PedofilEn pedofil har vel den laveste status i samfunnet et menneske kan ha. Hos veldig mange mennesker anses en pedofil for å være noe helt annet enn en vanlig kriminell. En pedofil er en ondskapsfull, dyrisk, egoistisk og kynisk person. I de flestes mentale bilde er dette som regel en mann, og da som regel tykk, gammel og lite tiltrekkende. Man projiserer altså alle de verste egenskapene man kan tenke seg over på bildet man har av en pedofil.

Et pedofilt overgrep anses som den verste synd man kan begå. En del mennesker vil klassifisere pedofile overgrep som en større forbrytelse enn mord. I jakten på pedofile er derfor alle metoder lovlige. En stor del av samfunnet ønsker at pedofile skal avsløres og sperres inne før de får muligheten til å forgripe seg på et barn. En vesentlig del av samfunnet ønsker pedofile en mye verre skjebne. Ta noen søk på nettet om pedofili. I ethvert diskusjonsforum hvor pedofili diskuteres vil det være et lass med innlegg fra folk som sier at «den pedofile jævelen skal skytes» og gjerne også tortureres lenge først. Man skal kastrere, banke opp, henge ut og avlive pedofile. Det er ikke måte på hvilken lynsjestemning som oppstår så snart man tar opp temaet pedofili.

Unyansert og fordømmende

Folk blindes av raseri når man diskuterer pedofili. Hvorfor er samfunnet blitt slik? Vel, det er vel liten tvil om at medias unyanserte fremstilling av pedofile er en viktig årsak til at folk har et slikt usympatisk og forvridd bilde av en pedofil. Man får med ujevne mellomrom servert nyheter om menn som har kidnappet, seksuelt misbrukt og deretter drept unge jenter eller gutter. Man får og høre om mennesker som står frem og forteller om sitt ulykkelige liv etter at de ble seksuelt misbrukt som barn. Men dette er selvsagt bare en liten (tabloidverdig) del av det totale bildet.

Når et barn bortføres, misbrukes seksuelt og drepes, så snakker vi ikke lenger om en pedofil, men om en morder. Dette ser media ut til å glemme. Selv om vedkommende har mishandlet og drept en person, så omtaler media gjerningsmannen først og fremst pedofil, ikke en morder. Denne gjentatte forvrengningen av virkeligheten gjør at folk flest i dag likestiller en pedofil med en person som er ute etter å misbruke, mishandle og gjerne også drepe barn. En person som er gjennomført ond, ond, ond. Det er likevel lite som tyder på at dette er sant.

Hva er egentlig en pedofil?

En god definisjon av pedofil finner du i Wordiq. Følgende karakteristikker gis for pedofili:

  • den seksuell interesse er for for prepubertale barn, eller barn i tidlig pubertet
  • den seksuelle interesse er den primære, altså utelukkende eller i hovedsak rettet mot barn
  • den seksuelle interessen varer over tid

Studier viser at 25-30% av alle menn kan føle seksuell opphisselse av å se prepubertale barn enten nakne eller i f.eks. badedrakt på stranden. [Oppdatering 06.01.2014: Jeg kan ikke gå god for nevnte studie lenger da jeg er blitt gjort oppmerksom på at den har et veldig begrenset gyldighetsområde.] Er hver fjerde mann av den grunn pedofil? Nei, selvsagt ikke, fordi denne seksuelle interesse er ikke den primære. Merk også at dette gjelder prepubertale barn.

I motsetning til hva mange dessverre tror, så har det faktum at de aller fleste menn kan tenne på pubertale jenter under 16 år ikke noe som helst med pedofili å gjøre. For å anses som pedofili må den seksuelle interesse være rettet mot noen under 13 år og den eldre part må være minst 16 år og minst 5 år eldre enn barnet. Vi snakker altså her om barn som ennå ikke har nådd pubertet og har en uutviklet kropp uten kvinnelige/mannlige trekk. Likevel fordømmer samfunnet i dag også menn som tenner på unge jenter, ofte jenter i alderen 14-17, noe som må anses som det ultimate hykleri. Jeg vil sammenligne det med menn som later som om man i et ekteskap (eller forhold) ikke lenger har noen interesse av andre kvinner. Alle vet at det ikke er sant, men samfunnet prøver fortsatt å holde masken og late som om det er slik det er. Som om vi alle var moralske fyrtårn med full selvkontroll og fastgrodde skylapper. Hvem prøver vi å lure?

