I en komplisert verden selger enkle løsninger. Det er et faktum vi ettertrykkelig kan slå fast. Det gjelder også i medisinens verden. Ja, kanskje spesielt der. Når skolemedisinen ikke har svar, kommer sjarlatanene krypende som slanger i Edens Hage og lokker med glinsende, grønne epler. –Bare en liten bit, sier de, så blir du straks bedre! Det er enkelt, det er kjapt, og det er alltid fullstendig uten bivirkninger. Underbygget med en håndfull personlige suksesshistorier fra smilende idrettsutøvere man har sett på TV, virker behandlingen svært forlokkende for de desperate syke som er villige til å forsøke alt for å bli bedre.

ME/CFS

En sykdom vi stadig hører mer om er ME (myalgisk encefalopati), også kjent som Kronisk utmattelsessyndrom eller CFS (Chronic fatigue syndrome). Sykdommen har vært kjent siden 50-tallet som muskelsmerter og inflammasjon i hjernen og ryggmargen, men er ofte brukt som en paraplydiagnose som omfatter flere lignende lidelser som alle kjennetegnes av langvarig slapphet/tretthet, hodepine, smerter i ledd og andre mer eller mindre definerbare symptomer. Diagnosen er ikke per i dag basert på biologiske markører eller objektive tester, men heller på å ekskludere andre faktorer til man står igjen uten annen forklaring enn at man kaller det ME/CFS.

Man får likevel ikke diagnosen ME/CFS ved å føle seg slapp i et par uker. Diagnosen krever at en del spesifikke kriterier oppfylles:

Skjermbilde 2010-07-12 kl. 11.34.33.png

Vondt i viljen?

Det har vært en omstridt diagnose, fordi mange har hevdet at den er av rent psykologisk art. Og under paraplyen «kronisk utmattelsessyndrom» har nok også mange som lider av alt fra depresjoner, generell slapphet, og folk som har «møtt veggen», blitt plassert. Men de siste 20 år har det blitt utført omfattende forskning med over 5000 studier, hvorav 300 publisert i de mest anerkjente fagtidskrifter, som viser at lidelsen kan knyttes til en mengde ulike biologiske markører som kan identifiseres i kroppen hos den syke. Dette foredraget oppsummerer forskningen på området bra og anbefales for de som interesserer seg for ME/CFS.

Mitt første møte med ME/CFS var en klassekamerat på videregående skole. Jeg gikk på et idrettsgymnas, naturlig nok på allmennfaglig linje, hvor det i min idrettsfaglige parallellsklasse gikk en gutt som var en dyktig og aktiv skiskytter. I andre klasse på videregående fikk han kyssesyken (infeksjon av Epstein-Barr viruset), og dette satt i så lenge at han måtte droppe sin aktive idrettskarriere og flytte over på allmennfaglig linje siste året. Der ble vi gode venner, og vi holdt kontakten i mange år etterpå. Det rare var at han etter videregående aldri ble helt frisk. Tvert i mot ble han gradvis mer og mer redusert, og til slutt var det så ille at om han gikk en tur i tyve minutter ble han sengeliggende i et par dager etterpå, totalt utmattet som om han hadde kraftig influensa. Det var merkelige greier syntes jeg, og tanken streifet meg mer enn en gang at dette måtte være noe psykisk. At om han bare kunne ta seg sammen ville ting bli bedre. Men hans historie er så alt for vanlig: Kronisk utmattelsessyndrom trigget av en virusinfeksjon.

ME/CFS og sosiale medier

I mange år etter dette hørte jeg lite om ME/CFS, men så ble jeg aktiv på Twitter for et par år siden (følg meg), og der møtte jeg merkelig nok mange ME-syke. Eller kanskje det ikke er så merkelig. Twitter er nok det ideelle sosiale mediet for en som stort sett må ligge i ro mesteparten av dagen. Her finner man et sosialt fellesskap uten å måtte bevege seg utenfor ytterdøren. På Twitter er man likestilt med de som løper på fjellet og jobber 150%.

Sosiale medier, spesielt Twitter og Facebook, er blitt en arena for aktiv ME-misjonering. De ME-syke sprer mye viktig og nyttig informasjon om sykdommen via disse sosiale medier, og jeg har lært mye. Det var også her jeg møtte de menneskene som inspirerte og oppfordret meg til å skrive denne bloggposten. Mennesker desperate etter å forstå sin lidelse. Mennesker desperate etter å få aksept for sin lidelse. Mennesker desperate etter å finne en kur, eller i det minste en forståelse for hva lidelsen skyldes slik at jakten på en kur kan starte for fullt.

Den magiske kuren

Men noen hevder at denne kuren allerede finnes. En kommentator i bloggen min har lenge hevdet at ME-gåten er løst og at akupunktur er svaret. Foreløpig virker det å være ren ønsketenkning fra hans side.

Du har kanskje også lest solskinnshistoriene i media om de håpløst syke menneskene som etter måneder og år lenket til rullestolen eller senga har deltatt på et tre-dagers kurs og kommet tilbake som nye mennesker:

I to år lå ME-syke Hanne Egeland (16) i et mørkt rom og orket ikke prate. Etter tre dager på kurs er hun frisk.

Denne behandlingsmetoden kalles Lightning Process (LP).

Lightning Process

Jeg har de siste dagene brukt mye tid på å lese om og sette meg inn i denne behandlingsmetoden, og her kommer en del informasjon og tanker jeg har gjort meg.

Det som umiddelbart får alarmbjellene til å ringe når det gjelder denne behandlingsmetoden er navnet. Det fulle navnet er nemlig: The Phil Parker Lightning Process™. Jada, trademark og hele pakken. Dette er ikke en behandlingsmetode som er forsket frem over flere tiår med solide studier for å underbygge den. Neida. Dette er en metode som en enkeltperson, Phil Parker, har kokt sammen tilnærmet ut av det blå, og tar seg godt betalt for å la andre benytte seg av og lære videre.

Dette lyder svært kjent. En annen fyr ved navn Roger Callahan gjorde det samme for omtrent 30 år siden da han kokte sammen behandlingsmetoden TFT (Tankefeltterapi) som kort sagt er en mekanisk manipulering av et usynlig tankefelt rundt kroppen gjennom banking i patenterte mønster på kroppen mens man tenker på det man sliter med, enten det er flyskrekk eller araknofobi. Callahan lærte bort teknikken til andre behandlere for den nette sum av rundt USD 100.000 uten at det noensinne er vitenskapelig dokumentert at TFT fungerer slik den hevder. Jeg nevner dette fordi det finnes flere likhetstrekk mellom LP og TFT som jeg vil komme tilbake til.

Metoden

Så hva er Lightning Process (LP)? Det norske LP-selskapet Aktiv Prosess beskriver metoden slik:

The Lightning Process vil lære deg hvordan du skal få tilbake kontrollen over livet ditt og gi deg muligheten til å bryte sykdomsspiralen din, ME, stress eller andre destruktive mønstre du har i livet ditt.

Nøkkelpunktene er:

1) Gjenkjenne de mønstre som forårsaker destruktive følelser i livet ditt.
2) Skape en effektiv måte å stoppe disse mønstrene på.
3) Skape mer nyttige alternative tanke- og handlingsmønstre.

I løpet av en kort periode, ofte bare TIMER, etter første undervisningsdag, vil det nye og effektive mønsteret erstatte det gamle, og tillate deg å gjøre mer produktive og bedre valg.

Det høres nesten ut til å være for godt til å være sant! Og som vi alle vet så er det en tung indikator for at det er nettopp det.

En mer utførlig beskrivelse av metoden skisseres her:

  • Trener det underbevisste til å endre fysiske pågående reaksjoner i kroppen, som for eksempel fysisk stressreaksjon. Underbevissthente trår til når du lærer deg å kjøre bil, eller sykle, fordi du slipper å tenke på det du gjør.
  • Det skjer reaksjoner i det autonome nervesystemet, som du ikke kan styre. Det er styrt av det underbevisste – det som gjør at du rødmer, fordøyer mat, puster og blunker.
  • I løpet av tre dager skal kursdeltakerne lære mentale teknikker for å bryte gamle tankemønstre, men det er ikke et annet navn for positiv tenkning.
  • Benytter en kombinasjon av teknikker med basis osteopati, NLP, selvhypnose og coaching, som gjør at deltakerne kan bryte ut av de skadelige reaksjonsmønstrene og erstatte dem med nye og mer nyttige prosesser, som å ha det fint.
  • Er et treningsprogram og ikke en terapi eller behandlingsmetode.
  • Utviklet av den britiske osteopaten og coachen Phil Parker.
  • Motivasjon, innsatsvilje og åpenhet er avgjørende for å få til en rask og varig endring.
  • Bare de mest motiverte får delta på kurs.
  • Deltakerne må fortsette med treningen en viss tid etter kurset for å opprettholde resultatet.
  • 85% av de som deltar på kursene blir friske, ifølge Phil Parkers statistikk.
  • Kurs i Norge koster rundt 15.000 kroner.

Phil Parker

OK, så da vet du hvordan LP hevder å virke. Men hvem er så denne Phil Parker da? Vel, først og fremst har han masse bokstaver bak navnet sitt. På sin egen nettside kaller han seg:

Phil Parker DO Dip E Hyp P NLP MBIH Certified Master Practitioner of NLP

Wow. Det er bare å bøye seg i ærbødighet. Fra hans egen presentasjon (som nå dessverre er tatt bort fra nettsidene hans, men referert bl.a. her), får man et innblikk i hva slags figur dette er (mine uthevinger):

Phil Parker is already known to many as an inspirational teacher, therapist, healer and author. His personal healing journey began when, whilst working with his patients as an osteopath. He discovered that their bodies would suddenly tell him important bits of information about them and their past, which to his surprise turned out to be factually correct! He further developed this ability to step into other people’s bodies over the years to assist them in their healing with amazing results. After working as a healer for 20 years, Phil Parker has developed a powerful and magical program to help you unlock your natural healing abilities. If you feel drawn to these courses then you are probably ready to join.

Selv om han i markedsføringen forsøker å fremstille LP som en behandlingsmetode basert på vitenskapelige prinsipper, er det åpenbart at Parker selv anser seg som en god gammeldags healer rotfestet i mystisisme og magi. Det er ikke spesielt tillitsvekkende.

Hvor mange blir friske av LP?

Men Parkers tvilsomme utgangspunkt er likevel irrelevant hvis hans behandlingsmetode faktisk fungerer. Og i følge ham selv gjør den virkelig det. Han hevder at 85% av deltakerne på kursene blir helt eller delvis kurert, ofte allerede i løpet av første dagen i det tre dager lange LP-kurset. Aktiv Prosess går enda lengre:

Hele 96 prosent av våre deltakere oppgir en betydelig økt livskvalitet i etterkant av kurset.

Så hvor får Phil Parker sitt tall fra? Det er enkelt: Tilbakerapportering fra kursdeltakere. Han hevder altså at 85% av tidligere kursdeltakere er fornøyde. Men vent nå litt. Det er noen små problemer med denne måten å hente inn statistikk på.

Pre-kvalifisering

Lightning Process krever at de som deltar på kurset forplikter seg til følgende påstander før de søker om å få delta:

  • Jeg forstår at The Lightning Process er et treningsprogram og ikke en terapi eller behandlingsmetode.
  • Prosessen eller instruktøren vil ikke ”fikse”deg. Vi vil derimot lære deg metoden, som andre har brukt for å bli friske av ME og liknende diagnoser. Jeg forstår at å lære seg The Lightning Process derfor ikke vil garantere meg noen resultater.
  • Dette er fordi det er et treningsprogram. Vi vil instruere deg på samme måte som alle andre som har funnet at denne tilnærmingen har vært nøkkelen for å komme seg videre i livet. Men vi kan ikke forutse om du vil benytte treningen i livet ditt eller ikke. Jeg tar det hele og fulle ansvar for effekten av å benytte eller ikke benytte treningsprogrammet i livet mitt.
  • Jeg erkjenner at hjerne og kropp kan påvirke hverandre kraftig.
  • Jeg er forberedt på å se på og utfordre mine overbevisninger om min tilstand/sykdom, min helse og meg selv.
  • Jeg er fullstendig forberedt på å gjøre de, noen ganger svært utfordrende, endringene i mitt tankemønster som kreves for å få meg selv tilbake på sporet.

Og hvem ønsker de ikke på kursene sine?

Vi vurderer deg til å ikke være klar til å ta prosessen enda hvis:

  • Du er skeptisk i forhold til prosessen.
  • Hvis du har lyst til å prøve bare for å se hvordan det går.
  • Eller bare komme på kurs for å bevise at det ikke virker for deg.

Dette legger til rette for en helt herlig sirkulær dokumentasjon: Bare de som har bestemt seg for å lykkes får bli med på kurset, og dermed er deltakerne på kurset i all hovedsak folk som også vil lykkes.

Har man allerede bestemt seg hardt for å bli bedre, ta grep om tilværelsen og tenke nytt, er kanskje mye av jobben allerede gjort, LP-kurs eller ei. Eller som Aktiv Prosess selv skriver på sine hjemmesider:

The Lightning Process har en stor siling av kursdeltakere og bare de som kan overbevise oss om at de er motiverte nok får delta. Derfor har kurset også gode resultater.

Ikke sant.

Positiv Tenkning

Ikke rart suksessraten da er så høy. Men det finnes flere årsaker. LP er nemlig i stor grad basert på Positiv Tenkning, med noen ekstra teknikker kastet inn, bl.a. litt akupressur/osteopati, selvhypnose, store mengder coaching og litt NLP (Nevro Lingvistisk Programmering). Men Positiv Tenkning er mye av kjernen i LP-metoden. Og hvis helbredelsen står og faller på at man skal tenke positivt og forkaste all skepsis og negative tanker om sykdommen og metoden, ja, da blir tilbakemeldingene også naturlig nok svært positive. Hvis man etter kurset begynner å tenke negativt, tenker at metoden ikke virker som ønsket, eller er kritisk på annet vis, er man selv skyld i sin egen sykdom, og det ønsker jo ingen å være etter å ha betalt 15.000 kroner for å delta på et 12 timers kurs.

En kursdeltaker skriver (min utheving):

There are a lot of positive testimonials on the website. I have not studied them all but a lot of them have been written soon after completing the training, usually within several months. I must admit that I too would have written a glowing testimonial during the five weeks after because I was still ‘geed up’ by the process. Also, because the process instructs you to only concentrate on the positive, it is a very convenient method of filtering out any negative and adverse comments. For instance, Phil asked us to email him a few weeks after our training with a progress report but he specifically told us to only mention the positive things that had happened to us and not to mention any negative feelings, symptoms or experiences we’d had, obviously with the laudable aim of concentrating our minds on the positive. It also has the convenient benefit of providing purely positive testimonials for the LP.

