Voldtekt og sex-politi

Amnesty vil ha eget sex-politi for å etterforske voldtektssaker:

Amnesty International har gått gjennom forskning, statistikk og undersøkelser av voldtekter i de nordiske landene, og konkluderer med at Norge ligger på bunn i antallet anmeldte voldtekter som fører til tiltale og domfellelse.

[…]

– En mann som begår voldtekt i Norge, Sverige Danmark eller Finland blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

Dette er vel å bomme litt på målet. Å si «en mann som begår voldtekt» er å forhåndsdømme. En slik uttalelse, basert på statistikken, forutsetter at alle anmeldte forhold er reelle, noe vi vet de ofte ikke er. (Se «TV2 voldtar statistikken«.)

Jeg er helt for at kvinner (og menn) som opplever voldtekt skal få saken etterforsket, men målet må ikke være å få dømt den anklagede. Amnestys mål må være mer etterforskning av voldtektssaker, ikke nødvendigvis flere dommer (selv om dette sikkert vil komme som en konsekvens).

En gjennomgang av statistikk fra 2006 og 2007 viste at svært mange av henleggelsene var korrekte basert på bevisets stilling. Voldtekstforsøk etterlater seg nemlig lite spor, og da blir det ofte ord mot ord. Det kan selvsagt føles vondt å ikke bli trodd, men det er faktisk et viktig rettsprinsipp at man skal la tvilen komme den tiltalte til gode. Dette er spesielt viktig når vi vet at i voldtektssaker er andelen uskyldig anklagede som blir dømt høyere en faktiske voldtekstforbrytere som blir dømt.

Statistikken viser også at hele 70% av ofrene og ca 60% av anklagede gjerningsmenn i voldtektssaker er beruset, og da er det ikke vanskelig å forstå at det er vanskelig å bevise skyld i noe som komplisert som mellommenneskelige seksuelle forhold. Definisjonen av voldtekt kan nemlig ikke bare være at offeret i ettertid ikke ønsket at sexakten hadde skjedd, men slik er det vel gjerne i dag…

Når det gjelder fullbyrdede voldtekter, så ender nesten halvparten opp i en dom – et tall vesentlig mer oppløftende enn den statistikk Amnesty noe misvisende fremlegger.

Ja, mer etterforskning av voldtektssaker er sikkert et godt mål å jobbe mot, men ikke la oss overforenkle og skape fiktive ofre og gjerningsmenn i likestillingens navn.

  • Ekstremt provoserende innlegg, men jeg tviler heller ikke på at det var meningen. Å si at dårlig etterforskning i voldtektssaker handler om likestilling, Det er å bomme på målet. For vi vet det finnes saker hvor vi har kvinnelige forbrytere også.

    Og en spesialisert politistyrke til behandling og etterforskning av voldtektssaker er ikke ensbetydende med dårligere rettssikkerhet. Jeg har selv vært på politistasjonen med en venninne for å anmelde voldtekt, da hun hadde problemer med å fortelle alt fort nok endte det med at politimannen kjeftet på henne for å "kaste bort tiden deres".

    Det kan virke som om norsk politi ikke har noen forståelse for den psykiske påkjennelsen det er å være voldtektsoffer. De kan ikke behandle, og etterforske, en voldtektsak på samme måte som en drapssak.

    En annen ting det virker som om du har misforstått er at når en sak er "henlagt", betyr ikke det at overgriperen er uskyldig, men at politiet ikke har nok resurser til å gjøre en grundig nok etterforskning. Så kanskje det hadde vært lurt med litt mer satsing på dette området, for både kvinnelige Og mannlige ofre. Jeg mener ihvertfall det hadde vært fint om politiet ville prioritere de kriminelle som lager helvete for andre i stedet for å kjøre rundt på leting etter hasjfarmer.

  • Jeg føler du leser en helt annen betydning inn i bloggposten min enn hva jeg skrev, så det blir vanskelig å svare på din kommentar, men la meg påpeke noen ting:

    Det du skriver om "likestilling" kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg trakk inn likestilling fordi Amnestys talskvinne sier: "Den høye andelen henleggelser er et uttrykk for omfattende kjønnsbasert diskriminering av kvinner. Det er også et alvorlig angrep på kvinners rett til rettslig beskyttelse og likhet med menn foran loven, sier hun."

