Et spørsmål jeg får innimellom er varianter av dette:

Screenshot 2014 05 19 16 13 10

Det er et viktig spørsmål, fordi man skal være kritisk til hva jeg skriver i bloggen min. Spørsmålsstilleren peker på at mitt fagfelt er IT, og at jeg derfor kanskje ikke har den nødvendige kunnskap om «alternativ medisin, antioksidanter og lignende» til å uttale meg om dette.

Det er helt korrekt, men det gjelder strengt tatt de aller fleste mennesker. En lege vil ikke nødvendigvis ha noe ekspertise på antioksidanter eller akupunktur. En som er utdannet innen kjernefysikk vil ikke nødvendigvis være kompetent til å uttale seg med faglig autoritet innen spørsmålet om mobilstrålingens påståtte skadevirkninger. En nevrolog vet ikke nødvendigvis så mye om effekten aspartam på kroppen. En psykolog er ingen ekspert på ernæring. Er man tungt skolert innen et fagfelt, betyr ikke det at man automatisk vet så mye mer enn menigmann om andre fagfelt.

Derfor skal vi alltid være kritiske til «eksperter» som uttaler seg om temaer utenfor deres eget fagfelt. Og ettersom jeg ikke har noe formell kompetanse innen hverken biologi, medisin, ernæring, fysikk eller annet utenfor IT-sfæren – og knapt nok der, er det en naturlig reaksjon å være spesielt skeptisk til hva jeg ytrer meg om.

Mitt svar

Likevel er det ikke helt irrelevant hva jeg har å si. Det fine med vitenskapen er nemlig at den er tilgjengelig for alle om man behersker litt kildekritikk og har en forståelse for hvordan man skal lese forskning kritisk. Men ingen skal stole utelukkende på det jeg skriver, og derfor lenker jeg alltid til kilder. Jeg forsøker også å ikke servere påstander som er i strid med vitenskapelig konsensus.

Konsekvensen av dette er at mine lesere vanskelig vil finne noe i mine bloggposter om temaer som helse/medisin/alternativ medisin, ernæring, vaksiner, mobilstråling, global oppvarming, evolusjon etc, som de aller fleste relevante fagpersoner ikke er enige i. Årsaken til dette er nettopp at jeg ikke synser i strid med forskningen og vitenskapelig konsensus, men derimot forsøker å presentere denne på en enkel måte for et bredt publikum.

Det er også slik at jeg blir spurt om å holde foredrag for både leger, forskere, medisinstudenter, Helsedirektoratet, tannleger, Folkehelseinstituttet og andre fagpersoner og -institusjoner, noe jeg antar betyr at de i all hovedsak mener jeg presenterer faglig korrekt informasjon.

Bloggen min leses også nøye av leger, forskere, psykologer, fysikere, ernæringsspesialister, biologer og mange andre fagpersoner innen ulike felt, og de pleier å være raske til å peke ut eventuelle feil i mine bloggposter. Hvis jeg skriver noe som er riv ruskende galt, kan mine lesere være trygge på at jeg får så ørene flagrer av folk som er mer faglig kompetente enn meg selv. Da passer jeg alltid på å korrigere denne informasjonen om det er solid grunnlag for det.

Bloggsynsing

Det er nok dette som skiller min blogg fra en del andre «bloggsynsere». De synser gjerne i strid med vitenskapelig konsensus, og i strid med hva den beste forskning viser oss. De ytrer meninger basert på hva de selv føler er riktig, enten uten å kildebelegge sine påstander, eller ved å vise til kilder av svak vitenskapelig tyngde – eller ren pseudovitenskap.

Når konkrete faktafeil eller feiltolkninger av forskning pekes ut til dem, nekter de å korrigere teksten. På toppen av det hele hevder de gjerne at de utsettes for både mobbing, trakassering og knebling i samme slengen. Med en slik bloggeprosess og reaksjon på kritikk, blir bloggytringene deres redusert til ren synsing, og da skal man være veldig skeptisk til det man leser.

Vi «bloggsynsere» har sjelden kompetanse til å overprøve vitenskapelig konsensus på et felt. Derimot hender det at fagpersoner selv går ut med tvilsomme påstander i strid med hve den beste forskning sier, for eksempel i spørsmål om vaksiner eller alternativ behandling. I slike tilfeller kan også jeg komme på banen og peke ut de feil jeg mener de har i sin argumentasjon.