Og hvis du ikke blir bedre av LP, er det din egen feil. Aktiv Prosess skriver nemlig:

  • Deltakerne må fortsette med treningen etter kurset for å oppretthode resultatene.
  • Bare kandidater som forstår dette, og kan overbevise oss om at det er det de vil gjøre, blir akseptert på kurset.
  • Ingen treningsprogram, heller ikke dette, gir varige resultater hvis ikke utøveren tar ansvar for oppfølging over tid. Hvis de ikke fortsetter på rette måte vil de få variable resultater og mest sannsynlig returnere til tilstanden de var i før treningen.
  • Selv om Aktiv Prosess gjennomfører en grundig vurdering i forkant er det kun den enkelte deltaker som kan ta ansvar for at de er motivert nok og villig til satse det som trengs for å lykkes med The Lightning Process.

Gjennom å pre-kvalifisere kursdeltakerne og innprente at negative tilbakemeldinger er fy-fy, er det naturlig at LP-behandlere kan hevde at de fleste «pasientene» er fornøyde.

Finnes det noen baksider ved Lightning Process?

Gjennom medias trang etter å presentere solskinnshistorier, og Phil Parkers massive markedsføring, får vi høre mye om de fornøyde pasientene. Men graver man i ulike diskusjonsforum og på ulike nettsider finner man også mange misfornøyde pasienter. Her er noen typiske historier:

The Lightning Process did not work for me. I did the training with Phil Parker himself in Crouch End, London, in November 2006. Not only did it not cure me of my CFS/ME, but it actually initiated a relapse and left me much more ill than I had been prior to starting it. This relapse lasted at least a year and a half, and I have no way of knowing what permanent damage doing the LP may have done to my body and health.

I completely believed in the LP philosophy at the time I did it and was committed to doing the Process. I did experience some difference in myself in the 5 weeks after doing the training. I wouldn’t say I felt better but I was doing much more than usual (as it turned out, far too much) and my sleep quality was improved during that time. But I became very ill again, literally overnight, and I was left feeling much worse than I had been prior to starting the Process. I tried hard but no amount of doing the Process was able to reverse the relapse.

During the three sessions I was encouraged and persuaded to believe that there was nothing actually wrong with me and that I could ‘coach’ myself back to health. Phil told us that we were not really ill but had got trapped into a cycle of thinking and believing that we are ill which sustains itself. ie. if you concentrate on your symptoms all the time, then you’re going to keep having them. You are instructed to stop thinking about your symptoms and to get on with «living the life you love». I was to think of myself as healthy and behave as if I was healthy, ignoring the symptoms and «getting on with it». I trusted in this advice and followed it completely, and as it turned out, to my severe detriment. My relapse was obviously caused by drastically overdoing it physically in the following five weeks.

Myself and the four others in my group were not asked anything about our medical history, the severity of our ME or of any other complications or additional illnesses which we might have had. There was no account taken of us as individuals and although some of us were obviously more ill than others, the same advice was issued to us all. It is shocking that anyone can be so irresponsible in giving blanket advice to people, of whom he obviously knows nothing concerning the severity and details of their illnesses.

Metoden i praksis

Vi har nå sett hva Parker og hans LP-behandlere sier om metoden. Vi har hørt teoriene om hvordan det visstnok skal virke og de fancy teknikkene som er i bruk. Men hvordan oppleves metoden i praksis? Hva skjer på kursene? Vel, kort oppsummert er dette essensen i LP (du kan overføre kr 15.000 til min bankkonto for dette tredagerskurset komprimert ned på 30 sekunder):

  • Tro at Lightning Process vil helbrede deg.
  • Fortell alle at du har blitt helbredet.
  • Utfør magiske ritualer som å stå i sirkler tegnet på papir med positive nøkkelord påskrevet.
  • Lær deg å gjengi korte rim når du føler symptomene, uansett hvor du befinner deg, så mange ganger det kreves for at symptomene skal forsvinne.
  • Snakk kun i positive vendinger og tenk kun positive tanker.
  • Hvis symptomene eller negative tanker melder seg, må du strekke frem armene med håndflaten pekende utover og rope «Stopp!«.
  • Du er selv ansvarlig for å ha ME. Du velger selv å ha ME. Men du er fri til å velge et liv uten ME om du selv vil.
  • Hvis metoden ikke virker er det du som gjør noe galt.

Eller les hva en kursdeltaker skriver i sin beretning om erfaringen med LP (som overhodet ikke virket for henne). Her er noen skremmende utdrag:

The first thing was to take responsibility for our illness. I had to stop saying I had M.E. Instead I have to say I am ‘doing M.E’, I wasn’t tired, I was ‘doing tired and doing muscle aches’. The implication being if I am doing it I can stop doing it.

[…]

In the afternoon session we were told that the reason we had M.E is that we have negative thoughts. Every time we have them our adrenal glands give us ‘a squirt of adrenaline’ this builds up and stops your body functioning properly.

[…]

The tutor stood up. ‘To stop this you have to get up and say ‘Stop’ make a physical movement, step back or cross your wrists in a pushing away movement.’ And she did the movement for us. Then she showed us how to go through an affirmation/self-coaching process, which I think is copy righted so I’ll paraphrase. You ask yourself if you want to choose happiness. Which you obviously do and then you say how fantastic you are to have stopped the negativity thought. You ask yourself what you really want, then you answer yourself, and again ask yourself how you are going to get there. The answer of course is to keep doing the process, getting rid of those negative thoughts. Then you tell yourself how great you are again and maybe have a bit of a hug with yourself, then… no nothing, that’s it.

[…]

Also I realised when you fill in the form you have to say whether you question things, this is because they don’t want anyone on the course who does. They need to control everything. You are not allowed to talk about how you are because that is being negative.

Flere problemer med Lightning Process

Jeg har allerede pekt på en del problemer med LP, men her kommer en liste med enda flere momenter:

  • En del pasienter blir betydelig verre etter å ha prøvd The Lightning Process. Innen skolemedisinen har man også bivirkninger, men disse er da nøye kvanitifisert og dokumentert, og er nøye veid opp mot de fordeler medisinen/behandlingen gir. En ren risikoanalyse altså. Over brøkstreken er positiv effekt, under er risiko, og jo høyere tallet er, jo mer forsvarlig er behandlingsmetoden/medisinen. Har man derimot en behandlingsmetode som fullstendig mangler dokumentasjon på effekt, er altså tallet over brøkstreken null. Enhver risiko LP dermed medfører, uansett hvor liten, er derfor fullstendig uakseptabel.
  • LP har en sekterisk aura over seg. En bismak av scientologi og andre religiøse kulter. Kursdeltakerne får ikke lov å diskutere innholdet i kurset med andre, hverken mens kurset pågår eller etterpå. De er pålagt å si at det virker for dem og at de er blitt helbredet, noe de også må signere kontrakt på (hvertfall i England). De «hjernevaskes» også til å mene at kun gjennom å forholde seg utelukkende positiv til metoden, vil behandlingen fungere. Er de kritiske er de skyld i sin egen lidelse, fordi da velger de selv å være syke. Dette er svært tvilsomt og inhumant.
  • LP har ikke blitt testet i en eneste vitenskapelig studie. Den eneste dokumentasjon de viser til er av anekdotisk art («Det virket for meg!«), ofte frontet av kjendiser som har prøvd LP. Likevel markedsføres det som en effektiv kur mot bl.a. ME/CFS, noe som er fullstendig uansvarlig og kynisk. Og ikke minst ulovlig.
  • Det finnes ingen objektiv statistikk eller dokumentasjon som viser hvor mange pasienter som er blitt bedre, hvor mange som er blitt verre, hvilken diagnose pasientene hadde før behandlingen, hvilken tilstand de er i etterpå osv. Altså ikke en eneste objektiv målestokk for å vurdere metodens effekt. Likevel hevder Phil Parker og hans folk at metoden fungerer. Hvordan i all verden kan de vite det?
  • Metoden som de hevder vil kurere ME/CFS baserer seg på en forståelse av sykdommen som er fullstendig i strid med hva vi vet om ME/CFS i dag. Joda, offisielt hevder de å akseptere at ME/CFS er en fysisk sykdom, men på kursene er kuren å bare ignonere symptomene og tenke positivt. Man kurerer ikke en potensiell invalidiserende virusinfeksjon gjennom å benekte sin egen tilstand. LP undergraver derfor ME-sykes opplevelse av sykdommen ved å ignorere symptomer og i praksis behandle pasientene som om de har en psykiatrisk lidelse.
  • LP baserer seg på at pasienten selv må velge å ikke lenger «gjøre ME», som om det er noe man bare velger om man vil slite med eller ikke. Hvis man ikke blir frisk(ere) etter å ha gjennomført LP-kurs, er det ens egen feil. Dette minner veldig om religiøst basert healing hvor den som ikke blir helbredet ved bønn ikke er sterk nok i troen og dermed skyld i problemene selv. Dette påfører pasienten en stor ekstra belastning som kan gjøre tilværelsen enda verre.
  • Mye tyder altså på at ME/CFS er en somatisk sykdom. Ingen andre somatiske sykdommer behandles ved hjelp av NLP eller positiv tenkning. Klarer du å helbrede deg selv fra influensa neste gang du er ligger med 40 i feber, oppkast og smertefulle ledd ved å bare bestemme deg for å ikke lenger være syk? Neppe.
  • LP, som med all annen alternativ medisin, gir ikke pasienten mulighet til å gi sitt informerte samtykke til den behandling de velger å ta i mot. De får ikke diskutere behandlingsmetoden med andre, kan ikke aksessere noen som helst vitenskapelige data om behandlingsmetoden, får ingen informasjon om potensielle bivirkninger (LP-behandlere anerkjenner ikke at bivirkninger finnes), og kan kun basere seg på kursets egen kommersialiserte propagandamaskin og anekdotiske bevis. Det er uetisk.
  • LP gir ikke pengene tilbake om behandlingen ikke virker, eller om pasienten avbryter kurset eller blir bedt om å avbryte kurset. Dette er egentlig rart ettersom LP-behandlerne er så overbevist om metoden og hevder at alle blir helbredet. (De som ikke blir det er skyld i det selv.)

LP er en franchise

LP har også et helt sentralt kommersielt aspekt. Phil Parker tar betalt for å lære opp nye behandlere, og disse må betale en årlig avgift for å bli løpende re-sertifisert. I tillegg må behandlerne betale Phil Parker en avgift for hver kursdeltaker.

Jeg vil tippe at det dermed sildrer ganske store pengestrømmer oppover til Phil Parker. Man kan da spørre seg hvorfor en så lønnsom virksomhet ikke setter av penger til å finansiere vitenskapelig rigid forskning på metoden? Har de noe å tape på å gjøre det?

Sannsynligvis.

Barn og unge

LP retter seg veldig sterkt mot barn og unge. Som med all annen alternativ behandling er dette spesielt problematisk, fordi vi her utsetter barn for en potensiell belastning som vi ikke vet om har noen sannsynlig positiv effekt overhodet.

Phil Parker gjør et stort nummer ut av at det til høsten vil påbegynnes en vitenskapelig studie for å sjekke effekten av LP:

Dr Esther Crawley’s team at the Royal National Hospital for Rheumatic Diseases in Bath have been awarded £164,000 to to investigate whether it is possible to recruit to a randomised controlled trial studying how the Lightning Process compares with specialised medical care in the treatment of childhood ME/CFS. The funding comes from the Linbury Trust and the Ashden Trust.

[…]

Phil Parker, designer of the Lightning Process said: «We are thrilled to have the opportunity to collaborate on this exciting and groundbreaking research with Dr Crawley and her team. It is vitally important that all interventions that could assist children with CFS/ME to return to school and improve their health are explored. We hope that this study is successful and leads to further research collaborations between the Lightning Process and specialist teams like Esther’s.«

Det kan virke som om Parker, naturlig nok, antar at studien vil bevise at LP er effektivt. Vi får se. Men enda verre er det at studien virker etisk forkrøplet. Man skal ikke utføre studier på barn når det ikke foreligger noen som helst vurdering av potensielle skadevirkninger målt mot eventuell positiv effekt. Studien kan medføre at ME-syke barn og unge som har deltatt på LP-kurs tvinges tilbake til skole og aktivitet lenge før de er rede for det, og på den måten skades, slik vi har hørt andre voksne beskrive. Det burde ikke være lov å la en pilotstudie på en tvilsom alternativ behandling utføres først på barn og unge.

Kritikere i ulike forum har oppsummert følgende problemstillinger knyttet til denne type studier på barn:

informed consent; parental pressure; parental ignorance of the details of the course; potential developmental and psychological damage; undue pressure placed on the children to get well; inappropriate pressure to return to school too early; abuse potential; potential of physical harm; potential of a severe worsening of symptoms; pressure on the patients to conform to the beliefs of the practitioners; pressure on the children to say that they feel better in order for the study to look successful; invalidation of the patients’ experience of illness and symptoms; undermining the child patients’ sense of self and the legitimacy of their personal experiences; the dangers of teaching a child to ignore and to override the sensations of illness and exhaustion that the patient receives from their own bodies; and other issues

Men likevel – Lightning Process virker åpenbart for noen?

OK, så LP virker som en svært tvilsom behandlingsmetode. Og vi vet ikke hvor mange den faktisk har hjulpet eller skadet. Men kan det likevel hende at den faktisk har noe for seg for enkelte? Vi har hørt ganske så fantastiske historier om ME-syke som har blitt nesten spontant helbredet. Hvordan kan dette ha seg?

Dette er et spennende spørsmål, og berører ikke bare LP men også TFT og de fleste andre alternative behandlingsmetoder. De anekdotiske bevis finnes alltid. Alle kjenner noen som kjenner noen som har blitt kurert av ikke-dokumenterte metode A, B eller C. Så hvis Kari Nordmann har gått fra et ME-helvete til et bedre liv grunnet LP, hvem er vi til å betvile metodens effektivitet?

Det finnes flere forklaringer på hvorfor LP kan gi inntrykk av å virke. Her er det flere viktige momenter å trekke frem:

1) Har pasientene virkelig ME?

