Det er snart valg, og det norske folk skal stemme over hvem som skal styre landet vårt de neste fire årene. Det er en viktig avgjørelse, og det er viktig at folk har et noenlunde reflektert forhold til virkeligheten, med en evne til å analysere kritisk og skille fusk fra fakta.

Man skulle tro at de fleste var noenlunde i stand til dette etter minst 10 års skolegang, og som regel 13 år eller mer. Likevel er det ikke slik. Så alt for mange synes å være fullstendig ukritiske i sin analyse av verden rundt seg. De sluker de mest hårreisende «fakta» rått så lenge noen har laget et bilde med litt tekst på, fordi som vi alle vet er photoshoppede bilder den mest pålitelige kilde til korrekt informasjon vi har i det moderne samfunn.

Glem vitenskapelige studier, glem fagpersoners uttalelser, glem seriøse oppslagsverk og vitenskapelig konsensus, fordi her er en tenåring med en piratkopi av Photoshop som har skrevet noe på et bilde! Det er Sannheten med stor S. Dette må alle vennene mine se! Jeg må dele, dele, dele!

Når man kommer over «fakta» som er så sjokkerende og rystende at det snur opp ned på alt vi trodde vi visste om verden, så må man bare dele det med alle andre, ikke sant? Man vil jo så gjerne fremstå som den «kloke» som er først til å spre banebrytende vitenskapelig kunnskap til alle andre. I en slik prekær situasjon har man ikke tid til å bruke to minutter på å «google» for å sjekke om det stemmer. Eller fiske frem den mest grunnleggende kunnskap man fikk med seg fra naturfagstimene på skolen. Eller om man ikke husker noe som helst og ikke en gang vet hvordan Google fungerer, i det minste tenke at «hvis det virker for godt til å være sant så er det som regel det». Om folk bare holdt seg til den enkle regelen hadde vi sluppet uendelig mye spam på Facebook.

Mikrobølget vann vs ovnskokt vann

Nå er det farlige mikrobølger som dreper vann som er i vinden.

Skjermbilde 2013 04 11 kl 11 09 48

Teksten som følger til bildet er:

Here is a Science fair project presented by a girl in a secondary school in Sussex . In it she took filtered water and divided it into two parts. The first part she heated to boiling in a pan on the stove, and the second part she heated to boiling in a microwave. Then after cooling she used the water to water two identical plants to see if there would be any difference in the growth between the normal boiled water and the water boiled in a microwave. She was thinking that the structure or energy of the water may be compromised by microwave. As it turned out, even she was amazed at the difference, after the experiment which was repeated by her class mates a number of times and had the same result.

It has been known for some years that the problem with microwaved anything is not the radiation people used to worry about, it’s how it corrupts the DNA in the food so the body can not recognize it.

Microwaves don’t work different ways on different substances. Whatever you put into the microwave suffers the same destructive process. Microwaves agitate the molecules to move faster and faster. This movement causes friction which denatures the original make-up of the substance. It results in destroyed vitamins, minerals, proteins and generates the new stuff called radiolytic compounds, things that are not found in nature.

So the body wraps it in fat cells to protect itself from the dead food or it eliminates it fast. Think of all the Mothers heating up milk in these ‘Safe’ appliances. What about the nurse in Canada that warmed up blood for a transfusion patient and accidentally killed him when the blood went in dead. But the makers say it’s safe. But proof is in the pictures of living plants dying!!!

Det er så mye galt med dette at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne, men det minner veldig om «My potato project» som gikk runden på Facebook for et års tid siden, noe jeg også blogget om. Her var også fokuset på en ung, søt jente som hadde gjort sitt eget lille vitenskapelige prosjekt. Den konteksten fungerer, fordi det kan virke som om det skal være ulovlig å betvile budskapet fra små, søte jenter som driver med vitenskapelige eksperimenter. De kan vel hverken lyve eller ha skumle intensjoner? Kan de vel? Så da må jo deres konklusjoner være sanne? Hvis et uskyldsrent og litt naivt barn utfører et eksperiment så må vel resultatene være Sannheten?