Jeg innser at jeg ikke har noen faglig autoritet til å overprøve ekspertene, og derfor sprer jeg heller ikke informasjon som strider mot det rådende vitenskapelige syn på ulike saker. Eneste unntak er saker hvor det mangler noen klar vitenskapelig konsensus, saker av mer politisk art, og saker hvor det er interessant å belyse forskning som peker på ulike sider av saker hvor «alle» er enige, men på ganske tynt grunnlag.

Til slutt er det også nyttig for oss med et kanskje litt mer overfladisk faglig nivå å kunne se enkelte saker i nye perspektiver. Man kan gjerne være ekspert på elektromagnetisk stråling og hvordan det påvirker vår biologi, uten at man av den grunn evner å forklare hvorfor noen mennesker kan oppleve negative symptomer knyttet til mobilstråling når strålingen i seg selv ikke forårsaker dette. Da kan jeg som «bloggsynser» pakke de forskningsmessige data og fakta inn i en større kontekst om blant annet noceboeffekt, og samtidig vise til en hel del forskning som bidrar til å forklare fenomenet.

Konklusjon

Når noen mener det jeg skriver er ren synsing, tror jeg rett og slett ikke de har tatt seg bryet til å klikke på alle lenkene til kildene jeg bruker. De leser kun teksten, tror jeg bare sier hva jeg selv føler og mener, og glemmer at jeg hele veien forsøker å vise til god vitenskap som understøtter mine påstander. De uttaler seg rett og slett uten å ha sjekket kildene mine.

Det oppfordrer jeg dem alltid til å gjøre, og om de finner at jeg tar feil, eller har god vitenskapelig informasjon som er i strid med hva jeg hevder i min blogg, er leserne svært velkomne til å påpeke dette i kommentarfelt eller på mail til meg. Bare på den måten kan bloggen min bli bedre, og på den måten kan jeg lære noe nytt om det jeg har blogget om.


Oppdatering: Jeg fikk nettopp svar fra hun som sendte meg spørsmålet i toppen av denne bloggposten. Morsomt nok bekreftet hun min mistanke…

Screenshot 2014 05 19 19 49

  • Alf M. Haga

    Siden jeg verken er det ene eller det andre, så tar jeg meg av og til friheten til å synse så det står etter. Og i den anledning så slår jeg til med å hevde at de som bruker din manglende formelle utdannelse på temaer du tar opp, egentlig ikke bryr seg det kvidder om manglende formell kompetanse. De er bare sterkt uenige i dine konklusjoner. Og siden det krever både mer innsats, og ikke minst mer evner, å gå etter ball i stedet for mann, så velger man det sistnevnte.

    En tilsvarende hersketeknikk som jeg ofte ser blir praktisert er å stille spørsmål til de som er engasjert i tema, om hvorfor de engasjerer seg akkurat om dette. Er man engasjert i dyrevelferd, så burde man tydeligvis heller være opptatt av mennesker som dør i krig. Er man opptatt av Israels oppførsel på Gaza, så burde man heller engasjert seg rundt Kinas fremferd i Tibet. osv.

    Til felles har de to måtene å møte argumenter på at det i 99% av tilfellene er vikarierende motiver. De som stiller spørsmål rundt din formelle utdannelse, eller ber andre om å fokusere på Kina i stedet for Israel eller krigsutsatte mennesker i stedet for burhøns, er verken opptatt av utdannelse, tibetaneres skjebne eller at mennesker dør i krig. De er bare forbannet over at noen ytrer noe som strider mot deres egne meninger og føler et sterkt behov for å diskreditere avsender.

  • Eirin Mikalsen Orum

    Dessuten trenger du strengt tatt ingen ekspertise utover å være barnet som roper at keiseren er naken.

  • Pingback: PR-Hole slår til igjen | SaTaИ()

  • Ola Hansen

    Denne er vel også grei å ha i bakhodet i denne sammenhengen: http://blog.grendel.no/blog/2014/05/18/om-hvordan-lese-forskning-og-vitenskap/

  • Nok en gang et reflektert og godt svar. Keep up the good work. Godt vi har noen som minner oss om det vi lærte på skolen: kildekritikk.
    Tommel opp. +1. Og jaggu kunne jeg gi deg en flattr også. :)

  • Filantrohyeah

    Veldig grei.

  • Stefan Eide

    Balansegangen din mellom godt journalistisk håndtverk og saklig objektivitet er noe jeg setter veldig pris på. Takk for nok et flott innlegg, min venn.