Y2DXK5o

Det finnes mange gode saker her i verden som frontes med dårlige argumenter.

Et godt eksempel er hasjdebatten. Jeg har i mange år argumentert for at cannabis burde legaliseres. Selv om det neppe er et helt ufarlig rusmiddel, så er skadevirkningene relativt sett lave, og et forbud ser ut til å gjøre alle skadevirkninger mye, mye verre. Blant annet gjennom mer kriminalitet og inntreden av farligere varianter.

Når folk som er for legalisering derimot argumenterer med at hamp vil løse de fleste verdensproblemer, at cannabisolje kurerer kreft og at coca cola er mye farligere, så blir jeg bare oppgitt. Vi er enige om målet, bare veldig uenig i midlene.

Å bruke dårlige argumenter for en god sak, ødelegger alt for ofte for den gode saken.

Det samme gjelder i stor grad debatten om økologisk mat. Jeg tror økologisk landbruk kan ha sine fordeler på enkelte områder, og kan ha en viktig funksjon i det totale samspillet av ulike former for global matproduksjon. Jeg tror også at økologisk landbruk har vært en nyttig pådriver med tanke på miljøaspekter innen landbruket. At det konvensjonelle landbruk utfordres, er positivt, og det kan presse frem bedre løsninger med det beste fra begge verdener.

Det finnes altså rasjonelle argumenter for økologisk matproduksjon, kanskje spesielt i andre land hvor det er mye større bruk av antibiotika i kjøttproduksjon, og dyrevelferd langt på nær er så bra som i Norge.

Men når de som vil ha mer økologisk mat argumenterer med at det er tryggere, smaker bedre og er sunnere, ja, da faller jeg av lasset. Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde noe av dette, og ved å argumentere basert på dårlige og feilaktige argumenter, ender de bare opp med å ødelegge for saken.

Kapitalistisk «anti-kapitalisme»

Det kanskje dummeste argumentet jeg ser er folk som forsvarer økologisk mat fordi de vil ta et oppgjør med kapitalismen. De misliker «Big Food» og «Big Agro», og tror at økologisk mat er mer «ærlig» og mindre profittdrevet.

Økologisk mat er den koselige bonden med tre kyr, fire griser, tolv høner og en kornåker. Han som jobber hardt med trælete hender, og kjører egg og melk til markedet hver morgen. Konvensjonelt dyrket mat er svære, teknologidrevne gårder, eid av gigantiske selskaper, som sprøyter maten med skumle kjemikalier og bare vil tjene penger. Sånt kan det vel ikke komme noe godt ut av, så vi velger heller den trivelige, hardtarbeidende småbonden.

Smått er godt, teknologi er farlig, og penger er ondskap. Vi er lært opp til å tro at økologisk mat derfor er sunnere, bedre, og mindre profittdrevet.

Ingenting kunne vel vært lenger fra sannheten. Det er vel neppe noen annen industri på planeten som så gjennomført er et gigantisk, kapitalistisk bedrageri som det økologisk mat er. Propagandaapparatet som har gått i høygir i et par-tre tiår har klart å få folk til å tro at konvensjonelt produsert mat er farlig, mens økologisk mat er sunn. Det er en kynisk, profittmotivert løgn for at de samme store selskapene skal kunne selge nye produkter med større inntjening.¨

Det har de lykkes ufattelig godt med.

Dette er ikke bare påstander jeg koker sammen. Det er vel dokumentert:

An extensive review of more than 200 published academic, industry and government research reports into why consumers adopt organic product purchasing behaviors was conducted by Academics Review – a non-profit led by independent academic experts in agriculture and food sciences. This review was then supplemented with an assessment of more than 1,000 news reports, 500 website and social media account evaluations and reviews of hundreds of other marketing materials, advertisements, analyst presentations, speeches and advocacy reports generated between 1988 and 2014. Our findings were reviewed and endorsed by an international panel of independent agricultural science, food science, economic and legal experts from respected international institutions with extensive experience in academic food and agriculture research and publishing.

Our report finds consumers have spent hundreds of billion dollars purchasing premium-priced organic food products based on false or misleading perceptions about comparative product food safety, nutrition and health attributes. The research found extensive evidence that widespread, collaborative and pervasive industry marketing activities are a primary cause for these misperceptions. This suggests a widespread organic and natural products industry pattern of research-informed and intentionally-deceptive marketing and paid advocacy. Further, this deceptive marketing is enabled and conducted with the implied use and approval of the U.S. government endorsed and managed U.S. Department of Agriculture (USDA) Organic Seal and corresponding National Organic Standards Program (NOSP) in direct conflict with the USDA’s NOSP stated intent and purpose.

Vi er blitt lurt. Grundig lurt.

Baker Hansen og den «sunne, økologiske brusen»

Hva har så Baker Hansen å gjøre med alt dette? Vel, de, som så mange andre, vet selvsagt å utnytte denne propagandaeffekten.

Da jeg var innom Baker Hansen på hjørnet på Majorstuen for en tid tilbake, ble jeg ganske oppgitt. Der la jeg merke til dette:

IMG 8741

Her selger altså Baker Hansen en slags juicebasert brus som de påpeker er økologisk og derfor (?) litt sunnere enn vanlig brus.

Skjermbilde 2015 07 14 18 03 40Det er en ganske bombastisk påstand, for hva legger de til grunn for å hevde dette? Er den sunnere fordi den er økologisk? Nei, det finnes det ingen vitenskapelige holdepunkter for, som tidligere nevnt.

En økologisk dyrket appelsin kan ikke sies å være sunnere enn en konvensjonelt dyrket appelsin. Begge inneholder stort sett de samme næringsstoffer, og eventuelle forskjeller har mer med lokale jord- og klimaforhold å gjøre, enn om appelsinen er dyrket økologisk eller ikke.

Er den sunnere fordi brusen har andre ingredienser enn vanlig brus? Kanskje. Men det har jo absolutt null og niks å gjøre med at appelsinene i den kullsyretilsatte juicen er dyrket økologisk.

Som jeg stadig vekk må gjenta: Man kan leve fullstendig sunt på konvensjonelt dyrket mat, ja, til og med ferdigmat, og man kan leve totalt usunt på økologisk dyrket mat. Skillet mellom sunt og usunt går ikke på måten maten er laget, men hvilken mat man velger å spise og i hvilke mengder.

IMG 8739Rent ernæringsmessig har denne «sunne brusen» litt mer sukker og flere kalorier enn for eksempel en Fanta Orange fra Coca-Cola Company – som det er naturlig å sammenligne med.

Det som skal gjøre den økologiske brusen «litt sunnere», er i følge markedsføringen at de ikke har noe kunstige fargestoffer, smakstilsetninger eller konserveringsmidler i den.

Men er disse tilsetningsstoffene farlige eller usunne? Selvsagt ikke. La oss se litt på hvor «unaturlige» disse stoffene er.

IMG 8740

Fanta Orange inneholder ett fargestoff, nemlig E160a. Og hva er dette skumle E-stoffet? Jo, det er betakaroten fra gulerøtter. Fullstendig naturlig.

Det inneholder også «surhetsregulerende middel (E330, E331)», som på tross av sine E-stoffnavn, faktisk bare er det naturlige stoffet sitronsyre og natriumsitrat, som finnes naturlig i alle levende organismer.

I tillegg inneholder det «stabilisator (E414, E445, E412)», som er hhv det naturlige plantestoffet gummi arabicum, naturlige glyserolestere av trekolofonium (harpiks), og et naturlig polysakkarid (guarkjernemel).

Å vent, det inneholder et skummelt E-stoff til, nemlig E-300. Er det et sånt «farlig, kjemisk stoff» da? Vel, ja og nei. Det er selvsagt kjemisk, som alt annet i naturen. Men det er definitivt ikke farlig. E300 er en antioksidant også kjent som vitamin C.

I tillegg inneholder det litt ekstra smaksstoffer fra gulrot og solbær.

Spørsmålet jeg da må stille Baker Hansen er: Hvorfor markedsfører dere en brus som inneholder mer sukker og flere kalorier enn en vanlig Fanta som en «sunnere brus»?

Hva i all verden får dere til å hevde at denne økologiske brusen er sunnere? Det er vel tvert imot lett å argumentere for at den faktisk er mindre sunn, ettersom den inneholder flere kalorier per desiliter brus.

Greit, en Fanta inneholder bare 4,5 % appelsinjuice fra konsentrat, mens denne «sunne brusen» inneholder hele 12 %, men om hensikten er å få i seg mest mulig appelsinjuice, er det vel bedre å drikke vanlig appelsinjuice som er 100 % appelsinjuice?

Vel, sant å si er neppe ren appelsinjuice særlig sunt det heller. Det er på mange måter som sukkerholdig brus å regne, så jo mer uttynnet juicen er, jo bedre er det egentlig. Dermed blir det vanskelig å hevde at den økologiske brusen er sunnere grunnet noe høyere innhold av appelsinjuice.

Vi kan jo også se på norske Solo fra Ringnes. Den inneholder 8 % appelsinjuice, og er ellers ganske lik Fanta, dog med noen færre ingredienser.

Skal man drikke en «sunnere brus», er nok det beste valget derfor en sukkerfri brus. Da får man i seg nesten null kalorier, og ingen skadelige stoffer. Det eneste som sliter er i verste fall tennene, som kan ta skade av surheten. Men det vil også gjelde for juicebasert brus, som i tillegg inneholder tannfienden sukker, og dermed kommer nok lettbrusen best ut totalt sett.

Så nei, jeg kan ikke forstå at denne økologiske, italienske brusen Baker Hansen markedsfører som «sunnere brus», kan sies å være sunnere på noe vis. Men det magiske ordet er vel nettopp «økologisk». Fordi gjennom den massive indoktrineringskampanjen de store matprodusentene har bedrevet over mange år, har de fått oss forbrukere til å akseptere ideen om at økologisk betyr sunnere og bedre. Omtrent som de også har fått oss til å tro at mer antioksidanter er ensbetydende med sunnere, noe som også er vrøvl.

