Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 31 45

Før jul i fjor postet jeg følgende statusmelding:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 18 03 37

Artikkelen jeg lenket til inneholdt en oppfordring fra barneombud Reidar Hjermann om at foreldre ikke måtte drikke seg fulle med barn til stede. Det er en oppfordring de fleste synes å være enig i. Ja, i følge en undersøkelse omtalt på blant annet NRK.no og Aftenposten.no i dag så synes tre av fire nordmenn at man ikke skal drikke med barn til stede. Likevel drikker mer enn halvparten av foreldre foran barna hver dag i ferien, både juleferie og sommerferie.

Min statusmelding før jul skapte stor debatt, hvor mange mente at det selvsagt ikke gjorde noe å drikke foran barna, så lenge man viste måtehold. Ja, mange argumenterer til og med at dette er det mest ansvarlige å gjøre. Ved å drikke med måtehold foran barna lærer man dem sunn alkoholkultur, er argumentet.

De samme tankene har jeg sett i twitterfeeden min i dag. Noen eksempler:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 44

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 52

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 58

Synsingen er som vanlig ledende når folk skal forsvare det syn de synes er mest komfortabelt å ha. Problemet er bare at forskningen ikke støtter denne argumentasjonen. La meg gi noen eksempler.

En britisk studie fra 2011 hvor de intervjuet nesten 6000 skoleelever sa følgende:

Children who regularly see their parents drink are twice as likely to binge on alcohol themselves, according to a survey.

[…]

Those who said they had seen their parents inebriated were twice as likely to have been drunk several times.

Og fra samme studie omtalt på The Daily Mail:

Parents having a regular gin and tonic or bottle of wine in the home are more likely to see their children become binge drinkers, says a report.

Family drinking and seeing their parents drunk raises the risk of children having an alcoholic drink by the age of 13, it found.

Teenagers are twice as likely to have got drunk several times if they witness their parents drunk.

Noen andre punkter fra studien:

  • Sannsynligheten for at ungdommer drikker øker hvis minst et familiemedlem drikker hver uke.
  • Å se en av foreldrene beruset øker risikoen for at barnet vil drikke for mye (mer enn myndighetenes anbefaling for trygt alkoholinntak) selv.
  • Det mest vanlige stedet et barn får alkohol er hjemme.

En amerikansk studie fra i fjor hvor nesten 10 000 tenåringer og deres foreldre ble spurt, med en oppfølging syv år senere, viste følgende:

Parents who drink — even moderately — may increase the risk that their children will drive under the influence as adults, a new study has found.

Researchers from the University of Florida found that about 6 percent of teens whose parents drank even occasionally said they drove under the influence when they reached 21 years of age. Meanwhile, only 2 percent of those whose parents did not drink drove under the influence at 21, according to the report published online and in the November print issue of Accident Analysis & Prevention.

Merk at det altså ikke bare handler om foreldre som har alkoholproblemer, men selv foreldre som drikker moderat påvirker barnas holdning til alkohol, ofte i en usunn retning.

Studiens forfattere sa følgende:

«The main idea is that parents’ alcohol use has an effect on their kids’ behavior. It’s important for parents to know that their behavior has an effect not only at that developmental age when their kids are adolescents, but also on their future behavior as young adults.»

Nå er kanskje fyllekjøring et mindre problem i Norge enn i USA ettersom vi har høyere aldersgrense for å kjøre bil, men det forteller oss likevel at foreldres alkoholforbruk, selv om det er moderat, påvirker holdningene til barn. Flere studier peker i retning av at barn ser på alkohol som mindre farlig hvis de har sett foreldrene drikke, og dermed er mer tilbøyelige til å utøve risikoatferd påvirket av alkohol.

