Nylig dukket det opp to nyhetssaker som begge hadde en del likhetstrekk. Og begge må bloggdaskes. Hardt.

Aftenposten serverte oss denne artikkelen den 29. desember 2013:

Screenshot 2014 01 04 15 40 41

Denne saken ble også publisert i andre nettaviser som sampubliserer med Aftenposten, blant annet Bergens Tidende og Adresseavisen, og fikk dermed bred eksponering.

Så kom ABC Nyheter med denne saken den 2. januar 2014:

Screenshot 2014 01 04 15 42 07

(Dette er en sak som opprinnelig ble publisert på Klikk.no 2. februar 2013.)

Felles for begge artiklene er at de starter som informative og positive artikler om viktigheten av å vaksinere seg. I Aftenposten kan vi lese:

Rotavirusvaksinen, som beskytter mot alvorlig diaré hos småbarn, blir en del av barnevaksinasjonsprogrammet, opplyser direktør Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet.

Kunnskapssenteret har tidligere lagt frem dokumentasjon på at det årlig legges inn 900 barn ved norske sykehus med kraftig oppkast og diaré.

[…]

I tillegg til at sykdommen er plagsom for de minste, mener Kunnskapssenteret at det blir billigere for samfunnet å betale for vaksinen enn det koster at foreldre er hjemme én eller flere dager med barn som kaster opp.

Norske myndigheter har vurdert vaksine mot omgangssyke i mange år. I 2006 kom det to vaksiner mot viruset, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt alle land å ta vaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Foreløpig har Belgia, Østerrike, Luxemburg og Finland innført vaksinen.

Vaksinen gir 75-85 prosent beskyttelse mot rotavirussykdom og 95 til 100 prosent mot alvorlig rotavirussykdom som fører til sykehusinnleggelse.

I ABC Nyheter får vi innledningsvis følgende informasjon:

– Vaksinasjon er effektivt for å forebygge infeksjoner, og det er også mulig å utrydde noen smittsomme sykdommer ved hjelp av vaksinasjon, sier rådgiver ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Jeanette Stålcrantz.

[…]

De fleste vaksiner gjør mer enn å beskytte den som er vaksinert. Også mennesker i nærmiljøet til den vaksinerte blir mindre utsatt for smittestoffet når færre kan smittes.

– Dette kalles flokkbeskyttelse. Denne beskyttelsen er spesielt uttalt for de vaksinene som ikke bare hindrer sykdom, men som også hindrer at smittestoffet slår seg ned på slimhinnen, sier hun.

Dette gjelder for eksempel Hib-, mesling- og poliovaksine.

Viktig og nyttig informasjon som er vitenskapelig basert. Det er svært bra og utrolig viktig at media minner folk på viktigheten av vaksiner.

Men så går det galt.

Sandy Lunöe – notorisk vaksinemotstander

Aftenpostens journalist, Tine Dommerud, husker at hun i sin journalistutdannelse lærte noe om at alle saker skal være balanserte. Man må vise hva også folk på «den andre siden av saken» mener. Så hun har gravd frem en kilde hun mener er en fagperson som kan gi viktige kritiske innspill. Tanken er god, men utførelsen feiler miserabelt. Personen hun intervjuer for å gi saken balanse er ingen ringere enn den notoriske vaksinemotstanderen Sandy Lunöe.

Denne pensjonerte farmasøyten uttaler at «man bør prioritere andre tiltak enn vaksine for å unngå sykdom med rotavirus» og at «bivirkninger av vaksiner forekommer oftere enn statistikken tilsier». Dokumentasjonen på det siste er følgende:

- Ifølge informasjon fra blant annet Felleskatalogen er bivirkninger som kan forårsakes av rotavirusvaksine svært vanlige: Opp til hvert tiende barn kan bli syk, med symptomer som oppkast og diaré. Da er det nok mange foreldre som er hjemme i en eller flere dager og det stilles spørsmål ved om dette ble tatt hensyn til da det ble konkludert med at vaksinen er samfunnsøkonomisk, sier Sandy Lunöe.

Her feiler Lunöe i matematikk på ungdomsskolenivå.

La oss se hva Felleskatalogen sier om vaksinen RotaRix:

Screenshot 2014 01 04 15 55 16

Altså, fra 1% til 10% av barn kan oppleve diaré eller irritabilitet. Sistnevnte bivirkning er neppe grunn for foreldre å bli hjemme med barnet, så vi sitter igjen med en teoretisk risiko for at noen ytterst få opplever diaré.