ME/CFS er som tidligere nevnt ofte brukt som en paraply-betegnelse for en hel rekke udefinerbare lidelser. Joda, ME/CFS har strenge diagnostiske kriterier, men i sammenheng med alternativ behandling kan vi ikke basere oss på at disse følges. Og LP hevder å behandle så mye mer enn bare ME/CFS:

  • Avhengighet
  • Angst og panikkanfall
  • Kroniske rygg-, nakke- og hodesmerter
  • Depresjon
  • Spiseforstyrrelser
  • Utslett
  • Frykt for å feile
  • Fibromyalgi
  • Høysnue
  • Fordøyelsesproblemer
  • Insomnia
  • Dårlig selvbilde, selvtillit, skyldfølelse og selvforakt
  • ME/CFS
  • MS (Multippel sklerose)
  • Tvangshandlinger
  • Røyking
  • Sceneskrekk
  • Stress og mas

Så når Phil Parker selger metoden sin til ME-syke ved å hevde at 85% av kursdeltakerne er fornøyde, hvem sikter han da egentlig til? Andre ME-syke, eller bare kursdeltakere generelt, uansett problem. Jeg kan gjerne tenke meg at et motivasjonskurs som LP kan hjelpe noen å slutte å røyke. Eller hjelpe dem med sin dårlige selvtillit. Eller få slutt på tvangshandlinger. Eller fjerne stress i hverdagen. Eller ta bort noens sceneskrekk eller frykt for å ikke være god nok. Men en somatisk lidelse som ME/CFS eller MS er noe helt annet. Det finnes ingen tall som sier noe om hvor stor effekt LP har på disse spesifikke lidelsene. ME-syke kastes bare inn som en del av totalen, og dermed kan det gjerne være at bare 5% av ME-syke føler de får noe ut av LP, uten at dette fremkommer av Parkers egne tall. Ren talltriksing, med andre ord.

2) Virker behandlingen hvis man føler seg bedre?

Det er velkjent innenfor kritikk av alternativ medisin at det finnes mange mekanismer som gjør at behandlingsmetode synes å virke selv om den egentlig ikke gjør det. Noen viktige faktorer å ta hensyn til er blant annet at sykdommer uansett følger sitt naturlige forløp. De fleste lidelser går over av seg selv. Det at man føler seg bedre innen en viss tid etter å ha prøvd en behandlingsmetode, betyr ikke at behandlingsmetoden hadde reell effekt, bare at lidelsen ble bedre av seg selv slik den uansett ville gjort.

Dette er mindre relevant når det gjelder ME/CFS da dette anses som en kronisk lidelse. Men også ME/CFS går i bølgedaler, og det er naturlig at man gjerne oppsøker LP når man føler seg på sitt absolutt verste og ikke ser andre utveier. Dermed vil man naturlig nok gradvis gå mot en bedringens bølgetopp en gang etter å ha gjennomført kurset, og vil oppleve dette som at behandlingen virket. Hvertfall kortvarig.

Det er også viktig å skille mellom hvordan man oppfatter sin egen tilstand, og hvordan tilstanden faktisk er. Et motivasjonskurs som LP kan nok bidra til at man i en periode føler seg bedre. En mer optimistisk livsanskuelse og en følelse av mestring vil helt sikkert få mange til å føle at de har blitt bedre, uten at underforliggende lidelse har bedret seg i det hele tatt.

3) Kognitiv atferdsterapi?

Enkelte hevder at LP rett og slett er kognitiv atferdsterapi (CBT) pakket inn i et mer sexy image for å kunne ta seg bedre betalt. Kognitiv atferdsterapi er en vitenskapelig dokumentert behandlingsmetode som har god effekt på flere typer psykiatriske lidelser. Det finnes studier som indikerer at det også kan virke positivt for ME-pasienter, uten at dette kan sies å være tilstrekkelig dokumentert ennå. Ideen er at CBT kan gjøre ME-syke flinkere til å mestre sin egen hverdag og gjør dermed sykdommen lettere å leve med og hverdagen lysere. Mestringsteknikker altså. Det er ingen kur for de underforliggende årsakene til ME/CFS, men kan kanskje gi pasienten et bedre liv. Men på samme måte som med LP kan den også virke negativt for enkelte pasienter.

4) Placeboeffekt

Vi kommer ikke utenom den fryktede placeboeffekten. Jeg skal ikke bruke tid på å forklare den atter en gang, men ønsker heller å fokusere på et annet aspekt, et aspekt som faktisk kan tale i LP sin favør. Vi kommer som sagt ikke utenom at det finnes sukesshistorier hvor ME-syke har blitt markant friskere etter å ha deltatt på LP-kurs. Kan det finnes en mekanisme som forklarer disse tilfellene?

ME/CFS betegnes av noen som en kontinuerlig stressrespons hos den syke. Kroppen føler seg kontinuerlig under angrep, og immunsystemet er derfor kronisk svekket. Dermed får infeksjoner boltre seg tilnærmet fritt i kroppen til den syke. Det finnes en evolusjonær forklaring på hvorfor kroppen tillater dette heller enn å kjempe tilbake. En forklaring som også viser hvorfor så mange alternative behandlingsmetoder, eller rettere sagt behandlere, kan sies å ha en viss positiv effekt for mange plager.

Om Stein Aldermann og sabeltanntigeren

Kroppen er et system med en begrenset mengde energi. Denne energien må til enhver tid disponeres slik at kroppen får mest mulig nytte ut av den. Den kortsiktige førsteprioritet er å overleve. På lengre sikt er det ønskelig å også føle seg vel og være frisk.

Kroppen er en fantastisk organisme som i løpet av livet kontinuerlig må reparere seg selv. Celler skades, repareres og erstattes hele tiden, og fremmedlegemer nedkjempes. Men dette koster energi. Vi snakker da om energi i vitenskapelig forstand, inntatt som næring og konvertert til energi gjennom stoffskiftet, ikke det udefinerbare alternative begrepet «energi» som flyter rundt i merkelige baner og som liker å stikkes av nåler.

Møt steinaldermannen Stein. Stein ligger i skyggen under et tre og slapper av etter å ha inntatt et bedre måltid mamut. Den dyrebare og begrensede energien fra kjøttet han nettopp har fordøyd rettes mot selvhelbredelse. Immunsystemet får jobbe effektivt og sårskader leges sakte men sikkert. Men plutselig dukker en sabeltanntiger ut av skyggene og Stein er i livsfare. Nå blir kroppens prioriteringer fullstendig snudd på hodet. Steins mageinfeksjon og blåmerket på låret blir plutselig av mindre betydning. Et blåmerke til og fra betyr lite når Stein er død. Det eneste viktige for Stein sin kropp og gener er derfor å komme seg i sikkerhet. Kroppens energi blir omdirigert til muskler og de biologiske funksjoner som kreves for å unnslippe farer. Det sympatiske nervesystem blinker med alle varsellys, kimer alle alarmer, og setter kroppen i en stressmodus som maksimerer Steins evne til å unnslippe den sultne tigeren. Og det gjør han heldigvis. Han spurter inn i en hule med et bål i inngangen hvor tigeren ikke tør å følge etter. I en slik stressmodus undertrykkes immunsystemet og kroppens selvhelbredende mekanismer. Først når sabeltanntigeren har gitt opp jakten, og Stein igjen kan nyte livet inne i hulen hvor han illustrerer sin nær-døden opplevelse med noen strektegninger på huleveggen, kan kroppens energiressurser styres tilbake til immunsystem og selvhelbredelse.

Stress hindrer helbredelse

Hva har dette med alternativ medisin å gjøre? Vel, alt. Mennesker som er i en kontinuerlig stressituasjon vil slite med lidelser som kroppen aldri klarer å fikse fordi ressursene er fokusert mot feil biologiske funksjoner. De er i overført betydning kronisk på flukt fra en (udefinert) fare. Når de oppsøker en alternativ behandler møter de en person som har tid, som lytter, som tar dem på alvor, som forteller dem at dette kan de fikse, som berører dem, som gir dem ro og optimisme, som utfører stimulerende ritualer og gir dem mystiske miksturer som skal gjøre frisk. De overbeviser kroppen om at sabeltanntigeren er borte og at kroppen nå kan slappe av og fokusere på å fikse seg selv. Og dermed gjør kroppen nettopp det. Fordi de fleste lidelser går over av seg selv. Kroppen fikser biffen. Om den får lov til det. Den alternative behandler som jager vekk den fiktive sabeltanntiger gir kroppen lov til å ta vare på seg selv igjen.

Kanskje er det også det som skjer med Lightning Process og ME/CFS. Hvis ME/CFS oppleves som en kronisk stressituasjon for kroppen, kan LP kanskje snu kroppens prioriteringer tilbake mot å helbrede seg selv. Eller hvertfall ta opp kampen mot de infeksjoner og problemer som skaper slapphet og smerter.

Mind over matter?

Men kan virkelig tanken påvirke legemet på den måten? Både ja og nei. Positiv tenking i seg selv har neppe noe innvirkning på utfallet av en sykdom. Flere studier har vist at kreftpasienter som er optimistiske og tenker positivt ikke lever lenger enn de som er pessimistiske og negative. Samtidig ble det for få dager siden publisert en ny studie som viser at laboratoriemus med dødelig hudkreft som fikk leve i «stimulerende bur» med mer plass, flere leker og flere mus, klarte seg mye bedre enn mus i vanlige bur uten et «beriket bomiljø». Disse resultatene kan ikke generaliseres og overføres direkte til mennesker, men kan gi en indikasjon på at trivsel har en reell biologisk effekt på kroppen.

Kanskje.

Men hvordan kan effekten oppleves så fort? Allerede i løpet av noen få timer? Dette er nok i så fall en kombinasjon av psykologi og selvhelbredelsesmekanismen jeg har beskrevet ovenfor. Coaching-delen av LP-kurset kan nok gi inspirasjon, optimisme og mestringsfølelse som gjør at man ganske fort føler seg bedre – uten at man ennå er blitt noe bedre rent fysiologisk. Dette kicket i seg selv vil ikke vare over tid. Likevel trigges samtidig mekanismene for selvhelbredelse, og mens coaching-rusen gradvis synker, begynner kroppen å bli friskere, slik at man opplever en tilsynelatende sammenhengende langvarig effekt.

Kanskje.

Men likevel

Dette er mine hypoteser. Og jeg vil understreke at ingen vet hvor mange som opplever en slik positiv effekt fra LP. Kanskje er det bare én av hundre. Kanskje er det ti av hundre. Kanskje er disse kursdeltakerne så motiverte og på et punkt i sin egen helbredelsesprosess at de ville klart å bli friskere uansett om de hadde deltatt på LP-kurset eller ei.

Og kanskje vil LP-kurset gjøre dem mye verre. Det finnes som nevnt flere historier om at LP-behandlere totalt overkjører den ME-sykes symptomer og presser dem til å følge opp et program de overhodet ikke takler, eller overbeviser dem om å gå tilbake til skole eller jobb før de egentlig er klar for det, og på den måten fører dem inn i en mørk avgrunn som kan invalidisere dem i månedsvis.

Vi vet ikke. Så selv om det kan finnes hypotetiske mekanismer som kan forklare positiv effekt er det all grunn til å holde seg langt unna LP frem til det foreligger vitenskapelig dokumentasjon som kan bekrefte dette, kartlegge bivirkninger, og gi gode retningslinjer for hvem som eventuelt kan og bør benytte seg av denne metoden. Om noen i det hele tatt.

New Age i Helse Nord

Så hvorfor er ME-syke så spesielt opprørte omkring LP i disse dager? Vel, en årsak er at det til høsten skal arrangeres en konferanse om ME i regi av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Her har Aktiv Prosess blitt invitert til å fortelle om Lightning Process. ME-syke mener at dette er en uansvarlig legitimering av LP fra myndighetenes side, og en undergraving av ME som en reell somatisk sykdom heller enn noe man kan tenke seg frisk fra.

Kritiker Unn-Elin Andreassen skriver på sin hjemmeside:

Helse Nord velger nå å bygge den framtidige ME-behandlingen på anekdotens kraft og tidens populære strømninger – på New Age og harmonien mellom kropp og sjel. I konferanseprogrammet ikles dette en tilsynelatende vitenskapelig sjargong med innholdsspekket nytale som feks «biopsykososial» tilnærming. Belastende begreper som hysteri, hypokondri og somatisering er behendig unngått. Hjernevask blir ikke nevnt.

Jeg forstår bekymringen. Jeg reagerte selv sterkt på at TFT Norway ble invitert til å presentere tankefeltterapi som smertebehandling i regi av Norsk Smerteforening. Ja, man skal være åpne og nysgjerrige på nye behandlingsmetoder, men når seriøse aktører, og ikke minst myndighetene selv, går ut og inviterer slike kommersielt motiverte alternative behandlere til å delta i seriøse fagkonferanser, bør det i det minste foreligge noe vitenskapelig dokumentasjon som gir grunnlag for å legitimere dem på denne måten. Hvis ikke kan man like gjerne invitere religiøse healere, voodoo-prester og Snåsamannen. Alle disse har også fornøyde kunder. TFT Norway bruker eksempelvis sin tilstedeværelse på slike konferanser for alt det er verdt som «bevis» for at TFT nå tas på alvor også innen skolemedisinen. Noe det slettes ikke gjør, men som de lett kan overbevise nysgjerrige sjeler til å tro når de kan vise til denne type konferanser som de har deltatt på. Veldig skummelt, og veldig skadelig.

Aktiv Prosess burde ikke under noen omstendighet vært invitert på ME-konferansen. Enten behandlingsmetoden deres virker eller ikke, er hele kurset pakket inn i så mye kommersialisert og sekterisk bullshit at det ikke har noe som helst å gjøre på en medisinsk fagkonferanse. Man kunne undersøkt kognitiv atferdsterapi konkret, men ikke som et element i et patentert og hemmeligholdt kostbart behandlingsopplegg som fullstendig mangler vitenskapelig dokumentasjon og som med stor sannsynlighet har skadet flere kursdeltakere.

Konklusjon

The Phil Parker Lightning Process™ mangler per i dag vitenskapelig dokumentasjon for å kunne påberope seg noen positiv effekt for ME/CFS, eller noen som helst annen lidelse enten den er av psykisk eller somatisk art. Behandlingsmetoden benytter seg av skumle metoder og hemmeligholdelse, undergraver syke menneskers rettigheter og krav på respekt, markedsfører seg med villedende informasjon, anerkjenner ikke svært alvorlige bivirkninger og er åpenbart mer opptatt av å masseprodusere LP-behandlere og kurs heller enn å finne ut om metoden faktisk virker og om noen tar skade av treningsprogrammet.

Det er uetisk, det er farlig og det er en behandlingsmetode som krever årevis med vitenskapelig forskning og dokumenterte positive resultater før myndighetene bør ha noe som helst med den å gjøre.


