Skjermbilde 2013 02 26 kl 12 53 12

Nettavisen Adressa.no hadde nylig et oppslag om den «nye» trenden med å henge et teppe over åpningen på barnevognen når man er ute og går tur med babyen, eller når babyen ligger og sover i barnevognen. Ekspertene er bekymret da de frykter det kan føre til en opphopning av CO2 og at det kan bli for varmt for babyen. De stiller seg også undrende til hvorfor småbarnsforeldre gjør dette, og spekulerer i at det kan skyldes et ønske om å beskytte barnet mot vind, eller at det bare er en motesak.

Jeg har selv en datter som nå er 6 år gammel, og da hun var baby pleide vi ofte dekke til åpningen i barnevognen på den måten. Hvorfor? På grunn av solen, selvsagt. Når man går og triller babyen vil den ofte bli liggende med direkte sol rett i ansiktet, og det er hverken behagelig eller særlig sunt for et barn med sart hud.

Sollys var altså den enkle grunn til at vi hang et teppe ned over åpningen. Jeg har sett denne saken blitt diskutert også tidligere, og merkelig nok er det ingen som påpeker dette med å skygge for lys som årsak. Det var årsaken til at vi gjorde det, og det er den årsak jeg har hørt for at alle andre gjør det. Likevel nevnes det sjelden eller aldri i diskusjonene om denne «trenden». Merkelig.

Vi pleide for øvrig ikke dekke åpningen helt. Det var mer vanlig å bare henge et hullete teppe litt ned fra toppen av åpningen slik at det virket som en solskjerm. Effektivt og helt ufarlig.

Men det jeg egentlig ville se på var følgende påstand fra artikkelen:

Jordmorforbundets Marit Heiberg forstår foreldrenes behov for å beskytte barna og støtter Misværs råd [som anbefaler myggnetting foran åpningen].

– Katter har lagt seg opp i barnevognene og kvalt barn. Det er dessverre ikke bare en vandrehistorie. Myggnettet bør derfor brettes godt rundt vognen slik at katter ikke kommer over ansiktet, sier hun.

Dette har jeg også hørt mange ganger, og da min datter lå og sov i barnevognen passet vi også på å ha et insektnett foran åpningen for å hindre at katter i nabolaget hoppet oppi vogna og kvalte babyen. Og dette er ikke bare en vandrehistorie, sier denne jordmoren.

En leser av bloggen tipset meg om dette og lurte på om hun hadde rett i det. Har katter kvalt barn på denne måten? Jeg begynte derfor å undersøke, og så vidt jeg kan se har dette kanskje aldri noensinne skjedd.

Andre har undersøkt dette før meg, og veterinærer og ulike dyreeksperter sier at dette neppe er noe å bekymre seg for:

“That almost sounds like some old wives’ tale or something. Something from the old country,” said Sarah Carson, a veterinarian at Sacajawea Healthcare for Pets in Federal Way.

Carson said she guesses the myth is a result of ancient beliefs that cats are symbols of evil. Some cultures in the 13th and 14th centuries believed that cats would steal a baby’s soul.

Those who believe cats smother babies often suggest that they do it because they are attracted to the milk on the baby’s breath. There are also suggestions that they do it because of jealousy.

“I would say that that’s not a fear a new parent should have,” Carson said.

Det finnes en gammel myte om at katter «sugde luften ut av babyer», noe som definitivt er en myte. Nettstedet snopes.com har debunket denne vandrehistorien grundig. Men kan det likevel hende at katter finner det attraktivt å ligge på ansiktet til sovende babyer og dermed kvele dem?

Jeg har funnet noen ytterst få tilfeller omtalt i media. Den eldste er fra 1791:

The Annual Register, January, 1791: A child of eighteen months old was found dead near Plymouth, and it appeared, on the coroner’s inquest, that the child died in consequence of a cat sucking its breath, thereby occasioning strangulation.

Men dette er altså igjen den gamle myten om at katten suger luften ut av babyen. Det står ikke noe om at katten lå på ansiktet av babyen, og dette er nok mest sannsynlig krybbedød fra en tid hvor dette fenomenet fortsatt ikke hadde noe navn eller var kjent. Da var det hendig å skylde på den onde katten.

Et annet gammelt eksempel jeg fant er fra 19. mai 1925 i en avis på New Zealand:

Skjermbilde 2013 02 26 kl 13 10 22

Kan vi stole på en så gammel sak? Vanskelig å si.

Og fra New York Times i 1909:

Skjermbilde 2013 02 26 kl 13 30 38

Også en ubekreftet sak hvor det like gjerne kan være krybbedød eller at barnet har blitt kvalt av en pute eller av moren selv.