Hva kan vi lese om den andre vaksinen, RotaTeq? La oss se i Felleskatalogen:

Screenshot 2014 01 04 15 57 10

Omtrent det samme altså, men her nevnes diaré, oppkast og feber som mulige bivirkninger hos minst 10% av vaksinerte spedbarn.

Hva så med uvaksinerte barn? På nettsidene til Folkehelseinstituttet kan vi lese:

Både i industrialiserte land og i lavinntektsland gjennomgår praktisk talt alle barn en eller flere rotavirusinfeksjoner med gastroenteritt før femårsalder.

Med andre ord: Lunöe mener at det rent samfunnsøkonomisk ikke er fornuftig å vaksinere, fordi en liten prosentandel kan oppleve en mild bivirkning som gjør at foreldrene kanskje må holde barnet hjemme fra barnehage en dag eller to. Det er aldri avdekket alvorlige bivirkninger fra vaksinen. Dette sidestiller hun med at 100% av uvaksinerte barn vil oppleve minst ett tilfelle av rotavirusinfeksjon før de er fylt 5 år. I tillegg vil i underkant av 1000 barn hvert eneste år bli innlagt på sykehus på grunn av denne sykdommen. På en eller annen måte klarer Lunöe å få konsekvensene av å vaksinere og å ikke vaksinere til å bli to like store størrelser. Absurd.

En annen logisk brist i Lunöe sin argumentasjon er at denne vaksinen er ment å gis før barnet er 6 måneder gammelt. Det vil si at barnet er hjemme med mor uansett. Ergo har det ingen samfunnsøkonomiske negative konsekvenser om barnet skulle oppleve å få diaré. Moren er borte fra jobb uansett. Hvis barnet derimot ikke vaksineres, så vil barnet kunne bli sykt når det har begynt i barnehage, noe som vil føre til at en av foreldrene må være hjemme fra jobb frem til barnet er friskt igjen.

Lunöe prøver seg på en argumentasjon som ikke holder mer vann enn et dørslag. Og hun slipper unna med det, fordi journalisten heller ikke stiller noen kritiske spørsmål til Lunöes fullstendig meningsløse påstander.

Pakningsvedlegg

Det er et vanlig triks fra vaksinemotstandere å henvise til pakningsvedleggene for vaksiner når de skal skremme folk. Dessverre kan det være en effektiv strategi, for man kan få mareritt av mindre når man leser alt det grusomme som kan skje etter å ha inntatt et legemiddel eller fått en vaksine. Om man skal tro på bivirkningslisten på pakningsvedlegget. Men det skal man ikke.

Det folk flest ikke vet er at bivirkningene listet i pakningsvedleggene (eller hos Felleskatalogen) ikke er dokumenterte bivirkninger forårsaket av legemiddelet. Det er ikke slik at man har påvist at 1-10% av alle barn som vaksineres med RotaRix opplever diaré. Det man derimot har registrert er at mellom 1 og 10 prosent av barna får diaré innenfor et visst tidsrom etter å ha blitt vaksinert, men det kan skyldes ren tilfeldighet. Kanskje de ble smittet av rotavirus før vaksinering. Kanskje de fikk en annen infeksjonssykdom. Kanskje de bare hadde spist noe de ikke tålte. Det er mange årsaker til at et spedbarn kan få løs mage. Men så lenge en slik «bivirkning» er opplevd av noen, skal den tas med i pakningsvedleggene.

Dette handler om å være på den sikre siden. For å gi forbrukerne best mulig informasjon. Det er bedre å liste én potensiell bivirkning for mye enn én for lite. Ikke minst er dette viktig for å sikre produsentene mot søksmål. Likevel er det slik at bivirkninger listet i pakningsvedlegg ikke er bivirkninger som nødvendigvis er relle bivirkninger av selve legemiddelet.

Hvis det er bivirkninger som er reellt farlige, så ville disse være nevnt under punktet «Forsiktighetsregler» i pakningsvedlegget. Her finner man det som faktisk er potensielt farlig og som man skal ta hensyn til. Det som er listet under «Bivirkninger» er i praksis en liste over usannsynlige og harmløse bivirkninger.

Bloggeren Skeptical Raptor har skrevet en fin bloggpost som forklarer hvordan man skal lese pakningsvedlegg («PI insert»), og jeg siterer fra denne:

The most misinterpreted misused section of the PI insert is “Adverse Reactions.” The FDA states that the section should include events “for which there is some basis to believe there is a causal relationship between the drug and the occurrence of the adverse event.” The key word is “believe”, instead of based on evidence. And frankly, anything with serious evidence would be in the Warnings section, so the Adverse Reactions section is a laundry list of observed events that probably have nothing to do with the drug (or vaccine) but remain there so that the pharmaceutical company is covered in case of a lawsuit.

