Mercury

Dette bildet er et typisk eksempel på villedende propaganda fra antivaksinemiljøer. Her påstås det at mens EPA (US Environmental Protection Agency) klassifiserer væsker med mer enn 200 ppb (parts per billion), eller 200 mikrogram (milliondels gram eller μg) per liter, kvikksølv som farlig avfall, så inneholder influensavaksinen hele 50.000 ppb, eller 50.000 mikrogram (50.000 μg = 50 mg) per liter, kvikksølv, og må dermed være LIVSFARLIG!!!

Bildet stammer fra en antivaksinetekst som er spredt på mange nettsider:

The following information was compiled by Michael Wagnitz, Senior Chemist, University of Wisconsin:

0.5 parts per billion (ppb) mercury = Kills human neuroblastoma cells (Parran et al., Toxicol Sci 2005; 86: 132-140).

2 ppb mercury = U.S. EPA limit for drinking water.

20 ppb mercury = Neurite membrane structure destroyed (Leong et al., Neuroreport 2001; 12: 733-37).

200 ppb mercury = level in liquid the EPA classifies as hazardous waste based on toxicity characteristics.

25,000 ppb mercury = Concentration of mercury in multi-dose, Hepatitis B vaccine vials, administered at birth from 1991-2001 in the U.S. and no other industrialized country.

50,000 ppb mercury = Concentration of mercury in multi-dose DTaP and Haemophilus B vaccine vials, administered 8 times in the 1990s to children at 2, 4, 6, 12 and 18 months of age and currently preservative level mercury in multi-dose flu, H1N1, meningococcal and tetanus vaccines. This can be confirmed by simply analyzing the multi-dose vials.

Do you know what happens to unused flu vaccine in Wisconsin? It needs to be treated at a hazardous waste collection site due to the huge amount of mercury it contains. In fact, it is 250 times higher than what is classified as hazardous waste.

Hvorfor bekymrer ikke dette meg? Jo, fordi denne måten å sammenligne størrelser på er fullstendig misvisende.

Det er litt foruroligende at en fagperson som Michael Wagnitz, som altså er ekspert på forgiftning fra tungmetaller, kan rote så grundig med fakta. Men det viser vel bare atter en gang at selv smarte mennesker kan la ideologi gå foran fagkunnskap når man hylles som en helt i interessegrupper som roper høyt og ofte, og selv er far til et barn med autisme.

Her lar han seg blinde av behovet for å finne en årsak til sitt barns problemer, og glemmer å være en ansvarlig fagperson. På tross av at vi i dag vet med knusende sikkerhet at vaksiner eller kvikksølv i vaksiner ikke fører til autisme.

Her følger noen punkter for å forklare hvorfor denne teksten fra Wagnitz ikke kan brukes som argument mot vaksiner.

1 Nyttig her, farlig der

Hensikten med kvikksølv i vaksiner, bundet i den organiske formen etylkvikksølv som del av konserveringsmiddelet tiomersal, er å drepe bakterier. I enkeltdoser av vaksiner trengs ikke dette, men i flerdose-beholdere, hvor en sprøytespiss stikkes ned i beholderen flere ganger, må man forhindre bakterievekst.

I vaksinen har altså kvikksølvet en nyttig funksjon, nemlig å drepe bakterier. Men denne funksjonen er ikke like gunstig i naturen. Derfor er det milevis forskjell på å ha kvikksølv i en vaksine, og det å slippe kvikksølv fritt i miljøet, hvor det kan drepe mikroorganismer og ha en uheldig innvirkning på økosystemet.

Du vil finne mange stoffer som kan være helt akseptable i visse doser i husholdningsprodukter eller legemidler, fordi de har en positiv effekt der, men som vi likevel ikke vil tillate at slippes fritt ut i miljøet. Ikke engang i lavere doser, fordi effekten der kan være en helt annen. Å slippe ut kvikksølv i naturen vil blant annet føre til at det akkumuleres i fisk, fugler og andre dyr, og både være helseskadelig for dem, såvel som å på den måten etterhvert havne i vår egen mat i større konsentrasjoner. Det er et stort nok problem allerede.