Hadde vi lagt like mye vekt på disse historiene om det var en mannlig kjemiker på 55 år iført labfrakk som utførte det? Neppe, fordi da hadde det blitt sånn kjedelig vitenskap som sikkert er styrt av grådige kapitalistiske krefter eller elitister som tror de vet bedre enn oss andre som tross alt har gått livets skole. Men når en ung jente gjør samme eksperiment, så vet vi at det må være sant på ren magefølelse. Noe annet ville gjøre oss til kyniske individer.

Metodologiske feil og mangler

Problemene med påstanden går likevel langt utover innpakningen. For det første er ikke dette «proof», som bildeteksten hevder. Selvsagt er det ikke det. Å la barn og unge få utføre slike eksperimenter er nyttig for å fenge deres interesse for vitenskap og kritisk tenkning, men hvis de tror at et slikt eksperiment beviser noe som helst, har de misforstått noe fundamentalt om vitenskapens metoder. Et enkelt eksperiment utført uten kontroller, uten blinding og med et predefinert forventet utfall er ikke en objektiv og god studie.

I teksten står det at forsøket ble gjentatt flere ganger med samme resultat. Det har vi ingen beviser på. Det er bare en påstand, og det finnes nøyaktig null grunn til å anta at det er sant bare fordi noen skriver det på Facebook.

I tillegg er det en hel rekke ukontrollerte variabler i forsøket:

  • Var plantene like i utgangspunktet?
  • Var vannet de fikk identisk på alle andre vis enn oppvarmingsmetoden?
  • Var jorden de var plantet i identisk?
  • Var det lokale «klimaet» identisk med tanke på sollys, temperatur, insekter og andre forhold?
  • Fikk plantene like mye vann?

Og ikke minst: Ble forsøket fusket med for å oppnå ønskede resultater?

Manglende blinding

Det finnes altså mange faktorer som kan påvirke dette utfallet. Det kanskje viktigste problemet er at dette var et ublindet forsøk. Den som vannet plantene visste både hvilket resultat de forventet, og hvilken plante som fikk hvilket vann. Ergo kan forventningene alene ha påvirket mengden vann de fikk, temperaturen på vannet og flere andre faktorer.

Den eneste korrekte måten å utføre et slikt forsøk på er om man har flere planter som plasseres om en annen i samme rom under identiske forhold. For å unngå at en persons forventninger påvirker vanningsmengde bør de helst vannes mekanisk. Halvparten får vanlig oppvarmet og nedkjølt vann, og andre halvpart får mikrobølgeoppvarmet og nedkjølt vann. Hvilken plante som får hvilket vann avgjøres gjennom en tilfeldig prosess slik at man ikke risikerer å velge planter som kanskje ser «svakere» ut til å få mikrobølget vann, bevisst eller ubevisst.

Etter at de har blitt vannet slik i noen uker kan en håndfull personer som ikke vet hvilke planter som har fått hvilket vann prøve å peke ut hvilke planter de tror har fått mikrobølget vann. Hvis de identifiserer plantene korrekt oftere enn det man ville forvente gjennom ren tilfeldighet, kan det tyde på at mikrobølget vann påvirker planten.

I så fall ville man måtte gå over og kontrollere den mekaniske vanningen. FÅr alle plantene nøpyaktig like mye vann? Man måtte også teste vannet plantene fikk for å sjekke at det ikke var forskjeller. Til slutt burde man omrokere plantene for å sjekke at ikke plasseringen har noe å si, og så utføre eksperimentet på nytt for å se om man da får samme resultat. Hvis resultatet atter en gang er at planter vannet med mikrobølget vann er annerledes enn de andre, så begynner man å snakke om noe som kan ligne et troverdig resultat. Neste steg ville da være å få noen helt andre til å utføre samme eksperiment for å se om de klarer å replikere utfallet uavhengig.

Dette ville være et godt randomisert, kontrollert og blindet forsøk hvor menneskers forventninger elimineres fra å kunne påvirke både prosessen og resultatet. Ved å ha flere planter i hver gruppe minimerer man også risikoen for at det tilfeldigvis er forskjell på plantene i utgangspunktet som fører til ulikheter i veksten.