Et nyere er fra England i 2000:

Skjermbilde 2013 02 26 kl 13 15 17

I Sverige skal dette ha skjedd en gang i 2009:

Napping cat may have killed sleeping infant

The child had fallen asleep in a pram which had been left outside covered with a blanket.

When family members went to check on the baby a couple of hours later, they found a cat lying on the infant’s face.

The child, which was not breathing, was then brought to Sundsvall hospital, where it was pronounced dead.

“I’ve never heard of anything like it; accidents like this are extremely rare,” Birgitta Stenhammar, a nurse at Stockholm South General Hospital, told the Aftonbladet newspaper.

Men både saken fra England og saken fra Sverige er ubekreftede. I den svenske saken sier de videre:

Initial theories pointed to the cat as having caused the infant’s death, officials remain uncertain, believing the fatality may instead be a result of sudden infant death syndrome (SIDS), according to the Sundsvalls Tidning newspaper.

Det kan altså være tilfeller av krybbedød hvor man bare har funnet katten nær babyen etter at babyen allerede var død, og så får katten skylden for å ha kvalt barnet. Man vil jo så gjerne ha en forklaring heller enn å bare akseptere det ganske mystiske krybbedød-fenomenet.

I den engelske saken fra 2000 viser det seg også at det faktisk skyldtes krybbedød, ikke katten:

A CAT thought to have suffocated a baby was not to blame for the child’s death, it has emerged.

Tests have revealed that six-week-old Kieron Johnson was a victim of cot death syndrome.

[…]

Police at first believed that Kieron had been smothered by the cat, which was seeking warmth.

A post-mortem examination at a Bristol hospital failed to pinpoint a clear cause of death. But further tests were carried out.

And pathologists discovered that sudden infant death syndrome was to blame.

Her er et annet eksempel fra England i 2011:

Family cat may have suffocated baby girl

[…]

A FIVE-month-old baby girl may have been suffocated by her family’s dozing cat, an inquest has heard.

Alisha Hunt was found lifeless in her cot by mum Samantha Clarke.

Neighbour Kimberly Hall tried giving the kiss of life and found cat hairs on the tot’s face.

[…]

Pathologist Prof Gordan Vujanic said he could not determine how the girl died but said it was possible the pet had been to blame.

But Alisha also had a mild chest infection at the time of last December’s tragedy in Caerphilly, South Wales, the Cardiff hearing was told.

[…]

Coroner Mary Hassell said she could not rule out the “theoretical possibility” the infant had been smothered by the family pet.

But she also pointed out other factors may have killed her, including the chest ailment.

Enda en sak hvor man mistenker katten, men hvor det ikke finnes noe direkte bevis for dette. Og leser man en annen artikkel om samme hendelse blir man straks litt skeptisk til at katten var skyldig i babyens død. Noen utdrag:

Alisha was found face down on a pillow in a basket inside her cot by her mother Samantha Clarke on December 8 last year.

[…]

Recording an open verdict, corner Mary Hassell said Alisha could have died from a number of different causes.

She said while it was only a “theoretical possibility” Alisha could have been smothered by one of the family’s pet cats, it could not be ruled out.

She added among the other causes which could have led to Alisha’s death were a mild chest infection, suffocating from the pillow after rolling on to her front while sleeping and not having the strength to push herself pack up and the uncleanliness of the flat.

The inquest also heard from several police officers who arrived at the property and described it as “covered in dog faeces and urine”.

Så jeg finner altså ingen bekreftede tilfeller av at en katt har drept en sovende baby. Alle tilfeller som er rapportert i media synes å egentlig ha andre forklaringer, som regel krybbedød.

Den svenske saken ble også rapportert i norske medier, og her skyldte man på katten selv om svenske eksperter altså mente det like gjerne kunne være krybbedød. Det er vel forståelig at «katt dreper baby» selger bedre enn «baby døde av krybbedød», men mer interessant er det å se hva VG skriver om saken:

– Jeg har aldri hørt om noe lignende, det er svært uvanlig med denne typen ulykker, sier Birgitta Stenhammar, jordmor på Södersjukhuset i Stockholm, til Aftonbladet.

Hun har arbeidet som jordmor siden 1975.

– Barn som er tre måneder gamle pleier å kunne verge seg. De kan vifte med armene og røre på seg dersom de får noe i ansiktet, sier hun.

Hun har altså jobbet som jordmor i over 30 år og har aldri hørt om et slikt tilfelle før. Hun påpeker også at når et barn er blitt 3 måneder gammelt vil det ha mulighet til å vifte bort katten om den legger seg på ansiktet.

Det er også mitt inntrykk. Bare de aller minste barna vil mangle koordinasjon og styrke til å vri hodet eller vifte bort katten, og det må sove ganske tungt for å ikke reagere på at katten legger seg på ansiktet.

