På tross av det som tidsvis minner om katastrofebeskrivelser og kriselignende tilstander når enkelte snakker om innvandring, kan det være greit å se litt på realitetene. Jeg har gjort det flere ganger før, f.eks. da jeg skrev om at «Jeg flytter fra dette jævla landet» på slutten av fjoråret.

Siden den gang har vi fått oppdatert statistikk, og jeg tok derfor nettopp en kikk på Politiets rapport over kriminaliteten i Oslo i 2015.

Det første å merke seg er en ganske så betydelig nedgang i anmeldt kriminalitet de siste tre årene etter et toppår i 2012, som likevel var lavere enn i 2003:

Skjermbilde 2016 06 28 10 02 21

Anmeldte tilfeller av ran/utpressing er nå nede på et nivå vi må tilbake 30 år for å finne:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 04

Anmeldte persontyveri har også hatt en nedgang de siste tre år, og ligger nå like lavt som for ti år siden:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 20

Grovt tyveri fra bolig har sunket og sunket, etter en topp i 2009-09, og er nå nede på halvparten av hva det var for 12 år siden:

Skjermbilde 2016 06 28 10 03 31

Det er også gledelig å se at det blir stadig mindre ungdomskriminalitet:

Skjermbilde 2016 06 28 10 05 23

Seksualkriminalitet

Etter en nedgang i perioden 2011-2014 (hvem skulle trodd det med medias krisemaksimering rundt voldtekter de siste 2-3 år?) i anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk, var det en økning i 2015. Men i følge politiet er en av årsakene til denne økningen «avdekkingen av enkelte store seriesaker med overgrep mot barn begått via internett».

Tre av de anmeldte voldtektene kom også etter en lovendring i oktober 2015 (primært relatert til at all seksuell kontakt med barn under 14 år nå automatisk klassifiseres som voldtekt), og var derfor ikke sammenlignbare med tidligere år.

Skjermbilde 2016 06 28 10 05 53

Ser vi nærmere på dette i politirapporten «Voldtektssituasjonen i Norge 2015», finner vi nærmere forklaring på økningen, som de på landsbasis estimerer til å være i underkant av 12% fra 2014 til 2015:

Et stadig vanligere fenomen er voldtekt over internett. I slike saker får hver fornærmet et eget saksnummer, noe som kanskje delvis kan forklare fjorårets økning i antall saker. I 2015 ble 5 gjerningspersoner anmeldt for til sammen 63 voldtekter, og i mange av disse sakene ble voldtektene begått over internett, uten fysisk kontakt med de fornærmede.

Grunnet lovendringen 1. oktober 2015, anslår politiet at antall saker vil øke med 5-600 av denne grunn alene i 2016. Det kan være greit å ha i bakhodet når vi snart får høre om en dramatisk økning i antall voldtektsanmeldelser – med tilhørende henvisning til innvandring som årsak.

På landsbasis så vi altså en liten økning i antall anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk fra alle årene 2011-2014 og til 2015. Men det er vanskelig med en direkte sammenligning av tallene grunnet ny registrering på nye koder innført 1. oktober 2015:

Skjermbilde 2016 07 02 11 21 10

Noen klar økende tendens de siste årene, ser vi uansett ikke i disse tallene. Spesielt ikke når de korrigeres for nye lovbruddskategorier og ny registrering som flytter enkelte lovbrudd som tidligere ble klassifisert utenfor voldtektskategoriene inn under voldtektskategorien.

Men vi ser likevel en økning det siste året. Så hvor har økningen skjedd? Dette er interessant, så la oss se litt nærmere på de ulike kategoriene.

Skjermbilde 2016 07 02 12 37 12

Andelen overfallsvoldtekter var i 2015 lavere enn noe år i perioden 2011-2014. I absolutte tall lå det omtrent på samme nivå som i 2012-2014, kun med en økning på 4,3%. Det er viktig å merke seg all den tid det meste av diskusjonen rundt voldtekt ser ut til å dreie seg om denne kategorien voldtekt. Men den er altså ganske stabil, og betydelig lavere enn i 2011, på tross av økt innvandring.

