Ganske nylig lanserte jeg nettstedet KortOppsummert.no. Bakgrunnen for at jeg ønsket å lansere et slikt nettsted kan du lese i denne Facebookposten.

Kort sagt fungerer KortOppsummert.no slik at hvem som helst kan stille spørsmål, og så kan hvem som helst svare på dette. Eneste begrensening er at de kan bruke maks 1000 tegn og maks 3 linker i svaret. Poenget er altså å gi korte oppsummeringer og bakgrunnsstoff for spørsmål og saker som er nyhetsaktuelle.

Skjermbilde 2017 10 11 kl 14 25 31

For noen dager siden kom følgende spørsmål inn på siden:

Hva er egentlig fakta om disse nye strømmålerne? Så snart man ser en nyhetsartikkel om disse blir kmtfelt fylt med linker om farlig stråling osv..

Ettersom det er et tema jeg har skrevet en del om før, og interesserer meg for, valgte jeg å skrive et svar selv hvor jeg kort sagt sa at ingenting tydet på at slike «smartmålere» er helsefarlige.

Dette ble tydeligvis fanget opp av Flydal, og han har nå skrevet en bloggpost med tittelen «Kort oppsummert: Tøv fra Tjomlid». La oss se hva han har å si.

Konspiratorisk tøv

Flydal starter med følgende innledning:

Sara Evjeb har sendt inn et spørsmål om smartmålere som Tjomlid har besvart på usedvanlig tøvete vis. Jeg måtte undre meg over hvordan han får det til, for så uinformert er han vel ikke at han ikke ser hvor dårlig og tendensiøst svaret er?

Til det er det bare å si: Hansken er kastet. Flydal er selvsagt velkommen til å skrive sitt eget svar på under 1000 tegn. Ja, jeg oppfordrer ham faktisk til å gjøre det. Ethvert svar vil bli overfladisk når man har så lite plass å boltre seg på med bokstaver og ord, men det er også poenget. Man skal kunne få en kjapp oppsummering på veldig kort tid, og så kan man dykke ned i lenker og andre artikler hvis man vil ha mer informasjon.

Jeg håper Flydal vil bidra med sin korte oppsummering, og så kan brukere stemme svarene opp/ned for å gi tilbakemelding om hvilket de mener er best. Jeg venter spent.

Han fortsetter med dette:

Alternativt skulle jeg gjerne visst hvem som er oppdragsgiver. For et slikt nettsted bør opplyse om det drives med finansiering fra noen som ser seg tjent med svar som trekker i en bestemt retning, eller om det er Gunnar Tjomlid selv som driver det av idealistiske grunner i folkeopplysningens tjeneste. Det framgår ikke per dato.

Hvis Flydal hadde tatt seg bryet til å lese nettsiden FAQ, ville han kunne lese at «Initiativtaker og ansvarlig redaktør for KortOppsummert.no er Gunnar R Tjomlid». Nettstedet er gratis og reklamefritt, hvem som helst kan registrere seg og skrive spørsmål, svare eller stemme opp/ned, så det er vanselig å forstå hvordan han mener noe skal kunne trekkes i en bestemt retning.

Jeg skrev mitt svar, og Flydal er selv velkommen til å skrive sitt svar. Dessverre viser dette noe av den grunnleggende konspiratoriske tenkingen Flydal besitter, og som synes å være mye av grunnen til at hans strålingsfrykt i utgangspunktet. Alt er en konspirasjon mot ham og hans meningsfeller!

Er stråling farlig?

La oss så se på svaret til Flydal. Han tar for seg setning for setning av mitt svar, og kommenterer dette. Jeg skal stort sett nøye meg med å parafrasere/oppsummere hans påstander og kommentere disse, for å spare litt plass, men du kan altså lese hele hans tekst her.

Han starter med å si at når jeg skriver om mobiltelefoner, så er det en avsporing, fordi spørsmålet omhandler smarte strømmålere.

Vel, min første setning i svaret handler om «stråling fra mobiltelefoner», fordi dette er en innledning til å snakke om smarte strømmålere. Det er umulig å diskutere strømmålerne uten først å si noe om hva forskning på mobiltelefoner har vist, da det i praksis er samme stråling og teknologi i litt forskjellige innpakninger.

