Skjermbilde 2013 01 25 kl 12 50 36
Jeg har tidligere skrevet om Misjonen Jesus Leger med predikant og heler Svein-Magne Pedersen i spissen. Sist jeg skrev om ham var for noen år siden da jeg gjorde litt «gravende journalistikk» av personlig art for å sjekke om de påståtte mirakelhelbredelsene som var omtalt i bladet Legedom faktisk stemte overens med virkeligheten. Det gjorde de ikke.

Det er fascinerende at det å lyve for Jesus synes å være en rutinemessig del av virksomheten til Hægelands store sønn, og nå er han i gang igjen. Kanskje det er slik at noen løgner her og der er greit så lenge det hele er for et større gode. Nemlig å sørge for at flest mulig blir frelst til en minuttpris på kr 14,- som tikker jevnt og trutt inn på Pedersens bankkonto.

Nå er han ute med en ny artikkel, Kraft mot kreft, på sine nettsider. Artikkelen innledes med følgende usannhet:

Kreftforskningen har stått nesten på stedet hvil de siste 60 årene, og kreftbehandling har vært lite vellykket.

Dette er tull. For det første er kreft er over hundre ulike sykdommer. Man kan ikke si at «kreftbehandling har vært lite vellykket» som om det var én enkelt behandling for én enkelt sykdom. For noen typer kreft som f.eks. kreft i bukspyttkjertelen har det vært minimalt med utvikling, og prognosene er ikke særlig bedre i dag enn de var for 50 år siden. Men for mange former for kreft har det vært en ekstremt positiv utvikling. Mange krefttyper som man bare for 20 år siden anså som en dødsdom, er i dag i stor grad kurerbare for mange. Eller man kan hvertfall holde kreften i sjakk så lenge at pasienten ofte dør av alderdom eller andre årsaker enn kreft.

I Norge har vi sett en positiv utvikling så sent som de siste ti år. Helsedirektoratet skriver:

For å se utviklingen sammenlignes to femårsperioder. Fra perioden 2001-2005 til 2006-2011 økte fem års relativ overlevelse fra:

* 86 til 89 prosent for brystkreft for kvinner
* 80 til 89 prosent for prostatakreft
* 13 til 16 prosent for lungekreft for kvinner
* 9 til 12 prosent for lungekreft for menn
* 64 til 66 prosent for endetarmskreft for kvinner
* 58 til 64 prosent for endetarmskreft for menn
* 57 til 63 prosent for tykktarmskreft for kvinner
* 55 til 61 prosent for tykktarmskreft for menn

Tall fra undersøkelsen Cancer in Norway 2009 viste også dramatiske forbedringer i perioden 1999-2009 for enkelte krefttyper (prosentvis økning i antall overlevere i parantes):

* Leukemi (+110 %)
* Prostatakreft: (+ 101 %)
* Tynntarm (+ 86 %)

I snitt for alle krefttyper er økningen i antall som overlever på hele 44% i perioden 1999-2009.

Mye av denne økningen forklares med bl.a. bedre screening og diagnostisering av kreft slik at sykdommene fanges opp tidligere enn før, men noe av det tilskrives også bedre behandling. Det utvikles stadig vekk ny og bedre cellegift og hormonterapi, og forebyggende tiltak som vaksine mot HPV vil på sikt også redusere tilfeller av blant annet livmorhalskreft hos kvinner.

Tall fra Storbritannia viser også positiv utvikling:

Skjermbilde 2013 01 24 kl 14 55 54

Du finner flere detaljer på nettsidene deres, men eksempelvis har overlevelsesandel etter 10 år for prostatakreft økt fra 46% til 65% i perioden 1986 til 1999. Også her vil årsakene være en kombinasjon av bedre diagnostisering og bedre behandling.

Et lite innblikk i hvordan behandlingsmetodene stadig blir mer avanserte og skreddersys til hver pasient basert på genetikk, beskrives i dette utdraget fra en artikkel i The New York Times fra 2010:

A major advance, the team stated, has been unraveling the genetic characteristics that underlie the disease and how these factors influence patient outcome. Along with other previously known factors that affect the success of treatment, the newly identified genetic abnormalities are making it possible to predict how a patient will respond to treatment and to tailor therapy “in an individualized manner.”

