Om ytringsfrihet og annonsering

  • 553
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    553
    Shares

Folkets Strålevern hadde nylig en helsides annonse på trykk i Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Rogalands avis og Klassekampen. Det førte til en del kritikk, men ansvarlig redaktør i Medier24 tok avgjørelsen om å trykke annonsen i forsvar, og i dag kom også sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, på banen med sin forsvarstale.

Waatlands argumentasjon for hvorfor det var riktig å trykke annonsen kan du lese i artikkelen «Det er lov å være så klin kokos man bare vil. Og ingenting hindrer deg i å rope det ut til alle.», og oppsummeres greit i ingressen:

«Ytringsfriheten gjelder også på reklameplass. Heldigvis», skriver Erik Waatland.

Her viser han blant annet til at komiker Dag Sørås reagerte på annonsen i Klassekampen ved å dele den på Facebook og skrive:

Skjermbilde 2020 05 18 22 48 24

Dette førte til at Sørås og jeg endte opp med en liten prat om dette i podcasten vår Dialogisk, episode 128.

Jeg la deretter også ut en liten video på min YouTube-kanal, Tvilsomt med Tjomlid, hvor jeg la frem mine betraktninger rundt dette. Se gjerne den før du leser videre:

Etter å ha laget videoen, tenkte jeg ikke mye mer på saken, men i dag kom altså Lysholm med et debattinnlegg i egen avis: Ytringsfrihetens omkostninger.

Misbruk av ytringsrett-forsvaret

Waatland tagget meg på Facebook et par ulike steder og sa at denne teksten i praksis også var hans svar til min video, men heller enn å starte en diskusjon i ulike tråder hvor svarene må gjentas og det bare blir rot, tenkte jeg å skrive et lite svar her i bloggen.

For jeg er ikke særlig imponert over forsvaret og argumentasjon til sjefsredaktør Lysholm. Allerede i ingressen snubler han på samme måte som jeg mener Waatland gjorde i sin tekst. Lysholm skriver:

Kostnaden for at nettopp du skal kunne ytre deg fritt, er at også dem du anser for å være idioter skal ha den samme retten.

Og, som jeg sier i videoen min: Dette er vi helt enige om!

Jeg tror ikke noen av oss er uenige i hvor viktig ytringsfriheten er, og at den også sikrer «idioters» rett til å ytre seg. Selvsagt med enkelte begrensninger som direkte trusler, oppfordring til terror, enkelte hatytringer osv, i tillegg til at det finnes taushetsplikt innenfor ulike yrker og roller. Men generelt sett har jeg både i denne bloggen og i podcasten Dialogisk gjentatte ganger forsvart idioters rett til å ytre også meninger jeg forakter – selv utover det norsk lov i dag beskytter.

* Les også: En kommentar til Einar Flydal og hans frykt for smarte strømmålere

Så ja, selvsagt skal vi tillate slike ytringer som for eksempel Folkets Strålevern serverer om «farlig mobilstråling» og «sykdomsfremkallende 5G», selv om det mangler vitenskapelig forankring.

Men debatten handler ikke om ytringsfrihet. Den handler ikke om hva som skal være lov å ytre. Nei, debatten handler om hva som er presseetisk riktig av media å publisere.

Ingen mener at Dagsavisen skal bøtelegges for å ha satt annonsen på trykk. For på samme måte som ytringsfriheten sikrer Folkets Strålevern retten til å ytre sine meninger, sikrer den også avisers rett til å trykke slike meninger. Eller ikke å gjøre det. Det er veldig mye her i verden som er lov, men som likevel ikke moralsk riktig eller etisk forsvarlig å gjøre. Å bidra til spredning av helsefarlige løgner, er noe jeg mener havner i sistnevnte kategori.

Det er ikke forbudt, men det er ganske så ansvarsløst.

Offerrolle

Lysholm starter sin tekst ved å plassere seg i en offerrolle hvor han forklarer hvordan han stadig vekk får sinte mailer fra lesere som ikke liker at de kritiserer Donald Trump eller at de ikke er kritiske nok til innvandring. Men å trekke frem slike eksempler viser at Lysholm ikke helt synes å forstå hva kritikken mot Folkets Strålevern-annonsen handler om.