Hva forskningen sier om mobilstråling og helserisiko, kan du lese i disse bloggpostene:

Kort sagt så er status at ingenting tyder på at elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner eller wifi er farlig, eller at såkalt el-overfølsomhet er et reelt fenomen. Og for ordens skyld, jeg henviser ikke til mine egne bloggposter som autoritative, men til forskningen og artiklene jeg lenker til og oppsummerer i bloggpostene.

Økonomiske insentiver

Flydal fortsetter så til å peke på at «Det er kvaliteten på studiene som teller, ikke antallet.» Der er vi helt enige! Dermed er det rart at han gang på gang støtter seg forskning som er diskreditert og slaktet av alle anerkjente fagmiljøer i verden, noe jeg skriver litt om i mine innlegg i Dagbladet da jeg i fjor diskuterte med Flydal der. Disse inneholder i seg selv de viktigste ankepunktene mot hans blogg og påstander:

Det kan virke som om kvalitet ikke er så viktig så lenge studiene sier det Flydal selv ønsker. Hele bloggen hans er en «gish-gallop» av påstander og henvisninger til dårlige studier og misvisende forskning. Uten disse hadde ikke Flydal hatt noe sak eller blogg. Hele hans budskap hviler på svak forskning, noe han egentlig selv innrømmer, som vi skal se på helt til slutt.

Han viser så til en oversikt som skal vise at studier finansiert av telekom-myndigheter, det offentlige, forskningsmiljøer og bransjen selv kommer til ulike konklusjoner. Oppsummeringene gjort av telekom-myndigheter og bransjen har en overvekt av studier som ikke finnes negative helseeffekter, mens de som er finansert av det offentlige eller av forskningsmiljøer derimot finner overvekt av skadelige helseeffekter.

Fascinerende nok omfatter disse studiene alle typer elektromagnetisk stråling, primært mobilstråling. Det er rart at Flydal umiddelbart griper til dette, når han i avsnittet før mente at min henvisning til studier på mobilstråling var irrelevant. Jaja.

Studieoppsummeringene Flydal viser til er hentet fra et foredrag av IT-spesialisten Steve Weller, en fyr som selv mener han er el-overfølsom. Ja, faktisk i så sterk grad at han flyttet seg og sin familie til en annen del av Australia for å unngå for mye stråling. Det burde være en indikasjon på at han kanskje ikke er den mest objektiv part i en slik debatt.

Men et større problem er at dataene i dette foredraget handler om et utall ulike bølgelengder og data fra helt andre type eksponeringer enn det man får fra moderne mobiltelefoner, wifi eller smartmålere.

Weller viser også til en del undersøkelser der folk hevder å føle ubehag ved bruk av f.eks. mobiltelefoner, men dette er meningsløse data all den tid det ikke er kontrollerte studier. Som jeg skriver i en tidligere bloggpost, såvel som i boken min Placebodefekten, så vet vi at en del mennesker vil oppleve slikt ubehag så lenge de frykter et fenomen. Vi har sett det med alt fra vindmøller i Australia, til trykksverte i Sverige. Og da trådløse Trondheim ble i gangsatt var det ingen som gikk til legen med helseproblemer før det stod i avisen at nettet var slått på – selv om det hadde vært i drift i lang tid før det.

Dette kalles noceboeffekt, og vi har alle opplevd det i ulike sammenhenger. Jeg kan f.eks. oppleve sterkt fysisk ubehag når jeg ser en sprøyte, selv om jeg ikke synes sprøyten er smertefull i seg selv. Når folk frykter noe, så kan de negative forventningseffektene føre til fysisk ubehag og helseplager. På den andre siden er det også slik at når folk som allerede har ulike plager, enten fordi de er syke, lider av psykosomatiske stresstilstander eller annet, så søker de gjerne etter en forklaring.

Hvis det da er nye vindmøller som får medieoppmerksomhet, får disse skylden. Er det trykksverte i aviser som problematiseres, mener folk det er dette som gjør dem syke. Frykter de vaksiner, moderne mat, gluten, «chemtrails», «toksiner», amalgam eller fluor, så får disse skylden. Og når aktører som FELO og Einar Flydal forteller folk at de skal frykte smarte strømmålere, ja så vil vi se at en del vil rapportere helseplager knyttet til nettopp disse instrumentene.