Avslappende motedrikke

Og, når de først er i gang med å lure sine kunder, så kan de jo like godt ta den helt ut. Ved siden av den økologiske brusen så jeg dette:

IMG 8742

Hva i all verden? Noa Relaxation er et svensk produkt som inneholder «naturlige urter» som skal bidra til å redusere både stress og økt fokus. Eller vent, det skal vel ikke redusere økt fokus? Jeg får anta at de mener det skal gi økt fokus.

En kikk på hjemmesidene til Noa Relaxation viser at disse inneholder de aktive virkestoffene sitronmelisse og grønn te. Dette er de «naturlige urtene», visstnok. Og de mener at det er vitenskapelig bevist at disse virker avstressende og gir økt fokus.

Her prøver de i det minste å være vitenskapelige, og de lenker til noe forskning på sine hjemmesider. Jeg tok en kikk på studiene for effekten av sitronmelisse, og det fascinerende der er at dosen i drikken er 50 mg, mens studiene ikke fant noen effekt før man kom opp i minst 600 mg.

Med andre ord må man drikke minst 12 slike flasker, altså rundt 4 liter, før man vil oppleve en potensiell effekt – i den grad denne effekten i det hele tatt er reell. Og etter å ha tyllet i seg 4 liter væske på kort tid tror jeg ikke egentlig man vil føle seg så fryktelig avslappet…

Hva gjelder L-teanin, det aktive stoffet fra grønn te, så lenker de først til en en generell review som egentlig bare sier at noen studier har funnet en effekt av 50-200 mg L-teanin på alfabølger i hjernen, men understreker at dette ikke er vist i reelle effekter hos mennesker. Deretter viser de til en dyrestudie som synes å være gjort av et selskap som tilfeldigvis selger L-teanin som tilsetningsstoff til matprodusenter. Så en studie som egentlig ikke fant noen statistisk signifikante resultater – og heller ikke kunne utelukke at en potensiell effekt var knyttet til f.eks. koffein, noe Noa Relaxation spesifikt ikke inneholder. Til slutt en studie som målte lavere blodtrykk hos de som fikk L-teanin, men uten at det ga noe effekt på prestasjonsevnen eller kognitive evner i praksis.

Det er også verdt å merke seg at de positive effektene av L-teanin ofte opptrer når det inntas sammen med koffein, som ved å drikke grønn te, men ikke når det inntas isolert, som i Noa Relaxation. Og, tross alt, hvis det virkelig er noen reell effekt av L-teanin, så er det mye rimeligere å drikke en vanlig kopp grønn te enn å kjøpe denne drikken…

Jeg er heller ikke den eneste som er skeptisk til slike avslapningsdrikker som er så trendy for tiden:

The question is: Do relaxation drinks actually work?

«Several of these drinks do contain ingredients that are claimed to be effective in helping people to relax,» nutritionist Arabella Forge said. «But the quantities of the herbs are variable; many do not contain ingredients in sufficient quantities to have a therapeutic effect. Furthermore, the extraction and processing methods of the herbs is often unspecified, and this can also impact effectiveness and potency of the herbs.»

OK, det er kanskje slemt av meg å daske Baker Hansen for å selge en svensk hipsterdrikke som dette. Bakeren kan sikkert ikke lastes for ikke å ha satt seg inn i forskningen på dette området. Men det plager meg likevel at det så tydelig markedsføres av Baker Hansen som et naturlig produkt, og derfor altså automatisk bra.

Det gir ingen mening, med mindre de også vil selge hvit fluesopp-juice iblandet botulinumtoksin markedsført som 100 % naturlig og dermed «litt sunnere».

Markedsføringen av avslapningsdrikken er kanskje ikke like ille som den økologiske «sunne brusen», men tydeliggjør en tåpelig trend hvor produkter selges med merkelappene «naturlig» og «økologisk» og dermed blir ansett som automatisk sunne og virkningsfulle. Det er svært sjelden sant. Hvis et produkt må markedføres med slike merkelapper for å i det hele tatt selge, kan du være sikker på at det nesten alltid finnes vesentlig bedre, sunnere og mer virkningsfulle unaturlige alternativer.

Konklusjon

Kjære Baker Hansen, jeg er ikke irritert, bare veldig, veldig skuffet. Jeg skjønner at dere vil tjene penger, og denne uredelige markedsføringen skiller seg ikke vesentlig fra alle andre i bransjen. Ja, ikke bare innen mat, men også innen områder som kosmetikk og kosttilskudd.

Jeg velger likevel å bruke dere som eksempel i denne saken, fordi det hele blir så dumt, så dumt. Å selge en brus med merkelappen «sunnere» bare fordi den skal være produsert økologisk, er rett og slett lureri. Å selge en drikke med «naturlige urter» som salgsfremmende poeng, når ingrediensene i en Solobrus består av like naturlige ingredienser, er også misvisende.

Det er lite som tyder på at denne avslappende drikken faktisk har noe avslappende effekt, og om så var tilfelle kunne dere heller tilbudt kundene en pose grønn te til en brøkdel av prisen. Sleng med en appelsin også, så får de alt det sunne fra den «sunne brusen», på en virkelig sunn måte, helt uten løgner, med på kjøpet.

Min drøm er at jeg skal kunne gå inn i Baker Hansens utsalgssteder og slippe å bli klasket i fleisen av fordummende påstander om «økologisk» og «naturlig» bare fordi dere vil selge overprisede moteprodukter. Og ja, det samme gjelder alt fra apoteker til dagligvarebutikker, men her har dere gjort et så stort nummer ut av lureriet at jeg ikke kunne dy meg for å gi dere en liten bloggdask.

For til syvende og sist, hvis jeg vet dere er villige til å lyve til meg om disse produktene, hvordan kan jeg egentlig stole på noe av det andre dere selger? Inneholder egentlig brødene deres det dere sier at de gjør? Og hva med marsipankaken? Å miste troverdigheten overfor kunder er ingen god markedsstrategi.

Sats på ærlighet. Sats på nøktern markedsføring. Ikke undervurder kundenes intelligens. Fortsatt god sommer!

  • En lokal olivenbonde som vi besøkte for å kjøpe olje her i Puglia spurte en gang om vi ville kjøpe den litt dyrere «organic olio». Vi nektet og ville heller kjøpe den vanlige. Bondens svar var da «man kan jo ikke drikke etiketten». Hans oppfatning var altså at den vanlige Ekstra vergine olio var akkurat like god, men billigere.

    Det er kanskje mer antibiotikabruk i Italia, men i Puglia, der vi bor er det nok mindre. Forskjellen på norsk og italiensk kjøtt er allikevel stor. I «vår» by med ca 20.000 innbyggere er det minst ti slakterbutikker. Alle forsøker å levere bedre kjøtt enn de andre. I nabobyen med 50.000 innbyggere er vi ofte. Fra der vi normalt parkerer er det innenfor en radius på 200 meter, minst syv slakterbutikker. Og kvaliteten på kjøttet som selges overgår norsk kjøtt på alle måter. Kanskje dyrene behandles bedre, kanskje er slaktingen mindre stressende for dyrene, kanskje er det etterbehandlingen. Jeg vet ikke, men opplever bare sluttproduktet som mer smakfullt, mørere og bedre på alle måter.

  • laysee

    Å være skeptisk til økopåstander er sunt.

    Men Academics Review?? Ærlig talt, det er talerør for Big Ag, deres eneste agenda er å kritisere økologiske løsninger og promotere industrien. Ikke én kritisk betraktning om plantevernmidler og den menneskelige organisme å spore der, hehe..

    For tjue år siden jobbet jeg i en landbruksbedrift med bindinger inn mot forskningsmiljøer. Troen på genmodifikasjoner var euforisk i de akademiske miljøene, dette kunne løse globale utfordringer!

    Så gikk det sakte men sikkert opp for forskerne at de private aktørene ikke ønsket løsninger for menneskeheten. Forskningen ble aldri åpen. Forskningsresultater ble hemmeligholdt, spesielt der gmo førte til skader, kjemigigantene kjøpte såkornsjapper over en lav sko, man posisjonerte seg og tok patenter.

    Idag har dette forandret matvareproduksjonen totalt, små lokale aktører er byttet ut med store globale. Monsanto kontrollerer mais og soyabønnemarkedet i USA, og med loven i hånd rettsforfølger de bønder som får spillkorn i avlingen sin med søksmål.

    Mens Tjomlid er opptatt av Baker Hansen…

    Er det mulig å bli mer nyttig idi…??

  • Kristin C

    Selger de hvetegress-shots på Baker Hansen enda og, eller har det gått av moten?

  • Nissefar

    «og med loven i hånd rettsforfølger de bønder som får spillkorn i avlingen sin med søksmål»

    Har du en god kilde på det, eller gjentar du bare svada du har hørt?

  • laysee

    Bowman vs Monsanto, US Supreme Court.

    Men hvis du tror det er så ille at noe slikt aldri kunne skje her, tro om igjen. Gjennom EU-direktiv er det nå forbudt for norske bønder å bytte såkorn som man har gjort siden vikingtida…

  • Erik Arnesen

    Denne markedsføringen strider i alle fall mot forordningen om helsepåstander på matvarer. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2015-06-12-655

  • Espen Haviken

    Hvilken lov implementerer dette direktivet i Norge? Kan ikke si jeg har vært borti lovteksten du snakker om, men det er ikke helt mitt felt.