Så mens dette selvsagt er en teoretisk mulighet, så synes det ikke å finnes noen bekreftede tilfeller av at katter faktisk har tatt livet av barn ved å legge seg på ansiktet deres. Hvertfall ikke som jeg kan finne. Har det skjedd, så har det hvertfall ikke skjedd ofte, og må være en av de siste ting foreldre trenger å bekymre seg for.

En mye større potensiell risiko synes å være foreldre som sover sammen med babyen i egen seng. Det er en reell risiko, og det finnes dessverre mange bekreftede tilfeller av at babyer har omkommet på denne måten. (Det pågår fortsatt en debatt om hvorvidt babyer tar skade av å sove med foreldre og om det kan forårsake krybbedød, men det synes å handle mer om CO2-opphopning og andre teoretiske risikofaktorer enn at man ruller over barnet i søvnet og kveler det.)

Et annet poeng er at vi også må tenke på mellomstadiene, som jeg skrev i bloggposten hvor jeg tok for meg myten om at vi alle svelger åtte edderkopper i året mens vi sover. Hvis vi aldri finner dem, altså en edderkopp i munnen, en edderkopp på vei inn i munnen, en edderkopp i halsen etc, så er det liten grunn til å tro at ytterpunktet, altså at man har svelget en edderkopp uten å merke det, skjer ofte.

Det samme gjelder i denne saken. Hvis katter kveler babyer ved å sove på ansiktet, så burde vi også ha hørt om mange historier om at foreldre finner katter sovende på ansiktet til babyer, men hvor det altså går bra. De får jaget bort katten før babyen tar skade. Eller historier hvor katter sover på ansiktet til babyer og barnet overlever, men med hjerneskade fra surstoffmangel. Det finner jeg heller ingen troverdige anekdoter om. Har noen av mine lesere sett katter legge seg på ansiktet til barn og få lov til å ligge der uten at barnet skriker eller vifter den bort? Gi i så fall gjerne «lyd» fra dere i kommentarfeltet.

Jeg tror altså ikke at foreldre trenger å bekymre seg for at barnet kan bli kvalt av at katten legger seg til å sove på ansiktet. Det finnes selvsagt andre relle farer ved å ha katter, for eksempel at gravide kan smittes av parasitten toksoplasma, noe som kan være svært farlig for fosteret. Men at babyen skal kveles av katten synes å bare vært en teoretisk risiko uten dokumenterte tilfeller i praksis.

På den annen side kan det jo være tilfellet at saker hvor babyer dør av krybbedød egentlig ble kvalt av katten. Men igjen mangler vi altså mellomstadiene og de dokumenterte tilfellene som gjør dette troverdig…

Likevel vil jeg nok tro man skal være forsiktig med å la en baby være alene med katter og hunder. Man vet aldri hva dyrene kan finne på, og de kan både klore og bite, så det tryggeste er nok å passe på at babyen ikke er alene med kjæledyrene de første levemånedene. Men når det er sagt er nok dette en av de virkelige små risikoene for en baby. Det finnes uendelig mange ting i en babys hverdag som er mye farligere, men som vi merkelig nok sjelden tar like mye hensyn til fordi vi mennesker er svært dårlige til å vurdere risiko og prioritere riktig.

Så hvis du har en nyfødt baby i hus trenger du neppe kvitte deg med katten, slik svært mange gjør, men ta likevel hensyn og la ikke kjæledyret og babyen være ubevoktet alene sammen.

  • Her er en troverdig anekdote; søskenbarnet til en nær bekjent av meg ble
    hjerneskadet og fullstendig pleietrengende som følge av at en katt satte
    seg på henne da hun var baby og sov i barnevognen. Hvor gammel hun var da det skjedde, og om hun viftet vekk katten eller begynte å skrike vet jeg heller ikke – men hjerneskadet ble hun.

  • Karianne
  • Nja, det du peker på handler vel mest om samsoving øker risiko for krybbedød grunnet opphopning av CO2 og sånt. Det at foreldre derimot ruller over babyer og kveler dem finnes det visst svært mange dokumenterte tilfeller av, og det omfattes vel ikke at de studiene som er anaylsert av Kunnskapssenteret. Jeg har likevel endret teksten litt for å presisere dette.

  • Vokste opp med katt, som ofte lå i senga. Opplevde aldri at den forsøkte å legge seg på hodet mitt.

  • Toksoplasmose er sykdommen, toksoplasma er parasitten. ;)

  • Ja, hadde en følelse at jeg burde sjekket det da jeg skrev dette :-) Har korrigert det nå.