Men dette er utenlandske studier. Kanskje de ikke kan overføres til norske forhold? Så la oss da se hva norske forskere sier om dette. En artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i februar i år sa blant annet følgende:

Det å ha vært full mer enn ti ganger var for gutter assosiert med å ha sett foreldrene beruset (OR 3,7; 95 % KI 2,7 – 5,1), det samme gjaldt for jenter (OR 2,0; 1,5 – 2,6). Å drikke alkohol ukentlig eller oftere var assosiert med foreldreberuselse hos gutter (OR 2,2; 1,6 – 3,0), men ikke hos jenter – med mindre de hadde sett foreldrene fulle mange ganger (OR 2,4; 1,1 – 5,2). Å ha prøvd narkotika var assosiert med beruselse hos foreldrene både for gutter (OR 2,6; 1,7 – 3,9) og jenter (OR 1,6; 1,1 – 2,2).

Denne sammenhengen var signifikant uavhengig av hvor mange ganger ungdommene (i ungdomsskolealder) hadde sett sine foreldre beruset, men om man hadde sett foreldrene beruset noen ganger i måneden/uken, så var det også vanligere at gutter drakk alkohol ukentlig. Sannsynligheten for å ha prøvd narkotika økte tilsvarende.

Så hva er forklaringen på dette? Det er selvsagt mange variabler å kontrollere for, og i diskusjonsdelen av studien skriver forfatterne:

I denne studien var det å ha sett sine foreldre beruset da man var i ungdomsskolealder assosiert med selv å ha vært beruset gjentatte ganger og å ha prøvd narkotika fire år senere. Dette gjaldt både gutter og jenter. For gutter var det også sammenheng mellom foreldreberuselse og det å drikke hyppig.

Studien sier ingenting om hva det er ved opplevelsen av å se sine foreldre beruset som kan forklare disse funnene, men atferden kan være en konsekvens av en form for modellering (10, 12, 20). Foreldre er eksempler gjennom sin atferd og sin måte å filtrere og tolke sosiale normer og verdier på (21, 22). Det å se at foreldrene drikker seg beruset, kan signalisere at det er greit å drikke alkohol og at beruselse hører med til det å drikke.

En annen forklaring kan være at foreldres rusrelaterte atferd kan sette barna i psykologisk, biologisk eller miljømessig fare (7). Dette kan utgjøre stressfaktorer som gjør ungdommene mer sårbare for rusbruk. Studier viser at barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol, har større risiko for å erfare traumer og vanskelige livshendelser (23). Det at foreldrene drikker seg beruset, kan representere en belastende situasjon for barn. Det gjelder også enkeltstående episoder. Jo oftere foreldrene viser seg beruset, desto større grunn er det til å tro at dette belaster oppvekstsituasjonen. I tråd med dette var det i vår studie en gjennomgående tendens til at det å ha sett foreldrene beruset mange ganger, var sterkere assosiert med mer risikofylt bruk av rusmidler. Dette gjaldt både gutter og jenter.

De påpeker også at denne sammenhengen neppe er knyttet til at foreldrene har et rusproblem, fordi andelen ungdommer som hadde sett foreldrene beruset i studien var flere ganger høyere enn den andel som har et rusproblem.

Problemet med å se sine foreldre er heller ikke bare av langsiktig art. Den umiddelbare reaksjonen til barn er også ofte negativ, noe en britisk undersøkelse viste:

Half of children think they have seen their parents drunk, according to a survey published today.

And 30 per cent feel scared when they see adults drinking, the study discovered.

Seventy-two per cent of the children questioned said their parents drink.

Of those, 70 per cent thought they had seen them drunk. That is 50 per cent of the total surveyed.

Forty-six per cent of the children surveyed thought that adults should not drink in front of children.

Another 32 per cent thought this was all right, and 22 per cent were not sure.

When given a list of words to describe how they felt when they saw adults drinking, 47 per cent said they were not bothered.

But 30 per cent of the children, who were aged ten to 14, said it made them feel scared, the study for CBBC’s Newsround found.

Eighty-one per cent of children who had seen adults drinking said they noticed one or more changes in the way they behaved.

