Skjermbilde 2013 05 18 kl 15 21 56

16. mai publiserte DR.dk en artikkel om noen danske skolejenter som har gjort et forsøk på effekten av elektromagnetisk stråling (EM-stråling) på veksten av karse. Konklusjonen deres var at EM-stråling fra to wifi-routere (aksesspunkter) påvirket plantene dramatisk. Og for mange synes dette å være solide bevis for at stråling fra mobiltelefoner og trådløse nettverk er helseskadelig.

Det antivitenskapelige nettstedet iLyskilden klarer til og med å beskrive forsøket slik:

I Danmark har nylig 5 jenter i 9. klasse bevist skadevirkningene fra elektromagnetisk stråling.

Jepp, intet mindre enn bevist. Og mens jeg skrev dette kom en tweet hvor en kvinne viste til artikkelen og hevdet at strålefaren nå var dokumentert. Wow. Folk jeg ellers anser som oppegående deler denne artikkelen på Facebook og oppfordrer folk til å slå av mobilen om de har den ved siden av seg mens de sover.

Ærlig talt, mennesker. Hva er dette for noe? Vi har rundt 60 år med forskning publisert i minst 1300 fagfellevurderte studier som i all hovedsak ikke klarer å finne noen effekt på celler fra EM-stråling i det aktuelle frekvensområdet. Ingenting. Verdens helseorganisasjon (WHO) gikk gjennom 25 000 artikler om temaet publisert de siste 30 år uten å finne noe som tydet på at slik stråling kan ha en biologisk effekt. Skal et skoleforsøk velte dette? Tvilsomt.

Det er heller ikke bare de empiriske bevis som mangler. Det er også teoretisk sett svært usannsynlig, eller kanskje til og med umulig, at det kan ha en slik effekt. Strålingen vi her snakker om er ikke-ioniserende. Det betyr at energien i strålingen er for lav til å kunne bryte molekylbindinger og skade DNA, ergo kan det ikke føre til mutasjoner og kreft.

Når strålingen er ikke-ioniserende, og dermed ikke kan skade vårt DNA, mener noen at det er selve oppvarmingen som er farlig. Problemet er bare at oppvarmingen fra en mobil eller trådløs router er så liten at den ikke er relevant på noe vis. En mobiltelefon stråler kanskje 10 ganger kraftigere enn et wifi-aksesspunkt, men begge varmer opp kroppen bare en brøkdel av hva sola gjør, eller hva kroppen selv gjør hvis man er i fysisk aktivitet. Varme er varme. Om vannet i cellene varmes opp av EM-stråling, eller fordi vi øker vår forbrenning eller ligger i solen, utgjør ingen forskjell.

Det er altså ingenting som tyder på at hverken termisk eller ikke-termiske effekter har noen negativ biologisk innvirkning på celler i planter eller mennesker.

Jeg har blogget omfattende om dette temaet før, og om du vil lese mine gjennomganger av forskningen så kan du lese disse bloggpostene:

Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

El-overfølsomhet: myte eller realitet?

NTNU og strålingsfrykt

Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig

Skoleprosjektet

Men la oss se på selve studien disse niendeklassingene gjorde. Når man leser den danske artikkelen dukker det straks opp en del røde flagg. Det første er dette:

Forsøget sikrede pigerne en finaleplads i konkurrencen «Unge Forskere», men det var kun begyndelsen. Anerkendte forskere fra både England, Holland og Sverige har sidenhen udvist stor interesse for pigernes projekt indtil videre.

Hvem er disse forskerne? Ingen navn er nevnt. La meg tippe at dette er forskere som har vært med i evalueringen av bidrag i konkurransen, og som alle er imponert over selve studien. Fordi den er virkelig imponerende. Det vil si, rapporten er strengt tatt søppel fra ende til annen, fullstappet med faktafeil, ensidig vinkling, og desinformasjon. Men likevel, den er skrevet av niendeklassinger og er sett i det lys ganske så imponerende. Den har et i prinsippet godt design hvor man forsøker å kontrollere for flere variabler, og jentene har gravd frem mye bakgrunnsinformasjon om temaet. Det er ikke vanskelig å forstå at mange forskere vil nikke anerkjennende og tenke at dette er strålende håndtverk fra de unge jentene, selv om de neppe går god for resultatet.