  • Da mormor var liten, hun er nå 84 år, lå en katt seg oppi vognen til et nabobarn, det døde. Hu husker det veldig godt

  • bukkene_bruse

    Vi gjorde også som dere da våre barn var små. Hvis solen skinte ned i vogna la vi gjerne ett helseteppe halvveis over for å gi litt skygge. Etter hvert som barna ble større, og lettere ble distrahert la vi også teppe over for at de skulle få sove når vi var ute. En gang opplevde jeg at en eldre dame irritert rev teppet av vogna, og skrek til meg at jeg var gal og at barnet kunne blitt kvalt. Ungen ble selvfølgelig skremt av denne oppførselen, og begynte å gråte. Det tok damen som tegn på at hun hadde rett, og at hun nettopp hadde reddet livet til barnet. Jeg ble så sjokkert at jeg ble helt stum. Dessverre kom jeg på en treffende og knusende setning etter at jeg kom hjem……

  • yngvebn

    Som førstegangsforelder og katteeier har jeg fått høre veldig mye skrekk og gru hva gjelder babyer og katter. Alt fra kloring, kveling, tull og tøys. Det gjennomgående er at de som kommer med slike historier aldri har eid en katt, mens andre katteeiere ikke har noen skrekkhistorier å fortelle. Nå – 9 mnd etter – kan jeg med trygghet si at i vårt tilfelle har det overhode ikke vært noe problem. Katten er mer sjalu enn sint, og det mest påfallende er at hun aldri nærmer seg snuppa sine leker og ting. Hun sover og okkuperer enhver flat plass i leiligheten (tepper, pcvesker, iPads, laptoper, etc, etc) men til og med leketeppet til jenta går hun en fin runde rundt. Jenta vår har jo heller ikke helt kontroll på hva kosing er, så det blir lugging dersom katten kommer for nærme, og da tar det ikke så lang tid før hun tar til fornuft og skygger banen.

    Jeg vil med andre ord tro at en katt vil bli jagd bort lenge før noe skade skjer. Så slapp av, og fjern det teppet. Babyer burde vel få litt frisk luft de også :)

  • Interessant, men problemet med slike gamle historier er at de er fra en tid før man hadde noe særlig bevissthet rundt krybbedød, og det ble nok ofte søkt andre forklaringer når et spedbarn døde. I tillegg vet vi at hukommelse er svært upålitelig og formes over tid, så det at noen mener å huske noe fra mange tiår siden, betyr ikke at det var slik. Kanskje hørte hun at det var en katt, og dermed antok at det var slik, uten at det noensinne ble bekreftet. Det kan bare ha vært en hypotese for å forklare et mystisk dødsfall, uten at det noensinne ble verifisert at en katt var årsaken.

    For så lenge siden var også spedbarnsdødeligheten svært mye høyere enn i dag, og det var mye vanligere at små barn døde av banale infeksjoner eller av krybbedød. Sistnevnte har tross alt sunket vesentlig etter at man innførte rådet om å la barna sove på ryggen.

    Jeg har skrevet en del om krybbedød i denne bloggposten:

    http://tjomlid.com/2011/06/17/f%C3%B8rer-vaksiner-til-krybbed%C3%B8d/

    Takk for innspill, men jeg savner gode, verifiserte eksempler fra moderne tid.

  • Linda

    Selvom det ser ut som du sjekket dette nøye, er det nok mange tilfeller der katter har kvalt baby i vogn. Mulig dette ikke kommer godt frem i media, men det skjer. Sjekk ut lub. Kanskje dem har noen eksempler til deg!

  • epicnorway

    da jeg var spedbarn kom en katt og la seg over meg (hals og ansikt) i vogna, men min mor kom heldigvis til kjapt og jagde den bort. tror ikke jeg fikk varige men, men hva vet jeg…

  • Baran

    Et googlesøk unna. Jeg tipper du finner flere, men dette er det første jeg fant.
    http://www.nettavisen.no/nyheter/article2752787.ece

  • Kanskje du burde lese bloggposten skikkelig først? :-)

    Tro meg, jeg har googlet, både på engelsk og norsk. Saken du viser til er den svenske saken jeg omtaler i bloggposten, hvor man altså ikke utelukker at det kan ha vært krybbedød heller enn kattekvelning. Det synes dog også å være den eneste saken omtalt i media som er mulig å oppdrive på norsk språk, noe som tyder på at dette å være et ekstremt sjeldent fenomen.

  • Jomar

    Hvorfor sletter du inlegg som ikke passer med teksten din?