  • laysee

    http://www.dn.no/d2/d2mat/2011/07/22/han-far-ikke-ha-rent-mel-i-posen

    Vet ikke navnet på direktivet, men det var skriverier om det…

  • Tror du blander saker her? Saken du omtaler handler om patenter og har ikke noe spesifikt med Monsanto å gjøre, ei heller debatten rundt økologisk landbruk å gjøre.

    http://www.monsanto.com/newsviews/pages/saved-seed-farmer-lawsuits.aspx

    Du tenker nok på Monsanto vs Schmeiser?

    https://en.m.wikipedia.org/wiki/Monsanto_Canada_Inc_v_Schmeiser

    Denne blir feilaktig fremstilt som om han ble saksøkt for frø som var blåst ufrivillig over på hans jord. Det er bare vrøvl, ig det er fint m vi kan holde oss til fakta i debatten. Du vet, det som var poenget mitt innledningsvis i bloggposten…

  • laysee

    Fantastisk, har ikke noe med Monsanto å gjøre? Monsanto har fremsatt hundrevis av søksmål for å hindre bønder i ta vare på sitt eget såkorn, som de alltid har gjort. Ved hjelp av trusler og bortimot mafiametoder. Resultatet er at de kontrollerer nær sagt hele maismarkedet og mesteparten av soyamarkedet, fem firmaer kontrollerer over halvparten av det globale såmarkedet.

    Og du bruker Monsanto sin hjemmeside som sannhetsbevis, omtaler økologisk småskalaproduksjon som gigantisk kapitalistisk bedrageri, og anklager Baker Hansen?

    Er det mulig?

  • Jeg regner med du skjønner hva han mente, nemlig at påstanden din er beviselig feil. Monsanto har ikke rettsforfulgt bønder som har fått spillkorn i avlingen sin, men en bonde som har brukt deres patenterte korn til å så nye åkre. Hva med å gi innspill på den andre linken som ble lagt ved? Eller ser du enkelt bort fra den fordi den viser at påstanden din ikke holder vann?

  • swenmeier

    Kan ikke så mye om olivenolje. Men kjøtt har jeg litt innsikt i. I Norge er jo ikke kjøtt lenger kortreist mat. Med de avstandene og så få slakterier, vil det jo si at buskapen må reise langt. DET er en stressfaktor. Bare den siste turen, vil sikkert «ødelegge» ett ganske godt utgangspunkt. En annen ting er jo at vi i Norge, nesten aldri differensierer på hva slags kjøtt det er. Kjøtt er som vin og forskjellige raser og kjønn avgjør smaken. Selv på Meny eller Ultra, skal det godt gjøres å finne ut kjønn og kvegrase på fredagsbiffen.

  • Kjellpop

    Takk Gunnar ! Du gir faktiskt mitt liv litt mer mening hver gang du skriver. Takk igjen og god helg :-)

  • Furusk

    En bonde jeg kjenner slaktet oksen sin på gården for ca 40 år siden og sendte skråtten til salgslaget. Han ble promt ringt opp av dyrlegen som savnet hodet på oksen og forlangte å få hodet på dyret. Da svarte bonden at det var ikke mulig siden det var blitt kjøttkaker og lå i fryseren. Dyrlegen svarte da at det farlig siden det kunne være sykdom i kjøttet.
    Da svarte bonden at dette hadde de drevet med på gården i 10 000 år uten å ha funnet et eneste hode med noe galt. Og han tilføyde at det ellers var mange hoder i Norge det var mye galt med. Men da la dyrlegen på røret.

    Der hadde bonden mer rett enn godt er for mor Norge.

    Bonden var bekymret for fremtiden siden barna begynte i barnehagen fortsatte på skolen og deretter på universitetet uten å ha skikkelig kontakt med og forståelse av virkeligheten. Og så komme på et kontor og begynne å bestemme ting. Han kalte fenomenet å skole vettet ut av skallen. Og når utgangspunktet er som rarest blir resultatet som galest. Uansett vi har mistet noe verdifult som er erstattet av byråkrater. Resultatet ser vi i dag.

  • Hvis du mener at lovverket rundt patenter bør endres, så må du diskutere det, ikke diskutere Monsanto. Det finnes et utall frøprodusenter, og bønder kan som regel velge mellom svært mange forskjellige alt etter hvilke behov de har. At disse ikke skal gjenbrukes, er ikke noe som har med Monsanto å gjøre. Slik har det vært lenge før Monsanto begynte med frøproduksjon, og det er noe bønder fleste selv ønsker fordi F1-hybrider gir bedre kvalitet. Bønder kjøpte i stor grad nytt korn år etter år flere tiår før slike patenter ble innført.

    Jeg vil anbfale å sette deg litt inn i dette før du kommer drassende med flere Monsanto-myter:

    http://www.geneticliteracyproject.org/2014/10/21/seed-patent-primer-is-the-use-of-gmos-preventing-farmers-from-reusing-their-seeds/

  • Devolution

    Er det ikke logisk at mat som ikke inneholder sprøytemidler er mindre skadelig? Jeg trenger ingen forsker til å forklare meg dette. Hva er mindre skadelig, jordbærene i hagen min eller de norske og nederlandske jordbærene som er sprøytet med 80 forskjellige sprøytemidler?

  • -Devolution

    Er det ikke logisk at mat som er fri for helseskadelige sprøytemidler er mindre skadelig? Trenger ingen forsker for å forklare meg dette. Hva er sunnere, jordbærene i hagen min, eller de butikkkjøpte norske og nederlandske jordbærene?

  • -Devolution

    Dette er allmennkunnskap, Monsanto har patent på GMO frø. Når disse GMO frøene befrukter andre avlinger så saksøker Monsanto for at de ikke har lisens til å dyrke Monsanto GMO.

  • Kjetil

    Jeg er enig med Gunnar her. Men han gjør selv den samme feilen når han gang på gang avviser at ikke-vestlige innvandrere er mer kriminelle, og utøver flere overfallsvoldtekter enn nordmenn.

    Statistikken fra SSB og politiet er nemlig krystallklar.

    Skal man argumentere for et syn er det viktig at man argumenterer basert på fakta og ikke ønsketenkning.

  • davao

    Hvis sprøytemidlene ikke er skadlige for deg, så sier svaret seg selv?

  • Hein Halvorsen

    Den som har mest trøbbel med den lokale maten eller den økologiske er nok ferdigmatprodusenter og matvarekjeder. De vil nok kjempe med nebb og klør for å beholde monopolet. Det skal stå hva varen inneholder er det for mye en ikke vet hva er så la være å kjøpe det, verre er det ikke.

  • John Calvin

    Det kommer vel helt an på … bor du ved siden av motorveien? ;-)

  • Ola Martinsen

    Ganske interesant dette her, og jeg er stort sett veldig enig med deg, som så ofte ellers, mister. Alikevel: et økologisk dyrket eple inneholder (forhåpentligvis) ikke så mange spor av sprøytemidler som et konvensjonelt eple. Sprøytemidler er giftstoffer som er tilsatt for å drepe innsekter, sopp og gudene vet hva, og giftstoffer er ikke så bra å få i seg i kroppen for oss heller. Hvordan kan du hevde at det økologiske ikke er sunnere enn det andre med tanke på dete aspektet?

  • thov

    Jeg antar at Baker Hansen kommer til å ta en liten prat med deg. Jeg venter spent.

  • En nylig norsk kohorteundersøgelse, der omfattede 35.107 mødre, peger i retning af, at økologisk mad kan nedsætte risikoen for fostermisdannelser.
    http://ehp.niehs.nih.gov/1409518/

    Svensk COOP’s undersøgelse af, hvad der sker med værdierne for pesticidrester i kroppen ved en families overgang til økoogisk mad er bemærkelsesværdigt, uanset hvordan man vil vurdere de forkommende resters mængde.
    https://www.coop.se/Vart–ansvar/Ekoeffekten/The-Organic-Effect/

    I forhold til en diskussion om økologi overhovedet giver mening er det
    vel til gengæld relevant også at beskæftige sig med, hvad konventionel
    hhv. økologisk dyrkning betyder for bl.a. jord og grundvand. I Danmark
    har der været megen diskussion om glyphosat i vandværksvand:
    Ingeniøren (DK):
    «Forskere slår fast: Pesticider er en global trussel mod insekter og regnorme
    Fugle, regnorme og bier er blandt de dyr, som er alvorligt truet af forbruget
    af pesticider med nervegifte verden over, konkluderer forskere i analyse
    for miljøorganisation.»
    http://goo.gl/VqmkQu

    Relateret
    til GMO- og roundup-temaet problematiseres også, hvordan fordøjelsen
    påvirkes hos grise (vigtigt i DK), som har fået GMO-foder, og mennesker:
    Ingeniøren (DK):
    «Aarhus-forskere i unik advarsel: Verdens mest solgte sprøjtemiddel kan gøre dyr syge. Grise og andre husdyr kan blive syge af at spise genmodificeret soja behandlet med Roundup, advarer danske forskere.»
    http://goo.gl/ApDdTd

    I tillæg og med særlig interesse for nordmænd, må følgende være:
    Ingeniøren (DK):
    «Norske forskere finder store mængder Roundup-rester i GM-soja
    Høje restkoncentrationer af sprøjtegiften Roundup i genmodificerede
    sojabønner modbeviser ifølge forskere fra Norges Arktiske Universitet,
    at genmodificeret soja skulle være lige så sikkert og sundt som
    konventionel soja.»
    http://goo.gl/FAf3f4

  • Steffan13

    Økologisk brus blir for dumt, men Tjomlid du bommer når du skriver om kalorier og antar at mer kalorier = mer usunt. Forskjellen på brus og en frukt f. eks. er nemlig hvilke sukre som er der og hvilken sammensetning av forskjellige sukre som finnes. Brus har heller ikke alle vitaminene som det finnes i frukt, noe som er avgjørende for hvordan næringen blir tatt opp av kroppen. Område som omhandler opptak av næring i kropp og metabolisme er noe som ikke skrives om i media fordi det er for komplisert, men det er viktig for å forstå sammenhengen. Jeg ville likt å se deg stupe uti dette området og ta for deg 10 myter med en konklusjon som viser det store bildet.