Vi vet altså ikke hvem disse forskerne er. Artikkelen nevner likevel to navn. Det første er «den anerkendte professor ved Karolinska Instituttet i Stockholm, Olle Johansson». Som skeptiker går det frysninger nedover ryggen min når jeg leser dette navnet. Olle Johansson. Journalisten kan neppe ha tatt seg bryet til å sjekke hvem Johansson er, men det vil kanskje gi litt perspektiver om jeg nevner at den svenske skeptikerorganisasjonen VoF utnevnte ham til «Årets förvillare 2004».

I en svensk rapport utarbeidet av Vetenskapsrådet om helseeffektene av elektromagnetisk felt ble Johanssons forskning slaktet fullstendig. De skriver blant annet:

De utländska sakkunnigas omdömen om Johanssongruppens epidemiologiska studier vid Karolinska institutet är entydigt negativa. De bedöms vara ”largely hypothetical” och slutsatserna ”very speculative”. Studierna av ett samband mellan hudcancer och TV- och FM-sändningar röner mycket stark kritik för att undertrycka kända orsakssamband. De av Olle Johansson redovisade tidsmässiga sambanden mellan utbyggnader av FM/TV-nät och ökning av insjuknande i melanom anses, av en av de sakkunniga, tvärtom tala mot ett orsaksmässigt samband. En annan av de sakkunniga anser Olle Johanssons grupp vara ”totally out of control in its interpretations and assertions based on ecological studies whose mistakes any journalist would recognize”.

[…]

Forskningen är behäftad med svagheter både vad gäller teoribildning och metodologi, vilket beskrivits i avsnitten ovan om epidemiologi och mekanismer.

Man kan vanskelig bli mer diskreditert som forsker. Et eksempel på Johanssons noe merkverdige slutninger er at han mente lungekreft hos røykere ikke egentlig skyldes røyking alene, men derimot utbyggingen av FM-radiomaster fra 50-tallet og utover… Han mente også at kugalskap skyldes mobilstråling. Jeje. Ingen forutinntatthet mot mobilstråling der altså.

Sett i det lys er det kanskje ikke så rart at Johansson uttaler følgende om jentenes forskning:

– Pigerne har indenfor rammerne af deres viden og kunnen gennemført og udarbejdet et meget elegant stykke arbejde. Det væld af detaljer og nøjagtighed er eksemplarisk, valget af den rigtige karse er meget intelligent, og jeg kunne blive ved, siger han.

Vel, om Johansson mener at denne studien er eksemplarisk, så forklarer det hvorfor han slaktes av andre forskere for sine egne metodologiske slurv og feil, fordi skoleprosjektet har definitivt sine mangler. Det kommer vi straks tilbake til.

Artikkelen nevner også en annen forsker, professor Marie-Claire Cammaert ved Université libre de Bruxelles, som visstnok samarbeider med Johansson. Men hvem er denne professoren? Et Google-søk på navnet hans gir null treff, annet enn til artikler om dette skoleforsøket. Hm.

Det er altså de to navnene vi har. En forsker som ingen tar på alvor, og en som ikke ser ut til å eksistere.

(Jeg mailet journalisten for å spørre om navn på interesserte forskere, men har etter et par dager fortsatt ikke fått noe svar. Jeg skal oppdatere bloggposten om jeg hører noe fra ham.)


Oppdatering: Jeg er blitt gjort oppmerksom på at forskerens fulle navn er Marie-Claire Cammaerts-Tricot. Et søk på dette navnet viser at forskeren har sitt spesialfelt på biologien til sosiale insekter, spesielt maur og termitter. Ingen ekspert på elektromagnetisk stråling, altså. Hun (ja, det er en kvinne, ikke mann, slik DR.dk skriver) har likevel utført minst ett eksperiment hvor hun så på effekten av trådløse telefoner og mobiltelefoner på maurens bevegelser, og kvaliteten på dette så ut til å være omtrent på linje med et skoleprosjekt. Det er preget av manglende blinding og subjektive tolkninger av observasjonene.

Forskningen hennes plukkes i fillebiter i denne artikkelen, og demonstrerer at Cammaerts-Tricot synes å være laget av samme ulla som Johansson. En forsker som gjerne manipulerer data til å gi de resultater hun selv ønsker å finne, og som ikke er i nærheten av å ha en objektiv tilnærming til spørsmålet om EM-stråling og helseeffekter.