    Jeg poster igjen….
    http://www.nettavisen.no/nyheter/article2752787.ece

  • Den ble da ikke slettet. Den er fullt synlig, og jeg besvarte den til og med. Litt mer skeptisk til at du skriver kommentarer med ulike nick ;-)

  • Og hvis du oppga din ekte e-postadresse heller enn falske så ville du også fått varsling om at du hadde fått svar…

  • Du sier at det nok er mange slike tilfeller, men hva baserer du det på? Når saken fra Sverige ble slått opp i et utall aviser, skulle jeg tro at tilsvarende tilfeller fra Norge også ville bli slått opp… Selv ved å søke på engelsk finner jeg omtrent ingen omtalte tilfeller, og det gjør heller ikke andre som har undersøkt dette før meg.

    Uansett, jeg har sendt en mail til LUB og så får vi se om de kan hjelpe.

  • Rawr2k

    TL;DR Men…. «, og så vidt jeg kan se har dette omtrent aldri noensinne skjedd.» Er ikke den litt selvmotsigende? Og man vil jo uansett ikke være det tilfellet som gjør at du bruker ordet ‘omtrent’

  • Hehe jo, det var en dårlig formulering. Endret det til «kanskje aldri».

  • helt enig. Har også en katt og en ung gutt. Katten varaldri interessert i ungen. Ungen derimot er veldig opptatt av å «kose» med katten. Støre fare at katten blir kvelt i vårt tilfellet.

  • P.K.E.

    Mer interresant er jo myten om hønsehauken som tok spedbarn fra en barnevogn….
    Ta gjerne den opp :)

  • P.K.E.

    Selv om da hjelper det sikkert ikke å dekke med et teppe heller :p

  • Linda

    Det baserer jeg på andre kjentes erfaringer. Men for å ha sagt det i samme slengen, jeg dekker aldri til vognen uansett, jeg har alltid et øye på vogna i steden;) og snudde solen på tur;)

  • Linda

    Jeg snur selvfølgelig vognen, ikke solen;)

  • Har du referanse til en konkret hendelse?

    Fikk meg uansett til å tenke på den famøse «eagle snatches kid»-hoaxen som gikk viralt i fjor :-)

    http://www.buzzfeed.com/chrisstokelwalker/how-golden-eagle-snatches-kid-ruled-the-internet

  • Problemet er jo nettopp at «alle» har hørt dette fra andre, som igjen har hørt det fra noen, men så er det ingen som evner å egentlig vise til dokumenterte tilfeller. Og slik oppstår myter. Derfor er det så viktig å lete etter de dokumenterte tilfellene, og de synes det å være få, eller ingen, av…

  • Her er et mulig bekreftet (?) tilfelle:

    http://martineznuppis.blogg.no/1260201882_en_trist_nyhet.html

  • Ser at du helst vil fokusere på katter som legger seg/ikke legger seg på ansiktet til barna. Men poenget bør jo heller være hvorfor noen finner det nødvendig å legge foreksempel et tykt og tett teppe over vognen?

    Legger du et helseteppe halvt over vogna, er jeg enig med deg om at det ikke er noe problem. Men dersom du dekker hele åpningen (og gjerne mens det er varmt ute, mens barnet ligger med gode varme klær), hvordan er luftkvaliteten og temperaturen i vogna da?
    Det er vel heller det som bør være bekymringen enn at katter kanskje legger seg i vogna?

  • j b

    Min hovedbegrunnelse for å ikke bruke noe teppe foran vogna var at jeg ville ha øyekontakt – og senere «pludrekontakt» – med jentungen. Vi gikk og «pratet sammen» hele tiden. Så fikk vi også etablert et pappa-datter-forhold som var bedre enn for de fleste. Dessuten kunne jenta snakke ganske godt før hun kunne gå, og hun ble en sann ordkunstner når hun vokste opp.

    Men dette var i Trondheim, og her er ikke plagsom sol det vi er mest belemret med…

  • Ja, pluss at hun endte opp med å snakke trøndersk antar jeg, og det skjønner jo ingen uansett :-P

  • Rawger

    Hei, far av to små gutter her. Jeg har «selvfølgelig» også hørt at katter kan legge seg over ansiktet til små barn slik at de kveles i søvne. Jeg har alltid lurt på om dette virkelig kan være en risiko man bør ta hensyn til. Foreldre styres nok uansett ikke av rasjonalitet ved «risikoer» som dette. Finnes den teoretiske muligheten der, så vil jeg, og de fleste foreldre vil jeg tro, minimere denne uansett.

    Min fru derimot er overbevist om at dette er et reelt fenomen, da en fra barselgruppen hennes mener og ha opplevd nettopp dette. Pluss at hun igjen kjente et legepar som hadde opplevd en av dine «grenseverdier» – at katten er på vei å legge seg oppå barnets ansikt i vogn. Anekdote, fine! Men fra de saker du har gravet i over Gunnar, så var det ofte slik at obduksjoner fort kan avsløre krybbedød istedet. Nå vet jeg for lite her, men er det ikke så at man ikke vet hva som forårsaker krybbedød, og at krybbedød er en «samlepost» for uforklarlig kvelning/pustestopp hos spedbarn? Så hvis katta ligger der, å ongen er dau, hvordan skiller man kattekvelning fra krybbedød?

