Grundige studier utført over mange år, med et stort antall deltakere.
    Ikke kom her og si at studien er lagt opp til at man skal få negative resultater, for DET er pisspreik. Du sier at livssituasjonen til hundrevis og sikkert tusenvis av mennesker du ikke engang kjenner, er «tilpasset» slik at det skal favorisere de som er imot alkoholkonsumering.

    Alkohol er gift, på lik linje med andre rusmidler. Det er derfor vi blir rusa når vi inntar disse stoffene. Men nei, nå ble jeg bare irritert. Folk som deg gidder jeg ikke diskutere med engang. Når folk bare avfeier grundig dokumentert forskning og saklig argumentasjon med et bastant kraftuttrykk og setter skyggelappene på, så er det tydelig at de har bestemt seg for at de har rett, uansett hva andre sier.

    For så vidt så bygger du jo bare opp under argumentene til Tjomlid når du sier at man aldri kan få positive relasjoner til foreldres alkoholbruk. Det er jo faktisk det som er hele poenget.

    Jeg håper du har det bra med deg selv, og at eventuelle barn du har har det like godt.

  • Pingback: Jeg er mongo | unfiltered perception()

  • Pingback: Noen flere tanker og forskning rundt alkohol og foreldreansvar | unfiltered perception()

  • Pingback: Gruer 300 000 barn seg til jul? | unfiltered perception()

  • Magnus

    Skummet bare over posten, da jeg ikke har tid til å lese hele nå. Men en ting som slo meg var at alle studiene som jeg så referert til var fra enten Storbritannia, USA eller Norge.
    Norge og England har ganske like drikke kultur, mye utagerende helge fyll, men England har også pub kulturen. USA er nok også litt i samme gate som oss, hvor alkohol er fy fy!

    Det er nok derfor logisk å sammenlikne disse landene, men samtidig så lurer jeg på hvordan utslaget i land i «sydligere strøk» ville blitt? Her har man jo historisksett hatt en annerledes kultur, men denne er også endret seg litt med nyere generasjoner.

    Uansett tror jeg slike diskusjoner fort ender med anekdote argumenter, «Mine foreldre drakk med måte i mitt nærvær, og selv drikker jeg med måte.

    Spørsmålet er jo:
    Alkohol er fortsatt lov i Norge, så er det da feil om folk begynner å drikke? (Dog ikke bra[hadde en skrive feil der, først skrev jeg bar :D) i for tidlig alder.)

  • Marielle A Lien

    Denne fortjener egentlig en ferie-reprise…

  • Jasmine

    Når man får et barn så er det som regel fordi man ønsker seg et barn.. Men barnet har aldri bedt om å komme til verden! Hvis du ikke er klar for å sette barnet ditt foran deg selv, så etter min mening så burde du ikke ha barn. Når barnet kommer til verden så skal du sette det foran alt annet, inkludert deg selv! Du kan godt drikke, men ha da en barnevakt over natta, fordi du vet aldri hvordan barnet ditt tenker over alkoholforbruket ditt. Barn kan foet si at det er ok, når de egentlig ikke synes det.. Drikk deg så og si ferdig føre du får deg unger. Det er tross alt ikke de som har bedt om å komme til verden!