Andelen festrelaterte voldtekter var lavere enn i 2014, og på nivå med 2011-2013. I absolutte tall var det likevel en liten økning på 5,8%. Slike voldtekter utgjør rundt 40% av totalen, og er altså et betydelig problem, hvor rus/alkohol svært ofte er en del av bildet.

Andelen relasjonsvoldtekter, altså voldtekter i parforhold, økte fra 2014 til 2015, men var lavere enn i 2013. I absolutte tall økte likevel relasjonsvoldtekter ganske mye fra 2014 til 2015, hele 42,5%. Noe av årsaken til flere anmeldelser kan være økt fokus på denne type overgrep i 2015, men det antas at mørketallene fortsatt er betydelige.

Antall sårbarhetsvoldtekter gikk opp hele 71,4% fra 2014 til 2015, og andelen av totalen var høyere i 2015 enn noe annet år etter 2011. Dette gjelder altså primært voldtekter mot f.eks. personer med utviklingshemminger, folk med rusproblemer i institusjoner, eller voldtekt av kvinner som selger seksuelle tjenester.

Til slutt ser vi at kategorien annet hadde den største økningen, hele 76%, og her finner vi altså mye av disse internettovegrepene. Det er derfor viktig å merke seg at når det er snakk om flere voldtekter enn før, sett i en mer langsiktig trend, så skyldes det i stor grad at man i dag også kan voldta over mobiltelefon eller internett, uten noensinne å ha møtte ofrene.

Mens en voldtekt i 2005 primært var fysisk kontakt, er i dag mange av sakene hendelser som kun er skjedd «virtuelt». Det er selvsagt også fryktelig alvorlige saker, men det kan være greit å forstå hva som ligger bak tallene.

Med andre ord: Selv om vi så en økning i voldtekter i 2015, så er de voldtektstypene som primært er knyttet til frykten for ikke-vestlige innvandrere, det som gjør «norske jenter på gata og på fest utrygge», altså overfallsvoldtekter og festvoldtekter, ganske stabile over tid. (Husk at det her heller ikke er korrigert for en befolkningsøkning i Oslo i samme periode.)

Hva gjelder landsbakgrunn, så er riktignok om lag 25% av voldtektene begått av noen med fødested utenfor Europa, noe som «kan indikere en overrepresentasjon i forhold til befolkningssammensetningen». Men som jeg har drøftet mange ganger før, forsvinner mye av denne overrepresentasjonen når man korrigerer for «alder, kjønn, bosettingsmønster og inkludering i arbeidslivet», slik politiet og SSB selv presiserer. I tillegg vil andre faktorer som anmeldelsestilbøyelighet for ulike typer voldtekter være en viktig faktor, noe som ytterligere utjevner tallene.

Skjermbilde 2016 07 02 11 57 04

Seksualkriminalitet og norsk ungdom

At kriminaliteten i Oslo totalt sett synker, er gledelig, men la oss se litt nærmere på dette med seksualkriminalitet. Det er nemlig en utbredt ide om at det er blitt farligere for unge, spesielt jenter, å bevege seg ute for tiden. Risikoen for voldtekt er blitt for skremmende, og enkelte høylytte samfunnsdebattanter bruker enhver anledning til å svartmale og krisemaksimere for å bygge opp under dette bildet.

Mye tyder likevel på at det slettes ikke er blitt noe farligere for unge gutter og jenter de siste årene. Nylig ble rapporten Ungvold 2015 sluppet. Her er 4 500 ungdommer mellom 18 og 19 år over hele landet blitt intervjuet, og dataene er sammenlignet med tilsvarende undersøkelse som ble oppsummert i rapporten Ungvold 2007.

Det er mye å si om denne rapporten, men jeg skal nøye meg til å drøfte det som er relevant i denne sammenhengen, altså seksualkriminalitet og innvandring. Det gledelige er at rapporten faktisk viser en svak nedgang i omfanget av seksuelle krenkelser fra 2007 til 2015:

– Nedgangen ser ut til å gjelde både mild og grov seksuell vold, men nedgangen er ikke stor og gjelder ikke alle former for seksuell vold, understreker Mossige. – Derfor konkluderer vi med at utviklingen i det store og hele er preget av stabilitet.

