x_30_dtl_crashmoment_080321.vsmall.jpgNettavisen skriver i dag om hjernedøde Zack Dunlap som plutselig våknet til live igjen:

Zack Dunlap ble påført livstruende hodeskader i en bilulykke i den amerikanske byen Davidson for fire måneder siden. 21-åringen ble erklært død av legepersonellet på et sykehus i Wichita Falls i Texas dagen etter ulykken. Familien bestemte seg dermed for å donere bort guttens organer.

Men idet legeteamet skulle klargjøre den «avdøde» for en organtransplantasjonen, våknet Zack og grep fatt i armen til en av sykepleierne, melder nyhetsbyrået AP.

Det er to store aber med denne historien:

1. Mirakel?

Legene forklarer i følge Nettavisen hendelsen med defekt skanningutstyr som medførte at han feilaktig ble erklært hjernedød. Familien har derimot en annen oppfatning av saken:

Gud kom ned og utførte et mirakel. Det tror jeg med hele mitt hjerte, sier onkelen James Blackford til NBC.

I andre kilder snakkes det om at kirken startet med bønn for Zack og at de mener dette vekket ham til live igjen. Spørsmålet blir da: Hvorfor anklages ikke Gud for uhellet som nesten drepte Zack? Hvis Gud kan vekke Zack til live igjen, så betyr det at han styrer over de jordiske hendelser, og da må også han ta skylden for det alvorlige uhellet. Men jeg ser ikke at noen i hans familie eller menighet forbanner Gud for dette? Og hvis Zack hadde omkommet, hadde ingen sagt et stygt ord om Gud som forårsaket denne tragiske hendelsen. Når mannen derimot overlever, så hylles Gud. Hvorfor? Dette er et ufullstendig resonnement fra de kristne som jeg aldri kommer til å forstå, men som sier en del om de innebygde forsvarsmekanismer religion indoktrinerer sine offer med.

Det er direkte motbydelig at familien mener menighetens og egen bønn reddet Zack, mens den livreddende behandling Zack fikk av spesialistene like etter ulykken ikke nevnes med et takknemlig ord:

Zack was Medivac’ed to a hospital 50 miles away, in Wichita Falls, Texas — one equipped to deal with traumatic brain injury. With Zack on a ventilator to support his breathing, it was relatively easy for doctors to address his broken collarbone and multiple skull fractures. Far more confounding was stabilizing the pressure building in Zack’s bleeding brain.

Det var dette, kombinert med Zacks gode fysiske form, som reddet ham. Likevel er det ikke en eneste artikkel som fremstiller legene som heltene. Her er det mirakel-vinklingen som skal tynes for alt det er verdt, og i annonsekroner er vel ikke det så rent lite – dessverre.

2. Historien er falsk

Det verste er likevel at historien i stor grad er fabrikert av journalisten. Nettavisens variant skisserer et hendelsesforløp omtrent som dette:

  • Zack er i bilulykke
  • Zack havner på sykehus, og dagen etterpå erklæres han (hjerne)død
  • Zack klargjøres for organdonasjon, og mens dette pågår griper han plutselig og helt overraskende fatt i armen til en sykepleier
  • Zack blir frisk

Hvis man derimot ser på et transkript fra intervjuer med de involverte, får man en helt annen historie:

  • Zack har et uhell på sine firehjuler i en parade
  • Zack havner på sykehus, og etter 36t erklæres han hjernedød
  • Familien samles ved hans sykeseng for å ta farvel
  • Et par av hans søskenbarn som er sykepleiere ser på en monitor som overvåker hans vitale signaler og mener de ser for gode ut til at alt håp kan være ute
  • Fire timer etter at Zack er erklært hjernedød tar det ene søskenbarnet frem en lommekniv og risper foten til Zack, og den rykker umiddelbart til
  • En av sykehusets sykepleiere blir overrasket, men sier at dette ikke er en uvanlig refleks, selv hos hjernedøde
  • Søskenbarnet presser så neglen sin under Zack sin negl, noe som er veldig smertefullt, og Zack drar hånden til seg
  • En lege tilkalles og han bekrefter at dette ikke er ubevisste reflekser, men bevisste bevegelser fra pasienten
  • Fire timer senere svermer rommet med leger og sykepleiere og Zack er ikke lenger erklært død
  • To dager senere viser Zack betydelig fremgang og begynner å puste selv
  • Uken etter kan han kommunisere
  • Tolv dager etter ulykken sier Zack sine første ord

Det er altså mange feil med Nettavisens gjengivelse:

  • Det var ikke en bilulykke, men en ulykke på en firehjuler
  • Zack reagerer gradvis på stimuli når familien skal ta farvel, ikke mens han klargjøres for organdonasjon
  • Legene sier aldri i intervjuet at feildiagnosen skyldes defekt måleutstyr, de bekrefter derimot bare at de ikke forstår hva som skjedde. Samtidig presiserer de at før en eventuell organhøsting ville nye målinger ha påvist livstegnene fra Zack slik at operasjonen aldri ville startet
  • Tidsforløpet er kraftig komprimert for å gi historien større wow-faktor

Litt googling viser også at det er dokumenterte mangler ved målemetodene for å se blodgjennomstrømning i hjernen. Tar man dette i betraktning skrumper «miraklet» inn ganske så betydelig.

Historien om Zack er uten tvil en spennende og interessant gladhistorie. Hvorfor media må blande inn grunnløse fantasier om guddommelige mirakler, er for meg uforståelig. Å kalle det et mirakel tar bort alt det fine og interessante ved historien. Trenger media virkelig å undervurdere sine lesere på denne måten? Må historier endres fra medisinsk TNT til religiøst bruspulver for at leserne skal finne det fordøyelig? Det kan dessverre virke sånn. Anse i det minste denne bloggposten som min lille protest.