Spørsmål om covid-19 og smittervernstiltak. Jeg forsøker å svare.

  • 348
  • 9
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    357
    Shares

Jeg fikk et tips om denne teksten som visstnok har sitt opphav hos Steigan, men som jeg ser mange har delt som ren copy/paste i ulike poster i sosiale medier. Det er en liste med spørsmål rundt smitteverntiltak og covid-19, og jeg tenkte derfor jeg ville forsøke å svare så godt jeg kan ut fra den informasjonen jeg har funnet.

Det varierer litt hvem spørsmålene er rettet til i ulike versjoner av teksten. I den versjonen jeg fikk tilsendt er spørsmålene rettet til Faktisk.no (som om det var én person), så jeg mistenker at opphavet er noe helt annet, men at ulike mennesker som deler spørsmålene bare erstatter mottaker med det som passer dem.

Spørsmålene er også ganske nye da de omtaler pandemien som å ha vart i over 6 måneder, og jeg helst finner dem postet fra slutten av oktober, så det er ikke noe unnskyldning for spørsmålsstiller at informasjonen som etterspørres ikke var kjent da spørsmålene ble skrevet.

Det starter slik:

Jeg har noen spørsmål til FAKTISK…Kan du forklare meg dette?

OK, jeg er ikke faktisk.no (jeg har tross alt gjort denne faktasjekkingsjobben i 15 år helt gratis), men la meg se litt på spørsmålene og om det finnes gode svar.

Forklar hvordan Japan med 126.5 millioner innbyggere har kun ca 1700 døde. uten lock down.

Godt spørsmål, og mange har forsøkt å finne svaret på det.

Det er likevel ikke helt riktig at det ikke har vært noe lockdown i Japan. Landet erklærte tidlig i april unntakstilstand, men oppfordring om å bli hjemme var frivillig. Ikke-essensielle bedrifter ble også bedt om å stenge, men det var ingen straff for å ikke følge dette påbudet. Så sammenlignet med mye av Europa var Japans «lockdown» lite strikt, og likevel har de klart seg bra så langt.

Mulige forklaringer som er foreslått er alt fra at asiatere kan ha vært utsatt for et lignende virus tidligere, noe som kan ha gitt dem en grad av immunitet mot det nye koronaviruset som vi i den vestlige verden ikke har og derfor rammes hardere. Det kan skyldes sosiale og kulturelle normer i Japan som påvirker hvordan de omgås hverandre.

Eller kanskje det at en del japanere bruker masker uansett og at terskelen for maskebruk derfor har vært mye lavere der, har hjulpet? Kanskje det er japanernes autoritetstro som gjør at de har praktisert sosial distansering og andre foreslåtte tiltak i mye større grad enn oss, selv om det ikke har vært noe påbud eller straffer for å unnlate å gjøre det?

Vi vet altså ikke sikkert, men jeg er litt usikker på hvorfor spørsmålet er så relevant all den tid man kan peke til andre land med svakere tiltak enn Norge hvor det på ingen som helst måte har gått spesielt bra. Se f.eks. til Sverige, Storbritannia eller USA hvor både antall smittede og døde langt har overgått Norge, såvel som at noen av landene har fått enn ny bølge som gjør at store deler av butikker og servicetjenester nå har måtte stenge ned helt igjen.

Skjermbilde 2020 11 12 kl 01 35 56

Så tilstanden i Japan er ikke noe argument for at de anbefalinger og påbud vi har hatt i Norge det siste halve året har vært unødvendige.

Forklar hvor mange er det som har fått påvist at Covid-19 er hovedårsak til døden mot totalen?

Det er en vanlig påstand at det å dø med korona ikke burde telle med i statistikken. Noen vil at det bare er det å dø av korona som er relevant.

Det er selvsagt feil – eller i beste fall meningsløst.

Bare se på meslinger. Ingen dør «av meslinger», men i en uvaksinert befolkning dør rundt 2-3 per tusen smittede med meslinger. Det de fleste dør av er riktignok lungebetennelse eller en sjelden gang hjernebetennelse. Og de fleste er babyer. Betyr det at de egentlig døde av lungebetennelse, og meslinger derfor er helt ufarlig?