Lunöes mange usannheter

Som farmasøyt skulle man tro at Lunöe visste bedre. Dette er tross alt hennes fagfelt. Men enten er hun inkompetent eller bare kynisk. Hun har tidligere vist at hun slettes ikke er så opptatt av sannheten. I 2009 skrev Lunöe et debattinnlegg i Dagens Medisin hvor hun hevdet at hun var «lektor i farmasi ved Universitetet i Oslo». Dette måtte instituttdirektør ved Farmasøytisk Institutt på UiO, Karen Marie Ulshaugen, gå ut og avkrefte. Hun skrev:

JEG VISER TIL innlegg med tittel «Rettigheter ved vaksineskader» fra Sandy Lunöe i siste utgave av Dagens Medisin (16/2009).

Artikkelforfatteren Sandy Lunöe oppgir her at hun er lektor i farmasi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Dette medfører ikke riktighet. Lunöe hadde et engasjement som universitetslektor i 20 prosent stilling ved Farmasøytisk institutt noen måneder i 1997. Siden har hun ikke, så vidt vi har kunnet bringe på det rene, hatt tilsetting ved UiO.

Det er svært uheldig at personer uten tilknytning til UiO angir tilhørighet her, da det gir et falskt inntrykk av faglig tyngde. Jeg ber om at feilen blir kommentert i neste nummer av avisen og gjerne på nettsiden.

DM har vært i kontakt med Sandy Lunöe som beklager formuleringen. (red.)

Påstanden ble senere korrigert på nett og i papirutgave av Dagens Medisin.

Lunöe er med i Facebookgruppen til «Vaksineaksjonen.no», en gruppe for vaksinemotstandere, og «liket» nylig en posting der hvor det ble hevdet at HPV-vaksinen var unødvendig fordi man nå hadde funnet ut at hormonspiral kunne forhindre livmorkreft. Problemet er bare at HPV-vaksinen skal forhindre livmorhalskreft, en helt annen type kreft i en helt annen type celler forårsaket av helt andre faktorer. Lunöe viser at hun gladelig promoterer antivaksinebudskap selv om det er medisinsk sett helt på jordet.

Og kanskje enda verre. Sandy Lunöe mener at «Shaken baby syndrome» (SBS) skyldes vaksineskader. SBS beskrives slik på Norsk helseinformatikk sine nettsider:

Shaken baby syndrom er et resultat av mishandling av spedbarn og småbarn. Barnet ristes så kraftig at det forårsaker nakkeslengskader, akutte skader i hjernevevet og kan medføre blødninger utenpå hjernen og i øynenes netthinner.

Et tragisk resultat av grov barnemishandling, altså. Men Lunöe kjøper ikke den. På Amazon har hun derfor skrevet en varm anbefaling av en antivaksinebok som hevder at SBS i realiteten skyldes vaksiner. Her kan vi blant annet lese henne skrive:

Infants who are violently shaken should present symptoms of neck or spinal injuries; the vast majority of the children who die or suffer brain injuries thought to be due to SBS do not present these injuries, but they may present brain damage and brain hemorrhages, which are known to be related to vaccines.

Lunöe har også spredd mye skremmende desinformasjon om både pandemivaksinen og HPV-vaksinen. Andre antivaksine-sitater fra Lunöe kan leses her og her. Hun har skrevet for konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet og skriver for antivaksinegruppen Vactruth. Hun hevder at HPV-vaksinen Gardasil kan gi kreft, at alle vaksiner kan føre til autisme, og at kvikksølv i Pandemrix-vaksinen var farlig. Alt dette er det reneste vås. Hun har sogar skrevet følgende:

Lonoe om vaksiner fredsprisen thumb 5

Hun kan trygt plasseres i gruppen «notorisk vaksinemotstander».

Problemet med falsk balanse

Å balansere en artikkel om vaksiner med uttalelser fra en kjent vaksinemotstander, blir fryktelig feil. Man må undre seg om Tine Dommerud ville intervjuet Tore Tvedt fra Vigrid i en sak om innvandringspolitikk? Hvis man spør en løgnaktig vaksinemotstander hva hun mener om barnevaksinasjonsprogrammet, så må man vel kunne spørre en profilert rasist om hva han synes om regjeringens nye innvandringspolitikk? Det er jo viktig å alltid få frem begge sider av saken!

Dette er det vi kaller «falsk balanse». Journalister som later som om de vil balansere en sak, men som egentlig bare forviller leseren ved å gi inntrykk av at det finnes en faglig kontrovers der ingen slik kontrovers egentlig eksisterer.