Ms. Battaile, for example, did not have one genetic characteristic — a missing piece of Chromosome 13 in her cancer cells — that is associated with more aggressive disease and poorer chances of survival. She was treated at first with thalidomide, an orally administered immune stimulant that also blocks blood flow to tumor cells. Better known for causing birth defects in the children of women who took it for morning sickness, it has found a second life as a cancer drug. It kept her disease at bay for three years.

After a relapse, Ms. Battaile underwent a stem cell transplant using her own stored cells. A second relapse a year later was treated with bortezomib (Velcade), a drug that inhibits division of plasma cells, and dexamethasone, a steroid, which worked for two more years. Then came treatment with a successor to thalidomide, lenalidomide (Revlimid), also taken orally, which gave her three more years in remission.

Now, faced with a fourth relapse, she will take part in a trial of another specially designed cousin of thalidomide, pomalidomide (Actimid).

“I hope this third-generation drug will work for me, but even if it doesn’t, there are amazing drugs out there and so many new things coming up,” Ms. Battaile said. She noted that through the Multiple Myeloma Research Consortium — started by Kathy Giusti, herself a myeloma patient — “about 15 medical centers are doing collaborative research” on new treatments.

I en tidligere bloggpost jeg skrev viste jeg til et stort antall nye typer cellegift som er utviklet de siste årene, og som bidrar til å gi høyere overlevelse og/eller mindre bivirkninger hos kreftsyke. I samme bloggpost viser jeg mange eksempler på krefttyper hvor studier viser at overlevelsesraten har økt de siste årene, blant annet på grunn av bedre behandling. Det skjer i alle høyeste grad en positiv utvikling i kampen mot kreft, selv om vi har en lang vei å gå, og fremskrittene skjer ganske sakte.

Gud vs forskning

Svein-Magne Pedersen er likevel ikke fornøyd med dette, så han skriver:

Millioner lider og dør under kreftens tyranni. Fins det ikke et bedre alternativ enn vanlig skolemedisin? Heldigvis, resultatene av tro og bønn er oppsiktsvekkende: Vi beseirer kreften med Guds kraft. Kort og godt: kraft mot kreft!

Hans anbefaling er altså å erstatte rigid kreftforskning som har en dokumenterbar effekt og redder mange liv hver dag, med sin egen vrangforestilling om en Gud som redder de som tror på Svein-Magne. Ja, selv ikke etter at man er død er det for sent, sier han. Noen vil vel kalle det et Messiaskompleks.

Skjermbilde 2013 01 25 kl 12 53 47

Men Svein-Magne Pedersen gir seg ikke med å bare lovprise Gud. Han må også lire av seg noen konspirasjonsteorier for å virkelig hamre inn hvor langt ute på viddene han er. Han skriver:

Kreftforskning er en stor industri. Statistisk sett bare hakket under oljeindustrien, som er verdens største. Tusener av vitenskapsfolk er involvert. Milliarder av kroner går til denne industrien. Jeg lurer på hva som ville ha skjedd om noen fant et middel som kunne utradere kreften. Ville det ha blitt tatt imot med åpne armer eller ville det ha skapt problemer for oppfinneren? For tusener av arbeidsplasser over hele verden ville gått tapt. Kreftforskning er stor business.

Jeg er usikker på hvor han får tallene sine fra. Denne kilden har estimert at den globale verdien av kreftforskning var ca 104 milliarder kroner i 2004/2005.

Det er bare en brøkdel av kostnadene ved at folk får kreft og dør. Globalt er de økonomiske tap fra kreft estimert til ca kr 5000 milliarder kroner, altså ca 50 ganger mer enn de globale midlene brukt til forskning. Og da er ikke engang de medisinske kostnader tatt med. I USA så vi at litt under halvparten av kostnadene ved kreft gikk til direkte medisinske kostander (2004/2005), så kanskje den totale globale kostnad ligger et sted rundt 7-8000 milliarder kroner eller mer.