Oppdatering 2: Den danske journalisten skrev tilbake til meg og ga meg navnet på de andre forskerne som hadde vist sin interesse. I tillegg til Johansson var det en Dr Andrew Goldsworthy. Et kjapt googlesøk på ham viser at han er en av de fremste forkjemperne for at wifi-stråling er farlig, sammen med Magda Havas. I nesten enhver sak om «farlig stråling» vil du finne Magda Havas, og hennes forskning er latterlig dårlig og tendensiøs. Du kan lese hva jeg skrev om henne her, eller hva EMF & Health skriver her og her og her. Goldsworthy har altså en tydelig agenda rundt strålefrykt, og du kan lese kritikk av hans påstander her. Han farer med regelrette usannheter om EM-strålingens effekt, blant annet at det påvirker blod-hjerne-barrieren og kan gi autisme, noe mengden av forskning ikke finner noe tegn på.

Den siste forsker er Niek van’t Wout har blant annet hevdet at wifi skader trær i hans hjemland, Nederland. Det er en påstand basert på mildt sagt svært tvilsomme data. Jeg har tidligere sett på forskning om hvordan mobilstråling skulle skade både insekter, fugler og planter, og du kan lese min kritikk mot disse studiene her.

Med andre ord: Alle de fire forskerne som har vist interesse for de danske jentenes skoleprosjekt er kjente «strålingsmotstandere». De er alle aktivister mot elektromagnetisk stråling, og har alle publisert forskning som skal vise at dette er farlig, forskning som er kritisert og som på ingen som helst måte holder god faglig standard. Det er derfor litt små-ekkelt at disse forskerne med en klar og tydelig agenda omfavner skolejentenes forsøk for å skape blest om sitt eget budskap. Det oppleves som en slags utnyttelse av jentenes barnlige naivitet når de uforbeholdent hyller skoleforsøket, uten å peke på dets klare svakheter og mangler, fordi det gir oppmerksomhet til deres egen sak.


Skjermbilde 2013 05 18 kl 15 57 47

Hva så med selve studien? Rapporten ligger ute på nett her, og la meg gå raskt gjennom noen hovedpunkter.

Innledningsvis forsøker de fem jentene å gi litt bakgrunn for hvorfor de har valgt å undersøke EM-stråling, og de maler da et bilde som er stikk i strid med hva forskningen viser. De serverer påstander om dokumenterte negative helseeffekter fra mobilstråling som er basert på en ensidig «cherry picking» av ikke-replikerte studier fra diskrediterte forskere som blant annet Lennard Hardell, svensk mester i kreftalarm. (Les mer om ham i denne bloggposten, hos EMF & Health, hos Sprøytvarsleren, og et innlegg i Dagbladet skrevet av Gunnhild Oftedal.)

Senere i rapporten gjentar jentene hovedpoengene i innledningen med oppramsing av flere påståtte forklaringsmekanismer for hvorfor EM-stråling er farlig. Disse er basert på en svært tvilsom tolkning av studier og data. Nesten alle kildehenvisninger er én enkelt rapport skrevet av Thomas Grønborg, som også bruker Olle Johansson som kilde. Ikke rart at Johansson var begeistret for jentenes studie.

Denne rapporten viser også blant annet til The Bioinitiative Report, en rapport som fikk mye omtale også i norske medier helt i starten av 2013, og som jeg plukket fra hverandre i denne bloggposten. EMF & Health har også gjennomgått både 2007- og 2012-versjonen av rapporten her. I det hele tatt, hele grunnlaget for jentenes kilder er altså en svært tendensiøs rapport basert på ensidig «cherry picking» av studier, og hvor man utelater de store, grundige studier og metaanalyser som altså ikke klarer å finne noen helseskade.

De som har fulgt denne bloggen en stund vet at man ikke kan basere sine konklusjoner på enkeltstudier. En vesentlig andel av enkeltstudier, selv de som er mest rigid designet, kommer ut med feil svar, altså gjerne en «falsk positiv». Man får sin hypotese bekreftet, men så viser etterfølgende replikeringer av studien at dette var feil. John Ioannidis publiserte i 2005 artikkelen «Why Most Publishes Research Findings Are False», og du kan lese en flott artikkel om dette i The Atlantic: «Lies, Damnes Lies, and Medical Science».

Dessverre liker folk med en antivitenskapelig tilnærming til kunnskap å ignorere dette faktum, så de velger seg gjerne ut enkeltstudier som bekrefter deres syn, så kalt «cherry picking». Det finnes altså studier som viser at EM-stråling har en biologisk effekt, men de er enten ikke replikerte, eller så er de replikerte med negativt resultat. De danske skolejentene ser ikke ut til å ha lært dette, så de har fått hjelp av sin naturfagslærer til å «cherry picke» studier som bekrefter deres hypotese om at EM-stråling er farlig. Det er synd.