  • scwepps

    Er en dokumentar på netflix som heter Gmo Omg hvor en bekymret småbarnsfar drar ut på tokt for og finne ut hva er det egentlig vi får i oss gjennom maten. Verdt en titt :-)

  • Liv Langberg

    Nei, mor og barn-undersøkelsen viser ikke at økomat beskytter mot misdannelser. At OIKOS påstår dette, er likevel ikke overraskende.
    [https://en.wikipedia.org/wiki/Texas_sharpshooter_fallacy

    «Svensk COOP’s undersøgelse …» Hvorfor bemerkelsesverdig? Er det ikke bra at sprøytemidlene raskt skilles ut naturlig av kroppen, og ikke bioakkumulerer, da? For det var jo det dette eksempelet egentlig viste.

    «megen diskussion om glyphosat i vandværksvand ( … ) Fugle, regnorme og bier er blandt de dyr, som er alvorligt truet af forbruget af pesticider med nervegifte verden over …»

    Men glyfosat er jo ikke nervegift. Det blir også merkelig å kun bekjeftige seg med avrenning av sprøytemidler, hvis man først skal sammenligne. Det er større avrenning av gjødselstoffer og også overgang til luft fra økologisk dyrking pga bruk av husdyrgjødsel og grønngjødsling.

    http://www.dahl-madsen.dk/weblog/2015/07/fup-og-fakta-om-oekologisk-landbrug/

    http://forskning.no/meninger/kronikk/2012/08/okologiske-myter

    http://www.svd.se/4105533

    «Aarhus-forskere i unik advarsel: Verdens mest solgte sprøjtemiddel kan gøre dyr syge. Grise og andre husdyr kan blive syge af at spise genmodificeret soja behandlet med Roundup, advarer danske forskere.»

    I henhold til din lenkehar jo ikke forskerne i Århus forsket på dette. De fant ved litteratursøk én (1) studie som antyder at dette teoretisk sett kan være et problem. På bakgrunn av de mange miliarder dyr som årlig fores med for som er blitt sprøytet med glyfosat, og de mange hundre studiene som er foretatt angående glyfosats sikkerhet som sprøytemiddel på matvekster, er dette et spørsmål om å benytte Okcams barberkniv, vel.

    «Norske forskere finder store mængder Roundup-rester i GM-soja».
    Konklusjonene i den studien var, for å si det litt forsiktig, problematiske. Studien har da også blitt grundig kritisert av andre forskere, deriblant av Bioforsk her i Norge.

    For det første ble det ikke funnet glyfosatmengder over 50 % av ADI. i noen av prøvene, så «store mengder» er en voldsom overdrivelse. Dernest hadde forskerne «glemt» å beskrive hvor lenge etter sprøyting materialet ble testet …

  • Liv Langberg

    For det første er giftstoffene du nevner giftige for insekter, og dermed ikke nødvendigvis spesielt giftige for pattedyr. Det varierer mellom insektmidlene.

    Dessuten produserer plantene sine egne plantevernmidler dersom sånt ikke blir tilført av mennesker. Disse stoffene er tilsvarende giftige som tilførte sprøytemidler.

    Dertil kommer at noe av det vi sprøyter mot, er mye giftigere enn noe av det som brukes som psrøytemidler, jf for eksempel mykotoksiner. som produseres av sopp som angriper planter.

    http://tierneylab.blogs.nytimes.com/2007/06/06/synthetic-v-natural-pesticides/?_r=0

  • Lars Olsen

    De norske eller nederlandske jordbærene er sikkert gjenstand for langt mer kontroll hva matsikkerhet angår.

  • Roger Johansen

    Nei, det er ikke logisk. Ingen jordbær er sprøytet med 80 ulike sprøytemidler, så premisset ditt er usant.

  • Gnosis

    Du sier det ikke finnes noe vitenskapelig grunnlag for å si at økologisk mat smaker bedre enn annen mat? Hvordan måler man «vitenskapelig» en subjektiv sak som opplevelsen av god smak. Det kan godt være at det er enn slags placebo-effekt, men den subjektive opplevelsen av «god smak» er jo allikevel høyst virkelig…

  • Hej Liv!

    Jeg skrev ikke, at mor- og barnundersøgelsen ‘viser’ noget, men ‘peger i retning af’, og jeg vil da gerne medgive, at det måske skal modificeres til ‘måske peger i retning af’.

    Det bemærkelsesværdige ved den svenske undersøgelse er naturligvis, at forskellen er så umiddelbart tydelig. At man ikke kan måle så store værdier af pesticidrester efter overgang til økologisk mad er viser vel heller ikke entydigt, at resterne ikke bioakkumulerer – der måles jo kun på, hvad der udskilles med urin!

    Jeg er med på, at glyfosat ikke er en nervegift, men det problematiske ved glyfosat er jo, at det indgår i komplekse sprøjtemidler, hvor kombinationen af virkemidler kan være langt mere alvorlig end det enkelte stof isoleret set.

    Med hensyn til de danske grises fordøjelse af roundup-soya, vil jeg eventuelt vende tilbage.

  • Liv Langberg

    «det problematiske ved glyfosat er jo, at det indgår i komplekse sprøjtemidler, hvor kombinationen af virkemidler kan være langt mere alvorlig end det enkelte stof isoleret set.»

    Hvordan da, mener du?

  • Fra Wikipedias opslag på engelsk om Glyfosat:
    «Glyphosate is the active ingredient in herbicide formulations containing
    it. However, in addition to glyphosate salts, commercial formulations
    of glyphosate contain additives such as surfactants
    which vary in nature and concentration. Laboratory toxicology studies
    have suggested that other ingredients in combination with glyphosate may
    have greater toxicity than glyphosate alone.[56] Toxicologists have studied glyphosate alone, additives alone, and formulations.»

  • Her er link til notatet om danske svins omsætning af soyaskrå med glyfosat-rester: http://kortlink.dk/h2pe

  • marius eide

    Helt enig. Det er et argument ingen skriver noe særlig om, men det er det som er kjernen for mitt vedkommende. Å spise økologisk mat som ikke er sprøytet med sprøytemidler er garantert det sunneste å putte i kroppen sin!! Sprøytemidler kan ikke være sunt, men andre argumenterer med at giften er innenfor grenseverdienenok er satt. – hvem har satt grenseverdiene?? Og hvem kan bevise at grenseverdiene bør være på dette nivået?? Jeg synes det er best å være på den sikre siden og spise mat uten gift, – det sier seg selv at det sannsynligvis er sunnest…

  • Det er da mange naturlige gifter i all plantemat også. Selv økologisk dyrkede planter skal beskytte seg selv mot insekter, sopp og bakterier/virus. Det handler bare om doser.

    Og hva får deg til å tro at det ikke brukes sprøytemidler på økologisk dyrket mat?

  • Devolution

    Om sprøytemidler ikke er skadelige, hvorfor bruker dem gassmasker når de sprøyter?

  • Devolution

    Når du plukker blåbær og bringebær i skogen er det nødvendig å sende dem inn til kontroll?

  • Devolution

    Så hvorfor var det en artikkel om det i Aftenposten i fjor som forklarte at jordbær er en av de mest sprøyta avlingene.

  • davao

    I store doser er alt farlig, for og ungå irritasjon brukes maske.Slik er det med mange «miljøvennlige» ting.

  • Devolution

    Har du noen gang sett en bonde som dyrker uten sprøytemidler bruke gassmasker? Hvorfor skulle det vært nødvendig? Bruker du gassmaske når du er i skogen?

  • davao

    Utvortes/innvordes, direkte kontakt, det er forskjell på dette i forhold til hav du som kunde får av gift i kålhodet.Uten sprøyte midler så kan vi ikke fø verden.økologisk er en løgn, vis med dokumentasjon

  • Devolution

    Du tror ikke kålhodetil tar til seg sprøytemidler? Det er faktisk porøst. Og hvem er det som setter grenseverdier for sprøytemidler når insektene tåler mer og mer. Du svarer uansett ikke på spørsmålet mitt, har du sett en bonde som ikke bruker sprøytemidler med gassmaske? Bruker du gassmaske i skogen?

  • davao

    Det har jeg sett mange ganger, det har du også, spesielt når de sprøyter for ugress. Gassmaske i skogen? Nei skule jeg det, spørs vel hva som forgår i den aktuelle skogen.

  • Devolution

    Ok sa da er vel de butikkkjøpte blåbærene sikkert mye bedre enn de jeg finner helt gratis i skogen.

  • Så du sier det er «sunt» å spise aske? Eller «helt ufarlig»? Hva om de «skumle, kjemiske sprøytemidlene» også er helt ufarlige?

    Det er faktisk ikke sånn at bare siden noe er fremstilt i et laboratorie eller i en fabrikk, så er det automatisk mindre bra enn det som lages av naturen selv.

    Bruker du paracet når du har vondt i hodet?

  • Hvorfor bruker dykkere dykkerutstyr når de dykker hvis vann er så ufarlig?

    Du skjønner virkelig ikke konseptet med at dosen gjør giften.

  • Devolution

    Og hvem bestemmer dosene når insektene blir mer og mer motstandsdyktige? Uansett dose trenger vi ikke tilsatt gift i hverdagen.

  • Farjam Movafagh

    Kjære Gunnar. Ikke vær så rask med å konkludere at økologisk mat ikke er sunnere enn vanlig mat. Det er f.eks. betydelig mindre rester etter sprøytemidler i økologiske grønnsaker, og cocktail-effekten av disse er enda ikke grundig nok undersøkt.