Grenseverier satt av f.eks. EPA tar hensyn til at individer kan bli eksponert for kvikksølv fra drikkevann i store mengder, i tillegg til eksponering fra andre kilder (f.eks. mat), og likevel ikke skal utsettes for doser som overstiger den daglige akseptable dose over lang tid. Det er noe helt annet enn en kontrollert mengde kvikksølv fra en enkelt vaksinedose.

Denne måten å blande sammen grenseverdier satt med helt ulike hensikter, er altså meningsløs.

2 Eksponeringstid

En influensavaksine settes en gang i året, og man utsettes da for en enkelteksponering *. Vi vet at etylkvikksølv skilles ut av kroppen i løpet av få dager. Kvikksølv og tilsvarende tungmetaller gjør også først skade når de akkumuleres i kroppen og får virke over tid. Derfor er ikke dette en relevant problemstilling ved kvikksølv i vaksiner.

Kvikksølv i drikkevannet, er derimot en helt annen problemstilling. Å få en liten vaksinedose én gang, gir en kortvarig eksponering. Å drikke vann med for mye kvikksølv i årevis, er derimot en helt annen sak. Da vil man kunne risikere å tilføres en kontinuerlig dose kvikksølv over lang tid, noe som potensielt kan være skadelig sammen med en kontinuerlig eksponering fra andre kilder, som fiskemiddager.

* I teorien. Ingen norske vaksiner inneholder tiomersal, ikke engang influensavaksine, så dette er bare en rent teoretisk øvelse for norske forhold.

3 Volum

Å snakke om «ppb» isolert sett, gir egentlig ingen mening. Vi må se på volumet av væske vi får i oss. Mengden. En vaksinedose er gjerne en halv milliliter. For barn er den halvparten av dette igjen. Da kan man også tillate en vesentlig høyere konsentrasjon (ppb) av kvikksølv enn vi kan med vann, som det kanskje drikkes 1-2 liter av hver dag.

Wagnitz skriver at grensen for «farlig avfall» i følge EPA er 200 ppb. Etter å ha gravd litt rundt på EPA sine nettsider (som for tiden inneholder en feil slik at man må ty til cachet versjon for å finne riktig data), finner jeg følgende:

If mercury levels in a waste exceed the Toxicity Characteristic Leach Test (TCLP) level of 0.2 mg/L for mercury, then the waste is identified as a hazardous waste based on the toxicity characteristic.

0,2 mg/L tilsvarer 200 μg/L som altså er 200 ppb. Så langt, så vel.

Men hvordan relateres dette til vaksiner? Den amerikanske pandemivaksinen inneholdt 25 μg kvikksølv per 0,5 ml dose. Ingen norske vaksiner inneholder kvikksølv, men det ble i 2009 gjort et unntak for pandemivaksinen Pandemrix som måtte distribueres raskt i ti-dose-beholdere og derfor krevde et konserveringsmiddel. Pandemrix inneholdt 5 μg tiomersal, men bare halve vekten av tiomersal er kvikksølv, så den reelle mengden kvikksølv per dose var 2,5 μg, ti ganger mindre enn i den amerikanske vaksinen.

Denne inneholdt riktignok 50.000 ppb. (25 μg * 2 = 50 μg/ml * 1000 = 50.000 μg/L = 50.000 ppb.) Men vi injiserer ikke en liter vaksine i hver person. Vi injiserer en halv tusendels liter.

Man kan drikke en teskje vann med 2 ppb kvikksølv og en liter vann med 2 ppb kvikksølv og få i seg 200 ganger mer kvikksølv i det siste tilfellet. Det er dosen som avgjør, ikke konsentrasjonen alene.

4 Kvikksølvforbindelser

Kvikksølv i sin metalliske form (Hg), eller i form av metylkvikksølv, kan ikke sammenlignes med etylkvikksølv i tiomersal. Å likestille disse ulike formene kvikksølv kan opptre i, blir like tåpelig som å si at etanol og metanol er like farlige å drikke et shotglass av. Eller at bordsalt (natriumklorid) er livsfarlig fordi klorgass er livsfarlig, og begge deler inneholder jo klor! Formen eller forbindelsen et stoff opptrer i, avgjør hvordan den virker i kroppen.