Heterofile menn er genetisk hardkodet til å tenne på kvinnelige former, uansett om formene sitter på en jente som er 15 eller en kvinne på 25. Å fornekte dette er usunt og hyklerisk. Men dette betyr likevel ikke at det er riktig å ha sex med en jente på 15, like lite som det er riktig å prøve kokain bare fordi vi er genetisk hardkodet til å nyte denne type kjemikalier.

Legning eller sykdom?

Er pedofili en legning på lik linje med homofili? Eller er det en mental lidelse eller sykdom? Dette er det ulike oppfatninger om. Mange vil hevde at pedofil ikke er noen av delene, men en tilstand. De fleste pedofile vil aldri leve ut sine lyster fordi samfunnet fordømmer dette så sterkt og fordi den pedofile ikke ønsker å forgripe seg på et barn. Dette er uhyre vesentlig, fordi samfunnet i dag fordømmer pedofile uten å spesifisere at det er den pedofile handling, altså selve overgrepet, som skal fordømmes.

Samfunnet avskyr pedofile basert på at et ørlite mindretall av pedofile forgriper seg på underlegne individer. Skal vi må samme måte avsky heterofile fordi er lite mindretall voldtar kvinner? Selvsagt ikke. Som med alt annet i samfunnet må vi være svært forsiktige med å generalisere (jmfr muslimer, innvandrere). En person som er genuint pedofil, som altså kun kan oppleve seksuell opphisselse i forbindelse med prepubertale barn, må ha et forferdelig liv. Med mindre personen mister grepet eller bevisst velger å bryte loven, må han i praksis leve i sølibat hele sitt liv. Den pedofile får aldri oppleve gleden av å leve ut sine seksuelle lyster sammen med noen man begjærer. Dette er den pedofiles forbannelse og i dette lys må man kunne føle sympati med den pedofile.

Er en pedofil handling alltid gal?

Er alle seksuelle relasjoner mellom voksne og barn skadelige? Vi er lært opp til å fordømme enhver seksuell handling mellom voksne mennesker og barn/ungdommer. Media pumper oss nesten daglig full av påstander om at barn som har hatt seksuell kontakt med voksne er blitt ødelagt for livet og dypt traumatiserte. Dette er en av årsakene til at folk så til de grader avskyr pedofile, fordi vi er «hjernevasket» til å automatisk anta at et barn som har opplevd sex med en mye eldre part tar skade av dette. Forskning viser at dette langt i fra er korrekt.

En mye omtalt studie utført av Rind m.fl. («A meta-analytic examination of assumed properties of child sexual abuse (CSA) using college samples») viste at seksuell kontakt mellom barn og voksne som hovedregel IKKE påfører barn alvorlig skade. Dette er en metastudie som undersøker 59 andre studier, og konklusjonen er meget klar. Mens samfunnet i dag automatisk betrakter seksuell kontakt mellom barn og voksne som negativt, så er dette en falsk konstruksjon og støttes altså ikke av forskningslitteraturen.

Enhver seksuell kontakt mellom barn og voksne omtales i dagens samfunn alltid som overgrep. Nevnte studier viser at dette ikke er tilfelle. Likevel vil det selvsagt være mange tilfeller av sex mellom barn og voksne som må anses som voldtekt eller tvang. Dette er selvsagt forkastelig på lik linje med voldtekt av voksne mennesker eller enhvert frihetsberøvelse eller fysisk/psykisk tvang/manipulering. Men at enhver seksuell kontakt mellom voksne og barn automatisk er et overgrep, er basert på moderne myter, en pietistisk seksualmoral og påvirkning fra et media som fråtser i lidelse og menneskelige tragedier.

Dette betyr likevel ikke at man skal oppforde til eller akseptere sex mellom barn og voksne. Selv om et barn ikke nødvendigvis tar skade av opplevelsen, betyr ikke det at den er riktig. Barn i prepubertal alder har liten eller ingen forståelse for hva sex dreier seg om, og det er i de fleste tilfeller bare den ene part (den voksne) som får glede av handlingen. Barnet kan derfor sies å bli misbrukt selv om de er frivillig med på handlingen. Poenget mitt er altså ikke at det skal forsvares eller aksepteres at voksne har sex med barn, men at den almenne oppfatning om at slike barn blir ødelagt for livet etter å ha vært med på noe slikt, er feil. Denne vrangforestillingen ødelegger enhver fruktbar debatt omkring viktige tema som seksuell lavalder og barns seksualitet, og den kveler nødvendig åpenthet omkring de følelser også voksne mennesker kan har for yngre mennesker, både av seksuell og annen følelsesmessig art.