«Phil Parker Lightning Process» i Skeptic’s Dictionary

~SerendipityCat~ blogger mye om ME. Det samme gjør Marias Metode. Begge disse kvinnene og bloggene har inspirert meg til å skrive denne bloggposten.

  • Det er en merkelig holdning å sette likhetstegn mellom å slite psykisk og å «ha vondt i viljen».

    Jeg har en utmattelsestilstand som ble utløst av et psykisk traume (og ikke virus), men den er ikke det samme som slapphet eller depresjon. Det er ren kroppslig utmattelse. Vi mennesker består jo ikke av to adskilte deler, kropp OG sinn.

  • Hei!
    Dette var en grundig gjennomgang av LP, og gjennomgangen svekkes vel egentlig bare av ett poeng, nemlig at forfatteren er grunnleggende skeptisk.
    Men det til side i denne omgang. Jeg har nettopp lært meg metoden å kjenne fra sidelinja gjennom at min sønn på 17 tok kurset for noen uker siden. Han lider ikke av ME, men har en del smerter (kronisk spenningshodepine) som volder ham mye bry.
    For ham var LP til stor hjelp – i hvert fall så langt.
    Og for oss som er rundt ham er jo det hovedpoenget: Dersom LP hjelper der spesialisthelsetjenesten ikke har fått det til, ja da betyr det lite at metoden er lite forsket på eller at kursene er blitt business (franchise).
    Jeg lurer dessuten på om det ikke foregår litt testing på dette på Oslo Universitetssykehus allerede?

    Mvh Børre A. :)

  • Flott, Gunnar!

    Å ha kritiske øyne på når man skal introdusere det som utgir seg for behandlingsformer for alvorlig syke mennesker er alfa et omega.

    Å skulle si at noe er behandling er langt mer krevende enn den genistreken LP har gjort -å fremstille dette som «trening» og trenerne som «coacher».
    På den måten slipper de å ta noe som helst juridisk eller på annen måte formelt ansvar for det de driver med. Ingen opplysning om bivirkninger, ingen krav om å vise til forskning osv.

    Aktiv Prosess er pekt ut som representant for LP i Norge. Dette er et privat firma, der grunder er dyktig journalist med alle gode nettverk i orden. Å invitere dem til en medisinsk, nasjonal konferanse i regi av, og betalt av Helsedirektoratet, er etter mitt skjønn, å gå minst 50 år tilbake i tid.

    Når inviterte vi forelesere som kunne vise til anekdotiske historier om helbredelse inn i et slikt forum -som har mål av seg å lære opp hele den nordlige delen av landet vårt i hvordan håndtere en spesifikk gruppe pasienter?

    De må lære noe annet på doktorskolen enn det jeg gjorde den gang jeg gikk der.
    Det er sikkert og visst.

    Dersom det viser seg at disse anektodene stemmer, og folk blir «friske» må vi også forstå hva de blir friske AV. Det vet vi ikke, så lenge vi ikke har en entydig biologisk markør for hva ME er.

    Gi meg forskning! Gi meg 2, 3 og 5 års oppfølgingstudier, gi meg randomiserte, kontrollerte og dobbeltblindede -og jeg skal være den første som omfavner en en «kur» for ME.

    I mellomtiden -la meg slippe å se våre helsemyndigheter pushe enda noe ikke-dokumenterbart på en gruppe fortvilede pasienter som gjør hva som helst for dette ene ønske:

    Å bli frisk!

  • Som ME-syk har jeg dessverre ikke hode til å lese hele teksten din, men det jeg fikk med meg stemmer veldig med det jeg har tenkt om LP selv. Bra!

  • Jeg syns du har gjort en fantastisk jobb både før og i forbindelse med innlegget.
    Kjempe bra var det.

  • Quasi

    Jeg blir først og fremst skremt over hvor lite respekt spesielt mange i helsevesenet ser ut til å ha for sitt eget fag – medisin – som først og fremst er en vitenskap, og som sådan skal basere seg på bl.a. empiri, etterprøvbarhet og kontrollerte tester. Likevel er ofte (tidligere) fagfolk som fremmer disse fullfartfrisk-kurene – relativt nylig sto en lang artikkel om homeopatiens fortreffelighet i Sykepleiernes fagforeningsblad (denne var riktignok så vidt jeg forsto ikke utarbeidet av foreningen/bladet selv, men ble likevel trykket ukritisk/ukommentert.) Det er etter mitt syn som om at politiets fagforeningsblad ukritisk trykket en artikkel som forherliget selvtekt, eller om barnehagearbeidere skulle stå frem som proponenter av barnemishandling.

    Jeg har i utgangspunktet all respekt for sykepleiere, leger og andre fagfolk, men om de foreslår ting som homeopati betyr det for meg at de ikke forstår sitt eget fag. Da forsvinner respekten. (Det er en ting og bli lurt der og da, men f.eks. homeopati er det da ikke vanskelig å forstå er bare vås…)

    Selv har jeg ingen medisinsk/»ordentlig» vitenskaplig bakgrunn, men føler ofte at jeg forstår den vitenskaplige metode og prosessene bedre enn mange fagfolk, spesielt når det gjelder alternativ medisin. Vis meg resultater for kuren din – utført av kompetente, og anerkjent av andre – da vil jeg ikke bare tro den virker, jeg vil vite.

  • Flott innlegg.

    LP er snakk om mye penger. Helt i starten da det kom hit til landet i 2005/06 ble så å si alle friske etter 3 dager, ja faktisk ble noen trillet i rullestol til London for så og ”jogge” rundt i Londons gater etter bare noe timer med LP. Fantastisk! Og metoden ble fremstilt som en lettvin kur for den nevrologiske sykdommen ME. Nå er det vist mer langsiktig knallhard jobbing som er tingen, helst uten tvil da, for da virker det vist ikke.

    Det stiltes innen krav til diagnose, man ble spurt hva man hadde da man kom og ble fortalt at uansett hva man hadde, var det noe som ”bare” ble skapt i hodet og at lp var ”medisinen” mot det. Så ble man overbevist om det og på slutten av disse tre dagene ble man spurt om man fortsatt var syk? Selvsagt var man ikke det, man vil da ikke svikte gruppen! Sånn lages verdens enkleste statistikk, og om helsevesenet her i landet benytter seg av disse enkle metodene og prinsippene til Parker som bare kan ses på som svindel, må det få konsekvenser for de i helsevesenet som begir seg ut på dette.

    Det er forskjell på kronisk tretthet, kronisk tretthetssyndrom og myalgisk encefalopati. Det er grunnleggende holdninger ovenfor ME i helsevesenet som er hovedproblemet, og det er selvfølgelig mulig og ”loppe” pasienter i dette kaoset rundt diagnose begrep og hva som er hva for mange flere enn lp folk. Det er til dags dato ikke kommet en fornuftig vitenskaplig setning fra noen som driver med lp, og den kommer nok heller aldri for sånne kunnskaper besitter de ikke. Alt de gjør da ME markedet er borte, er å gå over til andre sykdommer helt til det er tomt. Da kommer kanskje en annen flott metode.

    Hvorfor virker det på noen, og hva hadde disse folkene? Det er vel kanskje noe vi aldri får vite.

  • TEGE

    Professor i indremedisin (og som har forsket på ME i 20 år) svarte på spørsmål om fra salen etter et foredrag i Ålesund for vel 1 mnd siden, om hva han mente om LP. Han svarte: “In the long run, I think Lighting Process actually will kill more people than it will help”
    Han mener – om jeg forsto han rett at LP faktisk virker: Det deaktiverer deler av immunforsvaret, dvs at kroppens alarmfunksjon for et faktisk problem skrues av. Om det er at aktivt problem (les infeksjon, parasitter etc) – vil problemet kunne få et vesentlig friere spillerom. Og hva skjer da på lang sikt…???
    – Jeg håper professor Dr Kenny De Meirleir tar feil – men jeg frykter det motsatte..!

  • Takk, grundig skrevet !
    jeg linker innlegget ditt på bloggen min – om livet med ME.

  • Marit

    Grundig og fin gjennomgang om ME. Når det gjelder LP så er vel min erfaring ikke like kritisk etter å ha vært tilstede på LP-kurs. Hadde ME-syk datter med alvorlig ME-diagnose etter kyssesyke. Sengeliggende og forverring av symtomer bare ved at vi var inne på hennes rom. Hun var for syk til å kunne dra til England på LP-kurs. På nyåret 2008 kom en engelsk instruktør til byen vi bor i. Søknadsrunden og siling av søkere var ting jeg hadde lest om og selv var kritisk til men orka ikke bry meg så veldig. Historiene om at folk ble båret inn på LP-kurs og sprang ut derfra etter 3 dager med tung koffert i hånda hadde jeg også lest om uten å tro på det. Men tenkte at hvis det var sjanse for litt bedring etter et LP-kurs, så var det verdt å gjennomføre det. Andre alternative behandlinger/kurer hadde vi allerede brukt masse penger på, så når sjansen bød seg til å bli med på LP-kurs og min datter ønska det….da var det bare å slenge all skeptisk til side og se mellom fingrene på at Phil Parker har laga business ut av LP.

    Kort fortalt: Etter første kursdag var vi 10 minutter på kjøpesenter og hun gikk senere på kvelden ca 1 km. 14 dager etter endt kurs tok hun jegerprøven men skytinga med hagle gikk dårlig siden hun hadde trøbbel med å greie å løfte hagla. Nå 2 år etter kurset er hun igang med omtrent full skole.

    Hvorfor LP virka på henne vet jeg ikke, men fra å få høy puls bare ved å sette seg opp i senga så fungerte LP som en slags av-bryter som gjorde at kroppen begynte å fungere mer normalt. Immunforsvaret hadde jobba på høygir hele tiden til da. LP er sammensatt av masse kjente teknikker som hver for seg ikke fungerer men satt i dette systemet så fungerer det.

    Sammen med min datter var 3 andre jenter på LP-kurs og samtlige hadde god effekt av LP.

    Om LP er humbug eller ikke så hjalp det til at min datter hadde såpass effekt at hun har fått friheten sin tilbake. Om Phil Parker ikke har dokumentert metoden eller tjener uhorvelig masse penger på dette, så er det ting vi ikke bryr oss med. Hvis det er placebo-effekt, så er det også greit……det har uansett virka;)

    Når noen oppnår effekt og andre ikke så tror jeg vel at kanskje noen med ME kan ha andre diagnoser enn ME uten å være klar over det. Samtidig så tror jeg ME er mer komplisert og kan ha flere varianter.

    Bare så det er nevnt: LP er knallhard jobbing med seg selv og min datter «jobber» fortsatt:)

  • TEGE

    Marit: Som MEsyk i mange år skjønner jeg godt at man prøver LP. Dog er det dessverre sluppet til i Norge helt ukritisk.
    Og nå ser man mange etterhvert mange som blir dårligere igjen. Og også dårligere enn hva de var før. Mange rapporterer også om problemer med å lese kroppens signaler, slik de mestret før LP. Det gjør sykdommen enda vanskligere å mestre, med de konsekvenser det får.
    Hvilke faktiske prossesser som foregår: Med alle funn som nå gjøres innen forskining på ME – er det betenkelig at LP skal markedsføres/brukes uten noen advarsler.. Det ligger kanskje i tankemøstrets natur at de (i likhet med pasientene) ikke skal være kritiske til det de gjør. Eller stille relevante spørsmål.
    Som ME syk og ikke-LP-bruker, er det vanskelig å drøfte dette reflektert i og med at de som bruker dette skal unngå alt som er «kritisk».
    Dr. Harald Nyland svarte en pasient som hadde tatt i bruk LP og som spurte om «Er jeg blitt frisk?»: » -Nei du er ikke frisk fra ME. Du er symptomfri»

    Og nok en gang håper jeg prof. Dr. Kenny De Meirleir tar feil når han antyder den langvarige konsekvensen.
    Og har han rett.. hvem tar så støyten??
    Ønsker deg og dine alt godt, og ser du at noen av de blir dårligere – så for all del : La de få bli det! Det er ikke de som svikter! Det er sykdommen som ER der! DET er ikke et valg de har tatt!! Og om du har mulighet: Vurder å få tatt prøver og få funnet ut hva som egentlig er status på innsiden.
    @ Marit:

  • Martin

    Interessant innlegg. Det bør helt klart ringe noen alarmklokker hos enhver her.

    Men for å være litt djevelens advokat, så ønsker jeg å problematisere din påstand om at «Ingen andre somatiske sykdommer behandles ved hjelp av NLP eller positiv tenkning. » (dette blir mest ukvalifisert høyttenkning, bare så du er advart):

    Motsier du ikke deg selv når du nevner placebo? Det er jo også utvilsomt slik at det psykiske påvirker det fysiske; f.eks. er det mange i klassen med stiv nakke dagen før eksamen. Oddvar Stenstrøm sa nylig i et intervju for en stund tilbake siden at han alltid pleide å ha diaré dagen før sending, for å ta et tilfeldig eksempel. Dersom man lærer seg å tenke positivt og få mer selvtillit, vil jeg tro at man kan bli kvitt slike plager, eller i alle fall få dem redusert.

  • @ Martin:

    Takk for kommentar.

    Joda, det psykiske kan helt klart påvirke kroppen, men da ser jeg mest for meg kortvarige plager. Er man nervøs/stresset spenner man musklene i nakke/skuldre og får vondt i nakke/hode. At man kan få diaré og andre utslag av nervøsitet/stress er og naturlig. Men dette er noe annet enn sykdommer som har sitt utspring i en infeksjon, skade, genfeil, inntak av gift eller den type ting. Ikke bare anspenthet og ubalanse i fordøyelsen av kostvarig og forbigående art.

    Som jeg også skriver så tror jeg nok motivasjonskurs og slikt kan ha en effekt på mange problemer som «sitter i hodet», men man kurerer ikke virusinfeksjoner, kreft eller benbrudd ved å tenke positivt.

  • Martin

    Hei igjen. Takk for at du tok deg tid til å svare.

    Jeg er stort sett enig i det du skriver, men kan det kanskje tenkes at i utgangspunktet forbigående plager kan bli kroniske dersom man har kroniske psykiske plager, f.eks. dersom godeste Oddvar Stenstrøm hadde vært konstant nervøs hadde han kanskje vært konstant dårlig i magen også?

  • Interessant og grundig gjennomgang som vanlig! Jeg er helt på linje med betenkningene dine, og synes du har fått med mange viktige poeng her.

    Jeg er en av mange som er fryktelig lei av LP-retorikken som man blir møtt med som ME-syk om man ikke prøver LP-metoden: «Jammen VIL du ikke bli frisk du da? Når andre blir friske på en helg?». Tror vel ikke det finnes noe mer provoserende enn det å si til skikkelig syke folk.