Er virkelig kreftforskning en så gigantisk industri som kun overgås av oljeindustrien? Svein-Magne gir oss ingen kilder for sin påstand, men jeg har forsøkt å grave litt. Merkelig nok var det vanskelig å finne noen oversikt over dette, men de tre største industriene synes å være mat, energi og varesalg. Inni der ligger olje et sted. Men i tillegg har vi turisme, forsikring, våpen, eiendom, prostitusjon, narkotika og finans som også alle er industrier mye større enn kreftforskning, så vidt jeg kan finne ut. Kreftforskning er altså langt fra verdens nest største industri.

Men hva så? Er ikke dette uansett et edelt formål? Mener Pedersen at vi bruker for mye penger på kreftforskning? En sykdom han selv påpeker vil ramme rundt hver tredje nordmann. Det kan virke sånn. Det kan virke som om han synes det er dumt at så mange forskere jobber med å bedre helsetilstanden til verdens befolkning fordi det hadde jo vært så mye enklere å bare be til Gud. Slik de gjorde før skolemedisinen kom på banen. Den gang alle ble helbredet fra kreft og ingen døde av det.

Man må lure på i hvilken verden Pedersen befinner seg. Jeg vil tippe det løper rosa enhjørninger og vaselininnsmurte euro-Jesuser rundt i hans søte fantasiverden hvor alt var så mye bedre før.

Gud vs hardt arbeid

Og så lurer han på hva som ville skjedd om noen klarte å kurere kreft. Det klassiske spørsmålet fra en konspirasjonsteoretiker med et ekstremt simpelt syn på sine medmennesker. For hvis alle familier rammes av kreft, tror virkelig Pedersen at man ville kunne ivareta en konspirasjon hvor «en kur mot kreft» ble hemmeligholdt? Neppe. Det ville ikke være en forsker, bedriftsleder eller aksjonær som ikke ville skrike etter å få tak i denne behandlingen selv når deres datter, far, søster eller ektemann ble rammet av dødelig kreft. Å holde dette hemmelig ville være umulig, og ikke minst uønskelig.

Som tidligere sagt finnes det heller ikke én kur for kreft. Dette er mange ulike sykdommer som må behandles på mange ulike måter. Vi ser også at kostnadene ved kreft er mangfoldige mange ganger større enn kostnadene ved forskningen, så alt i alt vil det være en økonomisk gevinst for samfunnet jo flere som kureres tidlig eller som unngår å få kreft i det hele tatt.

Kreftforskning er big business, men falske healere som samler inn penger ved å lure syke, desperate mennesker er heller ingen liten business på verdensbasis.

Jeg blir også personlig provosert av hans uttalelser, fordi jeg vet hvor dedikerte og hardtarbeidende kreftforskere er. Høsten 2011 besøkte jeg en venninne av meg, Hanne Askautrud, som dengang jobbet på et forskningsprosjekt ved Cold Spring Harbor Labs på Long Island, New York. Det var et prosjekt som hadde vart i årevis, og forskerne ble kjørt ekstremt hardt. Hanne satt gjerne 14-16 timer om dagen i et mørkt lite rom foran et mikroskop og telte celler, dag ut og dag inn. Det var forsøk etter forsøk, og manus til rapporten som skulle publiseres i det svært anerkjente tidsskriftet Cancer Cell, ble refusert med krav om nye forsøk og mere data.

Forskningsprosjektet varte og rakk, men til slutt ble manuset godkjent for publisering. Det er en ekstremt møysommelig og nitidig prosess. Det er ekstremt krevende, og forskerne får luselønn. Det handler om dedikasjon og vanvittig pågangsmot, og alt dette for å komme et museskritt nærmere en bedre behandlingsmetode. Summen av alle disse små stegene gjør at kreftsyke i dag lever lenger og bedre enn før, og å avfeie alt dette som et kapitalistisk komplott mot menneskeheten er ufattelig ufint og kunnskapsløst.

Ingen fremgang?

Pedersen fortsetter med sine usannheter:

Løsningen på kreftgåten har hatt minimal fremgang på tross av milliardene som årlig blir pøst ut til dette formålet. Fra 1950 til 2007 er dødstallene i forhold til kreft på verdensbasis nesten uforandret.