Når 97% av alle publiserte studier om menneskeskapt global oppvarming er i favør av at dette er en realitet, så har vi det vi kaller for en vitenskapelig konsensus. Å skrive en sak hvor man da gir tilnærmet like mye plass til en fagperson som inntar standpunktet til denne vitenskapelige konsensus, og en klimafornekter som mener at dette bare er tull, er å skape et falskt inntrykk av at begge sider av saken har omtrent like rett. Hvis man mener at det er opp til leseren å velge hva han eller hun vil tro på, så har ikke journalisten gjort sin «research» godt nok. Det er yrkesfaglig latskap.

Dette er et stort problem i pressen verden over. I 2011 fikk blant annet BBC kritikk for dette:

BBC tillegger ytterliggående minoritetssyn like stor vekt som bredt akseptert vitenskap. Dermed skapes falske konflikter, heter det i en intern BBC-rapport som kom i sommer.

Det er spesielt i debatten rundt klimaendringer og effekten av vaksiner at BBC-rapporten slår fast at vitenskapsprogrammene til BBC går for langt i å framstille «begge sider av saken».

Rapporten konkluderer med at BBC noen ganger er så opptatt av å være uavhengig av den likestiller ytterliggående minoritetssyn med bredt akseptert og godt begrunnet vitenskap. Dermed skapes det en falsk balanse der publikum misledes til å tro at det er stor vitenskapelig uenighet når det i realiteten ikke er det.

I Vær Varsom-plakatens pararaf 3.2 står det:

Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

Dommerud har i denne saken hverken vært kritisk i sitt valg av kilde, ei heller kontrollert at opplysningene fra Lunöe var korrekte og belyst argumentenes logiske brister.

Leder i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har tidligere uttalt seg krystallklart om dette til FriTanke.no:

– Hvis vitenskapelige funn peker helt klart i en retning, så har pressen et ansvar for å formidle dette. Hvis mediene for eksempel framstiller det som om evolusjonslæren og kreasjonisme er to likeverdige syn, så blir det problematisk med hensyn til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Et syn som er godt vitenskapelig dokumentert er utvilsomt mer korrekt enn påstander som ikke er dokumentert, sier Kokkvold.

[…]

– Særinger av alle slag blir jevnt over sett på med skepsis i mediene. Samtidig ønsker man gode oppslag, og da er det fristende å trekke inn det litt oppsiktsvekkende. Men, hvis man gjør dette på en måte som etterlater et inntrykk av virkeligheten som er i strid med entydige vitenskapelige funn, så er det altså et brudd på presseetikken, sier Kokkvold.

Anekdoter og synsing

I ABC Nyheter sin sak skapes den falske balansen på en litt annen måte. Her har ikke journalist Katrine Andreassen fra Klikk.no «balansert» saken ved å intervjue en «ekspert», men derimot ved å dra inn anekdotiske bevis fra ikke-eksperter. Det er bortkastet spalteplass.

Etter den fine introen om viktigheten av vaksiner, har hun intervjuet en anonym mor som valgte å ikke vaksinere sine tre barn. Årsaken var en vaksineskeptisk barnefar som fryktet at vaksinen kunne føre til bivirkninger som krybbedød, MS, ME og narkolepsi.

Før jeg går videre må jeg påpeke at dette neppe kan være korrekt. Parets eldste gutt er 7 år gammel. Han er altså født i 2006. Det er tre år før pandemivaksinen ble gitt, og minst 4 år før man oppdaget narkolepsi som bivirkning. Mellomste barn er 4 år gammelt. Dette barnet er altså også født før narkolepsi dukket opp som en kjent bivirkning av en spesiell vaksine. Da paret vurderte vaksine til disse to barna kan de altså ikke ha visst om narkolepsi som bivirkning. Dette ville uansett vært helt irrelevant da denne bivirkningen kun er knyttet til en pandemivaksine, ikke til de ordinære barnevaksinene. De fryktet altså en på det tidspunktet ikke-eksisterende bivirkning fra en vaksine barna ikke skulle få uansett. Det er noe der som ikke stemmer helt…

For ordens skyld er det heller ikke slik at vaksiner noensinne er knyttet til krybbedød, MS eller ME. Denne barnefaren er altså ekstremt uinformert og har gått i fellen ved å lytte mer til anekdoter og skremselspropaganda enn på faglig kvalifiserte gjennomganger av forskningslitteraturen på området.

I tillegg er det slik at selv om denne faren hadde rett, og vaksiner i blant førte til noen av de sykdommene han frykter, så ville risikoen uansett vært ekstremt mye lavere enn risikoen for at gutten skulle ta skade av en av sykdommene han ville blitt vaksinert mot.