Faktafeil

I tillegg til alle disse metodologiske svakhetene kommer de rent vitenskapelige faktafeilene. Det finnes ingen grunn til å si at mikrobølget vann har andre egenskaper enn vann oppvarmet i et kokekar. Strukturen endres ikke. Molekylene er identiske. Det er H2O både før og etter oppvarmingen.

Påstanden om at mikrobølger fører til såkalte «radiolytic compounds» er også tull. Podcasten Skeptoid hadde en episode om slike mikrobølgemyter, og her sier Brian Dunning:

Probably the most flagrant error that the Microwave Militia propagates is that microwaved food or water contains what they call «radiolytic compounds» — new chemicals created by the tearing apart of molecules in a microwave. These new chemicals are said to be dangerous, cancerous, radioactive, unnatural, or otherwise harmful. This is a demonstrably false claim. Radiolysis, which is a real process and which the Militia believes creates these radiolytic compounds, is the process by which molecules are dissociated under ionizing radiation. Water can be dissociated under ionizing alpha particle bombardment, which is a natural process. Microwave radiation, as mentioned earlier, is not ionizing radiation. It is thus scientifically incapable of causing radiolysis. The differences between microwave radiation and alpha radiation are huge. With the claim that microwaves cause dissociation of water molecules, the Microwave Militia is either deliberately lying, or they are grossly ignorant of the very subject on which they claim superior expertise.

Mikrobølging av mat bryter ikke ned flere vitaminer og næringsstoffer enn andre former for oppvarming, og det finnes ingen troverdige vitenskapelige studier som har vist at mikrobølger «bryter ned DNA». En gjennomgang av alle disse mytene kan leses i denne artikkelen.

Mytene om farene ved mikrobølger synes å stort sett være startet av en strålingshysterisk journalist ved navn Paul Brodeur. Han er kilden til nesten alle sitater fra «vitenskapelige studier» som skal vise hvor farlige mikrobølger er. Studier som ikke finnes, ikke er publisert, er gjort av de aller mest tvilsomme forskningsinstituttene i verden, og ofte av forskere som ikke eksisterer. Bravo.

Andre tilsvarende forsøk

Tilbake til praksis. Dette eksperimentet som omtales i bildet er utført også av mange andre, uten å få et resultat som tyder på at mikrobølget vann er annerledes enn vanlig oppvarmet vann. Snopes.com omtaler et slikt forsøk, og i tillegg har vår egen Pernille Nylehn gjort det samme eksperimentet og omtalt det i sin bloggpost «Et mordforsøk». Les den.

Skjermbilde 2013 04 11 kl 11 45 16

Konklusjon

Så nei, mikrobølget vann er ikke ødelagt på noe som helst vis. Det er identisk med annet vann, det får planter til å gro akkurat like godt som annet vann, og å varme opp mat i mikrobølgeovn er ikke farlig – med mindre man overoppheter det og påfører seg eller andre brannskader.

Ironisk nok er derimot det å varme opp mat ved stekning og grilling potensielt sett farlig. Denne type oppvarming gjør at det dannes kreftfremkallende stoffer i maten. Etter alle målestokker er det å varme opp mat i mikrobølgeovn kanskje den tryggeste oppvarmingsmetoden vi har. Selv om det ofte får maten til å smake som dvassen bæsj.

Personlig mener jeg derfor at den norske valgloven burde endres. Det burde være slik at om man deler dette bildet om det mikrobølgede dødsvannet på Facebook, så burde man umiddelbart fratas stemmeretten. Er man så lite i stand til å skille fakta fra fusk så burde man egentlig heller ikke ha lov til å bestemme hvem som skal styre landet vårt. Det gjelder forresten også om man har delt myten om at løk forhindrer influensa, at inneværende måned er spesiell fordi den inneholder fem lørdager, at man kan dø av å drikke rett fra brusboksen, eller at lettbrus er livsfarlig på grunn av at det inneholder aspartam.

Kall meg gjerne arrogant, men jeg tror det hadde gjort verden, eller hvertfall Norge, til et bedre sted.