Det er nemlig ikke slik at jeg kritiserer annonseringen bare fordi jeg ikke liker Folkets Strålevern eller er uenig med dem. Fordi dette handler ikke om person, politikk eller verdier. Det handler om vitenskap. Om det faktamessig fundamentet samfunnet vårt må hvile på. Og det er selvsagt lov å stille spørsmål ved det. Ja, det er ikke bare lov, det er helt nødvendig at vi gjør det. Fordi uten skepsis til forskning, dogmer og fakta, vil vi aldri lære mer, bli klokere og kunne skape et bedre samfunn.

Så derfor må Folkets Strålevern for lov til å ytre seg, men det må være i en kontekst hvor det kan balanseres med kompetente tilsvar. I en nyhetssak hvor Folkets Strålevern fikk ytre seg som kilde, ville Dagsavisen aldri unnlatt å balansere det med fagpersoner som representerer et vitenskapelig syn, og faktabokser med informasjon om hva for eksempel Statens Strålevern forteller at forskningen viser oss.

Derfor er det rart at de fører en helt annen praksis på annonseplass når Vær Varsom-plakaten på ingen som helst måte opphever redaktøransvaret der.

Og ja, selvsagt er dette et grumsete farvann. Bør vi også forby reklame for ineffektive rynkekremer og kvisekremer? Strengt tatt mener jeg at ja, det burde vi, fordi de har heller ikke vitenskapelig dokumentasjon på sin side. Men samtidig er risikoen knyttet til slik reklame lav. Det samme kan man ikke si om å spre det budskapet Folkets Strålevern gjør.

* Les også: Om karse, wifi-stråling, og en snurt naturfagslærer

Vi er altså enige i at interessegruppen selvsagt skal få komme til orde, og jeg har både presentert deres syn og plukket det fra hverandre i min egen blogg. Fordi slike uvitenskapelige påstander som de serverer, må serveres i en kontekst som informerer og opplyser folk heller enn å villede dem. En helsides annonse mangler denne konteksten og balansen.

Derfor ville jeg ikke tatt betalt for at de skulle få lov til å annonsere i bloggen min. Fordi da har jeg en direkte økonomisk interesse i å bidra til å spre deres budskap.

Da jeg selv i en periode samarbeidet med Nettavisen og hadde deres annonser i min blogg, slaktet jeg til og med helsepåstander fra en annonsør som (utenfor min kontroll) dukket opp med annonser i bloggen, noe som førte til at de trakk seg fra annonseavtalen. Men selv Nettavisen hadde ryggrad nok til å stå fast på at den tapte millioninntekten var mindre viktig enn det å sikre vitenskapelig korrekt informasjon på redaksjonell plass. I podcasten Dialogisk har vi tilsvarende takket nei til annonsører som er svært mye mindre kontroversielle enn Folkets Strålevern, rett og slett fordi vi ikke vil bidra til å promotere budskapet deres, selv om vi får penger i kassa.

Det ville aldri falt meg inn å føle at alle annonsører har en rett til å annonsere hos oss under dekke av Grunnlovens §100. Like lite som at jeg ville brukt ytringsfriheten min som et argument for at Dagsavisen måtte trykke et leserinnlegg jeg sendte dem, fullt av faktafeil og farlige konspirasjonsteorier.

Deres rett til å ikke sette en slik annonse på trykk, er minst like viktig som retten til å trykke den. Fordi det å si nei til et farlig og vitenskapelig feilaktig budskap, er en viktig ytring i seg selv.

Kommersialisert ytringsfrihet

Dagsavisen skal derimot ha ros for at de, i motsetning til de andre tre avisene, krevde at Folkets Strålevern endret en linje i annonseteksten slik at den fremstod mer som en meningsytring enn som en faktapåstand. Bra. Men jeg synes likevel ikke det er nok.

Lysholm skriver videre:

Noen mener vi gjorde det bare for pengene. Til dem svarer jeg at omkostningene, og ikke minst tidsbruken, forbundet med å trykke denne annonsen har vært langt større enn annonseprisen forsvarer, men at ytringsfriheten også har en pris.

Men i sin deling av teksten på Faceboook, skriver han likevel:

For meg er det et signal med krevende konsekvenser å si ja til en (riktignok redigert) annonse, men det er også et krevende signal i å skulle si nei. Nå har vi sagt ja til å trykke budskapet en gang, og jeg har brukt betydelig med tid på å forklare det. Sier vi ja neste gang? Tja, det får vi se på. Det skal tross lønne seg med annonser, og denne annonsen er ikke isolert sett verdt prisen. Det var imidlertid verdt all støy at Folkets Strålevern nå ikke kan hevde seg sensurert av oss, og det, folkens, synes jeg faktisk er litt viktig.