    Senest i forrige uke publiserte Folkehelseinstituttet funn som tyder på at økologisk er et sunnere valg i manges tilfelle: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6263:0:25,6724&MainContent_6263=6496:0:25,6795&Content_6496=6178:115464:25,6795:0:6562:1:::0:0

  • Lars Olsen

    Nei og det er heller ikke tema.

  • Eirik Darup

    En dobbel blindet test kan avgjør hva folk flest synes smaker best. «Smaken» avhenger ikke bare av smak, men også av utsende, pris, arbeidsmengde osv. Et hjemmelaget brød smaker ofte bedre fordi det er lagt ned tid og «kjærlighet» i det.

  • Vegard Lysne

    Men i blindtester så smaker ikke deltakerne forskjell.

  • Det er utført mange blindtester som viser at folk IKKE smaker forskjell på økologisk og vanlig frukt og grønt. Et annet viktig poeng er jo _når_ man smaker. La oss si at et økologisk eple faktisk smaker bedre på dag 1. Men hva med dag 30? Hvis det økologiske eplet er råttent etter dag 10, så hjelper det lite at det smaker bedre hvis de færreste har mulighet til å få tak i frukt som er så fersk. Da er det mer relevant å se på smaken etter så lang tid som er vanlig å finne frukt i dagligvarebutikkene, og da tror jeg økologisk uansett hadde kommet dårlig ut.

    Husk også at folk baserer sin smaksopplevelse på det man blir fortalt, på pris, kering og hype. Det er også uttallige eksempler på folk som får servert samme vann fra tappekrana på ulike flasker, og rangerer smaken svært forskjellig avhengig av hva de blir fortalt om vannet. Får de høre at det kommer fra isbreer på Himalaya, så vil de føle det smaker mye bedre enn om de hører det kommer fra det kommunale vannverket, selv om alt kommer derfra. Selv de beste vinkjennere vil rangere samme vin ulikt avhengig av flaske, etikk, design og pris.

    Når folk derfor hevder at de merker at økologisk smaker bedre, så er det totalt irrelevant, fordi smaken aldri vil være objektiv. Man må altså blindteste, og da viser studier at resultatene spriker fra at det i noen tilfeller smaker bedre, i noen tilfeller smaker dårligere, og som regel er helt tilfeldig. Smak kan derfor vanskelig være en relevant faktor i dette.

  • Hvordan sukker opptas i kroppen har jeg skrevet om i denne bloggposten:

    http://tjomlid.com/2015/06/12/prosjekt-vinterkroppen-2016

    Der sier jeg i praksis det samme som du gjør her, så jeg føler din kritikk er noe skivebom.

    Jeg ser uansett ikke at det er relevant i denne saken.

  • Det er dessverre stille fra den kanten.

  • At det er flere overfallsvoldtekter hos ikke-vestlige innvandrere har jeg da aldri bestridt. Men det er ganske irrelevant da slike voldtekter utgjør under 1% av alle voldtekter, og dermed blir meningsløst å bruke som argument for noe som helst.

    Det primære problemer er likevel at folk ikke skjønner forskjellen på at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert innen enkelte typer kriminalitet, og det at ikke-vestlige innvandrere ikke er overrepresenbtert fordi de er muslimer eller fra spesifikke land. Det er andre faktorer som sammenfaller med dette som ser ut til å være avgjørende, og det er helt sentralt for debatten. Dette er politiet selv krystallklare på i sine rapporter, men det er for komplekst å forholde seg til for de fleste debattanter, virker det som, og da er det lettere å kategorisere folk på grunnlag av mer overfladiske kjennetegn.

    Jeg har altså lest politiets rapporter, både i innland og utland, og sett på tallene fra SSB, og lest deres artikler, og oppsummert det i flere bloggposter. Det tror jeg er mer enn 99% av alle som mener noe i disse spørsmålene har gjort. Dermed blir det noe absurd å hevde at mine argumenter ikke er basert på fakta.

  • Gnosis

    Det jeg kommenterte var at du skriver «ertryggere, smaker bedre og er sunnere, ja, da faller jeg av lasset. Det finnesikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde noe av dette». Det finnes ikke «vitenskaplig» bevis for smak uansett hvordan man vrir eller vender på det. Hvis 70% foretrekker cola fremfor Pepsi så er det ikke vitenskaplig bevist at Cola smaker bedre enn Pepsi, for 30% av befolkningen smaker Pepsi best, selvom de fleste foretrekker Cola. Hva som god smak er subjektiv opplevelse, og kan ikke generaliseres til «vitenskaplige lover», for meg virker det som om du bekrefter nettop dette poenget i ditt svar…

  • Kalle

    Spiser du pærer?De inneholder jo formaldehyd,som jo er giftig,så håper ikke du gjør det… :P

  • Kalle

    For å selge aviser til sånne som deg muligens?

  • Mulig jeg forklarte meg dårlig, men poenget er at den subjektive smaksopplevelsen kan gjøre at samme produkt kan oppleves ulikt avhengig av kontekst. Derfor er ublindede tester eller anekdoter irrelevant.

    Det betyr likevel ikke at ikke en type mat kan smake bedre enn en annen. Om man gjennomførte en større blindtest hvor 70% foretrakk Coca Cola over Pepsi Cola, så kan man si at Coca Cola smaker bedre i den forstand at flest foretrekker denne. Det samme kunne man altså også gjort med økologisk vs konvensjonelt dyrket mat. Og små slike tester er gjort, men da finner man altså ikke noen konsekvent preferanse for økologisk. Ergo er det ikke legitimt å si at økologisk mat smaker bedre.

  • oggo

    Aske er tradisjonelt brukt i åkrene i mange tusen år. I vesten ble det gradvis slutt på dette når vi gikk over til bruk av elektrisk energi.

    Aske er mineralene som er igjen etter at det organiske materiale er brent opp, så dette er svært sunt å spise. I noen kulturer blander de aske i risen og saltet (på Okinawa f.eks.).

    https://no.wikipedia.org/wiki/Aske

    Planter klarer seg med kun 3 mineraler, men ift. å kunne motstå soppangrep og diverse, så er det absolutt ikke dumt å buffre jorden med aske.

    http://news.nationalgeographic.com/news/2009/09/090918-urine-ash-fertilizer.html

    «…the urine-and-ash plants became larger than the other groups, and they bore tomatoes with significantly higher levels of the nutrient magnesium, which is key for bone, muscle, and heart health, among other biochemical functions.»

  • Gnosis

    ok, det eneste jeg prøver å vise er at «smak» ikke er et vitenskaplig spørsmål. Du sier selv i en tidligere kommentar at «Får de høre at det kommer fra isbreer på Himalaya, så vil de føle det smaker mye bedre enn om de hører det kommer fra det kommunale vannverket, selv om alt kommer derfra», så du annerkjenner at smak er en subjektiv opplevelse som påvirkes av «hype» som du kaller det. En kan godt si at det ikke er legitimt å si at økologisk mat smaker bedre, men det er heller ikke legitimt å si at det ikke finnes vitenskaplig grunnlag for å si at økologisk mat «smaker bedre», det er en fundamental misforståelse om hva vitenskapen faktisk er. Når det er sagt, så finnes det vel også endel vitenskapelige studier som vil tilsi at at når folk drikker Noa Urtebrus som skal virke avslappende, faktisk vil virke avslappende pga. placeboeffekten. Det er klart at påstander om å kurere hjertesykdommer eller kreft åpenbart ikke vil kunne innfris av slike «mirakeldrikker», men en slik mild psykologisk effekt som «avslapping» være ganske enkel å fremprovosere via placeboeffekten.

  • Jeg er helt enig i at dette nok kan gi en placeboeffekt, men det gjør det ikke greit å reklamere med en faktisk effekt.

  • Gnosis

    Hva mener du? Er ikke placeboeffekten en «faktisk effekt»? Det som avgjør om effekten er «faktisk» kan kun være om drikken skaper en avslappende følelse hos individene som drikker den. Selv den vitenskaplige studien bruker dette som kriteriet på avslapping, jeg siterer «significantly increased self-ratings of calmness», det er alstså individene selv som «rapporterer» sin opplevelse av avslapping i denne vitenskapelige forskningen. Dessuten er det ikke riktig at de ikke fant noen effekt før 600 mg, det er ganske pussig at du skriver det. 1.Det må bety at enten har du ikke lest rapporten. 2. Du har misforstått rapporten. 3. Du feilaktig fremstiller rapportens konklusjoner for å fremme din egen agenda… Hvordan er du da bedre enn «Baker Hansen»?

  • Placeboeffekten er selvsagt ikke en faktisk effekt, i den forstand at man kan hevde drikken gir en beroligende effekt.

    Hvis du utfører en randomisert, dobbeltblindet studie med kontrollgruppe hvor gruppe A får Noa-drikk, og gruppe B får et placebo (en drikk som ser og smaker likt, men uten de aktive virkestoffene), så vil du kanskje se at begge gruppene får en beroligende effekt lik 15 på en skala fra 0-100.

    Det er mer enn 0, og dermed har begge gruppene opplevd en placeboeffekt. Men så lenge gruppe A ikke opplevde en større effekt enn gruppe B, er ikke dette er faktisk effekt i den forstand at de kan hevde at stoffene ga en beroligende effekt.

    Om gruppe A opplevde en beroligende effekt lik 30, mens placebogruppen kun opplevde en effekt på 15, så ville man kunne si at det var en reell effekt (gitt at forskjellen var statistisk signifikant etc).

    Hvis du hevder at effekten på 15 hos placebogruppen også er en «faktisk effekt», kan du like gjerne selge dem Coca Cola og hevde at det har en beroligende effekt. Med mindre du altså kan vise at denne effekten skiller seg fra en placeboeffekt, er det ingen faktisk effekt.