Stemmer virkelig det? La oss se på analyser gjort i USA hvor de sammenligner dødstallene fra kreft i 1970, 1990 og 2006:

We analyzed trends in age-standardized death rates (per 100,000) for all cancers combined, the four most common cancers, and 15 other sites from 1970–2006 in the United States using joinpoint regression model. The age-standardized death rate for all-cancers combined in men increased from 249.3 in 1970 to 279.8 in 1990, and then decreased to 221.1 in 2006, yielding a net decline of 21% and 11% from the 1990 and 1970 rates, respectively. Similarly, the all-cancer death rate in women increased from 163.0 in 1970 to 175.3 in 1991 and then decreased to 153.7 in 2006, a net decline of 12% and 6% from the 1991 and 1970 rates, respectively. These decreases since 1990/91 translate to preventing of 561,400 cancer deaths in men and 205,700 deaths in women. The decrease in death rates from all-cancers involved all ages and racial/ethnic groups. Death rates decreased for 15 of the 19 cancer sites, including the four major cancers, with lung, colorectum and prostate cancers in men and breast and colorectum cancers in women.

Andre undersøkelser sier at nedgangen bare har vært 5% fra 1950 til 2005, men ser man på ulike aldersgrupper finner man større fremgang hos yngre mennesker enn hos eldre. Dødsraten er heller ikke alt. Det er også fremskritt når man kan utføre brystbevarende operasjoner mot brystkreft, noe som er blitt mye mer vanlig i nyere tid enn før da brystene som regel måtte fjernes. Det har mye å si for livskvalitet hos de overlevende. En del krefttyper kan man også leve lenger med enn før, selv om kanskje til slutt dør av sykdommen. Det er også en positiv ting. En del behandlingsmetoder er også blitt mere skånsomme, for eksempel cellegift med færre bivirkninger og som angriper kreftcellene mer målrettet enn før.

Pedersen nevner blant annet «en type leukemi» som et unntak, og jeg antar at han da sikter til barneleukemi som for 20 år siden var en tilnærmet dødsdom for barn, men hvor i dag de aller fleste overlever og blir friske. Synes Pedersen at det er bortkastede penger å oppnå slike resultater? Og hvorfor forsøker han å bagatellisere slike fantastiske fremskritt gjort i skolemedisinens navn?

Vi vet svaret. Han har en agenda om å forlede sine lesere til å tro at tilstanden er verre enn hva den er, og at han sitter med svaret og løsningen: Hans egen helbredelsestelefon.

For en kynisk sjarlatan. Og hvor var Gud da barn fikk leukemi i 1985? Var de mindre verdt fordi helbredelsen ikke gikk via Pedersens bønnesentral?

Svein-Magne fraråder kreftbehandling

Og han gir seg ikke:

Behandling med cellegift og stråling er både utdatert og nær sagt barbarisk. Den ødelegger noen ganger mer enn den hjelper.

Utdatert? Sammenlignet med hva da? Åja, sammenlignet med den metoden som har eksistert i tusenvis av år, Guds kraft. Denne fantastiske Kraften som gjorde at før skolemedisinen kom på banen levde nordmenn omtrent halvparten så lenge som i dag. Denne gudommelige Kraften som ikke virker overhode i å redde livet til kristne som ber til Gud i desperasjon og fortvilelse hver eneste dag. Denne flotte Kraften som kun fungerer til en eneste ting, og det er at de mest kyniske blant oss kan forsøke å profitere på den ved å utnytte de som er mest fortvilet og desperate etter hjelp.

Ja, cellegift og stråling er dramatiske inngrep. Og de har alvorlige bivirkninger både av kortvarig og ofte langvarig art. Men de hjelper. Når alternativet er å dø vil mange velge bivirkninger for å få flere leveår. Kanskje leve så lenge at de dør av andre årsaker enn kreften til slutt. Disse metodene redder ikke alltid liv, men de er de beste verktøy vi har, og når noen kan anbefale folk å styre unna disse til fordel for fantasier og kommersialiserte løgner, så har de sunket omtrent så lavt som det er mulig.

