Forsker gjetter seg til foretrukket konklusjon

VG melder om jordmor Helen Elden som har skrevet doktorgradoppgave om bruk av akupunktur i forbindelse med bekkenløsning:

En ny doktorgrad fra jordmoren Helen Elden ved Sahlgrenska i Göteborg viser at akupunktur i kombinasjon med trening er best egnet for å lindre smertene.

[…]

386 gravide kvinner med diagnostiserte bekkensmerter ble undersøkt. Det var tre behandlingsgrupper i studien:
Gruppe 1 fikk bare standardbehandling ved bekkensmerter, med informasjon, mykt bekkenbelte og et program for å trene hjemme.
Gruppe 2 fikk standardbehandling og 12 behandlinger med akupunktur.

Gruppe 3 fikk standardbehandling og stabiliseringstrening.
Hensikten med nålestikkene var å ta bort smertene, for å unngå feil bruk av muskler. Målet med stabilitetstreningen var å sørge for sunn muskelbruk.

– Kvinnene som fikk både akupunktur og stabiliseringstrening opplevde en mer effektiv smertelindring enn de som fikk bare standardbehandling, opplyser Helen Elden.

Studien det gjelder er fra 2005 og er en randomisert, singelblindet studie med kontrollgrupper. I en studie som dette kan man optimalt sett utføre den trippelblindet. Det vil si at både pasienten, behandleren og statistikeren er blindet slik at ingen av dem vet hvem som får hvilken behandling. I denne studien var kun statistikeren blindet. Med andre ord visste alle pasienter hvilken behandling de fikk, og behandlerne visste hvilken behandling de ga. Dette åpner for et utall av alternative forklaringsmodeller for hvorfor akupunktur-gruppen rapporterte høyere smertelindring enn de andre to gruppene, og sett i sammenheng med andre store akupunkturstudier er det svært lite som taler for at nålenes manipulering av chi eller meridianer har noen som helst relevans.

Det kan være vanskelig å gjøre en slik akupunktur-studie blindet ovenfor pasienten selv, men det er mulig, og flere gode metoder har blitt brukt. Dette kan eksempelvis være bruk av falske nåler hvor pasienten føler et nålestikk men hvor nålen aldri penetrerer huden eller ikke settes dypt nok, eller det kan være ekte nålestikk men på tilfeldige punkter på kroppen i motsetning til i «de magiske akupunkturpunktene». Slike studier viser at effekten er like god (eller dårlig) med falsk akupunktur som med ekte akupunktur.

I nyere tid har man også klart å dobbeltblinde forsøkene ved å ta i bruk falske nåler som er konstruert på en måte som gjør at hverken akupunktøren eller pasienten vet om nålen faktisk stikkes inn i pasienten eller ikke. Også disse studiene viser at det ikke er noen forskjell på ekte og falsk akupunktur.

Steven Novella har en fin oppsummering omkring hvorfor han fortsatt er skeptisk til effekten av akupunktur. Orac har også nylig skrevet en kritikk av en omfattende studie på akupunktur som er like metodologisk håpløs som bekkenløsning-studien.

Helen Elde og hennes medforfattere burde da vite bedre? Joda, en slik ublindet studie kan brukes som grunnlag for videre studier, men man kan ikke på noen som helst måte trekke konklusjoner fra en studie med så store gapende metodologiske hull. VGs overskrift som sier at «Nålestikk hjelper gravide» er totalt misvisende.

Det er for øvrig litt morsomt at forskningsleder i fysioterpai ved Ullevål universitetesykehus, Britt Stuge, kritiserer saken ved å uttale følgende:

– Slike behandlinger gir sjelden langsiktig effekt. Det er viktig å ikke bare behandle symptomer, men se på årsaker til smerte, og om plagene skyldes at vi bruker kroppen feil, sier Stuge.

Her snur hun effektivt rollene på hodet og bruker de alternative behandlernes argumentasjon mot dem selv ved å peke på viktigheten av å behandle «helheten» og årsaker, heller enn symptomer. Smart!