Gjennomføring av forsøket

Selve forsøket er enkelt. Jeg siterer (og oversetter) fra prosjektrapporten:

Vi startet med å telle 4800 karsefrø ut på 12 plastikktallerkner, med 400 i hver. Deretter delte vi bomull ut på tallerknene, og veide hver tallerken 10 ganger, for å få den mest nøyaktige vekt. Deretter sådde vi karsen og sørget for at hver tallerken fikk presis 274 gram vann. De 12 tallerkner ble deretter satt i to forskjellige vinduskarmer med 6 tallerker i hver vinduskarm. Begge vinduskarmene vendte mot syd så vi kunne sikre oss at tallerknene fikk like mye sollys. Deretter satte vi tre PCer og to AP’er opp ved siden av karsen. De tre PCene ble satt til å konstant kommunisere med hverandre, tilsvarende internettbrowsing. Deretter sørget vi for at karsen annenhver dag ble vannet med samme mengde vann. Etter 13 dager tørket vi karsen, veide den, og talte opp hvor mange frø som hadde spirt, og hvor mange som ikke hadde.

Skjermbilde 2013 05 18 kl 16 21I rapporten finner vi også noen bilder, som dessverre ikke er beskrevet noe nærmere. Men et av bildene viser i det minste karseplantene sammen med PCene. Se bilde til høyre. Det første som her slår meg er at varmluften og luftsirkulasjonen fra tre PCer som står og blåser rett på plantene sannsynligvis har vesentlig større effekt på vekstvilkårene enn EM-strålingen. Dette nevner likevel ikke jentene med et ord i rapporten sin. Tvert i mot skriver de under tittelen «Feilkilder»:

Selv om vi har forsøkt å lage undersøkelsen så grundig som mulig, er det visse feilkilder som må tas hensyn til. En feilkilde kan være at vannet vi vannet karsen med ikke hadde samme temperatur, noen av frøene kan ha vært defekte i forveien, vi kan ha talt opp feil antall frø, eller vi kan ha feilvurdert om karsen vi talte var hel eller forkrøplet. Forskjellen er dog så overbevisende at vi vurderer resultatet som ganske solid.

Men varmluft fra PCene er altså ikke nevnt. Det er heller ikke vist til at de har sammenlignet temperaturen i vekstområdet mellom strålegruppen og kontrollgruppen. Derimot har de vært nøye med å måle hvor mye stråling plantene fikk. Men hvorfor det? Det er mindre interessant, med mindre hensikten er å bevise at stråling er skadelig, ikke det motsatte, nemlig å falsifisere hypotesen om at strålingen er farlig. Det er å snu hensikten med en studie på hodet. Dette bekreftes ytterligere ved at jentene skriver i resultat-delen av rapporten:

Som vi hadde regnet med var forskjellen på kontrollgruppen og den bestrålede karse tydelig.

«Som vi hadde regnet med?» Og før det skriver de:

Karsen til vårt forsøk ble sådd den 12. februar 2013. Da vår kontrollgruppe søndag den 24. februar hadde nådd sin maksimale høyde, høstet vi mandag 25. februar våre tolv bakker karse.

Hva er problematisk med disse to formuleringene? Jo, jentene har ikke på forhånd definert når de skal avslutte forsøket. Det har ikke sagt at karsen skal vokse i 13 dager. Derimot fremkommer det her at de velger å avslutte forsøket når de ser det resultat de på forhånd ønsket å se! De venter til kontrollgruppen, altså den ubestrålte karsen, når sin makshøyde, og så avslutter de forsøket. Deretter teller de hvor mange frø som er full utvokste, og bruker dette som mål om om strålingen hadde negativ effekt eller ikke. Men det viser oss lite, for hvis en faktor uavhengig av strålingen, f.eks. temperatur, påvirker veksthastigheten, så kunne altså strålings-karsen nådd samme vekstnivå som kontrollgruppen om de hadde gitt det et par dager til.

Dette er en av de klassiske fallgruver forskere går i, og som gjør at studier kan få det utfall forskeren vil selv om metodologien tilsynelatende ser rigid ut. Man kan skrive i forskningsrapporten at alle slags variabler er kontrollert for, men så lenge man selv kan velge når studien skal avsluttes, kan man påvirke utfallet ganske dramatisk.