    Ellers er jeg glad for å lese dette innlegget fra en som ikke har ME selv, for gudbedre det er lett å bli stemplet som «sytete» om man prøver å forklare folk om hverdagen med ME.

    Tusen takk og klem herfra!

  • Pingback: ~SerendipityCat~ » Blogganbefaling: Analyse av LP()

  • Diva

    Veldig bra gjennomgang av LP. Jeg har prøvd det og opplevde det som en blanding av placebo og hjernevask. Det er veldig godt å lese dette fra en som ikke har ME selv. Takk!

  • Dette er bra, interessant og velskrevet. Takk! Jeg er nok litt på randen, siden jeg blir smårørt over at noen uten ME gidder å bry seg. :)

    Jeg forsøker å ikke kimse av at noen blir bedre/bra etter LP. Fra før av har jeg lest at barn/ungdom som blir ME-syke, gjerne er fryktelig dårlige noen år og så er det akkurat som sykdommen brenner ut. Ikke på alle, men det virker som dette skjer på mange. Hva det kommer av, tror jeg ikke noen vet.

    Jeg har også lest at om man oppdager sykdommen tidlig, slik at man tar hensyn til kroppen og sørger for nødvendig hvile, så er det mye større håp om at man blir frisk igjen. Dette i motsetning til at de som har hatt sykdommen i årevis før man får rett diagnose, har mindre sjanse til å bli helt friske igjen. Jeg kjenner ikke til noen som har vært langvarig syke med ME som har blitt bra igjen, men jeg vet om flere som har hatt sykdommen i kortere tid som har kommet seg tilbake til normalt liv.

    Kanskje det er disse LP virker for? Jeg vet ikke… vet bare at jo mer jeg leser om LP, desto mer skeptisk blir jeg – nettopp fordi de opererer som de gjør.

    Takk for din grundige gjennomgang. Denne skal jeg anbefale videre.

  • Caro

    Dessuten, og dette synes jeg nevnes for lite – dette er såkalt «victim blaming». Og det er ganske selvdestruktivt. Mange av oss kronisk syke føler oss skyldig nok fra før av. Selv er jeg heldigvis ikke ME/CFS-syk, men jeg har jo vært ganske så deprimert (som følge av somatisk sykdom som ødela helt, og den ble jeg frisk av – i motsetning til de som ikke blir frisk av ME/CFS :(), og er jo atopiker så det holder med astma, allergi og eksem. Når du må begynne med dosett i en alder av tjue føler du deg ikke akkurat høy i hatten. Heldigvis visste jeg at mye av dette har jeg faktisk arvet, og det gjorde det lettere å akseptere at det ER IKKE MIN FEIL at jeg er syk. Litt konstruktiv, streng kjeft fra muttern om å ikke føle seg skyldig for å bruke en del medisiner hjalp stort, også :)

    «Terapi» som gjør akkurat det motsatte av det jeg har måtte slåss en del for å akseptere tror jeg ikke er spesielt godt for sjela. Eller hva man nå har. Psyken. Noe sånt. Og det kan man jo blir sjuk av i seg sjøl. I tillegg til at den slags hardtrening ikke er spesielt sunt for ME/CFS-syke :\

  • Regnet forresten på det. Uten blåresept hadde jeg brukt totalt 15% av studielånet på medisiner og legebesøk – nå bruker jeg bare ca 5%. Og det er ikke mine egne penger en gang. Hadde det ikke vært for at jeg betaler skatt hadde jeg følt meg skyldig bare for å være en «kostnad» også. Og jeg er arbeidsfør!

  • Lille liten

    Fin artikkel, men et lite men:

    Hvis noen hadde referert til personer som har uttalt seg om eventuelle positive sider av LP, ville du sannsynligvis sagt følgende:
    1) En forbedring x antall uker/måneder etter LP kan ikke nødvendigvis tilskrives LP.
    2) En forbedring kan også skyldes at personen ville blitt bedre av seg selv.
    3) Personen kunne blitt bedre av grunner totalt urelatert til LP.

    Jeg vil bare påpeke at akkurat det samme gjelder for de du oppgir som har tatt LP og som påstår å ha blitt verre av det. Anekdotisk bevis på bivirkninger er like verdiløst som anekdotiske bevis på suksesshistorier.

    Dessuten…hvis folk faktisk blir friske av LP, uavhengig av hvilke prosesser som er involvert i bedringen, enten det er placebo eller whatever: Det må da vise til at det ER, i alle fall for noen, en psykisk komponent her.

  • @ Lille liten:

    Det er lett å sympatisere med ditt argument, men det hviler dessverre på en fatal misforståelse, og det er at positiv effekt og negativ effekt er likestilt. Slik er det selvsagt ikke. Dette redegjør jeg også for i bloggposten. Negativ effekt (negative bivirkninger) av en behandling veier mye tyngre enn positiv effekt. Lager du en medisin som hjelper halvparten av de med en lidelse, men gjør den andre halvparten sykere, så må man forkaste medisinen (med helt spesielle unntak). Da er det ikke etisk forsvarlig å tilby denne behandling. Først når den positive effekten helt klart overskygger den negative, kan medisinen/behandlingsmetoden forsvares.

    Derfor er det også slik at anekdotiske bevis for bivirkninger må veie SVÆRT tungt så lenge det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for at LP har en reell effekt. De positive anekdotene er derfor også mindre interessante nettopp fordi det også finnes mange negative anekdoter. Disse to ulike endene av skalaen veier ikke like tungt. I mangel av bevis for positiv effekt må vi tillegge de negative anekdotene vesentlig mer tyngde enn de positive. Dette dreier seg om å verne pasienter og om grunnleggende etikk innen medisinsk behandling. (Nå lurer LP seg unna dette etiske ansvar ved å kalle det et «treningsprogram» heller en behandling, men det er bare ennå et eksempel på hvor grunnleggende uetisk denne praksisn er.)

    Du skriver også at det må være en psykisk komponent. Helt klart. Det er det alltid, enten vi snakker om alternativ medisin eller skolemedisin. Placeboeffekten er der uansett. Målet med å forske på LP må derfor være, som det alltid er, å isolere en eventuell reell effekt fra placeboeffekt.

    At folk blir friske av LP er ikke spesielt oppsiktsvekkende. Folk blir friske av håndspåleggelse, bønn, krystallterapi, magnetbehandling, sukkerpiller og generell snåsing. Placeboeffekten, og andre «statistiske effekter», gjør seg alltid gjeldende og gir inntrykk av effekt der hvor det ikke nødvendigvis er noen. At LP har suksesshistorier gir derfor ikke i seg selv noe grunnlag for å tro at metoden faktisk virker. Men det kan gi et innblikk i hvorfor alternativ behandling kan synes å ha effekt der hvor det egentlig ikke er noen.

  • Lille liten

    @ Gunnar Roland Tjomlid:

    Jeg ser poenget ditt Gunnar, og det er absolutt valid! Jeg ville bare påpeke at også historier om bivirkninger ikke nødvendigvis ER reelle bivirkninger. Man vet jo at folk har sluttet på medisiner de har fått tildelt i forskning fordi de fikk så store bivirkninger av medisinen…som har vist seg å være sukkerpiller ;)

  • @ Lille liten:

    Jupp, nocebo-effekten skal man heller ikke kimse av ;-)

  • Thomas

    Hei alle sammen!

    Hvis dere vil vite mer om grunnlaget for metoder som denne Lightening Process, eller bare vanlig medisin, anbefales boken Bad Science av Ben Goldacre. Uansett hvilket syn du har på vitenskap vil du garantert få utbytte. Fantastisk morsom bok og den er veldig lettlest!

    Man kan feks kjøpe den her:

    http://www.bokkilden.no/SamboWeb/sok.do?titteltype=OT&tittel=Bad%20Science
    (finnes også som lydbok for de som ikke liker å lese bøker)

  • Takk for god og lang utgreiing. Som flere andre har sagt – det er godt at andre enn ME-syke engasjerer seg.

    Jeg har vel bare en kommentar, det er at Parker og coachene hans absolutt mener at LP handler om placeboeffekt. (Også) Og at man har funnet en måte å aktivisere placeboeffekten.

    Selv er jeg en av de som gikk fra å være ute av stand til å spise og drikke på egenhånd til å klare meg selv etter LP-kurs. En av «suksesshistoriene» der jeg hadde levd totalt isolert i et mørkt rom i over et år, og hadde 3 år hvor jeg knapt hadde vært ute av senga til å være på beina igjen, gå, være sosial og kunne være mor for ungne min igjen på 3 dager. Og jeg vet flere som meg.

    Ja, vi er anekdoter, men etter mange år i ME-miljøet så har vi vel ikke sett andre typer behandlinger der anekdotene er så mange og så oppsiktsvekkende gode som når det gjelder LP, og i de viktige forsøkene på å forstå LP, så er vi også en del av det som må frem. Selv kjenner jeg ikke personlig til noen som har vært syk over lang tid med ME som har blitt helt friske av LP, men jeg vet om mange som har fått et funksjonsnivå langt, langt over det som ville vært forventet bare med naturlige svingninger i sykdomsforløpet.

    Selv er jeg vel mest trist over at noe som ser ut til å kunne hjelpe mange i såpass stor grad som LP gjør er kommet i en innpakkning av så mye bullshit som det er. Heldigvis var jeg for syk til å få med meg noe av det før jeg sjøl tok LP, så jeg kunne ta selve kurset inn over meg med åpent sinn, og jeg hadde en coach som jeg kunne stille så mange spørsmål til som jeg ville, og være så skeptisk som jeg ønsket uten at det ble gjort til noe problem.

    Nå det gjelder muligheten for å bli alvorlig syk igjen senere, og bli «sykere enn noen gang», så tenker jeg at det har vært verdt det. Det livet jeg hadde kunne ikke leves. En ting var meg selv og mitt, noe helt annet var hva det gjorde med familien min og ungene mine å ha en så alvorlig syk mor uten å få stort av hjelp utenfra. Om jeg etter noen år på beina blir sykere enn det jeg var og eventuelt dør ,så har det like fullt vært verdt det.

  • @ Thomas:

    Jeg leser faktisk Bad Science i skrivende øyeblikk. Egentlig en skandale at jeg ikke har lest den tidligere, men det er jo så mange gode bøker å lese… Men jeg anbefaler den også på det varmeste. En veldig engasjerende og morsom innføring i kritisk tenking, spesielt rettet mot kosttilskudd og medisin.

  • Bad Science er en utmerket bok! :D Må anbefale den, jeg også. Mye humor, også, og Ben Goldacre skriver veldig godt.

    Beate, jeg er kjempeglad for at du er så mye bedre, og jeg håper at du forblir i god form. Å være sjuk er noe av det kjipeste som er – det er derfor jeg er så mistenkelig når det kommer til mirakelkurer. Jeg tror ikke vi finner fram til løsningen på et problem ved å pakke ting inn i bullshit. Vi trenger flere coacher som du hadde – og slutt på monopoliseringa av LP, slik at vi får litt forskning å basere oss på. Kanskje funker LP bare på en bestemt type ME/CFS – da hadde det jo vært supert å kunne behandle disse uten at man skader de andre, for eksempel. Men det går ikke så lenge det forblir lukket og gjemt bort.

    Man kunne jo startet enkelt med kasusrapporter på en stor gruppe folk som har deltatt, også de som ikke fikk hjelp, eller de som ble verre. Kanskje man bare da får en pekepinn på hva som foregår. Men da trenger vi litt gjennomskinnelighet.

  • Dette var en interessant lesning. Var fra begynnelsen veldig skeptisk til LP. Selv om det rapportertes en del solskinnshistorier, så var ikke overbevist. Jeg oppfatter det slik at MEdiagnosen i Norge brukes til en rad forskjellige tilstander. Hvordan skulle en behandlingsmetod kunne brukes til en rad forskjellige tilstander? Når de selv skrev at den som ikke ble frisk ikke hadde brukt metoden rett ble jeg enn mer skeptisk. Det å bli frisk fra en kronisk sykdom gjennom å ikke se de negative symptomerne, kan lett lede lett benektning av symptomer og av at man kjører over korppen. Nei, før jeg prøver et slikt treningsproagramme vil jeg se mere forskning. Jeg tenker ikke ta risikoen å bli enda sykere enn hva jeg er nå, i mitt utmattelsessyndrom. Jeg skjønner godt at legerne holder tilbake her.
    Det er deilig for hver person som har blitt oppegående etter å ha plagets med ME.Det er trist med de som opplever å bli dårligere.
    Jeg er ikke imot alternativ behandling ellers. Bruker meg av det og får forbedring av livskvalitet. Det er verdt de pengene. De jeg vender meg imot er markedsføringen av LP og hvordan de pakker det inn med manipulering og skyld. Når man ikke vil ta til seg dårlige tilbakemeldinger lukter vondt for meg.

    Har man en bra metod, så slår den gjennom før eller senere når forskning og beprøvd erfaring har kommet ifatt. Det er for mange spørsmål i det her området fremdeles før jeg betaler for et slikt program. Jeg husker så positiv min homeopat var når han først hørte om det her, men det snudde. Det var ikke de store miraklene som han heller var vitne til.

    Jeg likte det her innlegget og linker den inn til min blogg.

  • Flott bloggpost! Det var godt å lese en god tekst der forfatteren har gjort seg flid med innholdet, gjort ordentlig research og gått inn i temaet på skikkelig vis. TAKK. Jeg har ME og har hatt det i snart 7 år, jeg blir straks 23 år. Jeg er så utrolig lei av at folk (med beste hensikt) skal fortelle meg at jeg burde prøve LP. Jeg har aldri hatt tro på at det er så enkelt som at et helgekurs kan helbrede ME. Jeg er så utrolig enig i det du skriver i innlegget ditt, du har satt gode ord på det jeg hele tiden har tenkt om LP. Jeg kommer til å linke til dette innlegget på bloggen min, håper det er i orden.

    Ønsker deg en god helg! :-)

  • Dette var virkelig interessant! Selv har jeg ikke ME, men angst, utbrenthet og depresjon, og jeg har ikke tall på hvor mange som har sagt at jeg bør prøve LP. Personlig har jeg aldri hatt tro på slike «mirakelkurer», og LP har aldri vært et reelt alternativ for meg, da jeg syns helt opplegget virker tvilsomt. Etter å ha lest dette er jeg enda sikrere i min sak!

    Det er fælt at det å slite psykisk så ofte sidestilles med å «ha vondt i viljen». Skremmende å se hvor lite innsikt folk har!

    Uansett, takk for et veldig lærerikt og interessant innlegg.