Selvsagt ikke, fordi disse små barna er «mennesker i risikogruppen» – i kraft av å være uvaksinert baby, men ellers friske – og får lungebetennelse som en konsekvens av at de er blitt smittet av meslinger. De ville ikke fått komplikasjonen lungebetennelse eller hjernebetennelse uten først å ha blitt smittet av meslinger, og ville dermed heller ikke dødd.

Så selv om det teknisk sett er lungebetennelse som dreper dem, er det likevel meslinger som gjør at de ikke lenger lever.

Eller satt mer på spissen: En deprimert person som velger å ta sitt liv ved å skyte seg i hodet dør strengt tatt av å skyte seg i hodet, men de hadde neppe skutt seg selv uten å være deprimert. Så jeg vil fortsatt hevde at denne personen døde av depresjon, ikke av et våpenuhell.

Poenget er at om man er i en risikogruppe og smittes av det nye koronaviruset og deretter dør, så er det stor sannsynlighet for at vedkommende ikke ville dødd uten å først ha blitt smittet. Selv om man ikke kan etablere med sikkerhet at sykdommen covid-19 alene tok livet av personen, så er det å dø med covid-19 for de aller fleste det samme som å dø av covid-19.

Dette er ikke annerledes enn ved influensa, hvor det bare dør i snitt 100 personer årlig av influensa som enten er laboratoriebekreftet eller behandlende lege forstår at influensa har tatt livet av pasienten. Men overdødeligheten i løpet av en influensasesong er på rundt 900 personer i snitt. Vi kan ikke slå fast med sikkerhet at alle disse 900 døde av influensa, men ettersom dødsfallene skjer oftere i influensasesongen, og dødsraten da altså øker med noen prosent sammenlignet med andre tider på året, kan vi med ganske stor grad av sikkerhet si at de ikke ville dødd uten influensa.

Ergo er influensa en dødsårsak, selv om disse menneskene stod i fare for å dø av andre årsaker også uten influensa. Det samme vil gjelde covid-19, og i den situasjonen vi er i nå blir disse tilfellene i vesentlig større grad bekreftet enn hva som gjelder ved sesonginfluensa.

(Fascinerende nok har pandemifornekterne en tendens til å bruke nettopp tallet på folk som døde med influensa for å vise hvor ufarlig det nye koronaviruset til sammenligning er, og samtidig hevde at man bare må se på tallene over de som døde av covid-19. Selvmotsigende.)

COVID 19 PCR testing in Ghana

Forklar hvorfor en ubrukelig PCR test legges til grunn for å avgjøre om noen er smittet?

PCR-testen er på ingen som helst måte ubrukelig. Her er hva FHI skriver:

PCR-testen for covid-19 er en god test med svært høy spesifisitet og god sensitivitet. Det anslås at den kliniske spesifisiteten er rundt 99,999 % og at den kliniske sensitiviteten i sykdomsperioden er rundt 80%. Sensitiviteten av testen er avhengig av hvor i sykdomsforløpet den smittede befinner seg og er høyest i dagene rundt symptomstart. Da er den sannsynligvis over 90%. I de aller fleste tilfeller kan man stole på prøvesvaret. Ingen test er likevel helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet.

Les også hva Vaksinebloggen skriver om testing av covid-19.

Testens nøyaktighet avhenger altså mye av når man testes. PCR-testing egner seg best til å bekrefte coronasmitte tidlig i sykdomsforløpet hos folk med symptomer som sammenfaller med covid-19, men egner seg dårligere til å test asymptomatiske personer, eller covid-19-syke lenge etter at symptomene startet.

Testen er ikke perfekt, men den er veldig langt fra «ubrukelig».

Forklar hvorfor dette viruset aldri er isolert og renset opp sånn at vanlige vaksiner kan lages.?

Vel, viruset ble isolert allerede tilbake i januar i Kina, februar i bl.a. Sør-Korea, og kort tid senere også i Australia, Tyskland, USA og Canada.

Amerikanske CDC tilbyr til og med viruset gratis til forskere som kvalifiserer til det, så å hevde at viruset ikke er isolert, implisitt at man ikke kjenner viruset eller er sikre på at det gir covid-19, faller på sin egen urimelighet.