Pedofil eller bare ulykkelig?

Man skal heller ikke glemme at man ikke nødvendigvis er pedofil selv om man går inn i et forhold til en jente/gutt som er eksempelvis 12-13 år. I svært mange tilfeller gjelder dette menn/kvinner som er ensomme og som har funnet et vennskap med et barn. Mens barnet ofte ikke ser på vennskapet som noe annerledes enn med en hvilken som helst annen venn, kan den voksne part utvikle et sterkt emosjonelt bånd til barnet, og i sin ulykkelighet kan det utvikles en vrangforestilling om at barnet er en fullverdig partner. Dette kan lett gli over i seksuelle handlinger, og mange personer blir etter slike situasjoner stemplet som pedofile (med alle de negative assosiasjoner det medfører), selv om handlingen bare var situasjonsbetinget.

Det samme gjelder fedre som har sex med sine døtre. Det er svært sjelden at dette skyldes pedofil «legning». I de aller fleste tilfeller skyldes det dårlige avgjørelser i beruset tilstand utført av ulykkelige menn. Det er selvsagt ingen unnskyldning for den handling som er utført, og vedkommende bør straffes, men det blir fryktelig feil når slike mennesker stemples som pedofile overgripere og henges ut i lokalsamfunnet for dette.

Nabovarsel

Det har enkelte steder vært foreslått, og også praktisert, at dømte pedofile overgripere skal navgis og at nabolaget skal være varslet om den pedofiles bosted. Dette er så fryktelig galt at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.

For det første bryter et slikt forslag med det grunnleggende prinsipp at en som har sonet sin dom igjen er uskyldig og skal stille på lik linje med resten av befolkningen. Man kan ikke tillate at pedofile overgripere som har sonet sin straff skal stigmatiseres for sin handling resten av livet. Pedofile overgripere av typen som kidnapper barn, sulter, voldtar, torturerer og dreper dem bør sperres inne svært lenge og gis behandling og oppfølging og kanskje aldri slippes ut i samfunnet igjen. Men som nevnt ovenfor er det mange eksempler på at såkalte «pedofile overgripere» hverken er pedofile eller notoriske kriminelle, men ulykkelige personer som utførte en feilaktig handling under spesielle omstendigheter. Disse menneskene skal vi kunne tilgi og la komme tilbake til samfunnet.

Rent praktisk medfører også nabovarsel-taktikken et problem. Normalt har politiet relativt god kontroll på hvor dømte pedofile befinner seg. De holder interne registre med disse personenes bostedsadresser. Når disse adresselistene derimot offentliggjøres, medfører det at de pedofile går under jorden og at politiet mister oversikten. Man gjør bare et potensielt problem mye verre.

I tillegg vil denne type offentliggjøring av pedofiles bostedsadresser ofte medføre at idioter i lokalsamfunnene tar loven i egne hender og banker opp eller trakasserer de pedofile. Dette kan samfunnet selvsagt ikke tillate.

Konklusjon

Å være pedofil må anses som en særdeles ulykkelig skjebne. Pedofile som voldtar barn må straffes for sin handling, men også tilbys behandling og oppfølging. Det er delte meninger omkring muligheten for å behandle pedofile, men det finnes de som mener at pedofili er en lidelse som kan behandles omtrent som tvangstanker eller avhengighet (alkoholisme, spillegalskap osv). En annen løsning kan være kjemisk kastrering, noe mange dømte pedofile selv har uttrykt ønske om, selv om det igjen er delte meninger omkring hvor virkningsfullt slik behandling er. Uansett har pedofile rett på å behandles som mennesker. Husk at det ikke er mer enn 30-40 år siden homofili ble ansett som en psykisk lidelse og noe fryktelig ødeleggende og syndig (noe en del dessverre fortsatt mener).

At Frp-ånden for tiden hersker i samfunnet, er svært trist, og det gjør meg redd å vite at en så stor del av folket vil ty til dødsstraff, vold og trakassering av folk som er annerledes enn dem selv, uansett om vedkommende har gjort noe kriminelt eller ikke. Å ha sex med prepubertale barn kan ikke forsvares, selv om det ikke nødvendigvis skader barnet på noen måte. Å være pedofil er ikke kriminelt, og pedofile skal behandles med respekt og uten fordømmelse. Det er på tide at vi våkner og forholder oss til virkeligheten istedenfor å dømme og handle basert på fordommer, hat og uvitenhet.