Dette er det etiske betenkelige problemet med virksomheten til Flydal og andre strålehysterikere. De bidrar i praksis til å påføre folk helseplager, eller forleder folk med eksisterende helseplager til å søke fullstendig meningsløse og feilaktige løsninger på sitt problem.

De gjør folk syke, og holder folk syke.

Manglende kritisk sans

Steve Weller blander inn solstormer og militære radiosendere, og meningsløse studier som kun viser at enkelte mener de har helseplager knyttet til stråling – uten å forholde seg til at det er som å hevde at homeopati virker fordi folk som bruker homeopati mener at det virker.

Dette er problemet med Flydal og hans bloggvirksomhet. Forståelsen av forskningen er tullete, rett og slett. Han har ingen kritisk sans for hva som er god og dårlig, eller en gang relevant forskning. Det er en absurd studie i cherry-picking av ethvert halmstrå som kan styrke hans argument, i håp om at leserne ikke egentlig vurderer kildene hans kritisk.

Han viser f.eks. til Santini et al, 2002, som fant at folk som bodde nær mobilmaster opplevde ulike typer ubehag. Men han viser ikke til den vesentlig mer interessante, og vesentlig større (nesten 6 ganger flere intervjuobjekter) nederlandske studien fra 2011 som utførte samme type undersøkelse, med en viktig forskjell. Denne siste studien sammenlignet folks tro om hvor nært de bodde en mobilmast med GPS-data som viste hvor nært de egentlig bodde, og fant at jo nærmere folk trodde de bodde en mobilmast, dess mer helseproblemer hadde de. Når forskerne korrigerte for faktisk geografisk avstand, fant de ingen sammenheng mellom helseplager og mobilmastene. Et tydelig og klart eksempel på noceboeffekt.

Det er denne kritisk tilnærmingen Weller og Flydal mangler. De ønsker ikke å se på studier som forsøker å finne riktige forklaringer ved å justere for de variabler som kan påvirke resultatet. Nei, de samler sammen studier som er designet spesifikt for å finne en sammenheng, hvor konklusjonen er satt før studien utføres, og bruker disse som dokumentasjon. Det er fundamentalt uredelig.

Finansiering og studiekvalitet

Men tilbake til poenget. Weller viser altså til en analyse av forskeren Dr Henry Lai og andre som har funnet at studier finansiert av industrien sjeldnere finner en sammenheng mellom stråling og helseskader (f.eks. kreft) enn det studier finansiert av universiteter og andre gjør. Det er et viktig poeng, og et par andre analyser har funnet det samme.

Er dette likevel avgjørende? Nei. Det er viktig å ta hensyn til finansiering når man skal gjøre kunnskapsoppsummeringer av forskningen på et felt, men for å sitere Flydal selv: «Det er kvaliteten på studiene som teller, ikke antallet.» Nettopp. Det begynner å føles som at Flydal burde begynne å gå med skuddsikkert fottøy, for her skyter han seg selv i foten gang på gang.

Når det er gjort store systematiske gjennomganger av forskningen, hvor også nettopp studiekvalitet hensyntas, konkluderes det likevel med at det ikke finnes noe klare tegn på at mobilstråling fører til kreft eller er helseskadelig på annet vis. Se tidligere lenkede bloggposter for gjennomgang av disse analysene.

Flydal synes heller ikke å finne det problematisk at en av hans viktigste kilder, nemlig forskeren Lennart Hardell, selv har mottatt penger for å stille som ekspertvitne i saker hvor hans oppgave er å argumentere for at mobilstråling er farlig. Hvorfor er Flydal så opptatt av objektivitet og øknomiske interesser kun når det taler mot hans sak?

Merk også at disse studiene som i den veldig grove oversikten hevdes å «finne en effekt», på ingen som helst måte er entydige og klare i at det er en sammenheng mellom mobilstråling og helseskader. De antyder kanskje at en slik sammenheng ikke kan utelukkes og at «mer forskning trengs», eller de finner effekter som ikke er relevante for denne debatten i det hele tatt. Oversikten Flydal viser til er derfor ubrukelig til å argumentere for hans sak, uten at det i vesentlig større grad nyanseres rundt hva studiene faktisk viste og ikke viste. Vi vet ikke. Det er bare et bilde, uten kilde, uten kontekst, uten åpenhet om hvilke studier som er inkludert i analysen, og uten understøttende dokumentasjon.