    Hva gjelder dosene så er konklusjonene fra de to studiene hhv:

    Results, utilising the cognitive factors previously derived from the CDR battery, included a sustained improvement in Accuracy of Attention following 600 mg of Melissa and time- and dose-specific reductions in both Secondary Memory and Working Memory factors. Self-rated «calmness,» as assessed by Bond-Lader mood scales, was elevated at the earliest time points by the lowest dose, whilst «alertness» was significantly reduced at all time points following the highest dose.

    og

    The results showed that the 600-mg dose of Melissa ameliorated the negative mood effects of the DISS, with significantly increased self-ratings of calmness and reduced self-ratings of alertness. In addition, a significant increase in the speed of mathematical processing, with no reduction in accuracy, was observed after ingestion of the 300-mg dose.

    Den første fant altså økt fokus først ved 600 mg, men fant økt ro også ved 300 mg. Den andre studien fant økt ro ved 600 mg, men økt fokus allerede ved 300 mg.

    Resultater som egentlig går litt mot hverandre, men hvor selv den laveste dosen testet uansett er 6 ganger høyere enn innholdet i en flaske Noa Relaxation.

    Merk også at jeg ikke bestrider en eventuell effekt, til det er de to studiene alt for små og inkonklusive til å si noe om, men jeg skriver at «det er lite som tyder på» at det har en reellt avslappende effekt (ved 50 mg). Det er en korrekt konklusjon basert på de to studiene de selv viser til.

  • Gnosis

    Det er tydeligvis noe som er vanskelig å forstå her, men hvis det som måles er en selvrapportert følelse av avslapping, så er den følelsen like reel. Dvs. Deltagerne i eksperiementet rapporterer selv hvor avslappet de føler seg ved å fylle ut et skjema. Det man da faktisk måler, eller forsøker å måle er individenes følelse av avslapping. Denne avslappingen er like reel, uansett hva som driver denne følelsen. Det er følelsen, ved selvrapporting som blir målt. Det ville forholdt seg annerledes hvis man f.eks. hadde brukt en annen mer vitenskaplig form for målig som f.eks. MRI skann eller blodprøver for å lete etter høyere endorfinverdier eller noe slikt. Det blir ikke gjort i denne forskningsrapporten. Det er en subjektiv opplevelse som rapporteres av individene selv. Du sier i artikkelen din, og jeg siterer » mens studiene ikke fant noen effekt før man kom opp i minst 600 mg.», mens du nå vedgår at det ble påvist effekt av økt fokus allerede ved 300 mg, og rapporten som påviste økt ro først 600 mg hadde en meget god forklaring på hvorfor det var uenighet med den andre rapporten som viste økt ro ved 300 mg. Det var fordi at i den andre studien dreide det seg om å roe seg ned fra en laboriatorie indusert «stresstest», mens den andre studien tok utgangspunkt i mer vanlige «omstendigheter». Så jeg syns det er på plass å spørre seg hvorfor du ikke formulerer deg f.eks. slik «Det ble påvist at man fikk økt fokus og ro allerede ved den minste dosen man testet (300mg), desverre så testet man ikke for så lave verdier som 50mg, så det blir dermed bare spekulasjoner å si om det har effekt eller ikke ved så lav dose.»… Isteden velger du å fremstille det som om det er vitenskapelig bevist at du må opp i 600 mg (som er feil) for at det skal ha en effekt. Du kan ikke påpeke andres «intellektuelle uærlighet» når du er minst like ille selv.

  • Kalle

    «Årsaken til hypospadi er for det meste ukjent. Morkakens funksjon har betydning. Andre mulige årsaker kan være genetiske eller hormonelle påvirkninger. Det har vært undersøkt mulige sammenhenger med en rekke andre faktorer, blant annet miljøgifter som sprøytemidler fra jordbruket, men uten at det er påvist noen klare sammenhenger.»

    Står ingenting om «funn som tyder på at økologisk er et sunnere valg i manges tilfelle: http://www.fhi.no/eway/default…»

    Limte du kanskje inn feil link? :)

  • Gnosis

    Du kan jo sette opp en test langs Karl Johan og finne at 57%, 70% eller 95% synes «grønnsaker» smaker godt for så videre å argumentere til barna at det er vitenskaplig bevist at grønnsaker smaker godt og at de derfor må like grønnsakene de blir servert til middag, tror ikke det hjelper så mye. Det med smak er en subjektiv sak som er styrt av mange faktorer og kan ikke reduseres til en vitenskaplig lov.

  • Ingen bestrider at noen kan oppleve en placeboeffekt. Poenget er bare at det ikke er en effekt knyttet til virkestoffene i drikken, men kun til markedsføringen av drikken. Da er det ikke en reell effekt, og når markedsføringen knytter effekten til virkestoffene, er det altså villedende reklame. Usikker på hvorfor dette er vanskelig å forstå.

    Du kan jo sammenligne det med homeopatiske piller. Selv om noen opplever at disse kan virke mot enkelte symptomer, altså få en placeboeffekt, så betyr ikke det at homeopati virker. Det er en vesensforskjell.

    Eller om du installerer en app som skal gjøre mobiltelefonen din raskere, en app som ikek egentlig gjør noenting, men som gir deg følelsen av at mobilen er blitt raskere gjennom markedsføring og dermed forventningseffekt alene, så kan du ikke si at appen faktisk virker.

    At det er en subjektiv effekt er irrelevant, fordi det er forskjellen på to testgrupper som er avgjørende, ikke effekten innad i hver gruppe. Om denne måles med MRI, blodprøver eller selvrapportering, er fullstendig irrelevant for diskusjonen.

    Angående dosering så var mitt poeng at i begge studiene måtte man opp i 600 mg for å finne alle effekter de faktisk lette etter, altså både økt ro og økt fokus, som tross alt er hva de reklamerere med. Og, basert på at dette er to små enkeltstudier, er det raust å i det hele tatt anta at en effekt er reell. Jeg har lest uttallige slike småstudier som skal vise effekt av ulike kosttilskudd, hårpreparater, diettpiller etc de siste 10 årene, og den effekten de hevder å finne i slike små studier er sjelden reelle. I mine forumleringer avviser jeg ikke at en effekt kan finnes, men å påstå at en slik effekt er reell basert på disse to studiene, er høyst spekulativt.

    Så nei, om man har litt forståpelse for forskningens fallgruver, er det definitivt ikke intellektuelt uærlig å påpeke at effekten slettes ikke er dokumentert, og at den heller sannsynligvis ikke opptrer før ved vesentlig høyere doser enn man får fra en flaske Noa Relaxation.

  • Det er heller ikke poenget. La oss heller snu på forsøket. Server folk en banan som er økologisk og en banan som ikke er det, og se hvem som kan identifisere den økologiske bananen på smak alene. Hvis de ikke klarer det, gir det ingen mening å bruke smak som argument for at økologisk mat.

    Og jo, det kan reduseres til «en vitenskapelig lov», for å bruke din noe flåsete betegnelse. Man kan måle forskjeller mellom to grupper og kalle det en vitenskapelig målbar effekt, selv om det kun handler om smakspreferanser.

    Kanskje det er lettere å forstå med farger. La oss si at noen hevdet at økologiske bananer var gulere enn andre. Dette kunne man teste for å se hvor mange som klarte å identifisere den økologkske bananen visuelt i en testserie. Det er irrelevant om de synes en gulfarge er finere enn den andre (subjektiv preferanse). Det reduseres kun til om man faktisk på en konsistent måte faktisk kan se (eller smake) forskjell.

  • Gnosis

    I kommentarfeltet sier du «det ikke intellektuelt uærlig å påpeke at effekten slettes ikke er dokumentert», i artikkelen sier du»og det fascinerende der er at dosen i drikken er 50 mg, mens studiene ikke fant noen effekt før man kom opp i minst 600 mg.»… «ikke fant noen effekt» det er rett og slett faktisk feil, hvis du hadde sagt det du sier i kommentarfeltet i den orignale artikkelen hadde jeg kanskje ikke giddet å kommentert saken engang, men det gjør du ikke. Hvis du du mente «Man fant ikke kombinasjonen av begge effektene, økt ro og fokus før man nådde 600 mg» så burde du skrevet det.. Du sa «fant ingen effekt»… Dette har vært poengtert nok ganger nå føler jeg..

  • Nei, de fant ikke den effekten de reklamerer med før dosen var oppe i 600 mg. Det jeg har skrevet er korrekt. Selvsagt kan alt nyanseres mer og bedre, nesten til det uendelige, men poenget mitt står ved like og formuleringen er ikke feil.

    Til syvende og sist handler dette om de må drikke 6 flasker for å oppleve deler av den markedsførte effekten, eller 12 flasker for å oppleve hele, og da er uansett det primære poeng at ingenting viser at det finnes noen som helst effekt ved én flaske med 50 mg.

  • Gnosis

    Det er substansiell forskjell på å si at «man fant ikke effekten man reklamerer med» og «man fant ingen effekt», det er ikke det samme.

    Det er greit at det ingenting som viser at finnes noen effekt ved 50 mg, men det er heller ingenting (i denne rapporten) som beviser at det ikke er noen effekt ved 50 mg. Dermed er dine påstand om «ingen effekt» like lite dokumentert som Baker Hansens eller Noas påstander…

  • Hvis du menr man må kunne bevise ingen effekt for å kunne kritisere noen for å selge et produkt med (dårlig dokumenterte) påstander om effekt, så ser jeg poenget ditt.

    Heldigvis er det dog ikke slik verden, eller markedsføringslover, fungerer.

  • Andreas Hervik

    Du har glemt at slik merking og markedsføring er forbudt i hht EU/ EØS regelverket. Dette er ernærings og helsepåstander og regelverket for bruken av disse er relativt rigid.

  • Tulla

    Så folk må altså drikke mye Noa Relaxation for å få den ønskede effekten. Tipper Baker Hansen gnir seg i hendene nå!