  • @ Tone:

    Jeg linker forresten til dette innlegget i min egen blogg, håper det er ok!

  • @ Tone:

    Selvsagt, ingenting er bedre enn det ;-)

  • Kristine

    Hei!
    Jeg opplevde LP slik.
    Vi ble fortalt at vi gjør M.E. dvs symtomene, men visste ikke bedre og ting ble slik pga uheldige omstendigheter. Man har ikke ME, man gjør ME. Med den kunnskapen så ble vi lært at vi var friske, så fikk vi ett verktøy så vi kunne slutte å gjøre M.E.(Symtomene)
    Vi skulle fortelle alle vi kjenner at vi var blitt friske inklusiv fastlegen. Og at de symtomene vi har etter kurset var fordi vi var under rekonvalens(opptrening). Dvs at du er helt frisk selv med symtomer. Siste dagen skrev vi under på at vi var blitt friske.
    Hvis du ikke ble bra så er er det du som gjør noe galt eller ikke trener nok.
    Det stemmer at vi gikk rundt på en matte hvor det var symboler. Noen coacher gjør det anderledes en min, og feks teipet ett ark som startpungt. Jeg vil heller ikke kalle det for Magiske ritualer. Men en måte å stoppe M.E på.
    Vi ble bedt om å ikke skrive eller si noe negativt om LP, da det ødelegger for de som har tenkt seg på kurs.
    Tror det er flere måter å bli bra på og at man må finne ut hva som virker individuelt.

    Ha en fin dag. :)

  • Johanne

    Grei utlegging, men synes det er merkelig du kan fordømme dette uten å ha vært med på det selv. Hvis du feks leser boka bak kurset (som Parker anbefaler på siden sin.) står det der at det ikke ligger noe forklaring på hva LP-kurset er på nettet, akkurat på grunn av at det ikke skal oppstå misforståelser og synser.
    Har selv gått på LP. Det hadde svært mye godt i seg.

    Jeg var der for depresjon. Konklusjonen min er: kurset setter igang en tankeprosess, som er veldig sunn. Men, LP-kurset er først og fremst designet for mennesker med ME. Hun jeg var på kurset sammen med som hadde ME, er i dag frisk.
    Handler ikke om å bli «frisk» på 3 dager- fordi en skal trene hver eneste dag! Hard jobbing.

    Kjenner igjen ting som er nevnt i kommentarfeltet er som de som har kommentert opplevde som negativt, til det vil jeg bare si at det er tatt ut av sammenhengen.

  • Johanne

    … veldig spesielt å se at de fleste som har kritisert LP har ikke gått på det selv!

    Blir som å dømme ei bok sønder og sammen uten å ha åpnet den.

  • Kristine

    Hei Johanne!

    Jeg har gått på LP og senere ett oppfrisknings kurs. Boka har jeg også lest.
    Trente enormt hver dag i 6 mnd, fordi nå var det endelig min tur til å bli frisk. Det gledet jeg meg veldig til. Men det sjedde desverre ikke. Allikevel så var det absolutt verdt det da flere har blitt friske av LP,Og det er ikke umulig at jeg tar det opp igjenn senere.
    Har anbefalt LP til ei venninde som tror, har råd og mulighet til å dra på kurs.
    Var ikke meningen å virke fordømmende.
    Prøvde å være forklarende og nøytral. Skrev derfor kortfattet. Så mulig at ikke hele sammenhengen kom godt nok fram.
    Jeg har ikke kritisert LP, i allefall ikke ment det slik,
    Men skrev min oppfattelse av enkelte punkter.

    Hyggelig at LP har vært possitiv for deg også :)

    Ønsker deg en fin dag.

  • Pingback: Ja, helt trygt()

  • Therese

    Hei. Jeg synes det er litt tøft, og kanskje også litt lite gjennomtenkt å skrive en så grundig senking av LP uten å faktisk ha prøvd det selv.

    Har selv hatt ME og er nå super-frisk! Det tok noen uker å få alt på plass, og jeg jobber daglig for å vedlikeholde det.

    Jeg skjønner ikke helt logikken din til tider – den viser at du har misforstått hva LP egentlig er og hvordan det funker. Det er kanskje ikke så rart, i og med at det litt vanskelig å forklare prosessen med ord – den må gjøres. LP er ikke «positiv tenking» i den forstand at man bare later som/ønsker seg frisk og så blir man det. Det man gjør er å forandre bevisste og ubevisste tankemønstre som holder en syk.

    Akkurat hvordan det funker tror jeg det må mer neuro-cognitiv, neuro-kjemisk, biologisk, og psykologisk forskning til for å forklare. Vi vet fra før at placebo-effekten kan til tider være utrolig sterk (det er jo derfor man har så mange kontroller). Har selv en teori om at LP på et vis tapper inn i den samme funksjonen/evnen kroppen har til å helbrede seg i respons til spesifikke typer mental stimulus på en optimal og mer systematisk måte enn vanlig placebo.

    Jeg tror imidlertid ikke at mangelen på forståelse for hvordan det funker kan undergrave det at det faktisk funker veldig bra. Det er heldigvis noen forskningsprosjekter på gang for å dokumentere dette skikkelig.

    Men jeg kan si meg enig i at jeg ikke liker hverken personkult eller markedsføringsstragien til Phil Parker. Det avskrekket meg lenge fra å prøve LP. Men det er vel sånn at brilliante oppfinnelser ikke alltid blir solg videre på de beste måtene.

    Jeg har fått livet tilbake og angrer ikke et sekund på at jeg tok LP. Jeg anbefaler deg på det varmeste å ta et kurs.

  • Jeg var sofaliggende med ME i et og et halvt år, tok LP og ble frisk!

  • @ Marie:

    Good for you!

  • Tege

    Etter å ha møtte stadig flere som har gått på LPkurs og etter å ha snakket med en coach som hoppet av: Det er en ting som ligger meg sterkt på hjertet å få sagt:
    Har du prøvd LP – og enten forblir dårlig, blir dårlig etter en forbigående symptomlette eller blir vesentlig dårligere enn før LP: LES FØLGENDE NØYE: DU ER IKKE S K Y L D I EGEN SYKDOM!!!!
    Det er en løgn!
    Mange opplever tiden etter såkalt mislykket LP som ekstra ekstra tøff. Og spør du meg og mange med meg så er grunnen til det løgnen de da har fortalt jfr faktisk sykdom: Infeksjoner, tarmproblemer, virusangrep som blomstrer opp igjen osv.. kan man ikke tenke seg ut av i lengden!
    Så la meg få sagt det en gang til:
    DU ER IKKE SKYLD i EGEN SYKDOM!!!

  • Ida

    TAKK!

  • Ingrid

    Tusen takk for et veldig bra innlegg!

    Jeg har selv ME og har gjennomført Lightning Process.

    Kurset gav meg god bedring en stund men bedringen stagnerte etter hvert og jeg er ikke i stand til å arbeide/studere per i dag. Jeg har innsett at LP antakeligvis hjalp meg å bli kvitt en del utfordringer som jeg hadde i tillegg til ME slik som depresjon, dårlig selvbide og skyldfølelse for å være syk. Jeg ble mer optimistisk og har fått det bedre med meg selv, men det forandrer ikke det faktum at ME er en fysisk sykdom som ikke bare forsvinner med litt tanketerapi.

  • Kikki

    Hei.
    Jeg sier bare tusen takk til deg!!!

    Hadde ME i mange år( ca sytten år) før jeg fikk diagnosen. I mellomtiden forsøkte jeg så godt

    jeg kunne å etterleve positive forventninger om å leve normalt og krav om positive tanker.Til

    slutt kollapset kroppen. Først kreft- så kom astma/bronkitt, deretter alvorlig tykktarms

    betennelse.

    Positiv tenkning kan gi bedre livskvalitet og avslapning teknikker kan redusere stress. Stress

    forverrer alle lidelser, men det er viktig å lytte til kroppen. Positiv tenkning har blitt en farsott.

    Hvis en Alltid skal gjøre smerte om til glede vil jeg advare om at en kan begynne å føle glede

    der en normalt skulle kjenne smerte. Å føle sorg av og til, når en er kronisk syk er normalt. Hele

    tiden blir destruktivt.

    Personlig velger jeg å kjenne på sorgfølelsen når den kommer, leve meg igjennom den og

    strekke meg etter håp. Håp er forenlig med liv men livet er dynamisk. Det går opp og ned.

    Ellers

    ville vi være kronisk maniske med konstant lykkefølelse.Jeg pleier å sammenligne livet med et

    hjerteslag. Det pulserer.

    Jeg ønsker ikke å skremme noen. Alle er unike med sin historie. Mange faktorer spiller inn.

    For meg er meditasjon positivt. Det senker pulsslagene og reduserer stress. Samtidig

    aksepterer jeg livet som det er så godt jeg kan . Det gir ro. Jeg lever med hele mitt

    følelsesregister. Det gjør meg sterk. Og sist men ikke minst- håpet har jeg med meg hver dag

    jeg står opp av sengen. Jeg er et levende menneske…

  • Anne32

    Gunnar, jeg er fan av det du skriver, likte spesielt godt innlegget ditt om pedofili, og liker at du setter homeopatene og lurendreierne på plass. MEN – her synes jeg du synser litt mye. Greit nok at du viser til masse informasjon fra internett ifht Lightening process og Phil Parker, men det er noe litt bekymringsverdig over at du «gjetter» på at det er «magiske» ritualer under LPkurs og at folk ikke får prate om innholdet. Jeg har vært på LP-kurs, og fikk ikke beskjed om å holde kjeft om metoden, heller ikke opplevde jeg det som magiske ritualer… Og en ting til:

    «Joda, det psykiske kan helt klart påvirke kroppen, men da ser jeg mest for meg kortvarige plager.» Dette er en svært sårende kommentar for oss som sliter med psykosomatiske smerter. Mine har vart i ÅREVIS og er vanskelig å bli kvitt… det er ikke snakk om spenningshodepine i ny og ne, men om konstant spenning i musklene som ikke vil slippe. Bare en liten kritikk ifht fremtidige utsagn :-)

    MEN: Du har helt rett i mye av det du skriver her. Phil Parker og LP ser jeg på som en pengemaskin, og jeg sitter med svært blandede følelser etter kurset. JA, jeg fikk effekt og ble mye bedre av metoden i en periode. MEN den teknikken vi lærte (stopp, velge livet man ønsker seg, se for seg en positiv situasjon – ok dette er KORTVERSJONEN) ga meg kraftige angstanfall. Jeg fortalte det til instruktøren vår (den «dyktige» – i anførselstegn fordi jeg ikke opplever henne som dyktig – journalisten som har startet Aktiv Prosess) sa bare at når jeg kjente jeg fikk angst skulle jeg bare gjøre prosessen en gang til. Det endte med at jeg følte meg manisk og stresset og jeg husker jeg skalv, holdt på å kjøre av veien og generelt følte meg redd og jævlig. Jeg var senere hos en psykolog som sa dette var en naturlig reaksjon fordi LP «strippet» kroppen for den naturlige forsvarsmekanismen (muskelspenningene) alt for fort…

    Kurslederen vår virket kynisk, og jeg var skuffet, for det var lite varme å hente. Hun kjørte på med at vi ikke kunne tenke negativt og det var lite rom for kritiske spørsmål under kurset. Jeg følte vi alle var manipulerte til å sitte der å holde kjeft (man vil ikke risikere å miste plassen når man har betalt to husleier for kurset), og dersom vi tvilte på noe var det bare å «kjøre prosess». Jeg utviklet min egen versjon av metoden og fikk virkning av det. Siste dagen av kurset satt jeg mest og lo inni meg av kurslederens idioti (når jeg ikke hadde angstanfall vel og merke:-).

    En ting jeg også reagerte svært negativt på var at vi nå var «friske». Jeg synes det er en skummel holdning LP har at om man ikke er syk, ja da er man frisk. Og på LP får man ikke lov å si at man er syk, ergo er man frisk! Jeg kjente jeg ble svært provosert av dette, og lettheten instruktøren uttrykte overfor dette: «Ja da er du FRISK da!».

    Et par uker senere skulle vi ha oppfølgingssamtale på telefon. Instruktøren ringte meg, og jeg hadde det ganske ok, for det hadde jo funket (dog da jeg tilpasset prosessen mitt eget tempo og i et litt annet format) men jeg følte ikke jeg kunne erklære meg frisk. Men da jeg sa til instruktøren at jeg var bedre sa hun: «da er du jo ikke syk! Hva er du da?» Hvorpå jeg følte jeg måtte svare FRISK!!

    På mange måter følte jeg at jeg ble bedre, men frisk i den forstand jeg bruker ordet vil jeg ikke si jeg var. Jeg tror absolutt at LP kan hjelpe på psykosomatiske smerter og plager, men fremgangsmåten er ganske brutal og passer ikke for alle. Jeg vil verken fraråde eller anbefale kurset. Det er LATTERLIG dyrt og hun vi hadde som instruktør var en til tider ufordragelig person (hun presterte fex å skryte av huset sitt som var så stort og fint og jeg tenkte faen meg – dette har du fått på grunn av oss syke mennesker som er desperate etter å bli friske). Men, det KAN hjelpe noen, så det er opp til hver enkelt å vurdere om det er riktig å melde seg på. At det hjelper for virusinfeksjoner har jeg dessverre INGEN tro på!!

    Det jeg føler som nesten verst er at jeg er i statistikkene for de som er blitt friske av LP, fordi instruktøren fikk meg til å si at jeg var frisk på tlf to uker etter kurset. Jeg vurderer å ringe henne og si at jeg må telles blant de som ikke ble friske, men det spørs jo om hun gidder å ta meg med i beregningen da……

  • Anne32:

    Takk for informativ kommentar.

    Gunnar, jeg er fan av det du skriver, likte spesielt godt innlegget ditt om pedofili, og liker at du setter homeopatene og lurendreierne på plass. MEN – her synes jeg du synser litt mye. Greit nok at du viser til masse informasjon fra internett ifht Lightening process og Phil Parker, men det er noe litt bekymringsverdig over at du “gjetter” på at det er “magiske” ritualer under LPkurs og at folk ikke får prate om innholdet. Jeg har vært på LP-kurs, og fikk ikke beskjed om å holde kjeft om metoden, heller ikke opplevde jeg det som magiske ritualer…

    Jeg har etter at jeg skrev denne bloggposten skjønt at det er en del forskjell på engelske LP-kurs og norske. I Norge opererer man ikke med slik taushetsplikt som praktiseres en del andre steder.