El-overfølsomhet

Flydal fortsetter med å sitere meg på at jeg sier de som opplever helseplager knyttet til stråling ser ut til å være ofre for noceboeffekt og andre uspesifikke effekter. Hans kommentar til dette er:

Gunnar Tjomlid forsøker her å holde liv i en død hest. Det er foretatt dobbeltblindtester som klart identifiserer de el-overfølsomme, det fins kjemisk-biologiske tester som viser reaksjoner, det fins enkle reaksjoner på cellenivå som lar seg demonstrere i laboratorier i cellekulturer – gang på gang av helt ulike miljøer og på dyr og planter som ikke kan ha nocebo-reaksjoner, og det fins et vell av empiriske data som demonstrerer at biologisk-fysiske reaksjoner fra mikrobølget stråling skjer på så fundamentale funksjoner – hos mennesker, dyr, insekter, fugler, planter, mikrober – at Gunnar Tjomlids påstand nå tilhører eventyrenes verden.

Dette er dessverre ren og skjer villedning fra Flydal. Jeg har gått gjennom store mengder av disse studiene Flydal viser til, og de sier ikke det han hevder. Studier på f.eks. dyr og planter er uten unntak svake studier som konkluderer med årsakssammenhenger der de bare har vist korrelasjoner. Eller det er studier med betydelige svakheter i studiedesignet (eksemplifisert i den kjente WiFi/karse-studien utført av danske skoleelever).

En gjennomgang av nesten 40 blindstudier på el-overfølsomhet, fant ingen sammenheng mellom stråling og helseplager. Reaksjonene på cellenivå er ikke uten videre relevante for det som mennesker opplever på makronivå. Hadde det vært det ville vi har kurert kreft tusenvis av ganger allerede. Påstander om at det påvirker blod/hjerne-barrieren eller fører til autisme, mangler støtte i forskningen. Og så videre, og så videre.

Igjen ser vi at Flydal trekker slutninger fra studier som på ingen som helst måte har den styrke og konklusjon som han mener de har. De er ønsketenkning og cherry-picking fra hans side.

* Les også: NTNU OG STRÅLINGSFRYKT

Flydal fortsetter med å si at han er enig med meg i at smarte strømmålere stråler under trygge grenseverdier, men mener at disse grenseverdiene er satt kun ut fra teorien om termisk skade (oppheting av kroppsvev), ikke andre mekanismer som Flydal tror kan forårsake helseplager. Problemet igjen er at dette er hypoteser som ikke tas alvorlig av et samlet fagfelt – med unntak av en håndfull strålingsaktivister.

Fascinerende nok så velger Flydal som regel å operere med egne grenseverdier satt av interessegrupper som trenger å få senket grenseverdiene for at deres hypoteser skal stemme. De flytter altså målstengene slik at de kan hevde å ha rett, heller en å innse at deres data faktisk ikke er riktige i utgangspunktet. Det er omtrent som å si at hvis vi bare senker grenseverdiene for D-vitamin i kroppen, så lider alle av vitaminmangel, og da får de som tror at D-vitaminer kurerer masse sykdom plutselig rett.

Han hevder videre at grenseverdiene egentlig bare er satt for å beskytte leverandørene og myndighetene mot erstatningssøksmål og mot å tape ansikt. Det hele fremstår som ganske pinlig.

Maske-nettverk og strålingsmengde

Til slutt påpeker han at det er riktig som jeg skriver at strømmålerne bare sender noen få datapulser med total varighet på sekunder til minutter per døgn, men han mener at det finnes andre type målere som sender andre type signaler nesten hele tiden.

Men igjen, en rekke studier utført i flere amerikanske stater, i Australia, Storbritannia og andre land, har målt den faktiske elektromagnetiske strålingen fra tusenvis av husstander med slike strømmålere over lengre tid, og finner at disse ligger tusenvis av ganger lavere enn det f.eks. en mobiltelefon gjør, eller lekkasje fra mikrobølgeovnen din, eller et utall strålingskilder du omgir deg med hver dag.