En annen interessant observasjon er at det faktisk var lavere risiko for å oppleve seksuelle overgrep, spesielt grov seksuell vold, hos barn som var vokst opp med foreldre av ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Barn av foreldre født i Norge eller Norden, hadde altså høyere risiko for denne type overgrep.

På den negative siden ser vi dessverre fortsatt at risiko for å oppleve vold fra foreldre er betydelig høyere hos barn med foreldre av ikke-vestlig opprinnelse, selv om risikoen har sunket en del fra 2007 til 2015.

Alkohol er også oftere enn før en del av bildet når det skjer seksuelle overgrep, selv om ungdommer drikker mindre i dag enn før:

Ofte er det alkohol med i bildet når overgrepet finner sted.

Det er også flere jenter i 2015 (44 prosent) enn i 2007 (38) prosent som svarer positivt på dette. For gutter har denne andelen økt enda mer, fra 40 prosent i 2007 til 53 prosent i 2015.

Når alkohol var inne i bildet da overgrepet skjedde, var det vanligste at begge parter var beruset.

Så kan man spekulere i om vi hadde sett en mer markant reduksjon i seksuelle overgrep hos unge hvis vi var tydeligere på å peke på alkohol som en trussel, heller enn innvandrere. Men det er vanskeligere å ansvarliggjøre en kultur vi selv er en del av, enn å heller peke på «de andre». Vi liker å definere oss selv ut av problemet, og da er ikke-vestlige innvandrere enklere å skylde på enn vinglasset vi helst vil klamre oss fast til.

Mange foreldre ser paradoksalt nok på det å lære ungdom opp til å drikke alkohol som uproblematisk, selv om det er klare tall på at barn og unge som har sett sine foreldre beruset har økt risiko for å utsettes for seksuelle overgrep. Denne måten å flytte fokus og ansvar fra oss selv til «de andre» for å verne om egne interesser, er farlig. Både for oss selv og «de andre».

Skyldes ikke lavere grad av anmeldelser

Totalt sett ser vi altså en nedgang i kriminalitet:

Skjermbilde 2016 06 28 10 06 19

Og før du kommer trekkende med at «jammen det skyldes bare at folk har mistet tilliten til politiet og derfor ikke anmelder så mye som før», så viser altså SSB sin levekårsundersøkelse at også utsatthet for tyveri, skadeverk, vold og trusler om vold er lavere i 2015 enn i noe foregående undersøkelse.

Skjermbilde 2016 07 02 11 47 08

Det er altså en nedgang i disse typene kriminalitet på landsbasis, som kan måles helt uavhengig av antall faktiske anmeldelser.

Hatkriminalitet

Men, det som dessverre er trist å se, er at det har vært en markant økning på ett felt: hatkriminalitet. Vi så mer enn en dobling av antall anmeldte tilfeller hatkriminalitet mot etniske og religiøse grupper fra 2014 til 2015:

Skjermbilde 2016 06 30 20 22 48

Det er selvsagt heller ikke tilfeldig hvem som er ofre her. I rapporten er hat mot ulike etniske grupper spesifisert mer detaljert, og politiet konkluderer slik:

Det er fremdeles slik at det under hovedkategori etnisitet anmeldes flest forhold som rammer personer med bakgrunn fra Asia og Afrika.

Hva gjelder religion, skriver de – ikke overraskende:

Tallene for religiøst motivert hatkriminalitet berører, med få unntak, islam.

Rundt halvparten av de anmeldte tilfellene omfatter vold eller trusler om vold. Nesten en tredjedel er hatefulle ytringer.

I nesten tre av fire saker er gjerningspersonen født i Norge eller i Europa. Ser man kun på sakene som omhandlet religion eller etnisitet, har rundt to av tre saker gjerningsperson født i Norge.

Det er ganske nedslående. Samtidig skal man ikke overtolke tallene. De er i utgangspunktet små, og variasjoner fra år til år kan skyldes mange ulike faktorer.