Forklar hvordan man her mener å kunne bevise dette virusets eksistens, når ingen av Kochs postulats kriterier er oppfyldt?

Kochs postulater er oppfylt. Les mer om det også her. Og her. Og her. (Men det kan debatteres hvor relevante Kochs postulater er i dag.)

Forklar hvorfor man må tilby 48.000 til de som frivillig vil la seg infisere av dette viruset for å forske på dette, er ikke tilgangen til infiserte stor nok ut fra «smitte-tallene»?

De fleste studiene på vaksiner mot Sars-CoV-2 er basert på å sammenligne vaksinerte individer mot en kontrollgruppe som har fått placebovaksine, og deretter la alle leve et vanlig liv og dermed være utsatt for villsmitte, på samme måte som du og jeg. Over tid kan man da se om flere i kontrollgruppen blir syke av covid-19 enn i vaksinegruppen og regne ut statistisk om vaksinen har god nok beskyttende effekt eller ikke.

Men ettersom tiltak som sosial distansering m.m. har flatet ut kurven, er det så pass lite smitte i de fleste land at det tar tilsvarende lengre tid å finne ut om vaksinen virker eller ikke. Dette skrev jeg også litt om i denne bloggposten om forskningen på koronavaksine.

Hver eneste dag kan man se i alle de store avisene hva smittetallene er, og de er selvsagt ikke spesielt høye som en andel av hele befolkningen. Ingen har hevdet det. Men det spørsmålsstiller overser er smittsomheten til viruset, og den eksponentielle veksten som vil oppstå om man lar smitten spre seg ukontrollert. Da kan det være snakk om bare uker og måneder fra man har nesten ingen som er smittet, til de fleste er smittet.

En slik eksponentiell vekst illustreres godt i denne heklevideoen (!):

Bekymringen for det som ser ut som lave smittetall kan derfor virke overdrevne – hvis man ignorerer det faktum at smittsomheten vil føre til eksponentiell vekst hvis vi mister kontrollen.

For å fremskynde datainnsamlingen vil vaksineprodusenter ofte prioritere å teste vaksinen på folk som har høy risiko for smitte, for eksempel helsepersonell eller folk som jobber i serviceyrker der de omgås mange fremmede mennesker hver dag.

Noen har også valgt å tilby penger for at enkelte frivillig lar seg smitte av det nye koronaviruset for å raskere kunne finne ut om en vaksine virker. En praksis jeg personlig synes er uheldig og som jeg selv ikke ville stilt opp på for en slik sum, gitt risikoene ved å bli smittet. Da er det en bedre løsning å praktisere sosial distansering, håndhygiene, hjemmekontor og maskebruk for å minimalisere smitterisiko, og så heller måtte vente noe lenger på vaksinen.

Forklar hvorfor en normal situasjon blir krisemaksimert og verdensøkonomien rasert for å stagge en trussel på linje med influensa?

Trusselen er nok større enn en influensa. Det har bl.a. Faktisk.no gått gjennom tidligere.

De enkle, men tydelige og dystre tallene, er at mens det i skrivende stund har vært registrert rundt 1,3 millioner dødsfall fra covid-19 i verden, og ca 240.000 dødsfall i USA alene, så regner man med at antall dødsfall fra influensa ligger på mellom 290.000 og 650.000 globalt og normalt 24.000-62.000 dødsfall i USA, hvert år.

Ergo har covid-19 allerede tatt minst 2-4 ganger flere liv globalt og 4-10 ganger flere liv i USA på ca 3/4 av tiden.

Dette kan du også lese mer om i Vaksinebloggen: Covid-19 vs influensa.

Antall døde globalt av covid-19 passerte altså allerede i sommer det antall som normalt dør av influensa. Og det på tross av alle tiltak som er innført i de fleste land verden over. Men disse tiltakene begrenser også spredningen av influensa, så antall influensadøsfall i 2020 er lavere enn normalt.

Dermed kan man til en viss grad sammenligne sykdommene, og man ser at det eksempelvis har dødd rundt tre ganger flere av covid-19 enn av influensa og lungebetennelse i England og Wales i år. Og dette er kun de tilfeller hvor covid-19 er den faktiske bekreftede dødsårsaken, ikke tilfeller hvor noen dør «med covid-19».