Flydals påstander synes å blant annet å være basert på målinger utført av EMF Consult. Så var det dette med å skyte seg i foten igjen da, fordi EMF Consult lever nettopp av å rådgi folk om hvordan de kan beskytte seg fra stråling, samt utføre målinger for folk som hevder å være plaget av mobilstråling. Og EMF Consult bruker Flydal som sitt sannhetsvitne på at stråling er farlig. Så her snakker vi om inhabilitet og sirkelonani de luxe.

En annen påfallende tendens vi ser hos folk med en eller annen frykt, er at de flytter målstengene etterhvert som vitenskapelig dokumentasjon viser at de tar feil. Vi ser det innen alternativ behandling, hvor årsaksforklaringer hele tiden endrer seg etterhvert som gamle må forkastes, men også når det gjelder mobilstråling.

* Les også: MOBILFRI STRAND I FARSUND

Først førte mobilstråling til kreft. Så ble det etablert temmelig sikkert at dette ikke er en realitet. Vi ser heller ingen økning i relevante kreftformer etter rundt 25 år med mobilbruk. Dermed ble det termiske effekter som hadde skylden. Oppvarming av kroppsvev var farlig, mente de. Men så viste det seg at oppvarmingen er så liten at den på ingen som helst måte kan føre til skader. Og nå er flydal over på «elektrosmog»-hypotesen, med finurlige cellemekanismer som skal forklare plagene enkelte opplever. Den teorien er kun en hypotese frontet av noen ytterst får aktivister, men om de også må akseptere at den ikke holder vann, kommer det nok en ny ad-hoc-forklaring.

Det samme ser vi med smartmålere. For en del år siden var frykten knyttet til datatransmisjonen. Men så kom et frem at denne var minimal, både i mengde og styrke. Så det kunne ikke forklare helseproblemene, all den tid den ikke ville være relevant sammenlignet med all annen stråling som omgir oss til daglig. Det var ingen mulighet for at noen skulle bli syke pga av en slik mikroskopisk endring i strålebildet.

Så da er målstengene flyttet, og nå er det altså disse maske-nettverkene som er problemet, slik Flydal hevder. Han er enig i at strømmålerne bare sender minimalt, men pga av maskenettverk, hvor enhetene hele tiden sender små «ping»-signaler til nærliggende enheter for å samarbeide, så er visstnok strålingen svært mye høyere. Ja, denne skal i følge Flydal tilsvare kontinuerlig stråling.

Men også dette er undersøkt, og i realiteten finner man at selv signalene fra maskenettverksfunksjonaliteten er så liten at det neppe kan være noen risiko. Bakgrunnsstrålingen som omgir oss hele tiden fra blant annet TV og radio overgår langt strålingen fra smartmeterne, selv om disse skulle stråle kontinuerlig:

The results show that the RF EMF levels from the AMI Meters, even when measured just 30 cm away, are lower than the levels from other common household items. The actual RF EMF levels from an AMI meter inside the house is very low compared to the levels from such devices as wireless modems, mobile phones and microwave cookers. The mobile phone is usually the highest EMF that people experience because they are used in close proximity to the body. The actual transmit power from the mobile phone was not known since the actual power transmitted varies depending on distance from a base station. The level measured here at 30 cm would be a typical exposure level to the head of the user when using a mobile phone with a hands free kit. The typical exposure from a mobile phone used at the ear or in the pocket/beltclip is 1 to 2 Watt/m2 (50% to 100% of the limit) for localised exposure.

Many suburban environments, especially those closer to commercial radio and TV broadcasting transmitters have continuous ambient RF EMF levels in the range 0.01% to 0.05% of the ARPANSA General Public limit. […] The environmental RF EMF levels associated with the broadcast transmitters are much higher than the RF EMF levels from the AMI Meter boxes when measured inside the home.