Snylting på flokkimmunitet

I nyhetsartikkelen kan vi lese videre:

Morens inntrykk er at deres ungene har et sterkere immunforsvar enn mange andre, og de har også vært i kontakt med personer med kikhoste uten at de er blitt syke.

Barna til dette paret nyter godt av det denne artikkelen forteller om innledningsvis, nemlig flokkimunitet. De er egoistiske snyltere som klarer seg greit fordi de fleste andre foreldre er fornuftige nok til å vaksinere sine barn, og dermed bidrar til å skape trygge omgivelser for de få som enten ikke kan vaksinere seg, eller som har så uansvarlige foreldre at de ikke er blitt vaksinerte. Stakkars barn.

Jeg anbefaler i den sammenheng på det sterkeste å lese denne historien:

Screenshot 2014 01 05 01 30 51

Er du i det minste tvil om at vaksiner har vært effektive og endret folkehelsen mer dramatisk enn det meste annet, så anbefaler jeg også at du tar en kikk på statistikkene i denne bloggposten.

Foreldreansvar

Til slutt klarer moren å lire av seg dette:

– Vi har for øvrig også opplevd at en av våre nærmeste sitt barn holdt på å dø av komplikasjoner timer etter vaksinen, så jeg tror bivirkningene av selve vaksinene kan være større enn det selve vaksinen hjelper mot, sier hun.

Her går hun i den klassiske kausalitetsfellen som jeg har blogget om tidligere. Som regel er det ingen sammenheng mellom vaksinen og et symptom som oppstår i etterkant av vaksineringen. Det oppleves kanskje slik fordi våre hjerner er skrudd sammen på en måte som søker mønstre og sammenhenger i hendelser som inntreffer tidsmessig nært, men svært ofte er dette bare et selvbedrag.

Men om bivirkninger faktisk kom fra vaksinen, noe som i svært sjeldne tilfeller kan skje, ville det i så fall skyldes for eksempel en allergisk reaksjon som uansett ikke er relevant for folk flest. Risikoen for å ta skade av vaksinen vil alltid være vesentlig lavere enn risikoen for å ta skade av sykdommene vaksinene beskytter mot! Omfattende studier viser også at vaksinerte barn vokser opp med mindre sykdom enn uvaksinerte barn, og det uten at de opplever bivirkninger.

Som forelder har man ansvaret for følgende to negative utfall:
1) Barnet får vaksinen og får en alvorlig bivirkning.
2) Barnet får ikke vaksinen og blir alvorlig sykt senere i livet.

Risikoen for 1 er mye lavere enn for 2, men 1 er tidsmessig nærmere enn 2 og vil derfor oppleves som en mer direkte konsekvens av foreldrenes valg.

La meg gi et konkret eksempel: Selv om HPV-vaksinen mot livmorhalskreft er dokumentert ekstremt trygg og effektiv, så finnes det noen som frykter denne fordi de har hørt anekdoter om bivirkninger. De velger kanskje da å ikke vaksinere datteren sin, og hun står da i en risiko for å få livmorhalskreft senere i livet. Ingen har blitt alvorlig skadet eller dødd av HPV-vaksinen, men det dør årlig i underkant av 100 kvinner av livmorhalskreft. Mange flere får denne alvorlige sykdommen – med all bekymring, ubehag og bivirkninger det medfører.

Som forelder føles det kanskje bedre med alternativ 2 enn alternativ 1, men det er i bunn og grunn et umodent og uansvarlig valg. Velger man å ikke vaksinere, så gjør man det først og fremst for sin egen del, ikke barnets. Man gjør det fordi man ikke orker tanken på å være ansvarlig for at barnet opplever en vaksinebivirkning. Men det at barnet kan bli alvorlig sykt eller dø 5, 15 eller 40 år senere, føles mindre som ens eget ansvar. Selv om det faktisk er det. Velger man bort vaksine for sine barn, så er det altså en grunnleggende egoistisk avgjørelse hvor man setter egen samvittighet og potensielle skyldfølelse over barnets beste.

Falsk balanse og anonyme kilder

Journalist Katrine Andreassens store feiltrinn her er å skape falsk balanse ved å sette opp et uinformert foreldrepar med meningsløse anekdoter som motvekt til vitenskapelig konsensus rundt vaksiner. Det er like useriøst som å intervjue en 18-åring som ikke vil bruke bilbelte fordi han har hørt om noen som ble kvalt av bilbeltet etter en utforkjøring, som motvekt til en sak om at flere tiår med statistikk og sikkerhetsdata viser at bilbelter redder liv. Det er meningsløst, og det er også farlig.

