Skjermbilde 2012 05 18 kl 17 46 54

Dette provoserer meg noe helt hinsides. Saken er fra Sverige, men norsk lovverk er tilsvarende. Straffelovens behandling av barnepornografi er i en særstilling hva gjelder pornografi. La oss starte med å se på hva den sier:

Skjermbilde 2012 05 18 kl 18 27 58

La meg peke på noen punkter som gjør at loven rundt barnepornografi er problematisk i mine øyne:

1) Medienøytral

Definisjonen av barneporno er medienøytral. Det betyr at både tegninger, lydopptak, malerier, datagrafikk og tekst kan alle være barneporno og dermed ulovlig. All annen pornografilovgivning omfatter kun «visuelle fremstillinger», mens med barneporno er det altså ett fett hvilken medieform pornografien tar.

Dette betyr at om du har sex med din 17 år gamle kjæreste, og deretter skriver om det i dagboken din, så har du per definisjon produsert barnepornografi. Du ville neppe bli straffet for det, men om din dagbok er en blogg på nettet, og historien din lastes ned eller leses av en i politiets søkelys, så kan plutselig denne skildringen bidra til å få vedkommende dømt.

Jeg tror aldri det har skjedd at noen har blitt dømt for tekstlig barneporno i Norge, men poenget er at det formelt sett er ulovlig, noe ikke alle vet.

Ettersom definisjonen av barneporno er medienøytral får vi også problemstillinger som i saken fra Sverige hvor tegnet barneporno er i søkelyset. Dette er altså seksuelle skildringer hvor barn er involvert. Alt kokt sammen i hodet på en manusforfatter og/eller tegner. Hendelser som aldri har skjedd i virkeligheten, og som naturlig nok aldri har rammet noen barn. Å straffe produksjon og/eller besittelse av dette er å straffe noen for å ha påført fiktiv skade til et offer som ikke eksisterer i virkeligheten. Du må gjerne skrive om drap, eller lage bilder og filmer som viser drap og trotur i sin mest grusomme form, helt lovlig – ja du kan til og med ha det som din faste jobb og få støtte fra staten, men å skrive eller tegne et barn involvert i sex er kriminelt.

Dette er etter mitt skjønn tankepoliti. Man straffer i praksis folks fantasier. Det handler om å straffe noen for å ha lyster som samfunnet ikke aksepterer, selv om disse lystene aldri leves ut i praksis. Det er ikke ulovlig å fantasere om å drepe noen. Man kan skrive og male og filme så mye man vil om det, så lenge man bare ikke gjør det. Men å sitte i sitt eget hjem og bli kåt av tanken på jenter som er året før å være russ, kan straffes med fengsel.

Noen faktiske eksempler er en australsk mann som ble dømt for å besitte humoristiske tegninger av figurene i The Simpsons som har sex med hverandre. Ettersom noen av figurene her er barn, ble han dømt for besittelse av barneporno.

Et annet eksempel er mannen fra Skien som da han skulle besøke sin 17 år gamle kjæreste i Canada ble stoppet på grensen og fengslet for å besitte barneporno. Denne barnepornoen var noen tegneseriestriper, og muligens også bilder jenta hadde tatt av seg selv og sendt til ham på e-post.

I Stavanger ble en mann i 2006 dømt for å besitte tegnet barneporno.

Vi vil også få et enda større dilemma nå som datagrafikk etterhvert blir så pass bra at man ikke lenger kan skille mellom ekte og datagenererte personer i barneporno

2) Diffus aldergrense

Dette har jeg skrevet mye om før og skal ikke gjenta meg selv for mye, men kan bare kort sagt minne folk på at i straffelovens definisjon av barneporno så omfatter den seksualiserte fremstillinger av barn under 18 år, eller voksne som kan se ut som om de er under 18 år.

Pornografi med voksne aktører kan altså klassifiseres som barneporno så lenge aktørene forsøker å se ut som om de er under 18 år. Porno hvor voksne skuespillere kler seg ut som skolepiker og har sex på jenterommet er altså barnepornografi, og selv i Norge har man saker hvor folk er straffet for besittelse av slike videoer.

Mitt inntrykk er at folk flest tror definisjonen av barnepornografi følger den seksuelle lavalder, slik at det er barn under 16 år dette gjelder. Men det er det altså ikke. En voksen mann eller kvinne kan altså helt lovlig ha sex med en jente eller gutt på 16 år, men hvis man skriver om det, tar bilder av det, maler det, eller filmer det, så kan man straffes for produksjon og besittelse av barnepornografi.