    Begrepet «magiske ritualer» er ment i overført betydning. Mener ikke at det er noe religiøst eller okkult i ritualene, men at man har en kanskje overdreven tro på at disse «ritualene» skal hjelpe på «magisk vis». Med ritualer mener jeg bevegelser og handlinger man trenes til å gjøre. Dette er ikke noe jeg bare synser, men er basert på uttalelser fra folk som har vært på kurs i England.

    Joda, det psykiske kan helt klart påvirke kroppen, men da ser jeg mest for meg kortvarige plager.” Dette er en svært sårende kommentar for oss som sliter med psykosomatiske smerter. Mine har vart i ÅREVIS og er vanskelig å bli kvitt… det er ikke snakk om spenningshodepine i ny og ne, men om konstant spenning i musklene som ikke vil slippe. Bare en liten kritikk ifht fremtidige utsagn :-)

    Jeg har nok endret syn på dette i ettertid og vil på ingen som helst måte bagatellisere graden det psykiske kan påvirke kroppen, også i langvarige lidelser/plager. Jeg har full forståelse for dine smerter, og mener ikke å underkjenne realiteten av slike psykosomatiske lidelser.

    Takk igjen for at du delte din opplevelse med norsk LP.

  • Ryan

    The Lightning Process er ikke veldig ulikt demonutdrivelse som drives av TV pastorer. Psykologien er noenlunde den samme.

  • Interessant å lese erfaringer fra folk som har vært på LP-kurs, blant annet denne personen som ble tilbudt av en britisk LP-coach å bli kurert (!) av LP for homofili (!): http://mariasmetode.wordpress.com/2011/05/31/marias-manual/#comment-6704

  • Martha Joy

    Denne bloggposten (og Mariasmetode) gjorde at jeg dro ned en plakat om lightning process på veitvet senter i går. Tok ned en fra herbalife i samme slengen. Kanskje ikke den mest effektive måten å bekjempe uvettet på, men det hjelper i alle fall litt.

  • Eirran

    Jeg har ikke vært klar over denne bloggen før diskusjonen om ME og LP dukket opp igjen for noen dager siden.

    Jeg syns det er en flott kritisk gjennomgang av LP (spesielt fordi jeg er enig den da hehe).

    Jeg er vel en av de som har diskutert LP lengst i Norge, fra moren til en av de første (den første?) som dro til England for å prøve LP, kom ut på Me-forum og skrev at hun vurderte å dra til England.
    Hele tiden har jeg hatt samme følelsen av LP som du skisserer her.

    Du skriver bl.a. i avsnittet om Stein Aldermann:
    «Kanskje er det også det som skjer med Lightning Process og ME/CFS. Hvis ME/CFS oppleves som en kronisk stressituasjon for kroppen, kan LP kanskje snu kroppens prioriteringer tilbake mot å helbrede seg selv. Eller hvertfall ta opp kampen mot de infeksjoner og problemer som skaper slapphet og smerter.»

    Og her tror jeg egentlig ikke Phil Parker er så uenig med deg.
    I begynnelse beskrev hjemmesiden hans hvordan LP virket på ME ved noe han kalte «Psychological Catch-22» (jeg tror den beskrivelsen er borte fra sidene hans nå, men se http://hazydaysprocess.com/hazydev/what-is-the-lightning-process/catch-22/ )

    Kort fortalt er dette:
    1. Du får ME av en eller annen grunn (virus, osv) som stresser immunsystemet ditt.
    2. Du blir veldig syk og får tanker om at du aldri blir bra. Du møter heller ingen forståelse fra leger, familie, venner, osv som ikke tror du er syk. Dette gir enda flere symptomer.
    3. Når symptomene øker, blir du enda mer fortvilet og går tilbake til punkt 2. Altså en ond sirkel.
    Lp fjerner denne onde sirkelen.

    For meg er det klart at Parker her hevder at det LP gjør, er å fjerne konsekvensene av ME, ikke selv ME-sykdommen.

    Blir du kvitt ekstra plager/symptomer som skyldes negative tanker ved å ha en kronisk sykdom gir, at verken fastlege eller familien din tror at du er syk, osv, så er det nesten opplagt at du vil føle deg bedre.
    Bare det å møte en person som har empati med hvordan du har det, kan i mange slike tilfeller være «helbredende» (men altså ikke kurerende).

    LP-kurset forteller deltakerne at de ikke har ME, men at de “gjør ME”. De er derfor veldig interessant at Parker selv i sin opprinnelige beskrivelse av LP, snakker om at du “FÅR ME”.
    For meg styrker det oppfattelsen av at det å “gjøre ME” nettopp er å ikke greie å takle det å være syk, som beskrevet i trinn2 og 3 over.

    Litt om de som blir friske av LP:
    David Bell er en anerkjent ME-barnelege. I en studie der han hadde fulgt sine pasienter i 13 år (barn med ME etter Lyndonville-epidemien), skrev han at 80 % av disse hadde “recovered”, mens 20 % fortsatt var syke. Dette ble av veldig mange tolket som at 80 % ble friske. Ved nærmere ettersyn viste det seg av halvparten av 80 %-ene, faktisk var like invalidisert sammenliknet med friske som de som fortsatt var syke, men de hadde klart å tilpasse livet sitt til sykdommen, slik at de opplevde seg som friske.
    I følge Bell har disse “false health belief” – de oppfatter å ha et godt liv og ser på seg selv som friske, mens sykdommen fortsatt er tilstede.
    Så lenge de som tar LP-kurset på forhånd er kraftig silt, slik at det bare er de som tror på metoden som får delta, og de også blir fortalt at de skal si at de friske, så kan denne mekanismen også være til stede her.
    Og det er langt i fra negativt, om noen skulle tro jeg mener det.
    Om en slik mestring får deg opp av sengen, tilbake til studier eller arbeid igjen, så er det helt “toppers”.
    Men man bør kanskje ha i bakhodet at mestringen en dag kan “glippe” slik at sykdommen kommer tilbake med full kraft.. Jeg har selv snakket med en dame som hadde vært “frisk” i 5 år, men som etter en psykisk krise, var tilbake i “ME-helvete” (hennes egne ord). Dette var lenge før LP var et tema, men illustrerer for meg hva som kan skje når ytre påvirkninger gjør at man ikke lenger mestrer det å være syk.

    Litt om presse-oppslag:
    Avisene var i en periode fulle av anekdotiske beretninger om personer som hadde blitt bra på 3 dager, mens de som fortsatt var syke ikke fikk en spaltemeter. Men det er opplagt at en overskrift som “Frisk etter 3 dagers kurs” selger mer enn en overskrift som “Fortsatt syk etter 3 dagers kurs”.
    Men hvorvidt disse historiene er i stemmer med virkeligheten, er en annen historie. I et oppslag i BT ble det f. eks hevdet at en person hadde levert tilbake rullestolen sin etter 3 dagers LP-kurs og hun siteres på at hun regner som frisk. I kommentarfeltet etter artikkelen oppsto det (selvfølgelig  ) en LP-debatt. Da skriver personen som artikkelen handler om, at hun IKKE er frisk, men regner som 20 % frisk.
    Et annet oppslag i 2007 i Daily Mail står en kjent engelsk TV-journalist fram og sier at hennes datter er kurert for ME ved hjelp av Lightning Process. Men i februar i år skriver den samme damen at “utmattelsen er konstant i bakgrunnen i livet hennes hele tiden, dersom hun sliter seg ut, fører det til tilbakefall”. Denne gangen er det diett uten karbohydrater, stivelse og sukker, som har gjort datteren frisk.
    At datteren i mai i år selv skriver at det er CBT og GET som har gjort henne frisk, bare øker forvirringen om hva som er sant eller ikke i slike avisoppslag.

  • Tusen takk for en utrolig god blogg-post! Jeg er ei jente på 23 år, som har slitt mye med depresjoner og ME-lignende symptomer i 8 år. I vår tok jeg Lightning Process -kurs her i Norge, og etter de 3 berømte dagene, følte jeg meg helt frisk. Kort tid etterpå ble jeg spurt om å skrive ned min suksesshistorie som kunne brukes som vitnesbyrd på nettsidene til kursholder. Da gikk alt veldig bra, og jeg skrev en glansfull historie om hvordan kurset mirakuløst hadde hjulpet meg.

    Nå har det gått litt lenger tid, og jeg er tilbake til der jeg var før. Faktisk fikk jeg en kraftig nedtur nå i sommer, som jeg ikke har hatt på flere år.

    Først beskyldte jeg meg selv for dette. Jeg brukte ikke teknikkene, altså var det min egen feil at jeg sleit igjen. Hvis jeg bare gjorde ting riktig, ville jeg få «et liv jeg elsker».

    Men dette holdt bare ikke i lengden, og det var rett og slett for dumt. Det minnet meg for mye om New Age, og altfor lettvinte løsninger på kompliserte spørsmål. Som jeg har vært borte i tidligere, innenfor kristne karismatiske miljøer. Det går mye på det samme. Tror vi nok, så kan vi bli helbredet. Enten det er Gud eller oss selv som helbreder, så er det altså troen på at det vil virke, som helbreder. Og også her ser man de psykologiske effektene der og da, men symptomene og plagene kommer så og si alltid tilbake etter en tid. Og da får man dårlig samvittighet, og lurer på om man ikke har nok tro, om Gud ikke bryr seg osv.

    Jeg kjenner meg utrolig frustrert over å ha fått mine foreldre til å hjelpe meg med 15 000 kroner, for disse 3 dagene på kurs. Og jeg håper folk i framtiden vil få øynene opp for lureriet i dette, før de bruker så mye penger på det selv.

    Så, igjen; tusen takk for en veldig opplysende og viktig blogg-post! :)

  • karen franck

    Jeg må bare si meg enig. Jeg var deltaker på kurs nr. 2 her i Norge. Jeg må si det jeg lærte var vel stort sett å lytte til kroppen. Dette er nå 5 år siden vel. Jeg er slettes ikke bedre. Jeg deltok også som observatør på et kurs ved en senere anledning. Det var da en veldig sammensatt gjeng som deltok. Det jeg har erfart er at ME er blitt en sekkepost for plager legen ikke finner et naturlig svar på, bl.a psykiske lidelser. Jeg vil tro at Lightning Prossess vil ha en god effekt for dem med div. psykiske problemer. Det erfarte jeg da jeg deltok som observartør. Mange av deltakernes problemer bunnet nok i private forhold som gjorde dette til noe psykisk. For denne gruppen vil prosessen ha en positiv virkning.

  • Vi har også en diskusjonstråd om Lightning Process her:

    http://skepsis.no/forum/index.php/topic,1881.0.html

    Gunnars artikkel her ble henvist til der da den var ny i fjor.

  • Jeg synes da virkelig å ha lest en forskningsrapport som forteller oss at kun 20% av de som gjennomgår LP opplever bedring… Jeg forstår nå at jeg må finne denne artikkelen!
    Uansett – takk for god lesning!

  • Mener LP-utøverne at de også kurerer psykiske lidelser? Jeg spør fordi http://www.erfaringskompetanse.no som skal være opptatt av erfaringene til pasienter med psykiske lidelser og deres pårørende, nå har ansatt Live Landmark som fast skribent hos dem. Hun får sikkert mange nye kunder med psykiske lidelser når hun skriver der; desperate folk i endeløse psykologkøer som bruker trygden sin på LP-kurs. Jeg har bestemt meg for ikke å skrive mer hos dem.

  • Diva

    Ja, LP skal visstnok også kurere diverse psykiske lidelser.

  • Bambi

    Hm… Jeg ser at flere her tar på seg skylden /ansvaret når de har blitt dårligere etter endt LP.kurs fordi de ikke trener (hardt) eller (godt) nok? Det er urovekkende lesning…

    Kjære dere: Jeg må bare da minne om at ingen friske mennesker går og trener mentale teknikker for å holde seg frisk! Det går da av seg selv!!!

    Hvor langt skal man drive selvsuggesjonen?

  • Jeg skrevet en bloggpost der jeg undrer over pasientsikkerheten i sammenheng med Lightning Process. Når Maria Gjerpe skrev, sin bloggpost Marias Manual, og fortalte om hvordan hun ble dårligere etter Lightning Process, ble det ved et tilfelle tolket som interessekonflikt mellom henne og Landmark. Men hallå! Den ene ble skadelidende av LP, mens den andre tjener milljoner av kroner på det samme. Blir det som i helsevesendet kalles for feilbehandling, blir en interesskonflikt. Hvor finns da pasientsikkerhet og de sykes rettigheter?
    Konflikten som har blitt runt Lightning Process er nok så merkelig, mellom de som opplever LP har vært positivt og de som har blitt skadelidende av LP. Hvis jeg har fått god hjelp av min lege, så skulle jeg stride mot dem som har blitt feilbehandlet? Hvis min lege hadde blitt frisk fra ME, feilbehandlet andre ME syke og personer med andre diagnoser. Skulle det bli feil hvis noen hadde erfaringer av feilbehandlnger av samme lege, stått frem og talet sin sannhet.
    Hvor finns den undersøkende journalistikken?
    Hvorfor har ikke journalistene tatt seg tid å granske Aktiv Process?
    Jeg leser om flere og flere barn som har blitt mye dårligere etter Lightning Process. Hvem har snakket eller skrevet deres sak?

    http://etlivaleve.blogspot.com/2011/09/hvis-du-fremdeles-er-syk-da-har-du.html

  • Pingback: Marias Manual « Marias Metode()

  • Anne Ragnhild

    Leser denne bloggen med stor interesse. Takk for dine utlegginger, Gunnar T, hvor jeg slutter meg til svært mye, og det jeg ville komme med av innsigelser/utdypninger er blitt tatt opp i kommentarer til framstillingen din – jeg bruker derfor ikke plass på å gjenta disse.

    Jeg er samtidig fan av og kritisk til LP.

    Jeg har ME-diagnose og var på LP i London i mai 08. ME/CFS er opplagt en paraply»diagnose» med symptomer som kan være konsekvenser av en lang rekke sykdommer/ubalanser i kroppen.

    Mine refleksjoner/min egenerfaring med LP er som følger:
    Jeg ser på LP som et gullegg som mestringsstrategi, kanskje er den særlig en ypperlig stressmestringsstrategi. Kropp og sinn spiller sammen, stress kan ved mange tilstander øke symptomer og redusere kroppens egne selvhelbredende prosesser. Det å være syk er i seg selv en stressituasjon. Gullegget består i metodens «cluster»-karakter; den aktiviserer samtidig både kognisjon, sanser og kinestetiske prosesser, følelser, bevisste og ubevisste forestillinger. Slik går den ut over kognitiv terapi eller rent kroppslige tilnærminger. Våre tillærte og automatiserte reaksjoner er lagret i slike «clusters», og nye reaksjonsmønstre legges inn i slike. Jeg kunne kanskje oversette cluster med «assosiasjonsrekker»; der tanker, følelser, sansefornemmelser, handlingsimpulser – og sikkert mer – blir koblet sammen og trigger og utløser hverandre som i en kaskade. LP utnytter dette og er egnet til å tone ned/redusere automatiserte ikke-hjelpsomme strategier og overstyre dem med konstruktive, hjelpsomme strategier.