Journalisten har et ansvar for å formidle det som vitenskapen med stor grad av sikkerhet forteller oss. Å skape falsk balanse ved å ta med anekdoter eller ensomme fornektere som mener noe i strid med vitenskapelig konsensus fører til en forsøpling av informasjonen leserne får. Det kan være potensielt livsfarlig.

Vi har tidligere sett på Vær Varsom-plakatens paragraf 3.2, og i denne kan vi også lese:

Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Dette bryter Andreassen med når hun inkluderer noen anekdoter og følelsesbaserte utsagn fra et par som ønsker å forbli anonyme. Det skal mye til for å ta med informasjon fra anonyme kilder, og det at denne vaksinehysteriske moren er redd for å måtte ta ansvar for sine uinformerte og farlige helsevalg for sine barn, er ikke god nok grunn til å anonymisere. Hvis ikke denne faren og moren tør stå frem under fullt navn og innrømme at de frivillig setter sine barn i livsfare, så bør de heller ikke få komme til orde i media for å lokke med seg flere inn i den farlige leken.

Konklusjon

Begge disse nyhetsartiklene bryter altså VVP 3.2 så det synger i redaksjonsveggene. Og de gjør det på en måte som er direkte helsefarlig for de lesere som måtte svelge informasjonen ukritisk. Dem finnes det dessverre noen av.

Pressen har et ansvar for å formidle vitenskap korrekt, fordi dette handler om forbrukerbeskyttelse og folkehelse. Når enkelte journalister velger å overse disse presseetiske regler, så er det farlig for samfunnet. Dette må det slås hardt ned på, fordi barns helse er alt for viktig til at vi skal la inkompetente journalister forvrenge de medisinske fakta.


I rettferdighetens navn har Aftenpostens journalist Tine Dommerud også skrevet noen gode artikler om vaksiner, bl.a. den glitrende «Stikk for livet» fra 15.12.2013. Se også: «Vaksine mot omgangssyke kan bli gratis» og «Innfører vaksine mot diaré og oppkast».

  • Guri

    «Det vil si at barnet er hjemme med mor uansett.» Eller far. ;)

  • Jeg var veldig bevisst da jeg skrev dette, men tenkte at det vel er sjelden at far er hjemme alene med barnet, mens mor er i jobb, de første 6 måneder? Eller tar jeg feil?

  • Osloianer

    Takk! Jeg håper du har ork til å innklage dette til PFU.

  • Kenneth Lien

    Vi trenger kanskje ikke overdrive den politiske korrektheten heller.

  • j

    Når det står at bivirkningene til RotaTeq er «Svært vanlige (≥1/10)», mener de vel over 10% potensiell forekomst, og ikke «inntil 10%» som du skriver?

    Ellers fantastisk artikkel!

  • Denne standup-videoen syns jeg er en perfekt avslutning på denne gode teksten: http://www.amara.org/en/videos/jc0d0UKw2EfN/info/homeopathy-nutritionists-vs-real-science/

    «Oh, mister NASA guy, that’s very interesting. But for the sake of «balance» we must now turn to Barry who believes the sky is a carpet painted by God. Barry, what do you think of this space station plan?»

  • Silje Merethe Dahl

    Ikke for å være vrang, men du skriver følgende:

    «her nevnes diaré, oppkast og feber som mulige bivirkninger hos inntil 10% av vaksinerte spedbarn.»

    Men betyr ikke «≥ 1/10» det samme som «mer enn 1 av 10» (altså «over 10%»)?

  • Det har du rett i. FIkset.

  • Jo, der gikk det litt fort i svingene. Det er nå korrigert.

  • Knut Jørgenson

    >> Hun mener også at bivirkninger av vaksiner forekommer oftere enn statistikken tilsier.

    Hahaha, genialt sitat.

  • Eivind Berg

    Du virker å være en kronisk motstander av at de som mener noe annet enn flertallet, enn «ekspertene», skal få komme til ordet. I dette tilfellet reagerer du på at en vaksinemotstander får like mye spalteplass som en som er for vaksiner, til tross for at det er over 90 % enighet om at vaksiner er en bra ting. Lurer på om du ville reagert på artikkelen om den utelukkende ga spalteplass til vaksinetilhengere (noe mange artikler gjør), siden det jo ikke er 100 % enighet om at enda flere vaksiner bare er en bra ting.