Så egentlig handler dette om penger, likevel. Fordi «ytringsfriheten» står ikke sterkere i Dagsavisen enn at de kanskje vil si nei til tilsvarende annonse neste gang, nå som de har oppdaget at det kanskje var et tapsprosjekt, gitt all arbeidstiden det medførte. Så ytringfriheten er verdifull når den kan omsettes til penger i kassa, men de er ikke villige til å ofre noen kroner for å forsvare den.

Det er kanskje det svakeste forsvaret for ytringsfriheten jeg har sett på veldig lang tid.

På Facebook bruker han også følgende eksempel for å klargjøre hvorfor de valgte å trykke annonsen:

For 100 år siden kom de første vage forskningsrapportene om at røyking var helsefarlig. Amerikanske aviser nektet i all hovedsak å ta inn budskapet, som jo da rammet en av de største inntektskildene man hadde, annonsørene i tobakksindustrien. Det tok 40 år før de helseskadelige aspektene med tobakk begynte å bli allment kjent i den amerikanske offentligheten. Betyr det at jeg mener Folkets Strålevern har rett? Aldeles ikke. Men jeg mener altså at de har rett til å ytre seg, så lenge ytringen er innenfor norsk lov og presseetikken.

Men dette eksemplet er ikke sammenlignbart. Det var nemlig ikke slik at det allerede da fantes en overveldende mengde forskning som ikke hadde funnet noe sammenheng mellom tobakk og lungekreft på det tidspunkt, slik at påstander om helsefare var i strid med 50 år med solid, vitenskapelig forskning. Men det er en overveldende vitenskapelig konsensus om at stråling fra mobiltelefoner, WiFi og smarte strømmålere er ufarlig, så Folkets Stråleverns «vage forskningsrapporter» er ikke bare vage, men svake, lette og villedende i lys av andre tunge data.

* Les også: Pinlig statistisk vås fra CICERO-forsker om WiFi og hjernekreft

Det var ikke slik at på tross av «vage forskningsrapporter» som pekte i retning av at tobakk kunne være skadelig, så fant man ingen økning i antall tilfeller lungekreft i praksis. Tvert i mot så var det nettopp en slik mystisk økning som førte til at noen begynte å ane en sammenheng med tobakksrøyking. Mens når det gjelder mobilstråling har det ikke vært noen økning i f.eks. hjernekreft i løpet av de 2-3 tiår mobiltelefoner og WiFi har vært utbredt, noe som får hele deres teori til å rakne i møtet med virkeligheten.

Det var heller ikke slik at anti-tobakk-budbærerne hadde direkte økonomisk interesse i å spre et slikt budskap. Men strålingshysterikere har ofte en personlig økonomisk interesse i å spre helsefrykt om mobilstråling fordi de selv selger måleutstyr, konsultasjoner, «stålingsbeskyttelse» og mer.

Og til slutt var det ikke direkte helsefarlig for aviser å skrive om forskningsrapporter som påpekte at tobakk kunne være helseskadelig. Men slik er det altså med mobilstråling, som vi snart skal se.

Folkets Strålevern er ikke modige underdogs som våger å «varsle» om helsefare knyttet til mobilstråling i et vakuum av kunnskap på feltet. De er derimot vitenskapsfornektere som jeg, og mange med meg, har dokumentert gang på gang at driver cherry-picking av forskningsresultater, jukser med studier, tier om studier som taler mot deres budskap – selv når det er replikeringer av tidligere studier som de føler støttet deres påstand.

Skjermbilde 2020 05 20 18 01 35

Jeg vil heller utfordre, som jeg gjorde i videoen, både Waatland og Lysholm til å ta stilling til følgende:

Hvis en rik vaksinemotstandere nå finansierer en kampanje med helsides annonser i norske aviser hvor budskapet er at det er helsefarlig å vaksinere barn mot meslinger, kikhoste og HPV, vil da Dagsavisen og Medier24 trykke slike annonser under dekke av «ytringsfriheten»?