Et maskenettverk ser heller ikke ut til å øke totalen av stråling, fordi bare én enhet sender om gangen. Og det er også feil, slik Flydal hevder, at disse maskenettverkene tilsvarer kontinuerlig stråling. Målinger gjort i nevnte undersøkelse fant at signalene er så kortvarige (få millisekunder) at selv om de skjer hyppig så tilsvarer det bare sending i 0,14 % av tiden. Det tilsvarer bare litt under 1,5 minutt i løpet av et døgn i samlet stråletid. Basert på de mest konservative målingene, hvor de altså tok høyde for noen få enheter som stråler mer enn normalt, kom de frem til at maksimal strålingstid («worst case») var 2,5 %, eller litt over en halvtime om dagen. De aller fleste enheter lå likevel på under tre minutter daglig stråling.

En annen australsk studie som målte ulike smartmålere i maskenettverk, fant enda lavere strålingstid, i snitt under et minutt per døgn, med en strålingsstyrke på under en promille av tillatte grenseverdier – selv når man står nesten like ved strømmåleren. Strålingsstyrken tilsvarer den fra en bilnøkkel med fjernkontroll for å låse opp bilen, og i praksis er strømmålerne normalt montert i skap og bak vegger (eventuelt med antenne utenfor boligen), slik at strålingseffekten synker ytterligere.

Stråling og sylteagurk

Flydal konkluderer med:

Eksponeringen fra smartmålere kommer lett over de nivåer som forskere anser som skadelige. Stråling av denne typen er klassifisert som fareklasse «2B – kan framkalle kreft» – i klassifikasjonssystemet til WHOs kreftforskningsinstitutt, IARC.

Men han glemmer å si at klasse 2B i praksis betyr at mengden av evidens peker i retning av at det ikke fremkaller kreft, men at noen få studier med motsatt resultat ikke kan utelukke muligheten. (I praksis er dette noen få sterkt kritiserte studier av tidligere nevnte kjeltring, Lennard Hardell.)

I klasse 2B finner vi for øvrig også talkumpulver, brannmann- og snekkeryrkene, sylteagurk, aloe vera, en rekke vanlige maturter og det svært vanlige naturlige tilsetningsstoffet karragenan (E-407). Hvis Flydal spiser sylteagurk eller bruker hudkrem med aloe vera, eller i det hele tatt spiser mat, må man anse ham som en hykler.

Ettertanke

Einar Flydal avslutter med en liten ettertanke. Her innleder han med noen spørsmål:

Hvorfor skriver Gunnar Tjomlid en så svak oppsummering?

Fordi på 1000 tegn kan man ikke gå i dybden. Men jeg har skrevet to mer komplette artikler til Flydal tidligere (uten at han ville lytte til det), og nå får han også denne bloggposten.

Hvilken interesse har han av det?

Min interesse er kun å formidle korrekt vitenskapelig informasjon, basert på summen av den beste forskning vi har på området. Sannhet har en verdi i seg selv, og der ligger min interesse.

Tror han på det han skriver?

Jeg tror på den vitenskapelige metode, og hvis jeg gjengir forskningsdata korrekt, tror jeg på det jeg skriver. Flydal er velkommen til å peke ut feil, men har så langt historisk sett kun brukt personangrep og henvisning til diskrediterte forskere eller feiltolkning av svake studier. Det overbeviser meg ikke.

Har han bare svalgt offentlige sannheter uten å utvise den tilbørlige skepsis?

Jeg har aldri forholdt meg til offentlige sannheter alene, men har gått inn i enkeltstudiene og rapportene og lest selv. Jeg har sogar lest Bioinitiative-rapportene, som er strålehysterikernes hellige gral, og funnet at disse er rene propaganda-rapporter som konsekvent lyver om hva forskningen sier. Jeg har sett på hva f.eks. Magda Havas og andre sier, gransket studiene deres, og funnet at disse ikke holder vann. Jeg har sett på begge sider av saken, hørt på hva fagpersoner på feltet konkluderer med, sett at disse er i tråd med den forskningen jeg selv har lest, og konkludert ut fra dette.

Eller har han ikke satt seg inn i temaene?

Jo, det har jeg åpenbart, gitt den mengde tid og tekst jeg har viet til nettopp dette temaet historisk sett. Men om jeg tar feil, lytter jeg gjerne til saklige, dokumenterte motargumenter. Så langt har jeg ikke fått noe slikt.

Jeg vet ikke, men jeg er ganske forundret og lurer på om det er på samme vis i andre temaer han uttaler seg så sikkert om.