Skyld

Deretter går Svein-Magne over i forkynnelsesmodus, og her evner han å sparke de som ligger nede enda hardere:

Vi kan forandre kursen. Vi kan søke Guds kraft og oppleve at kreften forsvinner. Nøkkelen til utfrielse fra kreft ligger i Guds og våre hender. Hver enkelt av oss bør vite hva vi skal gjøre hvis kreften banker på vår dør. Her er Bibelens råd til den som er syk:

«Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn.» (Sal 105:4)

Med andre ord: Vi må ta initiativet til vår egen helbredelse. Ordet forteller at skal vi oppleve Guds kraft, bør vi spørre hvor Guds kraft er i funksjon, hvor blir folk helbredet, hvor blir Ordet om helbredelse forkynt og fremelsket?

Blir du ikke helbredet fra kreft er det din egen skyld. Du har ikke tatt riktig initiativ. Du har ikke ønsket det nok. Du har ikke trodd hardt nok, nok til å komme deg ut av senga og til nærmeste møte. Du har ikke kontaktet Svein-Magne for hjelp. Dør du har du deg selv å takke, for Gud helbreder alle som vil. Blir du ikke frisk må feilen ligge hos deg.

Det er heller ikke nok å bare be. Gud gjør det ikke så enkelt for deg, må vite. Du må aktivt oppsøke en helbreder:

Nesten alle helbredelsene vi leser om i Det Nye Testamentet skjedde på helbredelsesmøter og i forbindelse med en salvet helbredelsespredikant. Det skjedde også noen ganger hvor helbredelsespredikanten var alene sammen med den syke, men de fleste skjedde på helbredelsesmøter. Nesten alle møtene Jesus deltok på, var helbredelsesmøter.

Svein-Magne står der og venter på deg. Med kollektbøssa klar. Og har du ikke anledning til å møte opp på helbredelsesmøter, så kan du heldigvis bare ringe ham og betale via overprisede tellerskritt:

Ikke bare sitt hjemme og vent på at helbredelsen skal falle ned i fanget ditt uten at du selv tar initiativet til din helbredelse. For at du skal bli kvitt kreften, må du gjøre ditt (komme) – så vil Gud gjøre sitt (gi deg legedom). Du kan ringe meg på kontoret og få forbønn på telefonen (820 xxxxx) eller ringe vår døgnåpne andaktstelefon(820 xxxxx) eller lytte på Telefonkirken hver onsdag klokken 20.00 eller 21.00 (820 xxxxx.

Halleluja!

Som enhver god alternativ behandler passer Pedersen på å sikre seg en jevn inntektsstrøm ved å også «behandle» friske. Han kaller det «forebygging». For husk, blir du syk, så er det din egen feil. Det var du som ikke trodde, som ikke ringte, og som ikke la ditt liv i teletorgtjenestens hender. Svein-Magne sitter klar ved telefonen med Gud på ene skulder og Telenor på den andre og bare venter på din telefon:

Og til deg som er frisk: Ta noen minutter hver dag og be om beskyttelse mot å få kreft eller andre sykdommer. Lytt til min andakt SOS Helse. Her ber jeg om beskyttelse mot sykdom: 820 xxxxx. Det er bedre å forebygge sykdom og derved unngå å bli syk enn å bli syk og så søke forbønn. Forebygg sykdom med Guds ord og troens bønn.

«Mirakelhistorier» som anekdotiske bevis

Pedersen krydrer sin markedsføring med anekdotiske bevis på Guds helbredelse av kreft. På nettsiden finner vi blant annet denne historien fra en anonym, altså en historie det vil være umulig å verifisere:

Jeg fikk kreft på leveren. Det ble oppdaget ved CT og radiobølger både på Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Legene sa at dette var den sikreste av alle typer prøver. Jeg fikk fire kurer med cellegift, men kreften var der etter at disse kurene var tatt. I juli 2008 talte du på et møte på Stokke. Der ba du for meg. Mens du ba, kjente jeg en varme som strømmet inn i meg. Jeg ble så rar og måtte sette meg. Tre måneder senere tok legene en ny undersøkelse med ultralyd. Legene kunne da konstatere at leveren var fin. Noen uker senere ble det tatt nye ultralydundersøkelser. Da fant legene ingen ting. For to uker siden var jeg igjen til samme undersøkelse. Da fant legene heller ikke noe galt med leveren. Gud har helbredet meg. Jeg ble frelst på et møte som du arrangerte på et hotell på Gardermoen for noen år siden.