Den neste store blunderen er selvsagt mangel på blinding. Jentene ønsket å vise at wifi-stråling skader plantene, og de visste hvilke planter som ble bestrålt og hvilke som ikke ble det. Det kan ha påvirket både vanning og andre vekstforhold, såvel som telling av frøene. De beskriver ingen blinding av tellegruppen. Når de da skulle vurdere hva som kvalifiserer til å være «fullt utvokst» og ikke, så påvirkes altså det av subjektive vurderinger gjort av noen som vet hva slags resultat de ønsker å finne.

Blinding og replikering

Studien mangler også den viktigste kontrollgruppen av alle, nemlig karsefrø plassert på samme sted, med PCene på, men de trådløse nettverkskort og routere satt til å ikke sende ut noe signal. Da kunne man sett om det var noe med vekstforholdene på stedet, eller varmluften fra PCene, som stod for den faktiske ulikhet i veksthastighet.

I tillegg må selvsagt forsøket replikeres for å se om det de så, selv om det var nøyaktig og korrekt på alle vis, bare skyldtes en tilfeldighet, eller om resultatet kan opprettholdes i gjentatte forsøk.

I en norsk naturfagbok for barnetrinn 5-7 beskrives et forsøk hvor man ser på hvordan ulike temperaturer påvirker veksten til karsefrø. Her beskrives også en kontrollert studie på en fin måte:

Det er mange faktorer som kan påvirke springsevnen til et frø, som for eksempel lys, fuktighet, temperatur, frøtype, tetthet av frø, alderen på frø.

Diskutere hvilke faktorer dere tror kan påvirke spiringsevnen til frø. Dersom vi varierer flere faktorer i ett og samme forsøk, kan vi ikke vite hva ulik spiring skyldes. Et godt forsøk undersøker en faktor om gangen. Alle de andre faktorene holdes konstante i forsøket og kalles kontrollerte variabler. Den faktoren vi varierer i forsøket, kalles uavhengig variabel. Det vi måler i forsøket kalles avhengig variabel. I dette forsøket undersøker vi temperaturens innvirkning på spiringsevnen. Med bakgrunn i dette forsøket kan dere planlegge egne forsøk med andre faktorer.

Her faller de danske jentenes forsøk gjennom, fordi de beskriver ingenting i sin studierapport om at de har kontrollert andre variabler på noen som helst pålitelig måte. Det nærmeste de kommer er å si at alle frø var plassert på sydvendte vinduskarmer for å gi like mye sol, men utover det vet vi ingenting om temperaturmålinger, luftsirkulasjon eller andre faktorer.

Men er dette egentlig relevant? Ja. En studie så nettopp på hvor fort karse (Lepidium sativum) gror under ulike teperaturer:

Perusal of the data reveals that seeds do not exhibit dormancy and germination was fastest in 25oC. It was found that only 4 days were required for the final count in 25oC whereas it was 8th, 6th, 8th and 7th days required for the final count at 15, 20, 30 and 15~35oC temperature respectively.

[…]

Temperature is one of the main environmental factor regulating dormancy and germination (Kruk & Benech-Arnold1998 [3], Vleesh & Krof 2000[4]) and seed with less dormancy can germinate over a wide range of temperature condition ( Vleesh et al 1995[5], Benech- Arnold et al 2000[6], Vleesh- Bouwmee 2001[7]). Temperature determines germination percentage and germination rate (Ellis et al 1986[8]), besides playing a critical role in the elongation of radcal and shoot, and thus seedling emergence. In Lepidium sativum maximum germination occurredover a wide range of temperature from 150 to 250C and germination declined sharply in 31-320 C.

Germination rate usually increases linearly with increasing temperature from a base temperature up to an optimum and decreases linearly to a ceiling temperature.

Med andre ord: Noen få graders forskjell kan få spiringen til å starte med inntil 4 dagers forskjell, i følge denne studien. Det er naturlig å anta at tre PCer og to routere genererer ekstra varme i det området karsen stod plassert, og en forskjell på noen for grader kan altså forsinke spiringen med et par dager.

Jentene skriver i resultat-delen:

Den bestrålte karse begynte først å vokse flere dager etter kontrollgruppen gjorde.

Nettopp. Så selv om wifi-strålingen har en termisk effekt, noe den neppe i praksis har grunnet den lave effekten (kanskje totalt en halv watt), så er det en mye mer nærliggende forklaring at strålingen varmer opp vannet frøene ligger i, og at dette påvirker spiringen. Ikke at strålingen påvirker frøene eller karsen i seg selv. Ergo vil ikke resultatet være relevant for helseskader hos mennesker, planter eller dyr overhodet.