Jeg kjenner personlig en sak hvor en mann ble straffet for dette. Han hadde hatt sex med en jente på 16 år og en jente på 17 år ved to ulike anledninger. Fullstendig lovlig sex og med jentenes villige deltagelse. Men så var han dum/uheldig nok til å filme dette med mobilkamera, og sammen med jentene laget de en videosnutt på et minutt som han hadde på sin egen PC som minne. Da han senere ble tatt av politiet fordi han hadde hatt sex med en jente under den seksuelle lavalder, og korrekt nok straffet for dette, fant de også denne videosnutten. Dermed ble det omtalt i avisene at han også var dømt for produksjon og besittelse av barnepornografi.

Det er vel ikke urimelig å anta at folk som visste hvem saken gjaldt da så for seg at han hadde hatt sex med små barn og laget barneporno som han distribuerte, noe som høres helt grusomt ut, og selvsagt fører til at folk fordømmer mannen på det groveste – noe som også ville være riktig om deres tolkning var korrekt. Men sannheten var altså at han hadde hatt helt lovlig sex på videoen. Funnet av videosnutten førte likevel til strengere straff og altså svært ødeleggende omtale i media. (Jeg har selv lest originaldommen, så jeg vet at denne historien er korrekt.)

Jeg har også blogget om dilemmaet med å tenne på for eksempel små pupper på voksne kvinner ettersom det fort gjør at man besitter voksenporno som kan klassifiseres som barneporno.

En ganske fersk og råkuul sak jeg blogget om bør også leses. Her var det den kjente pornoskuespillerinnen «Little Lupe», aka Lupe Fuentes, som troppet personlig opp i rettsalen hos en mann som var siktet for barneporno fordi han hadde en film med henne. Hun fortalte dommeren at hun var voksen da filmen ble spilt inn, selv om de såkalte ekspertene mente «jenta» på filmen bare var rundt 12 år gammel. Den siktede ble frikjent.

I Australia har man til og med begynt å sensurere filmer og bilder hvor det medvirker kvinner med små pupper, fordi dette kan gi assosiasjoner til barn…

Og som en liten tilleggsnote må jeg gjengi følgende fra høringsrundene før den nye loven om barneporno (§204a) ble innført i 2005:

Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn og Stine Sofies stiftelse mener på den annen side at aldersgrensen bør settes ved 20 år for å unngå gråsoner og gi også 18-åringer et reelt vern mot utnyttelse.

Grøss.

Jeg blir også litt oppgitt når jeg ser tenåringsjenter i ulike nettsamfunn ha en sånn standardtekst med noe ala følgende budskap:

Nei til barneporno! Hvis du ser barneporno kan du rapportere det til [email protected]

…og så er flere av bildene de selv har lagt ut i praksis barneporno. Eksempler på dette er saken med nakenprat.com for noen år siden, eller andre sider som alt fra Gaysir, deiligst.no, og tilsvarende sider.

Folk vet ofte ikke hva definisjonen av barneporno er, og det er problematisk at så mange bryter denne loven hver dag fordi de rett og slett ikke har skjønt hva straffelovens paragraf 204a faktisk sier. Dette er et tydelig eksempel på at folks rettsfølelse ikke er i takt med loven i det hele tatt, og jeg håper noe gjøres med dette i nærmeste fremtid. (Det kommer selvsagt ikke til å skje fordi det neppe finnes en politiker som vil være talsmann for å «myke opp» dette lovverket, men jeg kommer hvertfall til å fortsette å påpeke disse problemstillingene for å opplyse flest mulig om dem, fordi det er uholdbart at man skal straffes for tanker og lyster og besittelse av materiale hvor det ikke finnes noe offer for produksjonen.)

3) Kunst eller ikke kunst

204a

(Denne grafiske illustrasjonen er laget av Mads Wam Schneider og kan sees i full størrelse her. Til informasjon er §204 «pornoparagrafen», mens §204a er «barnepornoparagrafen», som kom i 2005.)

Det finnes unntak fra definisjonen om barnepornografi hvis det anses som kunst. Vladimir Nabokovs kjente bok «Lolita» er altså ikke barneporno, fordi det anses som kunst. Men om du fant ut du ville illustrere boken ved å male utvalgte scener, og dette ble lagt ut på nett slik at noen oppdaget det og meldte det til Kripos, så kunne noen velge å definere det som «ikke kunst», og dermed straffbar barneporno. Akkurat som manga-pornoen i den svenske saken.