  • Tulla

    1) Mener du at alle mennesker er like godt utrustet til å kjenne forskjell på smak? I så fall kunne man selvsagt raske sammen en ”tilfeldig utvalgt” gruppe, og teste den i flere omganger, eventuelt også flere slike grupper og så videre og så videre. Inntil dette faktisk er gjennomført kan vi vel ikke si noe om reslutatet av en slik undersøkelse.

    2) Kunne det tenkes at det er store eller små forskjeller i eller på menneskers smakssans? Tror du hvem som helst kan fungere som profesjonell vinsmaker, for eksempel, eller er dette noe man enten må ha medfødte eller tillærte egenskaper for å kunne fungere som? (Kanskje begge deler). Trolig fins det dyr som er mye flinkere enn mennesker til å kjenne forskjell på både lukt og smak. Kanskje vi skulle la dem smake på bananene?

    3) Smakspreferanser varierer vel både mellom individer og grupper av mennesker. Så hvilken verdi vil en ”vitenskapelig målbar effekt” som måler forekjeller mellom gruppers smakspreferanser ha?

    4) Det er lettere å forstå med farger. Ja, for her har vi å gjøre med en målbar størrelse: farge. Så kan man selvsagt teste mennesker for evnen til å skille mellom forskjellige fargenyanser.

  • Ole Kristian Sivertsen

    Ikke akkurat overraskende at Tjomlid er begeistret for GMO og Monsanto.
    Hadde det vært opp til Tjomlid & Co. så hadde vel den kommende
    «Sannheten på bordet» filmen til Niels Christian Geelmuyden blitt
    stoppet.

  • Farjam Movafagh

    Neida. Funnet er oppsummert i første setning:

    «Gravide som spiste økologisk mat i svangerskapet hadde halvert
    sannsynlighet for å få gutter med misdannelse i urinrørsåpningen
    (hypospadi) sammenlignet med dem som ikke spiste økologisk mat.»

    og

    «Resultatene peker mot økologiske grønnsaker som den av de seks
    økologiske matvaregruppene av størst betydning for funnet. Analysene tar hensyn til ulike bakgrunnsfaktorer hos mødrene, slik som alder, øvrig
    kosthold, utdannelsesnivå, inntekt og om fosteret hadde vokst normalt.»

    Linken underbygger påstanden min om at cocktail-effekten ikke er grundig nok undersøkt. Vi kan derfor ikke konkludere med at økologisk mat ikke er sunnere enn vanlig mat.

  • Kalle

    Ingen som sier hva det skyldes.Det kan likegodt være fordi de var genetisk disponert…

  • Phoenix_76

    Det stod også i rapporten at den måtte leses med varsomhet, så her er det ingen endelige resultater som foreligger. Det var ingen funn som tyder på at økologisk er sunnere enn konvensjonell mat. Det ble antydet noen årsaker – deriblant mindre forekomst av sprøytemidler i økologisk mat.
    Jeg har bare såvidt skumlest deler av rapporten, men en ting jeg bet merke i var at de ikke vet hvor mye økologisk mat denne gruppen spiste, bare frekvensen. Så det kan være at den økologiske delen av kostholdet er forsvinnende liten. Det var vel også bare i 1 til 4 mnd i svangerskapet rapporten er basert på. Skal ikke si det med sikkerhet. Isåfall vet vi jo lite av hva de spiste før og etter dette tidspunktet.

  • Farjam Movafagh

    … som betyr at vi må forske mer før vi konkluderer med det ene eller det andre (som var mitt poeng) :)

  • Farjam Movafagh

    Absolutt. Eller fordi økologisk mat er sunnere. Eller fordi de som spiser økologisk oftere har andre livsstilsattributter som bidrar til bedre helse. Eller fordi det er helt andre sammenhenger som ikke er en årsak-virkning mellom ikke-økologisk mat og misdannelser.

  • Harry

    Jeg vil tro at Baker Hansen kunne ha sluppet unna pisken din ved ganske enkelt å sette et ”nøytralt” navn på disse produktene sine, og kutte ut påstander om noen spesiell effekt. (”Økologisk” og ”litt sunnere” er jo forresten svært forsiktige uttrykk sammenlignet med mye vi daglig får servert gjennom reklame på TV.)

    ”Man kan måle forskjeller mellom to grupper og kalle det en vitenskapelig målbar effekt, selv om det kun handler om smakspreferanser.”

    Her kan man selvsagt være så heldig å finne et salgsargument dersom det viser seg at et flertall faktisk foretrekker økologiske bananer. Eller omvendt, at et flertall foretrekker ”uøkologiske”
    bananer. Det er vel dette markedsundersøkelser handler om, og de har sikkert betydning for handelsstanden. Og da er det kanskje greit å si at ”Forskning viser at 62 % av befolkningen foretrekker osv.”

    Jeg har selv fylt ut mange skjemaer i diverse markedsundersøkelser, og som regel har jeg tilføyd kommentaren: ”På mange spørsmål fant jeg ikke det svaret jeg hadde ønsket å gi som svaralternativ.” For eksempel har jeg ofte behov for å si ”Vet ikke”. ”Varierer
    fra dag til dag”. ”Litt tilfeldig hva jeg velger”. Jeg får ofte følelsen av å ha svart ”feil”.

    ”Det er irrelevant om de synes en gulfarge er finere enn den andre (subjektiv preferanse). Det reduseres kun til om man faktisk på en konsistent måte faktisk kan se (eller smake) forskjell.”

    Når det gjelder farge er jo dette helt innlysende riktig. Men har vi noe objektivt mål for smak? Mange nordmenn liker brunost. Jamie Oliver og mange andre utlendinger syns den smaker helt ufyselig. Kan en vitenskapelig undersøkelse her være noe
    annet enn en meningsmåling? Den vil selvsagt gi helt forskjellig resultat i forskjellige populasjoner. Igjen; greit å vite for den som selger brunost. Men det er jo ikke akkurat grunnforskning, da.

  • Nissefar

    Da er allmennkunnskapen feil. Kan du finne en god kilde på:

    1. Monsanto har saksøkt fordi bønder har ufrivillig fått monsanto frø på jordene sine

    2. At monsanto sine GMO planter i det hele tatt kan formere seg på denne måten?

    Som mange andre landbruksplanter er jeg ganske sikker på at GMO plantene til monsanto ikke kan formere seg. Man må plante nye frø hvert år.

  • babelfisken

    Det er mange eksempler der sunt bondevett har forlatt byråkrater og politikere, men det er nok vel så ofte bondevettet var /er uvett.
    Man hadde ikke matskandaler før i tiden, folk ble bare syke eller døde, årsakene var enten ukjente eller ble feid under teppet. Det ER en grunn til at vi lever lenger enn noen gang før. Kostholdet er en utrolig viktig del av dette.

  • ftw

    Du vet ikke hvem som har «sprøytet» på de bærene så kanskje du bure det? ;-)

  • Furusk

    Nei matskandaler hører dagens matproduksjon matbehandling.
    Det var et ukjent prolbem i gamle dager og for denne bonden.

  • babelfisken

    Javisst ja. Takk for diskusjonen da.
    Fint om du tok av deg øyebindet neste gang.

  • Håkon Sønstebø

    Ukjent problem? Hvis det var «ukjent» var det mest fordi det var mye lettere å holde ting skjult i gamle dager.
    Blyforgiftning, for eksempel, er noe som vi kun i moderne tid skal kunne føle oss trygge på at vil ikke skje. Mens i gamle dager…
    …så brukte man bly som fargestoff i godterier.
    …ble blyforbindelser brukt som konserveringsmiddel i vin, et middel som ble brukt fra romerriket, helt opp til det 17. århundret.
    …ble bly også brukt som fargestoff i maling i renessanseperioden, noe som var ganske uheldig for malerne
    Og dette er bare noen eksempler på bruk av bly i mat i gamle dager. Et av de farligste stoffene vi kan få i oss, og folk lot altså barn spise bly fra godteri i gamle dager. Hvis slike ting er ukjent for deg, så er det kanskje fordi du ikke har lett så veldig nøye?
    Nei, hovedgrunnen til at vi får så mange matskandaler nå for tiden er nok heller en kombinasjon av disse tingene:
    *Vi har funnet ut så mye mere om hvordan ting faktisk påvirker oss.
    *Vi har fått på plass et mye strengere og bedre kontrollert regelverk (det var ikke ukjent at bly var farlig, men det var ingen kontrollinsanser som kunne stoppet det). Aldri har mat vært mere kontrollert enn i våre dager. Aldri har det vært et strengere regelverk om hva man har lov til å selge som mat.
    *Vi har en helt overlegen måte å informere mange mennesker på en gang når noen gjør noe galt.

  • Furusk

    Blyforgiftning har ikke noe med bonden min å gjøre eller hans forgjenere i 10 000 år tilbake. Blyforgiftning har noe med den ødeleggende industribehandlingen av mat.

  • aldrienmail

    Jeg har selv vært kornbonde og drevet både konvensjonelt og økologisk. Begge deler fungerer , men det er langt mer arbeid(jord bearbeiding ),så utslipp av klimagasser er høyere og noe dårligere kilo pr. mål med økologisk. . Det positive er ubeiset korn og ikke bruk av sprøytemidler. Ikke så mye pga innhøstingskornet i seg selv, men mer pga uheldige effekter på lokal natur og fauna pga midler i beising og sprøytemidler.

    Alle bønder må ha kurs og sertifisering for å kjøpe og bruke sprøytemidler, og jeg opplever at bønder tar det seriøst.

    kontroll av økologisk godkjente gårsbruk er også rimelig bra.

    Men jeg kunne godt tenke meg en mer normal tankegang rundt bruk av kunstgjødsel i de » økologiske kretser» .

    Gode gjødslingsplaner med bruk av jordprøver (her kan mange bli bedre) , så vil bruk av kunstgjødsel være både bra og «naturlig» siden det er det plantene skal ha, nitrogen , fosfor og kalium.