Når vi da ser på grafene til jentene så er ikke forskjellen egentlig fryktelig stor, selv om bildene brukt i artikkelen til DR.dk virker dramatiske.

Karse

Disse bildene kan ikke stemme om man ser på de faktiske tallene i rapporten. I den ubestrålte gruppen var det i snitt 332 fullvoksne spirer, og i den bestrålte gruppen var det i snitt 252. Det betyr at de aller fleste spirene var fullt utvokste også i strålegruppen. På bildet ser det ut som om de bestrålte spirene knapt spirte i det hele tatt, men dette bildet må være tatt tidlig i vekstfasen, ikke ved slutten av forsøket. Hvis de bestrålte frøene begynte å spire noe senere grunnet temperaturforskjell, er det ingen grunn til å tro at disse ikke ville nådd samme vekst som kontrollgruppen etter en dag eller to til. Men her valgte altså jentene å avbryte forsøket. Snedig. Og DR-artikkelen overdramatiserer effekten ved å velge to ikke-representative bilder. Spekulativ journalistikk.

Jentene hevder også å ha telt «misvekst», og fant flere slike i strålegruppen enn kontrollgruppen. Men hva definerer «misvekst»? Jentene synes ikke å ha noe objektivt kriterie for dette, og subjektive forventningseffekter vil dermed naturlig nok påvirke tellingen her. Om misvekst inkluderer frø som ikke spirer, så henger det naturlig nok sammen med forsinket spiring grunnet temperaturforskjeller. Å blande inn stråling som en forklarende faktor er derfor tullete.

Ikke-ioniserende stråling kan heller ikke påvirke frøenes DNA, så å hevde at noen spirer var «muterte», slik enkelte tolkninger av prosjektrapporten peker på, er åpenbart feil.

Skjermbilde 2013 05 18 kl 17 23 47

Ta også en kikk på dette bildet som viser vekst etter 6 dager. Legg merke til at underlaget er forskjellig. En lys, blank overflate vil sannsynligvis holde en lavere temperatur enn en mørkere, mattere overflate. Det betyr at direkte sollys også vil gi ulike temperatur på overflaten, noe som påvirker vannet som ligger i de tynne plasttallerknene, som igjen vil påvirke spiringen til frøene. Atter en åpenbar feilkilde som med stor sannsynlighet har vesentlig større innvirkning på spiringen enn wifi-stråling.

Naturfagslæreren

I en tråd på Slashdot om dette forsøket fant jeg en lenke til en kommentar på ing.dk skrevet av elevens naturfagslærer, Kim Horsevad. Her utdyper han hvordan forsøket ble gjennomført med mye tilleggsinformasjon som ikke stod i prosjektrapporten. Han nevner blant annet ulike forhold det ble kontrollert for, og skriver:

Solindstråling: Sydvendte vinduer af samme areal og i samme højde over jorden. Vinduerne peger i eksakt samme retning. Vinduesudformningen (antallet af sprosser og glaslag) er også ens. Størrelsen af vindueskarmen, hvor planterne stod placeret, er også ens.

Joda, men han nevner ikke at underlaget var av ulikt materiale, og at plasttallerknene med vann stod rett på vinduskarmene og dermed ble direkte påvirket av varmen i underlaget.

Temperatur: Radiator af ens størrelse og ens indstilling under hver vindueskarm. Computerkontrolleret temperatur (18grader). Det sikredes samtidigt, at både computere og AP’ere ved forsøgsgruppen var placeret således, at varmeudvikling derfra ikke kunne påvirke karseplanterne.

Det hjelper lite å ha datastyrt temperaturkontroll i rommet hvis området rett rundt plantene, samt underlaget, har ulik lokal temperatur.

Jeg stusser også på at han hevder utstyret var plassert slik at det ikke kunne påvirke plantene. Bildene sier noe helt annet. Her fremgår det tydelig at de bærbare PCene stod plassert nær plantene, og aksesspunktene står rett på vinduskarmen. Begge disse faktorene vil kunne påvirke den lokale temperatur og luftsirkulasjon rundt plantene. Høyere luftsirkulasjon gir økt uttørking, uavhengig av temperatur. (Klær tørker raskere når det blåser litt, enn når det er vindstille.)