Covid-19 gir også mer alvorlig sykdom enn influensa. I følge CDC har 174,8 per 100.000 med covid-19 endt opp på sykehus, mens det i forrige influensasesong «bare» var 66,4 per 100.000 med influensa som måtte innlegges.

Dødeligheten fra influensa ligger på rundt 0,1%. Dødeligheten er i følge norske data på 0,31% for covid-19, altså tre ganger høyere enn for sesonginfluensa også her i Norge.

Men alt kan ikke måles i dødsfall. Det kommer stadig mer skremmende data om langtidseffekter av covid-19 som er veldig annerledes enn for influensa. Dette omtales nå som «post-acute covid-19» eller «long covid» og kan oppstå også etter relativt mild covid-sykdom.

Et sted mellom 10% og 33% opplever sykdomsfølelse i flere måneder etter at de først ble syke med covid-19, med både «hoste, lavgradig feber eller utmattelse […] muskelsmerter, mage-tarm- besvær, vedvarende tap av luktesans, utslett, hukommelsesproblemer, angst- og depresjonsfølelse». Enkelte opplever også hjerteproblemer flere uker etter de først ble syke.

Andre foreløpige data peker i retning av at kanskje så mange som 1 av 5 utvikler psykiske lidelser etter covid-19.

Det blir derfor kunnskapsløst å hevde at koronapandemien ikke er mer alvorlig enn influensa.

Forklar hvorfor den delen av befolkningen man skulle beskytte er mest rammet, ikke kun av viruset men også tiltakene, der skrekk scenarioet «ingen tilgang til lege eller sykehus» er realisert av tiltakene, IKKE overfyldte sykehus?

382px Elderly Woman B W image by Chalmers ButterfieldNorge har ikke hatt noen økt overdødelighet i perioden med pandemi. Selv hos de eldste på over 90 år er dødeligheten tilnærmet uendret eller lavere enn tidligere år.

Det betyr at tiltakene åpenbart har vært effektive, faktisk så effektive at også andre dødsårsaker som f.eks. av influensa eller hjerte-/kar-sykdommer er redusert. Det betyr også at tiltakene neppe har økt dødeligheten hos de eldre i noen betydningsfull grad.

Man skal likevel ikke glemme at mange sliter ekstra hardt med ensomhet og psykisk helse når de hindres nærkontakt med venner og familie over lengre tid. Men som vi så lenger oppe, så er slike psykiske lidelser også ganske vanlige som følge av covid-19 selv, så det er vanskelig å vite hvilken strategi som vil slå best ut på dette området.

De første tre månedene av pandemien var det ingen økning i antall selvmord (tvert i mot en liten nedgang) og det var færre narkotikadødsfall, men det er for tidlig å si hvor robuste disse tallene er.

Ingen hevder at «nedstengingen» av samfunnet er uten konsekvenser, også når det gjelder helse. Men det foreligger ingen gode, entydige data hverken fra Norge eller andre land som tyder på at de helsemessige konsekvensene ville være lavere uten de tiltak som er iverksatt. Tvert imot.

Forklar hvorfor Danmark nå innfører ansiktsmasker i hele det offentlige rom, det samtidig med at den største videnskapelige undersøkelse av ansiktsmaskers effekt i det offentlige rom akkurat viser at de har NULL effekt, ja faktisk negativ.?

Dette er ikke riktig. Munnbind virker, spesielt de kirurgiske, men også vanlige tøymasker (les hvorfor her), og er i hvert fall ikke farlige. Dette vet man nå både ut fra ulike studier, men også ved å sammenligne antall smittede i områder hvor munnbind er påbudt med områder hvor de ikke er det.

Kort fortalt tyder de nyeste data på at masker kan redusere risikoen for å både spre viruset og selv smittes av viruset med 70% i mange tilfeller. En økonomisk analyse viste at om 15% flere brukte masker globalt, ville det kunne redusere økonomiske tap med opp mot 1 billion amerikanske dollar.

Og nei, oksygeninntaket ditt svekkes ikke på noe farlig måte ved å bruke munnbind.

Forklar hvorfor håndspriten i matvarebutikkene står inne, mens handlevogner i de store sentrene står ute, og før håndspriten.?