    For noen tilstander vil sikkert et aktivt arbeid med slike sette i gang selvhelbredende prosesser som er tilstrekkelig til å gjenopprette kroppens ubalanser/sykdomstilstander. En skal heller ikke kimse av de gode virkningene av følelsen av å kunne gjøre noe/ha strategier for sin egen tilfriskning – satt opp mot avmakt og hjelpeløshets-følelse. For mange (jeg vil tro de fleste) vil slikt arbeid kunne være svært nyttig, men ikke tilstrekkelig. Det vil samtidig trengs en bredspektret tilnærming som retter seg mot behandling av symptomer og bakenforliggende sykdomsårsak.

    Jeg tror det er svært viktig å være bevisst på hva slags symptomer/tilstander LP er egnet for, og hvilke ikke. F eks skal LP IKKE brukes til å overkjøre kroppens signaler om grensene for det aktuelle yte-forrådet. (Her gjelder reglene for toppidrettsutøvere – kjenn din kropp!) Jeg tror heller ikke LP skal brukes til å undertrykke følelser/traumer som man skal gjennom – ikke rundt.

    Jeg har ikke blitt «frisk» av LP. Men jeg bruker metoden aktivt som en del av mine strategier for å stoppe uhjelpsomme tillærte tanke/handle/opplevelses-mønstre, og for eksempel til å komme meg ut av «tired-wired»-tilstanden; altså når jeg er oppgira og utmattet samtidig.

    Min selv-diagnose er kronisk overaktivering i nervesystemet etter traumatiske opplevelser (PTSD-symptom), sammen med en frenetisk aktivitet (fysisk og psykisk) over år i samme traumatiske periode (gir meg gjenkjenning til akutt overtrening som toppidrettsutøvere kan oppleve). Pluss litt genetisk disponering for bl a over-aktivitet pluss oppdragelse med vekt på prestasjoner og undertrykking av følelser og behov for rekreasjon.

    Jeg har en god tid, stort sett. Min inaktive tilstand gir meg anledning til å gjenfinne meg selv og knytte an til hvem jeg er og hva jeg virkelig ønsker. En eksistensiell reise som er berikende. Så skal jeg ikke underslå utfordringene for selvfølelsen, økonomien osv med å være satt ut av arbeidslivet og «satt under administrasjon» (NAV, fastlege), samt tapet av alt jeg ikke kan gjøre nå, som jeg elsker å gjøre.

    Jeg har STOR medfølelse med alle dem som opplever mye mer smertefulle symptomer enn det jeg har, og hvor min opplevelse kanskje kan oppleves krenkende.

    Jeg jobber med mønstre jeg hadde som gjorde min livsstil ikke-bærekraftig (selv om jeg opplevde det som et bra liv (ville masse og fikk til mye)) – og derved syk da belastningene på et gitt tidspunkt i livet ble for store. Jeg bruker LP som en av flere strategier. Jeg tror ikke det finnes en enkel kur som passer alle. Og jeg tror (vet, jeg har forskerutdanning på doktorgradsnivå) at det er utrolig vanskelig å designe og utføre forskningsmessig tilfredsstillende studier av behandling av sykdommer (Phil Parker har ikke snøring overhodet her).

    Synd for oss med ME/CFS som betaler prisen, men jeg tror (håper i alle fall) at samfunnet kommer til å lære mye av diskusjonene rundt disse tilstandene.

  • Pingback: » Kort om LP-debatt og noen parkbilder()

  • Mia

    Jeg måtte bare denne: http://somliveter.blogspot.com/2011/10/phil-parker-lightning-process-me-og.html?showComment=1321032213998#c7314233249199090751

    Dette er en dame som, for å si det forsiktig, er helfrelst på LP av typen halleluja, tungetale og den hellige ånd. På en av kommentarene sine skriver hun: «PS: Tjomlid er ett skjellsord i mitt vokabular, og jeg kommer aldri til å lese ett eneste til av hans innlegg.» Jeg syns den var så morsom at jeg måtte dele!:p

  • Silje Pettersen Holand

    Det kan godt hende at mange har fått et nytt liv ved å tenke positivt, med hjelp av LP, men jeg må innrømme at jeg spør meg selv om de virkelig har hatt ME.
    Jeg er supertakknemlig for Gunnar, og hans skepsis-blogg mot LP. Tok selv de 3 dagene på LP-kurs i vår, og trodde det var meg det var noe galt med, siden jeg falt tilbake til symptomene til ME. Så fant jeg denne bloggen, og den hjalp meg til å se litt av hvert….!!

  • Så utrolig bra!! Et skjellsord – hvordan bruker hun det tro? Sånn som vi X-Files-fans bruker Scully? Eller er det et adjektiv? :-D

  • Dag

    ME-syke Veronica (21) ble syk igjen etter å ha forsøkt Lightning process.
    Veronica erklærte seg frisk fra ME etter tredagers Lightning process-kurs. Kort tid etterpå ble hun like dårlig.

    Jeg husker jeg så innslaget for tre år siden, der Veronica erklærte seg frisk etter 3 dager med LP.
    Så viser det seg altså at det ikke holdt.
    Innslaget ble sendt på TV2 forrige uke.

  • OsloStudent

    Fantastisk bra innlegg. Jeg har hatt post-viralt utmattelse syndrom i 6 år, har prøvd det meste, inkl LP. Helt ufattelig at de med som jobber med dette med en samvittighet kan ta 15.000,-  i betaling fra syke mennesker som i hovedsak får utbetalt lave trygdestønader. Jeg hadde INGEN effekt av LP-«treningen» i forhold til min lidelse, men det lært meg å bli bedre på positiv tenking :) (15.000,- for det :() Nå er jeg i mitt i et master studium innenfor psykisk helse, og vurderer å skrive om: LP, kropp og psykisk helse. Ble meget inspirert av ditt innlegg!!!

  • Pingback: NAFKAM varsler helsemyndighetene om Lightning Process | unfiltered perception()

  • Pingback: Live Landmark og Lightning Process – penger, løgn, og livstruende bivirkninger | unfiltered perception()

  • Tonje

    Applaus :)

  • Pingback: Ting jeg har endret mening om | unfiltered perception()

  • Pingback: Blogging og fritt vilt? « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling()

  • anonym

    lp er også kognitiv terapi på en annen måte. jeg tror nok også de som har bkitt friske og har hat motivasjon ikke hadde klart det uten Lp når det har virket for de. Du har rett i at positiv tenkning ikke hjelper du trenger noe mer! og det mange ikke skjønner er at når de snakker om å gjøre Me så er det for å vise at man kan påvirke sine egene symptomer!. da har ikke de skjønt det! Og ingen er skyld i sine symptomer! Og i tillegg så velger man ikke å ha dette selv!

  • Pingback: FJERNET: Live Landmark og Lightning Process – penger, løgn, og livstruende bivirkninger | unfiltered perception()

  • Hei, Gunnar! Takk for nok en grundig artikkel, eller nok et grundig blogg-innlegg. Skulle ønske alle som drev med blogging hadde like gjennomarbeidede utlegg som du uavlatelig presenterer.

    Jeg lurer bare på en ting: Når jeg leser i kommentarfeltene, så kommer ikke våre siste bokstaver opp rett.

    Test: Æ Ø Å – æ ø å.
    Fint om du eller leverandøren din kan fikse dette.

  • Hm! Det later til at dette gjelder noen få innlegg. Der er det til gjengjeld veldig tydelig hva som skjer. Jeg får bare trekke denne bemerkningen, men jeg lar det stå til gjennomsyn.

  • Dette tegnsettproblemet stammer fra import av vanlige WordPress-kommentarer til DiSQUS for en tid tilbake. Jeg prøvde meg på alle mulig triks og manuell fiks av databasen, men kommentarer er blitt lagret med ulike tegnsett over tid, så det var vanskelig å finne en fiks for alt. Til slutt ga jeg opp. Det betyr at en del gamle kommentarer har feil tegnsett, men nye kommentarer vil fungere fint.

  • Anonym

    Vil først si at det er veldig unødvendig av deg å være såpass kritisk til noe du ikke engang har prøvd selv. Det i seg selv gjør at kredibiliteten din synker drastisk.

    Har selv slitt i mange år med litt av hvert, blant annet ME. Etter at jeg fikk diagnosen gikk det halvannet år før jeg bestemte meg for at noe måtte skje. I det norske helsevesenet var det ingen hjelp å få, så da måtte jeg se etter andre løsninger. Etter å ha prøvd alt fra afrikansk heksekunst til healing, uten at noe av det hjalp nevneverdig, falt det til slutt på LP. På kursdag 2 skjedde det første som virkelig fikk meg til å sperre opp øynene. Jeg hadde en voldsom hodepine og fikk dermed beskjed av coachen min om at jeg skulle bruke prosessen på den. Etter 2 runder med prosessen var den borte – det var noe av det merkeligste jeg har opplevd i hele mitt liv. Etter å ha KONSEKVENT arbeidet med prosessen i omlag 1 måned, er jeg herved blitt kvitt alt av utmattelse, blodtrykksfall og symptomer som ME bærer med seg. Alle disse FYSISKE skavankene var imdidlertid DOKUMENTERT av det norske helsevesenet på forhånd.

    Det er både provoserende og trist at du, Gunnar Tjomlid, er såpass negativ til noe som faktisk er bedre dokumentert enn du tydeligvis er klar over. LP har vært under utvikling siden tidlig 1990 – tallet, og er mer enn positiv «jibberjabber» med skumle bivirkninger som du prøver å få det til å høres ut som. Folk som deg liker å sette alt som er utenfor det norske helsevesenet i en bås som er stemplet med «VIRKER IKKE», uten å gi det en sjanse. Det dør hundrevis av folk hvert eneste år pga. feilmedisinering, uten at det får noen spesiell oppmerksomhet i media. Er ikke det skremmende?

    Akkurat hva LP er og hvordan det virker er hverken jeg, du eller noen andre på dette komentarfeltet kyndige til å uttale oss om, og ingen av oss vet på nær nok til å komme med en (subjektiv) konklusjon på LP, selv om noen tydeligvis tok seg mot til å gjøre det likevel. Men jeg vil likevel driste meg til å si at den såkalte «mind and body – connection» er et viktig element i LP. Her er en video fra Phil Parker som forklarer det enkelt og godt: http://www.youtube.com/watch?v=tJ93qXXYRpU

    Kloke ord kan ikke bli sagt ofte nok: Det er veldig trist at du er så kritisk. Ikke for min del, fordi jeg er frisk og rask, men det er trist fordi du med denne artikkelen gir et veldig negativt bilde av det som gjorde meg frisk, og som kommer til å gjøre andre friske. Jeg er mer enn overbevist om at du i utgangspunktet var i mot LP, lenge før du fant ut at du skulle forsøke deg på en objektiv artikkel som denne. Jeg var i starten nøytral til LP, så ble jeg frisk av LP, og er nå positiv til LP – med all mulig grunn. Det er greit å være kritisk om det er grunn til å være det, men å være kritisk bare for å være kritisk er intet annet enn ødeleggende.

    PS: Jeg skriver som anonym da jeg ikke ønsker at hele omverdenen skal vite om min sykdomshistorie. Det er meg forstått at det kommer til å gjøre dette innlegget mindre pålitelig, men det skal altså ikke fungere som noe bevis på at LP fungerer. Dette innlegget er mer for å sette spørsmålstegn ved uberettiget kritikk, noe som denne artikkelen i aller høyeste grad er.

  • Pingback: Kona di gjør ikke Lightning Process riktig, derfor blir hun ikke frisk. | ~SerendipityCat~()

  • Hei! Jeg delte dette innlegget på FB. Håper det er OK.. Godt skrevet og nyttig lesning!

  • Mine bloggposter er til for å deles :-)

  • Pingback: Rovfiskere | Marias Metode()

  • Pingback: Marias Manual | Marias Metode()

  • annonym

    Det slår meg at du Gunnar ikke har satt deg skikkelig inn i hva det egentlig går i.Du har dessverre ikke nok kunnskap og innsikt til å skrive en slik artikkel.Har selv vært me syk, med konstant influensa følelse, smerter i kroppen, vondt bak øyne, løs mage,frysen, mistet hukommelsen mer og mer, orket ikke å forholde meg til noe eller noen, sliten så uendelig sliten. Klarte aldri å lade batteriet. Jeg kunne knapt dusje før kvoten min for dagen var oppbrukt. Jeg kunne sove bort flere dager i slengen uten problemer. Jeg så sliten og syk ut. Jeg hadde ikke et liv. Fikk ikke hjelp i det norske helsevesen, alt de anbefalte slo feil. Heldigvis så kom jeg over lp kurs og det har siden den dag bare gått en vei og det er oppover og oppover.

  • Derbforgaile

    «generell snåsing»….. jeg ler meg skakk :D

  • Liv SErine Helgesen

    Kyssesyken, Epstein Barr eller Munonucleose skyldes ikke en hvilken som helst virus, men en HERPES virus! Det finnes 7 herpesvira som går på menneskekroppen. Herpes simplex 1 (forkjølelsessår, vanligvis på munnen) og 2 (kjønnsherpes), Herpes Human 6, m.fl. Forfatter Marit Christensen forteller i boken «Moren» at terroristens mor måtte opereres for vannhode, som hadde utviklet seg etter forkjølelsessår, dvs Herpes simplex 1. Moren fikk innlagt shunt som det stadig dryppet av. Herpesin simples-infeksjoner har også utløst ME/CFS = G.93.3. Infeksjoner pga herpesvirus er ikke til å spøke med!

    http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread173656/

  • Pingback: Nettavisen om alternativ positivisme | NPK/ ProsjektKunstnere()

  • Heidi Stangeland

    Tjomlid er jo bare en surpomp som liker å være kritisk for fornøyelsens skyld, det er nå min mening. Hans argumentasjon bygger ikke på grundige vitenskapelige fakta, kun synsing basert på hans refleksjoner rundt temaet, ispedd en god dose fordommer.

  • Finnes det «grundige vitenskapelige fakta» som viser at LP virker mot noe som helst? Husk at det er den som kommer med påstand om effekt som må dokumentere dette, ikke motsatt. Jeg venter.