I kommentaren hevder han også at forsøket ble gjort to ganger, noe som ikke fremkommer av studierapporten. I første forsøk stod aksesspunktene bare å sendte ut sitt nettverksnavn (SSID), mens i andre forsøk ble PCene satt til å flood-pinge hverandre, altså skape stor nettverksaktivitet. I følge læreren så man kun en negativ effekt på karsen i det andre forsøket.

Men dette skurrer, fordi på den ene siden hevder han at resultatet var så konsistent mellom første og andre batch at det styrket konklusjonen deres. De replikerte altså i praksis sitt eget forsøk med samme resultat begge ganger. Samtidig sier han at det var stor forskjell mellom batch 1 hvor nettverksutstyret ikke sendte data, og batch to hvor det gjorde det. Så hva er greia? De fikk jo to ulike resultater i de to batchene, men heller enn å si at det viser at resultatet var en tilfeldighet, så sier de at det skyldes ulik nettverksaktivitet. Den forklaringen kan lett lages for å bekrefte sine resultater, men kan like gjerne brukes som av avkreftelse på resultatet. Det er rart at ikke læreren selv ser dette problemet i argumentasjonen.

Han skriver videre:

Det er væsentligt at bemærke, at elevernes udarbejdelse af projektet skete som led i deltagelse i «Unge Forskere». De bedømmes i den forbindelse på deres evne til at arbejde videnskabeligt og forskningsmæssigt. I forhold til elevernes konkurrencedeltagelse ville det således i princippet være ligegyldigt, om forsøget havde påvist en effekt eller afvist en effekt af mikrobølgestrålingen. I begge tilfælde ville eleverne blive bedømt på kvaliteten af deres analyse – ikke sensationsvirkningen af resultatet. Det er derfor uhensigtsmæssigt at antage, at eleverne skulle have arbejdet med et vist bias i undersøgelsen.

Ehm, vel. Det er vel lite overraskende at det å finne en negativ effekt av stråling er et mer interessant resultat enn å ikke finne noen effekt. I tillegg fremgår det tydelig av rapporten at de forventet å finne en effekt. De regner med at karsen ville bli påvirket, og de har ensidig plukket ut studier som skal bekrefte en slik effekt. Ingenting i prosjektrapporten peker i retning av at jentene anså det som sannsynlig at karsen ikke ville bli påvirket på noe vis. Rapporten finnes ikke nøytral og objektiv. Det skyldes nok en naturfagslærer som synes å være redd mobilstråling.

Mailkorrespondanse med naturfagslæreren

I kommentaren på ing.dk oppgir naturfagslæreren sin mailadresse og sier at de som vil ha mer informasjon kan kontakte ham. Jeg mailet ham derfor en del spørsmål, og fikk svar i løpet av et par timer. Her svarte han saklig og greit, og det som fremkom av interesse var et par ting:

1) Prosjektrapporten var basert på batch 1, altså da nettverksutstyret kun broadcastet SSID. I praksis var altså utstyret i en slags dvalemodus. Likevel fant de en effekt på karsen. Etter at prosjektrapporten var skrevet og sendt inn til konkurransen, gjorde de forsøket på nytt, da med stor nettverksaktivitet. Læreren hevder at de da så en enda større effekt, men dette finnes ingen publiserte bilder eller dokumentasjon av. I prosjektrapporten hevder likevel jentene at nettverksaktiviteten simulerte vanlig webbrowsing. Det kan ikke stemme om aksesspunktene ikke var koblet til nettverket. Her er det en merkelig selvmotsigelse mellom prosjektrapporten og lærerens forklaringer.

2) Læreren sier at temperaturen rundt plantene var datastyrt. Men de målte altså ikke temperaturen i underlaget, ei heller luftsirkulasjon. Det ville kunne ha innvirkning på spirehastigheten til karsefrøene.

Jeg mailet noen oppfølgingsspørsmål tilbake til læreren, og her spurte jeg om han kjente til Olle Johanssons historie, til Lennart Hardells tvilsomme forskning, og kritikken mot Bioinitiative Report. Jeg spurte også om jeg kunne sitere hans svar i mailene i denne bloggposten, om det skulle bli aktuelt. I svaret jeg fikk hadde tonen endret seg drastisk. Jeg fikk beskjed om at hvis jeg siterte noe fra mailene ville han saksøke meg. Jeg fikk også en tirade om hvordan Johansson og Hardell var utsatt for «svertekampanjer» fra skeptikermiljøer. Det er en merkelig innstilling når kritikken ikke primært kommer fra skeptikere, men fra ekspertgrupper fra ulike lands myndigheter, bransjeorganisasjoner, og uavhengige forskere.

