eb14yroldgirl1.gifDe siste dagene har man i de store avisene kunnet lese om den 41 år gamle svensken som reiste til USA for å ha sex med en 14 år gammel jente. Svensken hadde avtalt med jentas far at han skulle få ligge med henne for ca 2000 kroner, men i USA ble han arrestert av politiet i samarbeid med FBI.

Svensken er nå dømt til nesten 6 års fengsel for «å ha dratt til USA med intensjon om å ha sex med en mindreårig og for å forsøke å lokke en mindreårig til å ha sex«.

Dagbladet har tagget denne artikkelen med to emneord: nett og pedofili. Feil. Denne mannen er neppe pedofil, og om han hadde hatt sex med jenta ville det ikke være en pedofil handling ettersom hun ikke var pre-pubertal. Et mer relevante emneord ville vært «menneskehandel» ettersom det største overgrepet her utføres av den fiktive faren, ikke av svensken. Men nok om det.

Så hva er problemet med denne saken? Vel, for meg er det noe fundamentalt galt med å bruke denne type lokkemidler for å piske opp det verste i mennesker og så «ta dem» for det etterpå. La oss si at denne mannens trang til å ha sex med en mindreårig er en sykdom eller hvertfall et psykologisk avvik. Svensken har, så vidt vi vet, aldri før forgrepet seg på noen mindreårige og har derfor sannsynligvis i utgangspunktet kontroll på sine lyster. Hvis politiet i USA ikke hadde brukt 11 måneder på å «friste» mannen, ville han altså kanskje aldri heller tatt steget til å utføre handlingen.

Jeg mener dette kan sammenlignes med en tidligere narkoman som har vært rusfri over lengre tid. Hvis politiet starter en aksjon hvor de bevisst går inn for å friste den narkomane på alle mulige måter til å bruke narkotika, og så til slutt får lokket vedkommende til å kjøpe heroin og innta dette, så mener jeg det er et direkte overgrep å straffe den narkomane for lovbruddet. I Norge er det heller ikke lov for politiet å drive denne type «lokkevirksomhet». Samfunnet kan ikke aktivt prøve å bryte ned mennesker med ulike svakheter, for deretter å straffe dem når man har lykkes med å få dem til å knele for sine lyster. Det er et overgrep i seg selv, og man kan derfor spørre seg om ikke svenske myndigheter her burde rette kritikk mot amerikansk politi for å utføre denne type overgrep mot svenske statsborgere. Men så lenge vi snakker om en sak som kan assosieres med «pedofili» vil vel neppe noen svenske politikere eller andre ta i saken med ildtang.

Så vidt jeg kan lese ut av avisartiklene gikk ikke svensken selv ut for å finne en far som ville selge sin datter for sex, men fikk derimot dette tilbudet presentert av «faren» (politiet) selv. Dette gjør saken enda mer tvilsom.

Men det er enda verre enn det. Den svenske avisen Expressen har snakket med amerikansk politi, og de avslører en agenda som løfter saken til det absurde:

Varför lockades han till USA? Kunde ni inte lämnar över ärendet till svensk polis?

– En av del av brottet är att han faktiskt tog steget att resa till USA för att få ha sex med 14-åringen. Att prata om det i en chatt är en sak – att flyga till USA för att ha det är en helt annan. Men det här är faktiskt vårt första internationella fall.

Politiet kunne altså latt svensk politi håndtere saken, men det ville ikke vært tilfredsstillende nok for dem. Her har hovedmålet vært å kunne ta svensken for flest mulig forhold. I tillegg har det vært et overordnet mål å få svensken over til USA slik at politiet der kan skryte av å ha gjennomført en internasjonal operasjon.

Dette er ikke lenger å opprettholde lov og orden, men derimot å drive aktiv krigføring mot potensielt kriminelle individer. Hvis saken hadde vært ekte, altså at svensken faktisk chattet med en far som ville selge sin 14 år gammel jente til sex, så ville ikke politiets hensikt vært å verne om jenta, men å derimot få knust den potensielle overgriperen på verst mulig måte.

Når det blir viktigere for politiet å arrestere potensielle overgripere heller enn å verne potensielle ofre, da har rettstaten et problem. Når myndighetene aktivt konstruerer fiktive situasjoner hvor svake mennesker kan falle for fristelsen til å krysse en grense (bokstavelig talt i denne saken) bare for å kunne ta den potensielle gjerningsmannen, heller enn å faktisk konsentrere seg om de menneskene som gjør reell skade i samfunnet, så har politiet misforstått sin samfunnsrolle.