    At folk som er uenige med flertallet og «balanserer» det vi alle vet er rett får komme til ordet er en bra ting. Det burde du av alle være enige i. Historien har gjentatte ganger vist at det vi alle vet, det ekspertene «vet», har vist seg å være feil. Feks «viste» legevitenskapen i mange år at hadde en ryggproblemer så måtte en være i ro. Kvakksalverne av noen kiropraktorer hevdet noe annet men ble ignorert. Det viste seg at her tok skolemedisinen riv ruskende feil. Det var ikke slik at noen forskning noen gang tilsa at det var slik de hevet. Det hele var bare en antakelse.

    Og hva mente alle «ekspertene» om svinevaksinen (Pandemrix). Jo den var helt trygg. Det viste ekspertene. Problemet var ikke at de tok feil. Problemet var at mange eksperter ga uttrykk for at de viste noe de ikke kunne vite, og sablet ned alle som så mye som antydet noe annet. Dette er ikke utypisk for «eksperter», som du tydeligvis har blind tillit til.

  • Magnus

    Stusset litt på den da jeg leste det, men tenkte som deg. Men det forekommer at far er hjemme i hele perioden utover det mor er pliktig til å være hjemme.
    Men jeg er nå enig med Kenneth som poster under her; Det får være måter på hvor politisk korrekte vi skal være. Det er nok statistisk overvelde av mødre som er hjemme i de 6 første måneden av podens liv.

  • Magnus

    Klassisk mening fra folk som mener noe som ikke vises i statistikken: «Det er mange mørketall».
    Mørketall er viktig å ta hensyn til, men som regel finnes de i ting hvor det finnes for lite data. Men i denne formen for statistikk så tror jeg «mørketallene» skyldes confrimation-bias for noen med en særdeles overtroisk holdning.

  • Jeg er slettes ikke i mot kritiske røster. Det har vært en bred faglig debatt og mye uenighet før innføring av rotavirusvaksinen. Jeg har selv vært vaklende på om det er riktig å innføre akkurat denne vaksinen. Det finnes gode argumentr for og imot, og journalisten kunne derfor med letthet ha snakket med en faglig kompetent og redelig kritiker som kunne kommet med sitt innspill i debatten.

    Dessverre velger hun å intervjue en person som altså mener at vaksiner er kjemisk krigføring og at alle vaksiner fører til autisme.

    Jeg håper du forstår denne vesentlige forskjellen.

  • Hans-Ragnar Skogli

    Som vordande lege og forskar er eg veldig samd i det meste av det som kjem fram i dette innlegget. Vaksinar er bra, utvilsomt. Vil likevel gjerne påpeika at det ikkje er prinsipielt korrekt å hevda det er vitskapleg konsensus berre av di majoriteten av publikajsonane hevdar ein viss tendens. Dette er veldig tydleg i psykiatrien (og ellers i medisinen) der studiar på nye medisinar ofte har eit vell av artiklar i favør av medikamentet, men der effekten uteblir når ein til slutt får det i butikkane. Når ein så granskar nøyare og ber forskarane publisera alle forsøka på aktuelle medikament vert sanninga ei heilt anna. Ser ein på «dei største forskarane» så finn dei alltid noko. Dette er merkeleg sidan teorien skal peike andre retninga i 5% av tilfella. Les ein protokollane og samholder dei med endeleg publikasjon er dei vidt forskjellige. EIn endrar altså hypotesa undervegs, slik at den vert i tråd med resultata. Me har også «the p-value gap» som går ut på at ein finn uhorveleg mange fleir studiar med p-verdiar rett under 0,05 enn over. Ein publiserar altså ikkje arbeid der ein ikkje finn noko.

    Anbefalar «bad science» av ben Goldacre samt all trials-kampanjen han driv for å syna at vitskapen ikkje er så konsensusbasert som ein skulle håpa på.

    Mvh
    Hans-Ragnar

  • Dette har du helt rett i, og det er en skummel tendens. Ben Goldacre hadde også en kornikk i The Guardian i går om dette:

    http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/jan/05/scandal-drugs-trials-withheld-doctors-tamiflu

  • Einarrr

    Dette handler ikke om hva flertallet mener, men hva som viser seg å være korrekt. Nå kjenner ikke jeg så godt til historien kiropraktorer/legevitenskap når det kommer til ryggplager. Men gitt at framstillingen din er korrekt, så illustrerer den godt hvorfor en bør følge vitenskapen. Kiropraktorene hadde nemlig neppe rett på grunn av bedre viten, de hadde jo heller ikke forskning som støttet sitt syn, og her ligger hovedproblemet. Det finnes i dag mange kiropraktorer som behandler spedbarnskolikk med kiropraktikk. Dette har vist seg å ikke fungere; likevel fortsetter mange med behandlingen. Det finnes også kiropraktorer som behandler astma, menstruasjonssmerter og hodevondt, til tross for at alt dette har vist seg å være virkningsløst.