Rundt en tredjedel av barna syntes altså ikke det gjorde noe om foreldrene drakk foran barna, og nesten halvparten sa det heller ikke påvirket dem negativt. Men 30% av barna i alderen 10 til 14 år ble redde når foreldrene drakk, og over 80% sa at de merket at foreldrene oppførte seg annerledes under påvirkning av alkohol.

Det siste er spesielt viktig å merke seg, fordi argumentet fra de som mener det er greit at de drikker foran barna er alltid at «et glass skader ikke». Nei, kanskje ikke. Og i den perfekte verden stopper alle etter det ene glasset. Problemet er at mange ikke gjør det. I praksis tenker de vel at «et lite glass til skader vel ikke», og selv om de ikke drikker seg «dritings» foran barna, så blir folk ofte synlig beruset lenge før de selv aner det.

Folk overvurderer ofte sin egen toleranseevne for alkohol. Man regnes som synlig beruset allerede ved 0.5 promille, og en slik promille overstiges av en gjennomsnittlig mann ved å drikke bare to flasker øl på kort tid. En kvinne på 60 kg trenger bare litt mer enn en flaske øl for å få en promille som tilsier at hun er synlig beruset. Et glass øl eller to til maten, eller et par glass vin på kvelden, vil gjøre mange av oss synlig beruset. Og barna plukker dette opp.

80 prosent av de spurte barna sa at de merket at foreldrene oppførte seg annerledes. Jeg vil tippe de fleste av disse foreldrene ville sverget på at barna aldri kunne merke noe på dem…

Trenger det være uheldig at barna merker at foreldrene er lett beruset? Nei, ikke for alle. Mange barn vil kunne håndtere dette helt greit. Men i følge nevnte undersøkelse syntes en av tre barn at det var skremmende, og det tallet er høyt nok til at jeg synes man bør respektere det.

Men utover at barna føler det kanskje litt rart at foreldrene drikker, eller at de blir redde, har det å se foreldrene drikker andre konsekvenser basert på norske forhold? Ja, i aller høyeste grad. I den norske SIRUS-rapporten Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk kan man lese følgende (min utheving):

Størstedelen av forskningslitteraturen på dette feltet har belyst mulige konsekvenser av foreldres rusmiddelmisbruk, mens konsekvenser av et bruksmønster med for eksempel hyppige beruselsesepisoder hos foreldre som ikke har et misbruksproblem i liten grad er belyst (for en litteraturgjennomgang, se Rossow et al., 2009). I analyser av data fra norske ungdommer fant Rossow og medarbeidere (2009) at det å ha sett foreldrene hyppig beruset, økte sannsynligheten for å ha blitt utsatt for fysisk vold eller trusler om vold, depresjonssymptomer og selvmordstanker, og for en negativ relasjon til foreldrene. Sannsynligheten for slike problemer økte med eksponering for foreldres beruselse, også når det var tatt hensyn til ungdommenes egen rusmiddelbruk og kjønn og alder. Det er altså klart at både et langvarig høyt alkoholkonsum (alkoholmisbruk/alkoholproblem) og episoder med sterk beruselse øker risikoen for ulike negative konsekvenser for barn og unge.

Det er altså ikke bare det å ha et alkoholproblem som er farlig ovenfor barna. Det er en klar sammenheng mellom flere problemer og risikoatferd hos barn/ungdom og det at de har sett sine foreldre hyppig beruset. Skjer det en eller to ganger i året er kanskje ikke problemet stort (selv om den norske studien omtalt tidligere peker i motsatt retning), men ganske så mange foreldre som først synes det er greit å drikke foran barna vil nok dessverre eksponere barna for sin beruselse gjentatte ganger, noe som da åpenbart kan virke negativt.

Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak. Men det gjelder selvsagt ikke du som leser dette. Neida, du har kontroll på ditt alkoholinntak, og når du drikker foran dine barn så går det helt greit, for du tar deg bare et lite glass. Ja, ikke bare går det greit, det er nok til og med til barnets beste!