Flydal er velkommen til å gjøre samme jobb som jeg har gjort med andre temaer også. Og finner han noen faktafeil, håper jeg han melder fra om det.

Alle tre referanser han gir, er forresten til svake omtaler av forskning, og da til forskning som forholder seg til grenseverdier og målestokker som bare ser på energioverføring målt slik det er lurt når man skal måle oppvarmingsfare. Det er irrelevant i møtet med dagens mikrobølgeteknologi.

Referansene jeg gir er enkle artikler som oppsummerer en del forskning, fordi det er hensikten til KortOppsummert.no. Det er ikke et vitenskapelig nettsted, men et nettsted hvor folk kan finne lavterskel-informasjon som gir en grei forståelse av et tema.

Flydals påstand om at måletypene ikke er relevante, gir bare mening hvis man forkaster all vitenskapelig kunnskap og velger å se verden ut fra en smal hypotese som ikke har noe vitenskapelig støtte.

Man bør heller se etter gode studier som undersøker om folk faktisk får helseplager eller ikke, og gjerne lete etter blindtest-situasjoner i enkeltpersoners egne beskrivelser. For selv om enkeltbeskrivelser har lav vitenskapelig status, starter nesten all kunnskapsutvikling med anekdoter og enkelttilfeller.

Dette er det evige mantraet til andre fryktguruer og alternativtilhengere. Når god forskning ikke viser det de ønsker den skal vise, må vi se til forskning av lavere kvalitet for å finne støtte. Men det er jo fullstendig koko, og er i praksis en fallitterklæring. «Vi kan ikke dokumentere at vi har rett, derfor velger vi heller å bruke svakere dokumentasjon som viser at vi har rett likevel!.»

Han har rett i at case-studier og anekdoter er nyttige for å danne hypoteser som senere kan testes. Men det er nettopp det som er blitt gjort, i flere tiår. Og når hypotesene er blitt testet, så er konklusjonen utvetydig at disse helseplagene enkelte opplever ikke er knyttet til elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner, wifi eller smartmålere.

Og helt til slutt:

Det nye nettstedet til Gunnar Tjomlid, kortoppsummert.no viser oss forøvrig en av sosiale nettverks måter å pervertere demokratiet på: man kan man stemme fram hvilke spørsmål og svar som er «best».

Er for eksempel Gunnar Tjomlids svar på spørsmålet om smartmålere bedre enn svaret på spørsmålet «Hvordan kan gjerningsmannen bak massedrapet i Las Vegas ha skutt så mange på så lang avstand?» eller på «Hvorfor er det egentlig så viktig hvem som er stortingspresident?»

Velg altså den korte sannheten du vil tro mest må, og stem den fram!

Akk og ve…

Det er riktig at sannheten ikke er demokratisk avgjort. Og KortOppsummert.no kan aldri påberope seg at det mest populære svaret er det mest korrekte. Samtidig vil jeg argumentere for at det er mange oppegående folk som velger å stemme på svarene inne på KortOppsummert.no, og disse vet å lese tekster og forskning kritisk, og vil derfor neppe godkjenne svar som åpenbart er utvitenskapelige.

Et godt eksempel på det er at det neste svaret som kom på spørsmålet om smartmålere henviste til Einar Flydal sin blogg, og det ble ganske fort nedstemt. Er det fordi alle konspirerer mot Flydal? Neppe. Det er fordi det finnes mange kloke og kunnskapsrike mennesker som gjenkjenner bullshit når de ser det.

Når Flydal deretter forsøker å gjøre en sammenligning av mitt svar om smartmålere med andres svar på andre spørsmål, så sliter jeg med å forstå poenget hans. Hvorfor er det relevant? Disse er ulike spørsmål hvor svarene ikke måles mot hverandre.

Hvis Flydal er skeptisk til at man finner de beste svarene på KortOppsummert.no, så finner jeg det rart at han ikke selv velger å skrive et svar. Gjør han det, blir svardelen mer balansert, og folk kan vurdere om hans argumenter og kilder er de beste. Uten å en gang våge å forsøke, blir det tullete å avfeie nettstedet som biased.

Hansken er som sagt kastet.