Skjermbilde 2012 08 31 kl 14 30 18

Jeg så Debatten på NRK i går kveld hvor de diskuterte alternativ behandling. Debatten var stort sett som den pleier å være. Skeptikerne argumenterer saklig, alternativtilhengerne apellerer til følelser og drar offerkortet helt fra starten (dakar), og så har man en joker som bare snakker piss for å lage litt show.

Og nei, jeg snakker ikke om «Charterfeber-Svein», selv om oppgulpet hans også var så dumt at hjernen min blødde, men derimot advokat Cato Schiøtz. Hans hovedpoeng kan oppsummeres slik (sitert fra rundt 57 minutter inn i sendingen):

Jeg tror det er veldig viktig å forske på andre måter enn det rent naturvitenskapelige, rent fenomenologisk. For det er en del ting her som jeg tror ikke har sin forklaring innenfor det naturvitenskapelige, og hvis man bare forsker innen det naturvitenskapelige, så kommer man ikke videre.

Cato gjør som så mange andre forkjempere for alternativ medisin og paranormale fenomener den irriterende feilen med å si at vitenskapen er for begrenset til å forstå mekanismene bak f.eks. healing eller klarsynthet, og dermed kan ikke disse fenomener avvises som realiteter. Han snakker om at disse fenomenene ikke har sin forklaring i det «naturvitenskapelige», altså innenfor de rammer som tillates ut fra dagens kunnskap om fysikk, kjemi og biologi, og dermed mener han at vi heller ikke kan bruke naturvitenskapelige metoder for å teste dem.

Dette er tull. Han kan han ha fullstendig rett i at forklaringene ligger langt utenfor det vitenskapen i dag kjenner til. Altså at det krever forklaringesmekanismer som bryter med kjente fysiske og biologiske prinsipper. Kanskje det finnes en helt ukjent «energiform»? Kanskje dette handler om interaksjon mellom ulike dimensjoner vi i dag ikke kan måle eller som ikke er en del av våre teorier om rom og tid? Kanskje bevisstheten vår er mer enn bare hjernens fysiske materie? Kanskje kan fenomenene forklares gjennom kvantemekanikk, slik alternativbehandlerne ynder å trekke frem til stadighet.

Kanskje det. Men likevel så er dette fullstendig skivebom fra Schiøtz, fordi uansett om forklaringsmekanismen bak slike fenomener skulle vise seg å være fullstendig ukjente for vitenskapen og kreve at vi skrev om alle våre lærebøker, så hindrer ikke det vitenskapelig metode fra å brukes til å finne ut om disse fenomenene faktisk er reelle.

Dette gjentar jeg gang på gang, men svært mange synes å ikke forstå dette. Det vi søker etter å teste i de kontrollerte studiene på for eksempel healing eller klarsynthet er ikke forklaringsmekanismen bak fenomenene. De er fullstendig irrelevante på dette stadiet. De kan vi lete etter en gang i fremtiden etter at fenomenene er bevist og forskerne garantert vil stå i kø etter å sanke inn sine Nobelpriser for å ha beskrevet hvordan folk kan se inn i fremtiden, lese andres tanker, fjerndiagnostisere syke mennesker, eller helbrede alvorlig sykdom med sine varme hender. Men per i dag kan alt det legges dødt, fordi vi skal ikke forsøke å forklare et fenomen vi ennå ikke vet om er reellt.

Det eneste vi forsøker å finne ut er om fenomenene faktisk finnes. Om noen faktisk kan se inn i fremtiden. Om healere kan helbrede sykdommer som ikke er selvbegrensende. Om homeopatiske piller uten aktivt stoff faktisk kan gjøre folk friske. Dette er i svært mange tilfeller rent binære utfall. Enten ser den klarsynte det skjulte kortet, eller hun gjør det ikke. Enten ser den klarsynte hvilke sykdommer testpersonene på andre siden av landet har, eller hun gjør det ikke. Enten kan en klarsynt spå de riktige lottotallene for morgendagens trekning, eller han kan det ikke. Enten blir pasientene som behandles med homeopati friskere enn de som får narrepiller, eller de gjør det ikke. Enten blir folk med uhelbredelig kreft friske etter å ha besøkt Snåsamannen, ellers så blir de det ikke.

Dette kan testes. Men det krever kontroller for å se om en gruppe som behandles med alternativ medisin blir friskere enn en annen kontrollgruppe som får et placebo. Vi kan ikke si noe ut fra enkelttilfeller fordi da kan det være sykdommers naturlige svingninger, regresjon mot gjennomsnittet, endret subjektiv opplevelse av symptomer, placeboeffekt, tilfeldigheter, at pasienten uansett ville blitt frisk selv uten behandling (som rundt 90% gjør) osv.

Vi må kontrollere at ikke den klarsynte kan jukse ved å lese kroppsspråk, bedrive cold reading, eller få hemmelige signaler fra andre. Dette er som regel enkle kontroller, og som skeptikerdronning Marit Simonsen sa i Debatten så trenger ikke slike studier være hverken store eller spesielt kompliserte. De som testes skal også godkjenne testprotokollen selv og si om de vil kunne gjøre det de hevder å kunne gjøre også under slike kontrollerte omstendigheter. Men realiteten er at gang på gang ser vi dem feile når vi tar bort mulighetene for bevisst eller ubevisst juks og vi eliminerer faktorer som påvirker sykdommer utover den faktiske behandlingen.

Cato Schiøtz bommer altså grovt når han mener at årsaken til at vi ikke kan slå fast at klarsynthet og healing er en realitet er fordi naturvitenskapen er begrenset. Ja, den er kanskje begrenset i å forklare fenomenet, men ikke for begrenset til å teste fenomenet. Dette blander han sammen og konstruerer derfor et meningsløst argument.