Fordi mennesker er idioter? (Det er vel for øvrig like effektivt å sprite hendene også etter å ha hentet handlevognen, så det er kanskje ikke så idiotisk som det først kan synes.)

Forklar hvorfor denne virus krisen reelt sett ikke omtales på siste IMF konferansen 17 april?

I følge nettsidene til IMF er pandemien i aller høyeste grad omtalt på konferansen i april. At mange av talerne ikke adresserte det, kan skyldes at disse sannsynligvis er planlagt og innsendt lenge før noen pandemi inntraff.

Men covid-19 har hovedfokus i bl.a. The Managing Director’s Global Policy Agenda, Spring Meetings 2020 : Exceptional Times Exceptional Action og omtales med en gang man går inn på nettsidene til april-konferansen.

Forklar hvordan de kan mene på den samme konferansen 17 april at Climate Change er det største krisen i vår tid.?

Fordi målt i både økonomiske tap og tapte menneskeliv er klimaendringer mange størrelsesordener verre, ikke bare i fremtiden, men også historisk sett.

Forklar hvorfor man allerede før 4 uker er passert inn i galskapen snakker om «gjenoppbygging iht bære-kraftsmålene» som om verden allerede var smadret økonomisk?

Vel, for de som fulgte med og har advart om effektene og konsekvensene av en pandemi i mange år allerede, samt basert på modelleringer og de data man allerede satt på, var det vel liten tvil om at de økonomiske konsekvensene ville være massive.

Graph 3078540 1280

Forklar hvorfor de fortsatt holder på å rasere økonomien 6 måneder etter de viste konsekvensene av tiltakene?

Data viser at det å gjenåpne tidlig, eller å unngå alvorlige tiltak av smittevernshensyn, ikke har vært en fornuftig strategi rent økonomisk. Det som fører til økonomisk nedgang er pandemien, ikke tiltakene mot pandemien. Økonomien kan ikke vokse igjen før pandemien er bekjempet.

Forklar logikken i at man med SDG mål som skulle bekjempe fattig dom, nå har doblet fattigdom?

FNs bærekraftsmål («SDG-mål») har blant annet som mål å utrydde fattigdom. Jeg finner ikke noe tall på at fattigdom globalt er doblet i 2020, men i følge Norad er det dobbelt så mange som nå sulter. Årsaken er blant annet at i de fattigste land har pandemien vært relativt mild, og derfor er effekten av tiltakene mot korona kanskje verre enn viruset i seg selv.

Jeg sliter likevel med å se argumentet til spørsmålsstilleren her… Hva har FNs bærekraftsmål med pandemien direkte å gjøre? Disse målsetningene ble etablert lenge før noen pandemi, og er ikke noen direkte respons på koronavirusets herjinger.

Effekten i den tredje verden er heller ikke spesielt relevant for å vurdere tiltakene her i Norge, selv om det definitivt er verdt å være klar over de alvorlige problemene andre land sliter med. Vi har det tross alt veldig bra – på tross av all klaging!

Forklar hvordan vi kan forsvare å sende mulig 21 millioner flere årlig inn i sultedøden?

Har noen forsvart det? Det er nok ikke norske myndigheter eller FN som bestemmer hvordan disse landene skal håndtere pandemien.

Det vi derimot kan gjøre er å øke bistanden til disse landene for å hjelpe i den krisen de nå står oppe i, samt være klar over hvor viktig det er å bidra til tiltak (styrke kvinners utdanning, bedre tilgang på vaksiner og helsehjelp, enklere tilgang på lån til å etablere egen virksomhet, bekjempe dikaturer, jobbe mot klimaendringer osv) i slike land for å unngå like negative effekter ved fremtidige pandemier og katastrofer.

Forklar hvordan myndighetene mente man kunne redusere ca 95% av fastlegene og sykehusenes kapasitet uten enorme konsekvenser for folkehelsen?

Jeg vet ikke hva spørsmålsstiller spesifikt sikter til her når teksten totalt mangler kilder, så det blir en vanskelig påstand å svare på.