    Ved mangel på dette kan man risikere at planter tar opp andre isotoper og dermed blir veldig mye mindre sunne selv om de er «økologiske»

    «økologisk» blir ofte noe ekstremt uten rot i virkligheten siden man drar det alt for langt…

    Kunstgjødsel ufordingen er ikke på maten men mer på avrenning til vann og vassdrag….

    Jeg tror en kombinasjon er det optimale

  • -Devolution

    At de ikke kan formere seg, hva er det du snakker om? De pollen blåser til andre avlinger og det blir en krysning mellom Monsanto frø og frøene de pollinerer.

  • -Devolution

    Selv om de inneholder Formaldehyd så trenger jeg vel ikke tilsette ekstra? I tillegg til det en 50 andre giftstoffer også? Epler inneholder også giftstoffer, Cyanid (I frøet), som er en ganske potent gift.

  • Devolution

    Vet at det ikke er temaet, men var jo du som snakket om at bær man plukker vilt er «ukontollert», jeg bare svarte deg.

  • Devolution

    For en sammenligning, mennesker kan ikek puste under vann, men vi burdte vannligvis ha muligheten til å puste fritt over vann :p Bare for å svare en latterlig sammenligning.

  • Lars Olsen

    Nei, premisset var at dine usprøytede jordbær neppe hadde vært gjenstand for samme omfattende kontroll som det de industrielt produserte sprøytebærne var – som om de skulle være farligere enn de hjemmedyrkede.

  • Devolution

    Så da er de butikk kjøpte blåbærene fra Nederland som er dyrka i kunstgjødsel og sprøyta med gift bedre en de jeg selv plukker i skogen. Ikke bare er de sunnere de jeg plukker selv men de smaker 100 ganger bedre spør du meg? Butikkkjøpte bær smaker nesten ingenting.

    Men hva med kyllingkjøtt? Tror du det er bedre med økologisk kylling som har fått den tiden den trenger til å vokse uten kraftfôr og antibiotika? Eller kylling som er medisinert fordi de har et så sykelig miljø og de blir fullt voksne kyllinger på 1 måned og 30 dager med kraftfôr? Husker du hva som skjedde med den ekle Prior kyllingen for en stund tilbake? Antibiotikaresistens, eller har dere selektivt minne?

  • VKM sin undersøkelse av økologisk vs konvensjonell matproduksjon i Norge, kom til følgende konklusjon:

    Basert på forskningen som finnes, er det ikke grunnlag for å si at det er forskjellig smitterisiko og antibiotikaresistens forbundet med å spise økologisk eller konvensjonelt produsert mat.

    Minnet her er ikke selektivt, det er bare evidensbasert heller enn følselsesbasert.

    http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6500&Main_6177=6500%3A0%3A31%2C2296&Content_6500=6187%3A2070363%3A%3A0%3A6712%3A1%3A%3A%3A0%3A0

    Du har kanskje rett i at blåbærende du plukker i skogen smaker bedre, fordi de er mindre og har mer konsentrert smak, men du har ikke noe grunnlag for å uten videre hevde at de derfor er sunnere.

  • Devolution

    Kan du fortelle litt mer om denne forskningen? Har du selv undersøkt hvordan denne forskningen har foregått eller stoler du bare blindt på alle forskere?

  • Hvis jeg forstår deg riktig så vil du bare tro det du vil, og hvis noen legger frem forskning som viser du tar feil, så avfeier du bare den uten noe saklig grunnlag.

    Det står du fritt til å gjøre, men i så fall ber jeg om at du ikke skriver mer i dette kommentarfeltet. Ingen har interesse av å høre hva du personlig synes om ting og tang hvis du ikke kan underbygge det med god vitenskap eller saklige argumenter.

  • Devolution

    Nei jeg vil ikke bare tro hva jeg vil og det var ikke noe synsing i min siste kommentar. Spørte deg et spørsmål angående denne forskningen du linker til. Hva er den basert på? Næringsverdi eller kanskje giftstoffer? Pleier du å sjekke hvordan selve forskningen er gjort eller stoler du bare blindt på all forskning?

    Angående cannabis, på 70 tallet forska de på cannabis og hjerneceller. Etter en undersøkelse hvor de pumpa 100 cannabis røyk gjennom en gassmaske til aper. De konkluderte med at cannabis dreper hjerneceller. Mener du at slik forskning er riktig?

  • Denne bloggen er i stor grad basert påå lese forskning og granske denne kritisk, så spørsmålet ditt besvarer vel seg selv.

    Samtidig må man også ha en viss tiltro til at en instans som VKM har en stor evne til å granske forskningen kritisk, slik at når de gjennomgår tilgjengelige studier, så har de nettopp basert seg på fornuftige og kritiske målestokker og kriterier.

    Forskning på dyr, spesielt høyerestående primater, er og skal være underlagt strenge etiske regler. Der har det definitivt vært mange og grove overtramp. Jeg skjønner dog ikke relevansen i denne debatten.

  • Lars Olsen

    Glimrende, her sporer man av så langt man kan med den hensikt å skape nye diskusjoner. Nei, jeg tenker vi holder oss til bærene og ikke forsvinner på bærtur etter kylling. Det er en annen sak.

    Spør du meg, smaker «industrielt produserte» norske «sprøytebær» vel så godt som det man gror hjemme i egen hage – og jeg tror fortsatt denne type bær er gjenstand for mer overvåking og kontroll og dermed tryggere enn det du framstiller det som.

  • Devolution

    Hvordan sporer jeg av. Temaet er økologisk mat. Er ikke økologisk kylling innen temaet?

  • Devolution

    Ja vel så var det en løgn? Kanskje det ikke var 80, i hvert fall den mest sprøyta frukten.

  • Devolution

    Hvis jeg forstår riktig så har du gransket forskningen kritisk. Så da kan du vel fortelle meg hva den var basert på? Næringsverdi eller giftstoffer? Er nysgjerrig.

  • Du har allerede fått lenke til forskningen og VKM sine vurderinger. Les og lær.

  • Kalle

    Er det noe som tilsier at noen av de stoffene er farlige?Regner med at noen hadde merket det til nå,siden de selger veldig mange tonn med jordbær hvert eneste år…

  • Lars Olsen

    Ikke i vår lille passiar.

  • Kashyyk

    Ikke om de er modifisert til å ikke kunne pollinere seg.
    Noe man kan gjøre for å sikre at man er nødt til å kjøpe nye frø fra Monsanto.

  • Slike frø er ikke i salg. Det er en myte.

    http://www.monsanto.com/newsviews/pages/terminator-seeds.aspx

    Frøene til Monsanto kan i teorien gjenbrukes. De er ikke «sterile». Men få bønder ønsker å bruke slike hybrider mer enn første sesong, fordi de da mister noen av sine spesifikke egenskaper – slik alle frø gjør. Derfor kjøper bønder F0-hybrider for å sikre best kvalitet på frøende, noe de selv tjener på. Dette har de valgfritt gjort i flere tiår før patentordningen kom inn i bildet, og har ikke noe med Monsanto eller patenter å gjøre.

    Les og lær:

    http://www.geneticliteracyproject.org/2014/10/21/seed-patent-primer-is-the-use-of-gmos-preventing-farmers-from-reusing-their-seeds/

    http://www.geneticliteracyproject.org/2015/08/04/does-monsanto-control-the-world-food-supply-by-abusing-patent-protections/

    http://www.geneticliteracyproject.org/2014/04/22/patents-and-gmos-should-biotech-companies-turn-innovations-over-to-public-cost-free/

    Det er heller ikke korrekt at Monsanto har saksøkt bønder hvor frø tilfeldigvis har blåst over på deres åker. De saksøker derimot bønder som bruker samme frø år etter år fordi det er brudd på patentreglene.

  • Kashyyk

    Nei, jeg tror ikke de er i salg jeg heller, men det er ikke noe stort problem å lage det vil jeg tro.
    Om de gidder å bruke tid/penger på å utvikle det er en annen ting.

    Edit: Men jeg ser at det forrige svaret mitt ikke var godt nok presisert slik at det kunne se ut som om jeg trodde det!

  • Så vidt jeg forstår er teknologien allerede på plass. Slike frø finnes i «laboratoriene». Poenget er bare at de har forpliktet seg til å ikke gjøre dem kommersielt tilgjengelige, så de er ikke i bruk noe sted.

  • Håkon Sønstebø

    Bare som et lite tilskudd: Det å ikke bruke frø fra plantene man dyrker er faktisk ganske vanlig innenfor landbruket. For eksempel bruker man ikke frø fra epletrær, men istedet skjærer man av stilkene slik at de får nøyaktig de samme eplene i generasjon etter generasjon. Det er overhodet ikke noe mystisk eller spesielt grådig i dette; det er bare så enkelt at smaken på epler kan forandre seg drastisk om man bruker frøene til å dyrke nye trær, og som oftest blir ikke smaken (eller konsistensen) noe bedre, snarere tvert imot. Spesielt ikke siden epler er ganske nær «perfeksjonert».
    Av alle ting som driver jordbruksbransjen er kanskje stabilitet den viktigste faktoren. Finner vi noe vi liker, så vil vi være sikre på at vi kan finne den samme kvaliteten igjen.

  • Koeiman Camila

    Jeg er Rose Franz, jeg er her for å uttrykke min dype takknemlighet til den varme Rick Simpson hamp olje, som jeg fikk fra Rick Simpson. Jeg forlater nå en sunn livsstil siden de siste 6 månedene jeg nå kreft-fri etter søknad. Du kan lage en kontakt for deg fra Rick Simpson på e-post: [email protected] Ønsker deg alt det beste Takk og Gud velsigne dere for hjelpen, jeg vil holde på å hjelpe deg å bekjempe kreft i verden.

    Vennlig hilsen,
    Rose Franz.