Dette er et klassisk eksempel på hvordan folk som behandles med skolemedisin likevel gir æren for helbredelse til Gud (eller alternativ behandling) når de blir friske. Vi får også henvisning til en gammel mann ved navn Åge Magne Sandnes som hadde to kreftsvulster i urinblæren hvorav den ene ble operert bort. Den andre og større svulsten måtte han vente på en spesialist for å få fjernet, men i mellomtiden fikk han forbønn av Pedersen, og så var svulsten borte.

Men det kan finnes flere årsaker til dette. Jeg snakket i dag med patolog og overlege Sveinung Sørbye og han nevner flere mulige forklaringer:

  • Spontan remisjon. Ja, det skjer. Når det gjelder leverkreft så hender det av kreftsvulsten vokser slik at den kutter av sin egen blodtilførsel og på den måten dreper seg selv. Det er observert. Det er også observert et tilfelle hvor en kraftig blødning i magen fikk blodtrykket til å falle så mye at leverkreften døde av mangel på blodtilførsel. Fascinerende. Spontan remisjon er fortsatt i stor grad basert på ukjente mekanismer, men de er observert, og man begynner å forstå litt av det slik at det kan utnyttes aktivt i kampen mot kreft.
  • Feildiagnose. Svulsten i urinblæren kan ha vært godartet og forsvunnet av seg selv. Selv med biopsi kan diagnosen være feil.
  • Parallellbehandling? Fikk de syke annen behandling som ikke er nevnt? Det skjer ganske ofte, men pasientene vil at den alternative behandling (eller Gud) skal få æren, så de nevner ikke alle vesentlige detaljer om annen behandling de har mottatt.
  • Forsinket respons. Etter at man er behandlet med konvensjonell kreftbehandling som dreper kreftcellene kan det ta tid før svulsten forsvinner, selv om cellene er døde. Dermed kan mannen med leverkreft ha hatt inntrykk av at kreften ennå var der etter cellegiftkurene, mens den egentlig var på vei bort over tid. Dette ser vi spesielt tydelig med blant annet strålebehandling av hjernekreft, noe jeg har skrevet om her.

Jeg tok en telefon til Åge Magne Sandnes for å høre mer om hans historie, og jeg fikk tillatelse til å skrive om det i bloggen min. Han bekrefter historien som Legedom gjengir, men det er to interessante unntak.

For det første har han nå fått en ny kreftsvulst i urinblæren, så han skal inn til sykehuset om to uker for å brenne den bort. Han har hyppig kontakt med Pedersen på mail og telefon, så han håper at svulsten skal være borte før operasjonen. Sandnes skyldte kreftsvulsten på Satan, men hadde tillit til at Guds kraft ville ta bort svulsten «denne gangen også».

Det andre avviket i historien var at han også fikk cellegift. Det synes å være vanlig prosedyre å sprøyte inn litt cellegift lokalt i blæren etter å ha fjernet en overfladisk svulst for å redusere risikoen for tilbakefall. I andre tilfeller får pasienten cellegift systemisk. Hvilken type Åge Magne fikk var han ikke helt tydelig på, og han ville ikke helt snakke om det, virket det som. Kan denne cellegiften ha påvirket den store svulsten? Det er vel lite sannsynlig at det skulle kurere ham, men det er uansett en interessant opplysning som kanskje Pedersen burde ha nevnt i sin gjengivelse av behandlingen.