Ut fra argumentasjonen så langt, må svaret være «ja», fordi konsekvenser synes ikke å være en faktor her. Men la meg minne redaktørene på konsekvensene:

Folkets Strålevern sin annonse er altså ikke en saklig ytring. Det er promotering av farlige konspirasjonsteorier og farlig helseinformasjon. Interessegruppen promoterer selv, blant annet ved å vise til Einar Flydal, konspirasjonen om at det er en sammenheng mellom 5G og koronaviruset. På sine nettsider. Som annonsen i Dagsavisen henviser direkte til.

* Les også: Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

De hevder videre at det er en sammenheng mellom DNA-skader og mobilstråling, mellom atferdsproblemer hos barn og mobilstråling, at mobilstråling har ført til mer kreft hos barn, at mobilstråling skader sædkvaliteten, at mobilstråling gir utmattelse og søvnproblemer, og mye mer. Selv om Dagsavisen fikk dem til å endre en setning i annonsen, trykker Dagsavisen likevel en stor og tydelig nettadresse som leder til en nettsider hvor alt dette står på forsiden.

Og alt dette mangler de vitenskapelig dekning for. Ja, de mangler ikke bare vitenskapelig dekning, men deres påstander er direkte i strid med hva den beste forskning på feltet forteller oss. Noe som da også gjør at annonsen strengt tatt er i strid med markedsføringsloven. Men heller ikke det ser de fire avisene ut til å bry seg så mye om.

Konklusjon

Det er derfor vanskelig å forstå at Dagsavisen kan mene at det å ta betalt for å fylle en hel side i egen avis med et budskap som har ført til hærverk, vold, trakassering, dødelige konspirasjonsteorier og feilaktig helseinformasjon retten mot både foreldre og barn, er viktig «i ytringsfrihetens navn».

Fordi dette handler ikke om ytringsfrihet. Ytringsfriheten gir Folkets Strålevern rett til å spre et feil og farlig budskap uten å straffes av Staten for det. Og det gir Dagsavisen rett til å gi dem en plattform til å rope ut dette budskapet enda høyere for å nå ut til enda flere – uten å risikere bøter eller fengselsstraff.

Men det frikjenner ikke Dagsavisen, Klassekampen, Stavanger Aftenblad og Rogalands avis for et samfunnsansvar om å ikke aktivt bidra til en fordumming av samfunnet, helsefrykt, farlige konspirasjonsteorier og vitenskapsfornektelse. Det frikjenner ikke avisene fra et presseetisk ansvar om å ikke aktivt promotere villedende innhold i strid med vitenskapen, jf Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.

Ytringsfriheten gir deg rett til å ytre din mening, men den forplikter ingen til å selge deg en talerstol.

Avslutningsvis i sin tekst trekker likevel Lysholm frem et sitat fra generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening som på Facebook forsvarte annonsepubliseringen med følgende:

Det kan ikke bare være de med de forskergodkjente synspunktene som skal få lov til å ytre seg. Det landet vil i hvert fall ikke jeg bo i. Skjerpings!

Arne Jensen forstår sjokkerende nok ikke forskjellen på ytringsfrihet som et vern mot å bli straffet for ytringer, og et presseetisk ansvar for å ikke fungere som kommersiell, betalt plattform for vitenskapelig feilaktige og helsefarlige ytringer. Han lefler også med den Trumpistiske ideen om at det er like viktig for pressen å løfte frem «alternative fakta» som de «forskergodkjente». Det er trist.

Heldigvis må vi ikke så mange år bak i tid for å finne noen som forstod problemstillingen betydelig bedre. Så jeg parerer med et sitat fra tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mottaker av Fritt Ords honnør for sin «prinsippfaste forsvar for ytringsfriheten», som hamrer inn poenget krystallklart i en tidligere sak om nettopp mobilstråling publisert hos Fri Tanke:

– Hvis vitenskapelige funn peker helt klart i en retning, så har pressen et ansvar for å formidle dette. Hvis mediene for eksempel framstiller det som om evolusjonslæren og kreasjonisme er to likeverdige syn, så blir det problematisk med hensyn til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Et syn som er godt vitenskapelig dokumentert er utvilsomt mer korrekt enn påstander som ikke er dokumentert, sier Kokkvold.

What he said.


Oppdatering 20.05.2020 kl 23:40: Utvidet et sitat av Lysholm da han mente jeg hadde klippet det ut av kontekst.

Likte du dette? I så fall kan du støtte Saksynt på Patreon for å få tilgang til mer ekslusivt innhold og hjelpe meg til å produsere mer av det jeg brenner for!

  • 553
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    553
    Shares