Den argumentasjonen hører jeg gang på gang, og straks man forsøker å diskutere kommer alle de anekdotiske eksemplene. «Mine foreldre drakk alkohol til maten, og jeg tok aldri skade av det!» Og det er sikkert helt sant. Poenget er ikke at alle tar skade av det uansett. Vi mennesker er komplekse vesener, og det er mange faktorer som virker inn. Svært mange, ja kanskje de fleste, håndterer det sikkert greit. Samtidig vet vi altså at barn som ser sine foreldre drikke hjemme begynner å drikke tidligere, og drikker mer enn andre. De får et usunt syn på alkohol fordi alkohol ufarliggjøres av foreldrene, og utøver deretter risikoatferd i større grad enn andre. De har forhøyet risiko for å ende opp i voldssituasjoner, utsettes for seksuelle overgrep eller seksuelle krenkelser, bli deprimerte, eller å ta sitt eget liv.

Det høres dramatisk ut. Mitt barn går ikke hen og skyter seg bare fordi jeg tar et glass til julematen? Nei, det gjør nok barnet ditt neppe. Men argumentasjonen fra de som mener det er greit å drikke foran barna har en påfallende tendens til å definere bort problemet i sin konklusjon. «Foreldre som drikker med måtehold kan drikke foran barna uten at de tar skade av det!» Ja, det går nok ofte bra, men problemet er ofte de som ikke drikker med måtehold. Og når kanskje så mye som 300 000 barn i dette landet lider under foreldre som tror de selv drikker med måte, men som åpenbart rammer barna negativt, så har vi et problem. Et problem man som forelder burde ta på alvor.

Jeg finner heller ingen god dokumentasjon på påstanden om at ved å drikke foran barna så lærer man dem god alkoholkultur og implisitt sparer dem for fremtidige problemer. Tvert i mot tyder alt på det motsatte. Og når folk fremsetter dette argumentet føyer de ofte til at venner de kjenner som hadde foreldre som var hysteriske avholdsfolk ofte er de som i dag drikker mest. Vel, at noen foreldre feiler i sin oppdragelse er ikke noe argument for å drikke foran barna. Ved å fortelle barna om farene ved alkohol, uten å stigmatisere de som drikker eller gjøre alkohol til «Satans leskedrikk», så kan man gi barna sunne holdninger. Men om man forteller barna om farene, samtidig som man drikker selv, så gir man et dobbelt budskap hvor handlingen veier tyngre enn ordene…

Betyr det at barna ikke vil smake alkohol noensinne? Nei, før eller senere vil nok de fleste teste det ut. Men de vil som regel vente lenger, og de vil drikke mindre. Og det er en god ting.

Anekdoter vil sprike i alle retninger, naturlig nok. Likevel synes det å være det fremste argumentet folk har å komme med i denne debatten. De bruker seg selv og sine foreldre som eksempler, og konkluderer generelt ut fra det. Jeg velger bevisst å ikke bruke meg selv som noe anekdotisk bevis, selv om jeg kunne brukt det som et godt poeng i debatten.

Basert på den dokumentasjon jeg har funnet og lagt frem er regnestykket enkelt: Det er en dokumentert risiko ved å drikke foran barna, og det er ingen dokumentert fordel ved å drikke foran barna. Det burde gi en ganske entydig konklusjon.

La meg avslutte med en tweet fra en jeg ikke ofte er enig med, Espen Ottosen, teolog, tidligere misjonær, og infoleder i Misjonssambandet, som jeg synes oppsummerer problemstillingen bra:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 27 04


Det blir sikkert en del kommentarer til denne bloggposten. Folk liker ikke at man prøver å ta fra dem alkoholen. Men hvis du føler for å kommentere ber jeg om at du styrer unna anekdotiske bevis og ikke forsøker å spore over på andre emner ved å si at: «Spiser du ikke fet mat foran barna heller? Vi vet jo hvor usunt det er med overvekt…» Det at det finnes andre problemer i verden betyr ikke at denne saken er en ikke-sak.

Hold debatten til alkohol, og argumenter fortrinnsvis ved å vise til gode kilder.