Deretter fulgte han opp med å hevde at vi skeptikere sikkert også var «klimaskeptikere» på tross av hva dataene viste. Her korrigerte jeg ham og sa at det selvsagt ikke var tilfelle. En skeptiker forsøker å alltid følge de beste data, og det er ingen tvil om at menneskeskapt global oppvarming er forklaring underbygget med tunge data. Jeg kjenner ingen skeptikerforeninger som er «klimaskeptikere», tvert i mot bruker vi ofte en hel del tid på å debattere med denne type fornektere av god vitenskap.

Ergo fikk jeg ikke mer svar fra naturfagslæreren, men han sendte meg også to PDF-filer jeg kunne lese. Den ene var en oversiktsartikkel som skulle vise såkalte ikke-termiske effekter av EM-stråling, og den andre var en delrapport til Bioinitiative 2012. Med andre ord, denne naturfagslæreren følger ikke det som er vitenskapelig konsensus, og har en klar og tydelig bias mot at mobil-/wifi-stråling har negative helseeffekter. Da er det ikke så rart at de stakkars niendeklassingene har skrevet en rapport som er konstruert for å vise nettopp dette.

Læreren gjorde igjen et stort nummer ut av at disse jentene selvsagt var helt nøytrale og derfor var ikke blinding så relevant, men det er selvsagt renspikket vås. Jentene var kanskje nøytrale i utgangspunktet, men i arbeidet med studien har de åpenbart blitt foret utelukkende forskning som skal vise negative helseeffekter fra EM-stråling av læreren sin, og laget en studie for å vise dette.

Når bias er så åpenbar, studien mangler blinding, ble avsluttet på et tilfeldig tidspunkt, og ikke kontrollerte for blant annet varme i underlag og bakgrunnnsstråling fra andre EM-kilder i nærheten, så er resultatet ikke noe vi kan tillegge stor betydning. Bakgrunnsstråling er nemlig relevant ettersom målinger gjort av Statens strålevern i Norge viser at wifi-stråling på et gitt punkt normalt bare utgjør en liten brøkdel av den totale mengden EM-stråling. Naturfagslæreren skriver også i sin kommentar på ing.dk at det står både en mobilmast og en FM-sender rundt 100 meter fra skolen. Ergo kan man stille seg spørsmålet om en slik studie har noen som helst relevans når ikke kontrollgruppen er plassert inne i et Faraday-bur som holder bakgrunnsstråling ute.

Det er også merkverdig at de ikke tok seg bryet til å bytte om rommene når de først replikerte studien. Altså at de flyttet PCene og aksesspunktene over i det andre rommet, for å sjekke at det ikke er ukontrollerte variabler i selve rommene som påvirket utfallet. Det ville være en så åpenbar og enkel kontroll å gjøre at det nesten virker litt mistenkelig at det ikke ble gjort. Hadde de gjort det ville studiens konklusjon blitt betraktelig styrket.

Konklusjon

Vel, jeg skal gi meg nå. Men poenget burde være ganske klart. Dette er en tøff studie utformet av unge jenter, og all honnør til dem for det. Som i tidligere saker om både mikrobølgebestrålet vann og klorprofam på poteter, så er det alltid bra å inspirere unge mennesker til å lage hypoteser, teste disse, og på den måten lære hvordan forskning foregår. Det skal applauderes. Men samtidig må noen tørre å si at en slik studie likevel ikke forteller oss noe særlig. Det er for mange ukontrollerte variabler. Det er for tydelig bias. En studie bør være designet for å falsifisere en hypotese, ikke verifisere den. Studien må replikeres av andre. Resultatet må også sees i lys av tidligere forskningsresultater.

Når jentene i artikkelen uttaler:

– Ingen af os sover med mobilen ved siden af sengen mere. Enten bliver den lagt langt væk, eller også bliver den lagt i et andet rum. Og computeren bliver altid slukket, siger Lea Nielsen.

… så har de dessverre overtolket sine egne resultater, og det gir konkrete, negative utslag i deres hverdag. Det er synd. Hvis de ender opp med å tro at det er på denne måten man finner ut om mobilstråling er skadelig eller ei, så har de ikke lært så mye om vitenskapelig forskning, men derimot en hel del om pseudovitenskapelig forskning. Det var neppe hensikten. Jeg tror vi har en dansk naturfagslærer å takke for det.


En nederlandsk blogger har gjort en glitrende oppsummering av denne bloggposten på engelsk.