Aschberg sikter på pedofile – men bommer stygt

I Robert Aschbergs program «Insider» ble det i går kveld vist et innslag hvor Aschberg etter sigende «avslører pedofile«:

I kveld vises innslaget der Aschberg lar en 24 år gammel kvinne utgi seg for å være 13 år gamle «Stephanie» på Internett.

Etter å ha presentert seg på en populær svensk nettside for ungdom, får hun et femtitall henvendelser fra eldre menn.

Flere av dem foreslår å møte 13-åringen for å ha sex, og noen masturberer på webkamera mens de chatter med henne.

– Men det sluttet de brått med da jeg stilte meg opp ved siden av henne på webkameraet, sier Robert Aschberg til Dagbladet.no.

Hensikten med denne metoden var i følge Aschberg å «vise hvor enkelt det er å kontakte mindreårige via chat for å lure dem til å ha sex«.

Men det er flere problemer med denne metoden. Å hevde at disse mennene er pedofile, er fryktelig misvisende. Studier viser at pedofile svært sjelden søker sine offer på nett. Det er rett og slett ikke slik verden fungerer. Pedofile overgripere vil som regel forgripe seg på barn i sin familie eller som de har et annet nært forhold til.

Det vil nemlig være tilnærmet umulig for en pedofil overgriper å finne seg et ungt barn på nettet som vil gå til det skritt å møtes. Årsaken til dette er den enorme forskjell på mentaliteten til en ung tenåring og et prepubertalt barn. Førstnevnte gruppe har sine egne sterke seksuelle lyster. En jente på 13 kan finne det spennende å treffe en eldre mann for sex, fordi hun kan ha et ønske om å utforske sin seksualitet. Hvis han over tid klarer å etablere en tillit ovenfor jenta, kan det ende opp med treff, og det kan igjen ende opp med sex.

En jente på 8 vil derimot ikke ha denne drivkraften. Hun vil aldri føle noe behov for å utforske sin seksualitet på denne måten. En fremmed mann vil derfor ikke klare å lokke en så ung jente til et treff. Det er ikke slik pedofile overgripere opererer fordi det er ikke slik deres ofre fungerer.

Et annet problem er «Stephanie» selv. Pedofile har sin primære seksuelle tenning mot prepubertale barn. Voksne «Stephanie» ser på ingen måte prepubertal ut, selv om hun ser yngre ut enn sine 24 år. Hun har i tillegg et voksent navn, og når mennene tar kontakt med henne vet de ingenting om hennes alder. Dermed blir det absurd å si at disse mennene er pedofile. Man kan si at de uansvarlige og «ekle» som fortsetter den seksuelle samtalen etter at de har blitt fortalt om hennes unge alder, men hvis de er pedofile så er det i så fall en ren tilfeldighet.

Slik chatting inneholder også svært mye fantasi og komplisert psykologi. Ofte er man fullt klar over muligheten for at chattepartneren spiller et spill, men man ønsker å spille med fordi det er opphissende. Det er ingen mangel på voksne kvinner som liker å spille yngre enn de er, og i en slik setting er det ikke naturlig å drive forhør av sin chattepartner for å komme til bunns i sannheten – for dermed å ødelegge hele magien i samspillet. At en mann chatter med en ung jente er derfor noe helt annet enn at mannen faktisk møter jenta og går til det skritt å ha sex med henne – enda mindre ha sex med henne mot hennes egen vilje. Dette kan på mange måter sammenlignes med gleden det gir å spille et skytespill hvor man dreper mange mennesker, kontra det å faktisk gå ut og skyte noen på gata i den virkelige verden. Man kan ikke ta et øyeblikksbilde av menneskers indre fantasiverden og hevde at den på noen som helst måte gjenspeiler virkeligheten.

Dermed bidrar Aschberg mest av alt til å videreføre en myte, heller enn å drive undersøkende journalistikk. Innslaget er oppkonstruert fiksjon og bidrar til å skremme allerede hysteriske foreldre til å foreta dårlige valg ovenfor hvordan deres barn bruker nettet. For sannheten er at hvis man som forelder bekymrer seg for at barnet skal bli utsatt for en pedofil overgriper, så finnes ikke noe tryggere sted enn internett. Joda, barnet vil bli utsatt for seksuelle tilnærmelser på nettet, i form av chat og kanskje webcam, men ved å lære barnet noen grunnleggende regler for hvordan man bør bruke nettet kan man sørge for at dette går helt bra. Man kan derimot ikke beskytte barnet mot nabogutten som antaster henne mens de leker, eller onkelen som beføler henne på bakrommet mens familien feirer brorens bursdag.

Det er mye grusomt i verden, men Ascheberg har på ingen som helst måte bidratt til å avsløre noe av denne grusomheten i dette innslaget. Han har derimot laget et program som forer seerne med mat som holder deres yndede sultne fordommer i live. Fordommer som gjør at de kan slippe å innse de stygge realitetene. Det er så mye enklere å frykte den ansiktsløse pedofile overgriper på internett, heller enn å sørge for at barnet har en så god kunnskap og trygghet omkring sin seksualitet at de i mindre grad kan la seg bruke av familiens tafsende slektning.