Debatten om effektivisering og sentralisering av helsetilbudet i Norge, er en interessant og viktig debatt. Men den startet lenge før pandemien kom til landet, og en direkte kobling mellom hvilke pandemitiltak myndighetene har innført og tidligere omorganiseringer i helsevesenet blir en avsporing akkurat nå. (Men det kan definitivt være nyttig å se på i fremtiden.)

Forklar hvorfor FHi ble frakoblet og besluttningene tatt politisk «by proxy» uten fagkompetanse i ryggen?

Politikere bør styre landet ut fra råd som fagpersoner kommer med. Samtidig må politikere vurdere flere hensyn enn bare de rent medisinske og helsemessige, for eksempel effekter på økonomi, psykologisk tåleevne, fellesskap, næringsliv, fritidstilbud osv, og dermed kan de komme med anbefalinger og påbud som ikke alltid er i tråd med det f.eks. FHI anbefaler.

Akkurat hvor balansen skal gå og hvordan politikerne bør håndtere slike saker, finnes det neppe noe enkelt svar på, og sunne diskusjoner rundt dette vil heldigvis pågå i lang tid fremover.

Forklar hvorfor man håndhever en forskrift som ikke har dekning i smittevern loven den støtter seg på?

De mange forskriftene som er vedtatt under pandemien er hjemlet i Smittervenloven §7-12, som sier:

§ 7-12.Særlig fullmakt for Kongen

Når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge folkehelsen, og for at det kan settes inn tiltak til vern om befolkningen. Om nødvendig kan Kongen gjøre avvik fra gjeldende lovgivning. Lov av 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold §§ 3 og 4 gjelder tilsvarende.

Samt § 4-1 som i andre ledd sier:

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom og når det er avgjørende å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke overføring av sykdommen, kan Helsedirektoratet treffe vedtak som nevnt i første ledd for hele landet eller for deler av landet.

og som i første ledd bokstav a og b også er relevante. I tillegg ligger også § 4-3 til grunn:

§ 4-3.Forskrifter om karantenebestemmelser

Kongen kan gi forskrifter for å motvirke at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller spres til andre land (karantenetiltak), herunder bestemmelser om tiltak som gjelder personer, dyr, transportmidler, varer og gjenstander som kan tenkes å overføre smittsomme sykdommer. I forskriftene kan Kongen også fastsette nærmere krav til undersøkelser, smittesanering og dokumentasjon i forbindelse med innreise til og utreise fra Norge og i forbindelse med inn- og utførsel av varer.

samt § 1-2 tredje ledd, §4-1 andre og sjette ledd, §4-3a som sier:

§ 4-3 a.Forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.

Kongen kan for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19 gi forskrifter om isolering og andre begrensninger i bevegelsesfrihet for personer som har, eller etter en faglig vurdering antas å ha, covid-19. Det samme gjelder for personer som har økt risiko for covid-19 etter nærkontakt med smittet eller antatt smittet person. I forskriftene kan Kongen fastsette nærmere krav til undersøkelser i forbindelse med eller til erstatning for isolering eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten.

Videre gjelder § 7-10 andre ledd, § 7-11 første ledd. I tillegg er tiltak hjemlet i Helseberedskapsloven.

Hvis spørsmålsstiller spesifikt mener f.eks. bruk av munnbind, så er ikke det eksplisitt definert i Smittevernloven, men § 7-12 gir rom for å kunne innføre forskrifter for å trygge folkehelsen ved utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.

Forklar hvilken krise det er vi har, og som gjør det nødvendig med lover ala unntakstilstand»?

Sverige har hatt mer enn ti ganger så mange dødsfall fra covid-19 som oss (sammenlignet med befolkningsstørrelse), men har tross alt gjennomført en del smitteverntiltak som gjør at de har klart seg noe bedre enn land som Storbritannia, USA, Frankrike, Italia, Spania og flere andre.

Det vi samtidig ser i land som f.eks. Sverige er at tiltakene ser ut til å ha bremset annen dødelighet en del, fra f.eks. influensa, slik at dødeligheten totalt ligger omtrent på normalen fra tidligere år.

Norge har etter forholdene klart seg særdeles bra, men det er, om vi sammenligner oss med andre europeiske land, utvilsomt nettopp fordi vi har innført «unntakstilstand». Mens vi har hatt en dødelighet på bare ca 53 per million innbyggere, ligger altså tidligere nevnte land på omtrent 10-15 ganger dette.