    I bloggposten nevner jeg ikke med et eneste ord selve forslaget om eget "sex-politi". Det kan kanskje være et godt forslag, men vennligst ikke kritiser påstander jeg aldri har kommet med.

    Ditt siste avsnitt bekrefter jo nettopp det jeg skriver i innlegget mitt, nemlig at mer etterforskning må være målet, ikke flere dommer, fordi statistisk sett vet vi at svært mange anklagede er uskyldige eller er potensielt skyldige men ikke uten tvil (uansett hvor mye man etterforsker).

    I alle dine tre avsnitt angriper du altså påstander jeg ikke har fremlagt, og slik rasering av stråmenn er lite konstruktiv argumentasjon…

  • Jeg beklager hvis min kommentar tolkes som et personangrep mot deg, det var ikke meningen. Og jeg har ikke lest Amnestys rapport, så jeg har basert min tolkning av den på hva som kommer frem i din post. At Amnesty relaterer dette til likestilling kommer ikke frem i det du har sitert dem på. At Patricia Kaatees bruk av ordet 'mann' istedetfor 'person' i sammenhengen at kriminelle ikke blir straffet kan ikke tolkes til kjønnsdiskriminering. Jeg tar selvkritikk på at jeg ikke leste artikkelen du refererte til øverst før jeg kommenterte, men jeg ser også at du kunne ha forhindret en masse misforståelser ved å bruke det andre sitatet som du her kommer med i kommentaren din i stedet.

    Jeg beklager igjen hvis jeg har tolket dette feil:

    "Amnestys mål må være mer etterforskning av voldtektssaker, ikke nødvendigvis flere dommer." Du påstår her at Amnesty ønsker å domfelle personer uten nok etterforskning, noe som ikke gir mening i det hele tatt. Selvfølgelig vil ikke Amnesty fjerne rettsikkerheten, den er en av deres største kampsaker. Antall dommer henger selvfølgelig sammen med etterforskningen. Voldtektsaker blir som regel henlagt, ikke fordi anklagene ikke var sanne, hadde dette vært tilfellet så ville anklageren blitt straffet.

    Så konklusjonen blir at det må satses mer penger i etterforskningen av voldtekter. Det mener du, det mener jeg, og det er akkurat det Amnesty mener også.

  • Jeg så ikke på din kommentar som noe personangrep, langt i fra. Jeg sier bare at du argumenterte mot påstander jeg aldri hadde fremlagt i bloggposten min.

    Kanskje jeg burde ha tatt med nevnte sitat, men det var ikke hovedpoenget i min bloggpost og jeg anså dette ikke som mer relevant enn at folk selv kunne (og burde) lese hele artikkelen jeg linket til.

    Når det gjelder din siste påstand om at jeg hevder Amnesty ønsker flere dommer uten tilstrekkelig etterforskning, så er også det en misforståelse. Det er ikke det jeg sier. Det jeg kritiserer er vinklingen om at det er en selvfølge at mange voldtektsmenn (og -kvinner) går fri, noe jeg mener er en sannhet med modifikasjoner. Når så mange som halvparten av alle anmeldte voldtekter, i betydningen tvunget samleie, fører til dom, synes jeg ikke situasjonen er så ille som man vil ha det til. Uttalelsen "En mann som begår voldtekt […] blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet", er så vidt jeg kan forstå en veldig sterk overdrivelse. Husk at voldtekt er etter norsk lov definert som alt fra beføling, masturbering, gnukking av penis mot kvinnen etc, og da sier det seg selv at en vesentlig andel av slike tilfeller aldri vil kunne ende i dom. At man skal legge mer vekt på kvinnens påstander synes jeg er en skremmende vei å gå, fordi det åpenbart vil føre til svært mange falske dommer. Ja, jeg skulle ønske at verden var slik at alle skyldige ble dømt og straffet, men når det kommer til sex er det så store gråsoner at jeg anser det som en selvfølge, og ikke nødvendigvis en svakhet i systemet, at svært mange går fri. Jeg er likevel helt enig med Amnesty i mange av deres konklusjoner og råd, bl.a. bedre støtte til offeret, mer etterforskning osv, men synes denne saken i media presenteres veldig unyansert.