Selv om politiet selv har jobbet for å ha mer fokus på hatkriminalitet i 2015, var likevel ikke noen større andel av sakene anmeldt av politiet selv i 2015 sammenlignet med året før. Det kan tyde på en reell økning i antall saker, men det er uansett store mørketall på dette området. Antall tiltaler og forelegg var uansett høyere i 2015 enn for noe annet politidistrikt noe tidligere år, så hyggelige statistikk er det ikke.

Da gjenstår en litt nedslående konklusjon, noe jeg har valgt å kalle Rolness-effekten.

Skjermbilde 2016 07 02 13 08 33

Rolness-effekten

Vi får det stadig tryggere og bedre i landet, men grunnet en evig svartmaling og hatpropaganda mot enkelte innvandrergrupper, ser vi at den reelle konsekvens blir at disse menneskene utsettes for mer hatkriminalitet selv.

Fryktpropagandaen har altså ikke bidratt på noen som helst positiv måte, selv om de som bedriver det prøver å smiske seg med at «de tør kalle en spade for en spade» eller at «det er viktig å være ærlig om problemene». Fine tanker, men når problemene i stor grad er fiktive, oppblåste og løsrevet fra de faktiske data, blir det løgn. Og disse løgnene skader andre.

Rolness-effekten er altså konsekvensene av offentlige, høyrøstede debattanter og meningsytrere som bruker fryktelig mye energi på å stigmatisere og svartmale tilstanden i landet knyttet til ikke-vestlig innvandring. Det er effekten av en evig misbruk av statistikk og anekdoter for å krisemaksimere og skape et bilde av at vi er mer utrygge enn noensinne før, og at ikke-vestlige innvandrere utgjør en stor trussel for det norske folk.

Men dette er rett og slett ikke korrekt. Kriminaliteten synker, både i Norge og i Sverige, som så ofte blir trukket frem som et land på randen av total kollaps.

Skjermbilde 2016 07 02 13 10 19

Det betyr selvsagt ikke at det ikke er utfordringer knyttet til innvandring, eller at ikke enkelte innvandrergrupper kan være overrepresentert innen enkelte typer kriminalitet, men det totale bildet er likevel at vi har det tryggere i 2016 enn vi har hatt det på flere tiår. På tross av høy ikke-vestlig innvandring.

Det vil si, etnisk norske har det tryggere. Ikke-vestlige innvandrere er kanskje mer utsatt for hatmotivert vold nå enn noensinne før. Kanskje på grunn av denne Rolness-effekten.

Kjetil Rolness er selvsagt ikke ene og alene ansvarlig for dette, men han har vært en tydelig og stolt fanebærer av denne retorikken og fryktskapende taktikken. Det har han solt seg i glansen av oppmerksomheten fra lenge, og da antar jeg at han også er mann nok til å være ansvaret når statistikkene viser de negative konsekvensene.

Konklusjon

I det store og hele ser vi altså fortsatt en nedadgående trend for kriminalitet, både i Oslo og landet for øvrig. Disse data baserer seg ikke bare på anmeldte forhold, men også på levekårsundersøkelser som viser samme trend. Stadig færre rapporterer at de er utsatt for, eller uroer seg for, tyverier, ran, innbrudd, vold og trusler.

I tillegg ser vi at norske 18- og 19-åringer ikke synes å være noe mer utsatt for seksuelle overgrep i dag enn hva de var for åtte år siden. Å påstå at innvandring har gjort spesielt jenter mer utsatte for overgrep, er det altså ingen dekning for om man legger den omfattende Ungvold-undersøkelsen til grunn.

Den evige krisemaksimeringen rundt problemene med ikke-vestlig innvandring fra ulike samfunnsdebattanter, med hærfører Kjetil Rolness i front, ser altså ut til å være basert på myter og fantasi. Ingen blir tryggere av at de med mest spalteplass i avisene bruker tusenvis av ord på å stadig vekk peke på fiktive trusler. Derimot ser vi at det bygger opp under fremmedfrykt og hat.

Kan hende de mange som tror at de gjør en viktig jobb ved å stadig vekk problematisere innvandring burde ta seg en pust i bakken og se litt på realitetene, fordi innvandring har ikke gjort Norge mer utrygt. Fantasifull kritikk av innvandring har derimot det.