    Men mitt viktigste ankepunkt (uten å anklage deg for noen fallacy): Bare fordi du ikke hører om grenseverdiene/mellomstadiene, betyr ikke at ikke andre gjør det. I min kones vennekrets får de visst høre om flere slike «close calls». «de tiltrekkes av den varme pusten». Og slike nesten-historier kvalifiserer aldri til mediedekning.Jeg synes ikke dette var så halvgæærn argumentasjon fra min fru. Hvertfall ikke nok til at jeg gidde å starte en krangel. Jeg tror i allefall at mellomstadier fint kan forekomme uten at folk flest får høre om de.

    Men kan dette være rett og slett noe som faktisk burde vært forsket på? Eller kan man helt tydelig se forskjell på når et barn dør ved krybbedød, kontra kattedød?

    Siden dette er min første post vil jeg benytte muligheten til å skryte litt. Jeg er selv ganske fersk skeptiker, dvs jeg visste ikke at det var det jeg var, og jobber nå med forsøke-å-snakke-med-folk-uten-å-bli-oppfattet-som-arrogant-rasshøl. Jeg oppdaget ikke deg før ditt samarbeid med nettavisen og, det betyr at sikkert mange andre også gjorde det.

    Jeg liker måten du tenker på, og måten du behersker deg ved «kritikk» er beundringsverdig.

    Takk for at du gidder, ditt bidrag til Norge, verden og ungdommen er utrolig viktig!

  • Ja, «absence of evidence is not evidence of absence», som det så fint heter :-)

    Jeg er usikker på hvordan de konkluderer med krybbedød, men jeg mener i det minste det går an å se i en obduksjon om et menneske har dødd av kvelning eller ikke. Med andre ord bør det være mulig å se om barnet har dødd av kvelning, eller om det døde av andre årsaker allerede før katten la seg på ansiktet.

    Uansett, det viktigste her er å granske og lære heller enn å ta ting for gitt. Dukker det om noen dokumenterte tilfeller av slike dødsfall her i kommentarfeltet, så har vi alle lært noe nytt :-)

    Og takk for ros!

  • Karoline Øvrebust

    Jeg velger heller å være for forsiktig enn å ta en sjanse på at det går bra. Jeg, som flere kjenner til katter og de legger seg på varme, merkelige steder. Jeg tviler på at en katt tenker over at den ligger på et barn. Aner du hvor mange ganger jeg har våknet med en katt på hodet? Et spedbarn har ikke muligheten til å dytte dyret unna. Så jeg sier screw forskning og bruk sunn fornuft i dette tilfellet.

  • TorbjornKornstad

    Hønsehaukar kan vega opp til 2 kg (svært store hoindivid), så at dei kan plukke opp spebarn som veg minst dobbelt så mykje frå ei barnevogn kan nok avfeiast her og no. Om ein tek i betrakting at hønsehaukar som regel er svært sky for menneske og sjeldan ferdast i tettbebygde strøk, gjer det ikkje akkurat historia meir truverdig.

  • placebo45

    Takk, takk og takk for denne posten. Har i mange år irritert meg grenseløst over påstender fra fjern og nær om dette med «katter som kveler». Har heller aldri selv funnet noen konkrete bevis for at katter kveler babyer. Det mest hårreisende er jo helsepersonell (jordmødre) som går ut seriøst og sier at dette er en reel fare. Det er greit nok med enkelte uskyldige myter som «barns hår blir tykkere når man klipper det» eller «barn får ørebetennelse hvis de går uten lue», men med tanke på alle nybakte foreldre som er katteeiere, og all angst og bekymring dette medfører er det fryktelig synd at denne myten fremdeles blir holdt i live. Det er da meeere enn nok av «virkelige» farer der ute man kan bekymre seg over.

  • placebo45

    Sunn fornuft er vel å tenke på alle de millioner av nyfødte kattunger som har ligger godt plantet under sine kattemødre gjennom hundrevis av år. Bedre å bruke fornuften til å unngå risiko for at barn blir bitt av katter. Dette kan faktisk ta menneskeliv. For ikke å snakke om myggnetting og diverse som henger foran vogner. Det har dessverre hendt at dette har viklet seg rundt babyer, og tatt liv. Dette kan i hvert fall dokumenteres….