I følge Sandnes ble det ikke tatt ut noe vev fra den store svulsten mens de fjernet den lille, noe som jeg har forstått er vanlig fordi de da kan vurdere kreften nøyere før ny operasjon. Hvis det stemmer kan diagnosen ha vært mer usikker enn den fremstår, eller kanskje bare Sandnes ikke visste om at dette ble gjort. Det virket generelt sett som om han ikke helt hadde oversikten over hverken diagnose eller nøyaktig behandling, noe som er forståelig da det kan være komplisert informasjon. Det er likevel et eksempel på en usikkerhetsfaktor som slike historier ofte har mange av.

Så hva er mest sannsynlig? At disse to kreftsyke ble friske gjennom skolemedisinsk behandling (cellegift/kirurgi), med mulighet for menneskelig svikt (feildiagnose) og manglende forståelse av diagnose og behandling (bl.a. forsinket respons), eller at Gud grep inn og fjernet kreft som Satan hadde gitt dem? Skal man først tro på det siste ville jeg tro at Gud da heller ville fjernet Satan, men merkelig gjør ikke Gud det, sadist som han synes å være. Og om han griper inn for å fjerne kreft hos en snart 80 år gammel mann mens nesten 30 000 barn dør hver dag av fattigdom fordi han heller vil sponse Svein-Magne Pedersens bønnetelefon heller enn å hjelpe de svakeste blant oss som trenger det mest (puh), så mistenker jeg at Gud og Satan er samme figur.

Konklusjon

Å markedsføre sin egen kommersielle bønnetjeneste ved å spre feilinformasjon og konspirasjonsteorier om skolemedisin er forkastelig. Å rette sine kommersielle og ineffektive tjenester mot kreftpasienter som er villige til å forsøke alt for å unngå enten smertefull behandling eller mer sykdom og død er grotesk. Å skape mistillit til helsevesenet og slenge dritt om forskere og leger som yter sitt ytterste hver eneste dag for å forsøke å komme et lite skritt nærmere en noe bedre behandling på en sykdom, er bare så provoserende at jeg skriver denne bloggposten i dirrende harme.

Det er også vanskelig å forstå at dette ikke skal rammes av våre lovparagrafer omkring markedsføring av alternativ behandling som sier at man ikke har lov å påstå at det har effekt. Det er heller ikke lov å bruke «mirakelhistorier» for å gi inntrykk av at det virker. Gudommelig healing må vel falle inn under alternativ behandling, og Pedersen sier rett ut at han har helbredet både AIDS og kreft. Men han snor seg kanskje unna ved å si at han ikke lover helbredelse, han gir bare forbønn, og så er det opp til Gud…

Det minner meg om sjarlatanen Terje Aasjord som også hevder å kunne helbrede kreft gjennom healing. Det vil si, han sier det heller ikke direkte. Han snakker bare varmt om en pilotstudie hvor han skal ha stoppet veksten av kreftceller i et laboratorium ved å heale dem, og så sier han at hans healing kan ha dramatisk effekt på alvorlige sykdommer. Men han sier aldri direkte at han helbreder kreft. Det lar han være opp til pasientene å tolke seg til selv. To pluss to. Dermed kan han ikke stoppes fordi han sier ikke noe ulovlig direkte, han bruker bare «antydningens kunst» til å si det han egentlig vil si, uten å egentlig si det.

En annen metode de har felles er at de kanskje ikke sier at de helbreder kreftsvulsten direkte, men at de påkaller en annen kraft som får kroppen selv til å helbrede kreften. Ergo hevder de egentlig bare å «stimulere kroppens naturlige immunforsvar», noe som kan være lov å si, og at det da kan kurere dem for alvorlig sykdom. En snedig liten finte rundt våre lovparagrafer som skal beskytte syke mennesker mot svindel.

I min forrige bloggpost om Svein-Magne Pedersen skrevet tilbake i 2007 stilte jeg det noe retoriske spørsmålet om han var «Norges største idiot». I 2013 kan jeg ettertrykkelig svare at ja, han er hvertfall høyt oppe på listen over topp ti.


Vil du lese en fantastisk godt skrevet og knusende kritikk av Svein-Magne Pedersen fra en journalist som besøkte et av hans helbredelsesmøter, så bør du sette av noen minutter til å lese denne artikkelen: Mirakelmarkedet av Christian Kristiansen.