Facebook-fravær, men jeg lever fortsatt

Jeg har lenge tenkt på å forlate Facebook, slik sikkert mange har. Men det har ikke vært så lett da jeg har mange ulike tjenester knyttet mot Facebook, bruker det i jobben, og har hatt mye glede av det. Men jeg har også følt på at det er på tide å stikke av. I hvert fall som et prøveprosjekt for å se hvordan det går. Det kan hende jeg er tilbake i løpet av kort tid om jeg ikke klarer presset, så dette er ikke noen bombastisk «JEG FORLATER FACEBOOK FOR ALLTID»-varsel, mer en heads-up om at jeg for tiden ikke er å finne på Facebook. Ingen dramatikk, bare et personlig valg.

Så jeg skriver bare dette slik at folk vet hvor de kan finne meg om de trenger å ta kontakt, og slik at folk forstår hvorfor hvis de plutselig ikke finner meg på Facebook. Jeg er tilgjengelig på WhatsApp, Signal eller SMS/iMessage for de som har mitt nummer. Jeg er også fortsatt på Instagram som @civix, og på Twitter som @civix. Du kan selvsagt også sende meg e-post på gunnar ætt tjomlid.com.

Årsakene til at jeg forlater Facebook, midlertidig eller helt – time will show, er primært tre:

  1. Det tar for mye tid. Jeg går rundt med stress i kroppen fordi jeg er med i diskusjoner hvor jeg hele tiden føler jeg må svare og følge opp, eller jeg ser så mange poster/statuser som irriterer meg og som jeg har lyst å si noe om, men prøver å styre unna fordi jeg vet at det er en ond sirkel. Jeg må evakuere fra det stresset.
  2. Det er ødeleggende for samfunnsdebatten. Jeg har egentlig ikke særlig tro på Facebook som debattplattform lengre, og føler at det egentlig bare er en del av forfallet i samfunnsdebatten som jeg helst ikke vil være en del av. Det gir fokus til for mange uvesentlige tullediskusjoner som media dessverre alt for ofte velger å løfte frem for å ikke miste verdi. Og alle debatter går egentlig bare i sirkel. Etter over ti år på Facebook føler jeg egentlig bare at jeg har stanget hodet i veggen hele tiden, og få endrer mening om noe av å krangle i kommentarfeltene der. What’s the point?
  3. Jeg ønsker et annet fokus. Det er mye jeg har lyst å gjøre og bruke mer tid på. Hvis jeg har noe på hjertet burde jeg heller skrive det i bloggen hvor det har verdi over lang tid, enn å skrive det på Facebook hvor det er aktuelt i tre dager, og så er det både glemt og nesten umulig å finne igjen når man trenger informasjonen. Facebook gjør det for enkelt å produsere svada, og det er ikke sunt for min egen del når jeg heller burde bruke energien på mer ordentlige prosjekter. Og jeg har noen nye planer, så får vi se om jeg får dem i gang snart…

Persovern er selvsagt også en faktor, men så lenge jeg fortsetter å bruke Facebook-eide WhatsApp og Instagram kan jeg ikke slå så hardt i bordet med det.

Vi får se hvor dette bærer, men kontoene på Facebook og Messenger er deaktiverte (ikke slettet ennå), så får jeg føle på om det har flere fordeler enn ulemper, fordi Facebook har jo ubestridelig mange fordeler også.

Anyway, de som vil kontakte meg finner meg andre steder enn Facebook/Messenger, og så håper jeg at dette gjør meg mer produktiv på andre fronter.