  • placebo45

    En fryktelig trist sak, men av det som har kommet frem har jeg forstått at gutten lå i en voksipose og hadde kommet seg rundt på magen. Dette øker jo dessverre risiko for krybbedød, og det er jo mulig at katten kan ha vært med å gjøre det varmere, slik også tepper over vogna ville ha gjort.

  • Det er skummelt og litt ubehagelig å diskutere en slik konkret sak, fordi det må være helt grusomt for foreldre/familie, og det er irrelevant hvordan gutten døde for deres sorg og smerte. Jeg har all verdens empati uansett årsak.

    Når det er sagt må jeg si at jeg også stusset på denne saken… gutten var over halvannet år gammel. Ville ikke han ha dyttet vekk katten? Jeg mener, hvor man kveles så responderer man på instinkt. Det krever ikke noe bevisst handling. Det er kroppens overlevelsesevne.

    En ting er at et spedbarn ikke har sterke nok muskler eller koordinasjon til dette, men en gutt så gammel skulle man tro ville kunne skrike eller vri hodet eller dytte bort katten.

    Jeg føler også at dette høres mer ut som en sak hvor gutten døde av andre årsaker, og at katten har fått «skylden» i ettertid, fordi man så gjerne vil ha en naturlig forklaring på noe som ellers er helt ufattelig.

  • placebo45

    I dette tilfelle kunne man ikke konkludere med at dødsårsaken var kvelning, mest sansynlig var det snakk om krybbedød. Men husker godt denne saken ble skrevet om med store overskrifter i alle aviser og nettsteder som «katt kvalte baby». Dette skapte storm (skaper fremdeles) på alle nettforum som «foreldre og barn» «barnimagen» etc. Der blir det i perioder pøst på med skrekkadvarsler mot katt og baby, noe som resulterer i vurderinger om å ta livet av husets katt, og mye angst om åpne soveromsdører og vogner uten kattebeskyttelse. Tro meg på at det knapt finnes noen mere ekstreme når det gjelder å beskytte disse små enn nybakte mammaer, jeg er selv mamma til 3. Jeg og ingen andre kan selfølgelig ikke helt utelukke at det ikke har skjedd eller vil skje ulykker med katt og baby, men redslene rundt dette står i hvertfall ikke i samsvar med de reelle farene.

  • Jeg har litt dårlig tid, så jeg rekker ikke lese hele før jeg kommenterer. Det jeg alltid har hørt er at katter tiltrekkes av varmen fra babyen, i tillegg til at katter ofte liker å ligge høyt (som i en vogn,) og gjerne litt trangt (som i en vogn.)
    At de skulle lagt seg oppå babyens ansikt tror jeg ville vært helt tilfeldig, mer sannsynlig ville den vel lagt seg på den myke delen av babyen :P

    Men jeg tror også en varm, litt tung katt kan øke sannsynligheten for krybbedød, da overoppheting er en av tingene som øker sannsynligheten.

    Jeg tror du har helt rett i at det er en vandrehistorie, men er det såpass liten riskiko for tilfeldigheten at en katt skulle lagt seg i vogna og det tilfeldigvis kunne skadet babyen til at det er verdt å droppe «beskyttelse».

  • nyesteprofil

    Av og til burde du moderere deg selv..

  • Cordelia

    Jeg har fire barn, yngste er ett år. Og at katter sjelden (eller aldri) har kvalt en baby, er ikke en sjanse jeg er villig til å ta, når det er så enkelt å unngå det.

    Og jeg ville aldri noensinne hengt et teppe foran åpningen på vognen. Solskjermer er billige og effektive.

    Når det gjelder krybbedød, er jeg i tvil om det faktisk finnes. Det viste seg jo at antall krybbedødtilfeller sank voldsomt da man sluttet å legge barna på magen, og det vil jo si at de barna døde ikke uforståelig, de ble kvalt av sin egen utpust.

    Har det noensinne blitt funnet en baby død, liggende uten noe som helst over seg, med ikkerøykende foreldre, i en seng med god lufting (altså ikke sengerander, puter eller kosedyr) og som etter obduksjon har dødd helt uforklarlig?

  • ftw

    Ja, det har det.

    Ikke at dette forhindrer at foreldrene som har opplevd denne grusomheten plages av enorme skyldfølelser og spekulasjoner på hva de gjorde galt og hva annet de skulle gjort.

    «Når det gjelder krybbedød, er jeg i tvil om det faktisk finnes.»
    Og dette baserer du på mange års forskning går jeg ut fra?