Hadde vi altså ikke behandlet dette alvorlig, er det ingen grunn til å tro at ikke også vi ville ha sett dødstall på opp mot 5-10.000 døde allerede.

1677547

Jeg slutter aldri å forundre meg hvordan så mange kan si at tiltakene ikke er nødvendige fordi det er så få som dør. Det er like korttenkt som å si at poliovaksinen ikke trengs fordi vi aldri lenger ser noen som dør av polio. Som jo nettopp er fordi vi vaksinerer mot polio.

Nesten ingen dør av meslinger lengre, så hvorfor vaksinerer vi mot meslinger? Jo, fordi ellers ville mange begynt å dø av meslinger igjen!

Vi kan ikke vurdere alvorligheten av covid-19 ut fra norske tall når alle tiltakene er innført og pågående. Men vi kan se til andre land som ikke har hatt de samme strenge tiltakene like tidlig som oss og se hva som skjer der.

Vi kjenner smitteraten til Sars-CoV-2 og vet at med mer avslappede tiltak vil svært mange smittes veldig fort. Og vi vet at selv om dødeligheten for yngre mennesker er lav, så vil likevel en situasjon med svært mange smittede gi flere dødsfall også hos unge mennesker.

Alt dette er enkel matematikk, statistikk og realisme. Derfor har vi disse «unntakstilstand»-lovene, og takk for det.

* Les også: Inngripende tiltak mot korona er nødvendige

Forklar hvordan vi kan tillate månedsvis med psykisk terror og traumatisering av våre egne barn med trusel-bilder i en tid som er en normaltilstand?

Jeg har ikke sett noe dekning for at barn opplever dette som psykisk terror og blir traumatiserte av det. Men flere barn ville nok bli traumatiserte om deres besteforeldre og familiemedlemmer døde som fluer.

Forklar hvorfor kuren som benyttes fra myndighetene er verre enn sykdommen og på toppen påstås nødvendig?

Her finnes selvsagt ikke noe fasitsvar. Det kommer helt an på hvordan man vektlegger ulike faktorer.

Men så langt har tiltakene i Norge vært relativt sett milde, og vi har klart oss relativt sett svært bra sammenlignet med mange andre land. Som tidligere nevnt ser også ut til å være økonomisk bedre i det lange løp å minimalisere smitte og sykdom i et samfunn sammenlignet med å holde næringslivet i full vigør på bekostning av mer sykdom og død.

Lite tyder på at kuren er verre enn sykdommen.

Forklar hvorfor grunnlaget for tiltakene er hemmeligstemplet?

Det er vi mange som lurer på, men selv med helt åpne data kan det lett argumenteres for at tiltakene i det store og hele har vært riktige.

Den som kan forklare meg alt dette, han vil jeg gjerne lytte til, velkommen skal du være. Spørsmålene er seriøse, og har du ikke ett svar, har din mening om spørsmålene INGEN interesse. Vi er nemlig berettiget et svar på alle spørsmålene ovenfor, ingen av de er besvart til dato og det nå nødvendig å få svarene for å forstå det vi er vitne til.

Spørsmålene er kanskje seriøse, men de fleste av dem er svært lite gjennomtenkte.

De fleste av spørsmålene er også besvart mange steder «til dato», og det ville tatt spørsmålsstiller få timer å finne svar på det meste om ønskelig. Men jeg tviler på at spørsmålsstiller ønsker svar. Dette er nok mest av alt et alvorlig tilfelle av «JAQing off», som det heter på fagspråket.

Jeg håper likevel at spørsmålstiller leser denne bloggposten – og kanskje da vil lytte til meg?

Velkommen skal du være.


PS: Finner du feil i denne teksten, eller har tips til andre gode kilder, eksempler eller svar på spørsmålene, kan du gjerne skrive det i kommentarfeltet eller ta kontakt.

Likte du dette? I så fall kan du støtte Saksynt på Patreon for å få tilgang til mer ekslusivt innhold og hjelpe meg til å produsere mer av det jeg brenner for!

  • 348
  • 9
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    357
    Shares