Men hvordan definerer man hva som er kunst? Hvem skal sitte og bestemme om en tegning er kunst eller straffbar barnepornografi? Og hvis dette avhenger av utvalgte personers vurdering i et gitt øyeblikk, hvordan kan man da vite om noe man produserer, laster ned, kjøper eller importerer er lovlig eller ei? Og hvem kan bestemme at ikke all porno er kunst?

Det virker absurd å ha et lovverk som gjør det umulig å vite om man bryter loven eller ikke, og hvor straff avgjøres av den subjektive tolkningen av et åndsverk.

4) Kontekst

En annen problemstilling er dette med kontekst. Et bilde kan nemlig være helt lovlig i en sammenheng, men ulovlig i en annen. Dette har jeg også skrevet om før. Hvis en jente tar et bilde av seg selv naken med sitt webcam, og sender til sin kjæreste, så er det unntatt lovverket om barnepornografi fordi de to er jevnbyrdige i alder. Det er altså ikke per definisjon barneporno. Men om kjæresten legger bildet ut på internett, og en annen person oppdages å ha sett på bildet, så kan plutselig denne personen straffes for å ha sett barneporno.

Det absurde med dette er blant annet at Redd Barna mener vi ikke skal kalle det barneporno, men dokumentasjon på overgrep. Så når en jente tar bilde av seg selv så er det i følge Redd barna og mange andre «dokumentasjon på overgrep» hun selv produserer. Snakk om å umyndiggjøre mennesker…

Et annet problem når det gjelder kontekst er tidsaksen. La oss si at denne gutten som fikk nakenbildet av sin kjæreste da han var 17 år beholder dette bilder på sin harddisk i en del år. Hvis han da havner i politiets søkelys når han er 25 år, og de finner bildet av denne «seksualiserte fremstilling av et barn under 18 år», så er det plutselig som barneporno å anse, fordi da er han ikke lenger aldersmessig jevnbyrdig med jenta på bildet.

Det er for meg absurd at ett og samme bilde kan være barneporno og altså dokumentasjon av et overgrep i en kontekst, men lovlig og uskyldig i en annen.

Ammende unge mødre kan for øvrig også være barneporno

5) Et blikk er nok

Barneporno er også i den særstilling at man ikke trenger å besitte slik porno for å ha brutt loven. Man trenger altså ikke laste ned, kjøpe, eller på annet vis eie slikt materiale for å bli straffet. Det er nok å bare se det. Hvis man ser barneporno på en nettside, selv om cachen er slått av og bildet aldri lagres noe sted på din datamaskin (annet enn midlertidig i internminnet), så har du brutt loven bare ved å se på bildet.

Man må riktignok «planmessig gjøre seg kjent med» slikt materiale for å bli straffet, det er ikke nok å bare ha sett det en gang ved en tilfeldighet, men om man jevnlig besøker nettsider med mangaporno, eller erotiske novellearkiv med historier, hvor også personer under 18 år er skildret i strek eller ord, så har man «planmessig gjort seg kjent med» overgrepsmateriale og dermed brutt loven. Det kan gi deg fengselsstraff.

Myndighetene burde virkelig konsentrere seg om å ta folk som produserer og distribuerer det jeg vil kalle «ekte barneporno», altså dokumentasjon på ekte overgrep mot barn under den seksuelle lavalder, og ikke bruke ressurser på tegninger, tekst, datagrafikk, eller porno med personer over den seksuelle lavalder eller til og med voksne personer som frivillig opptrer på bilder eller film som er laget i ikke-kommersiell hensikt. Vi har heldigvis sett andre som også jobber for å stramme inn og fokusere dette arbeidet for å bekjempe ekte barneporno heller enn å leke tankepoliti. Jeg skulle ønske jeg så norske politikere som turte ta opp disse problemstillingene og få gjort noe med det fordi saken vi nå ser bli tatt helt til høyesterett i Sverige har allerede ført til straffer i dette landet.

La meg til slutt presisere at jeg også synes det kan være motbydelig med tegnet barneporno. Jeg har selv sett slik manga (altså tegninger) som involverer (fiktive) barn, og jeg synes det er ekkelt og frastøtende, og kan ikke forstå at noen oppsøker slikt materiale. Men rent prinsipielt mener jeg at det ikke må forbys så lenge det ikke finnes noen direkte ofre, og vi tross alt bør ha bedre argumenter enn noen hypotetiske og ekstremt indirekte og udokumenterte skadevirkninger for å sette til side ytringsfriheten.