    «… kvalt av sin egen utpust.»
    Her har du et svar på det: http://www.lub.no/co2-opphopning-og-krybbedod«

  • Vi har en baby på 4 mnd og 8 katter. Kattene får ikke være på rommet hennes om natten, men babyen sover jo i stuen på dagen. Vi har aldri opplevd at noen av kattene, hverken hun- eller hankattene, hverken kastrert eller ukastrert, noen gang har lagt seg på babyen mens den sover. Det hender de legger seg på fanget til babyen, når babyen ligger i fanget mitt. Men det er vel egentlig helst fordi de ønsker å ligge i mitt fang, og har ingenting med babyen å gjøre. Jeg tror også at babyen vår nå er stor nok til å «slå» bort kattene om de skulle legge seg på henne, men jeg tviler på at noen katt finner det behagelig å ligge oppå et ansikt. Den ville vel i så fall lagt seg vedsiden av hodet. Har aldri hatt en katt som har lagt seg på mitt ansikt heller. Ville jo tro at en katt heller ville valgt et voksent ansikt frem for et bitte lite babyansikt, i så fall… Nei, katten har fått skylden for mye ufortjent :/

  • Tone

    Jo da, det har skjedd i Norge også i nyere tid, jeg vet iallefall av 1 tilfelle i 2009. Dette skjedde ved at katten la seg oppå teppet på vogna og dermed dekket til tilførselen av luft til barnet. Har googlet det, men kan ikke finne referanser til det på nett. Min konklusjon blir da fort at fravær av meldinger på nettet, ikke nødvendigvis er tilstrekkelig som bevis på at det ikke har funnet sted. Kjenner de som var pårørende i nevnte situasjon, så det er heller ikke en historie jeg har hørt av noen som har hørt det fra noen..

  • Inger

    Det er godt å lese at katter ikke er det store problemet når man har småbarn i hus. Jeg venter smått snart, og har en kjempekosete katt, som elsker å ligge på meg. Men hun hater barn og dyr, så regner med at det kommer til å gå bra. Har vurdert å låne bort pus til en venn hvis det skulle vise seg å bli et problem, men vi skal ihvertfall prøve oss frem. Jeg satser heller på at barna ikke har allergi som fører til at vi ikke kan beholde katta. Vi skal nok gjøre vårt beste for å holde katta unna barnas sove- og lekeplasser, men det er mest på grunn av kattehår og støv. Men som alle andre katter, så «eier» katta vår oss og huset, og tar seg til rette overalt, så det kan jo ende med sjalusidrama. Men som sagt, vi kan låne bort katta en stund, kanskje de mest sårbare månedene, for så å ta henne hjem igjen etterpå.
    Jeg har også hørt vandrehistorier om barn som blir kvalt av katter som legger seg på barna, og det er tragisk om det faktisk har skjedd, men siden det er få holdepunkter for det, så roer jeg meg ned ved at det er andre ting som er farligere, som feks menneskets ondskap.Dyr er sjelden onde, men som oftest produkt av hvordan de blir behandlet. Samtidig må man aldri glemme at de er dyr,med sine instinkter og reaksjoner, som kan føre til farlige situasjoner. Pass på både barna og dyra, så blir det en bedre verden:-)

  • Ståle Giverhaug

    Apropos hvorfor det er få kjente tilfeller hvor det har gått bra: Kvelning skjer raskt, og babyen ligger gjerne med armene under dynen, noe som førere til at de låses dersom en katt legger seg oppå.
    Hvor mange tilfeller av «nesten drukning» hører vi om hvert år, i forhold til hvor mange mennesker som faktisk drukner? Riktignok noen få, men ikke mange ift de 59 personene som faktisk har druknet hittil i år. Fordi:
    1. Drukning skjer så raskt, og gjerne også stille, faktisk.
    2. Det står ikke i VG om det gikk bra. VG kommer ikke hjem til deg om babyen din NESTEN ble kvalt, eller om datteren din NESTEN druknet.
    Derfor er det ikke noe argument at du/vi ikke har hørt om eventuelle nesten-kvelninger.
    Det er noe som heter «bedre føre var», og når det koster så lite ekstra som å tenke på katter når man solskjermer sin baby, synes jeg godt vi kan fortsette med det. Ser ikke helt at det kan kalles et bedrag, engang. Det kan jo skje. Og hvem vil være først til å erfare det?
    Hvor mange parkerte barnevogner har blitt påkjørt av syklister hittil i år? Ingen? Nei vel. Hva med i fjor? Ingen da heller? Nesten påkjørsler da? Ingen det heller?
    Ok, men da er det vel ingen grunn til engang å tenke på at dette når en parkerer vognen?
    See?

  • megoth

    «Det kan jo skje.» Mye som kan skje, ikke dermed sagt at man skal prøve å være føre var på alle tenkelige situasjoner. Et poeng må være å være føre var på ting man kan regne kan skje, og kvelning av katter er altså ikke et av dem.