De konsentrasjoner som oppgis som grenseverdier fra EPA handler altså om metallisk kvikksølv eller metylkvikksølv, ikke etylkvikksølv som finnes i vaksiner. Det er ikke satt noen konkrete grenseverdier for etylkvikksølv slik det er for metallisk kvikksølv og metylkvikksølv. (Den direkte giftigheten av metallisk kvikksølv er svært mye mindre enn for metylkvikksølv, men fordi bakterier kan omdanne kvikksølv til metylkvikksølv er miljøbelastningen ved utslipp den samme.) Etylkvikksølv er altså svært mye mindre giftig enn de kvikksølvforbindelser grenseverdiene fra EPA er satt ut fra.

5 Andre eksponeringskilder

Den ene dosen kvikksølv fra influensavaksinen utgjør bare en brøkdel av det vi får i oss av kvikksølv fra andre kilder, f.eks. fisk. Det er derfor ingen grunn til å bekymre seg over den mikroskopiske eksponering for kvikksølv fra en vaksine, når man spiser mye større mengder kvikksølv hver eneste uke.

Og ja, organiske kvikksølvforbindelser fra maten, f.eks. metylkvikksølv fra fisk, går tilnærmet direkte i blodet. Det er derfor heller ingen vesensforskjell på å spise metylkvikksølv og å få injisert etylkvikksølv hva gjelder blodkonsentrasjon. Så godt som 100% av kvikksølvet ender etter kort tid opp i blodet selv om man inntar det via munnen, hvorpå det filtreres ut av kroppen via nyrene.

6 Relativ til kroppsmasse

I studier som er gjort på negative helseeffekter av kvikksølv ser man på milligram per kilo kroppsmasse. I en vaksine er det mikrogram, altså tusendels milligram. Man finner ikke helseskader fra de mikroskopiske doser man kan få fra en influensavaksine. Mengdene kvikksølv fra en vaksine er også så små at man ikke kan måle noen endring i blodkonsentrasjonen etter at et barn har blitt vaksinert.

I følge Folkehelseinstituttet anbefales det at en voksen mann får i seg maksimalt 90-100 μg metylkvikksølv per uke. Da ser man at en dose på 2,5 μg i året av det mye mindre farlige etylkvikksølv blir bagatellmessig.

Både mengden væske og varigheten på eksponering gjør at det blir fullstendig meningsløst å sammenligne vaksiner med drikkevann eller til og med farlig avfall. Her blander man rett og slett sammen «dose» med «konsentrasjon», samt ser bort fra eksponeringsvarighet og type kvikksølvforbindelse, noe som blir veldig misvisende.

7 In-vitro vs in-vivo

Den første studien det refereres til i teksten jeg har sitert øverst i bloggposten hevder at en så lav konsentrasjon som 0,5 ppb dreper nerveceller. Denne studien baserer seg på in-vitro cellekulturer, altså celler i en petriskål i laboratoriet, ikke studier på levende mennesker.

Det samme gjelder den andre studien som det refereres til, som også ser på metallisk kvikksølv som påføres nerveceller direkte under trykk. Fullstendig usammenlignbart med den indirekte korttidseksponering man får via organisk etylkvikksølv fra en vaksine.

Hvis en konsentrasjon så lav som 0,5 ppb, eller kanskje 20 ppb, ødelegger nerveceller, og en vaksine inneholder 50.000 ppb, så vil enhver vaksine nesten umiddelbart ta livet av pasienten. Fascinerende nok ser vi ikke folk konsekvent krepere etter å ha fått infuensavaksine. Vi har faktisk aldri sett et eneste dødsfall fra slik vaksine. Det burde vel nesten fått noen alarmbjeller til å ringe når vaksinemotstanderne leser og sprer Wagnitz tallmagi.

Til slutt

Til slutt må det også nevnes igjen at ingen norske vaksiner inneholder tiomersal/kvikksølv lengre. Kun i spesielle tilfeller, f.eks. vaksiner som distribueres i flerdosebeholdere, finner man kvikksølv, og i Norge har det i nyere tid kun skjedd under 2009-pandemien.

Hvis tallene til Wagnitz var korrekte, og hvis studiene han viste til var relevante, ville vi være døde alle mann for lenge siden. Hans matematiske krumspring er ren fantasi, men vaksinemotstanderne kjøper det rått. Det er nesten litt flaut.