    Da det derimot viste seg at en burde bevege seg, ble dette altså tatt inn i legevitenskapen. Legevitenskapen tar altså til seg viten, og forkaster det som blir «motbevist». Men hvorfor hadde så kiropraktorene rett i utgangspunktet? Sannsynligvis på grunn av tilfeldigheter. Det finnes to mulige utfall (grovt sett): enten å bevege seg, eller ikke. Dersom en velger én av mulighetene tilfeldig vil en ha 50 % sjanse for å treffe (det finnes dog selvsagt mellomting og andre behandlinger der bevegelse er irrelevant). Men hvis en skal gi råd om hvordan en skal bevege seg vil en altså ha ganske stor sjanse for å treffe uten egentlig å vite.

    Og selvsagt er det flott at kiropraktorene hadde rett, men legevitenskapen kunne jo like så godt hatt rett (en visste jo ikke). Så hvis en til stadighet skal følge de som bare tror de har rett, så vil en i ganske mange av tilfellene også ta feil. Derfor er det så viktig at en gjennomfører god forskning og forholder seg til resultatene, i stedet for å fortsette å tro på noe det ikke finnes dokumentasjon for.

    Dette er omtrent det samme som behandling mot sjørbuk for noen hundre år siden. Det fantes mange heksekurer, og de fleste viste seg i ettertid ikke å fungere. Men i dag har vi lenge visst at den ene «heksekuren», som gikk ut på å spise sitrusfrukt, fungerer fordi sykdommen oppstår som følge av mangel på C-vitamin. Tror du «heksedoktorene» som gav denne behandlingen på den tiden visste bedre enn de som gav alt mulig annet rart? Forsåvidt så gjorde de jo det, men på grunn av flaks, og da det viste seg at nettopp denne kuren virket (på grunn av vitenskapelig forskning), så tok en det inn i legevitenskapen. Og igjen illustreres hvorfor vitenskapelig forskning er viktig å gjennomføre og forholde seg til; dersom en ikke hadde gjennomført forskningen ville fortsatt mennesker dødd av sjørbuk, fordi bare noen få hadde vært heldige og fått den riktige heksekuren. Når en derimot forsket på det og fant ut hva som faktisk hjalp, så fikk alle den riktige kuren, og dermed reddet en helt utrolig mange liv.

    Altså er det en vesensforskjell mellom eksemplene om ryggplager og vaksiner. I førstnevnte fantes det ikke god forskning, i sistnevnte gjør det i aller høyeste grad nettopp det. Kanskje burde en la være å gi tips dersom en ikke vet svaret, men det er ikke noe argument for å la være å gi tips der en faktisk vet hva som er best.

  • Ken Madsen

    Det er tross alt mor som produserer maten til barnet… så intill teknologien kan få far til å gro pupper med morsmelk det litt sånn biologisk påkrevd at mor er hjemme i starten.

    Ellers: mange flinke pappaer som er hjemme med barna den tiden de kan.

  • Pingback: Both sides | SAKSYNT()

  • Sunniva Soleil Noir

    Dette er veldig på sida av den overordnede debatten, men vennligst ikke si «flinke pappaer» hver gang det er snakk om at fedre tar sin del av omsorgsarbeidet i hjemmet. Verken mammaer eller pappaer er «flinke» fordi de tar vare på barna sine, det skulle da bare mangle.

  • Moon

    Det er ikke bare hun som uttaler at bivirkninger forekommer langt mer en hva som blir rapportert. Rotavaksinen kommer til å bli en suksess- foreldre kommer til å stå i kø for å vaksinere sine barn… Jeg lurer bare på hvordan skal barne bygge immunsystem når de blir vaksinerte mot det meste? Argumentet som er veiet tyngst for rotavaksine – at det koster staten for mye med egenmeldinger, er forkastelig. Det vil nok minke på spysyken fremover, men statistikken for unormale sykdommer- nevrologiske og autoimmune vil dessverre stige.

  • Moon

    Du kommer nok til å legge meg på vaksinemotstander «listen» din, jeg har fulgt alle statens anbefalinger av vaksiner. Vaksiner er ikke så ufarlig som jeg har trodd. Jeg er ikke motstander, men det er viktig å huske på at det er ikke alle som tåler vaksinene!! Husk at vaksine er valgfritt :-)

  • Pingback: NRK setter ny norsk rekord i falsk balanse | SAKSYNT()

  • daisylone

    det er jo akkurat det en vaksine gjør, styrker immunforsvaret, men man slipper og bli syk!