Faktasjekk: «Mikrobiolog advarer mot mRNA-injeksjoner og bruk av PCR-tester»

En episode av en podcast som kaller seg «Faktisk» har spredt seg i sosiale medier det siste døgnet. I episoden hevder en mikrobiolog at mRNA-vaksiner er svært farlig, og at PCR-tester ikke virker. Problemet er at hun baserer dette på å gjengi forskningsstudier feil, og misforstår hvordan PCR-tester gjennomføres.

PS: Hvis du ikke orker å lese en lang tekst kan du høre meg gjenfortelle de viktigste momentene fra denne bloggposten i min nyeste episode av podcasten Tomprat:

Skjermbilde 2021 06 03 kl 23 40 30Podcasten er laget av Jarl Rune Rosensverd, en som lever av nettverkssalggrensen til det kriminelle, og gjesten er mikrobiolog Runi Rogers, som i følge LinkedIn er «Senior technician at Xellia Pharmaceuticals«, et dansk legemiddelselskap, hvor hun har jobbet siden 2012.

LinkedIn-profilen er nok ikke helt oppdatert ettersom ser ut til at hun nå jobber som sekretær i en misjonsorganisasjon kalt New Life Mission-Aid.

Hun har en «Bachelor of Science» i mikrobiologi fra Utrecht, Nederland, som hun fullførte for 50 år siden, og har jobbet med forskning i over 30 år, i følge podcastverten.

I episoden presenterer podcastvert Jarl Rune vaksinene fra Pfizer og Moderna som «mRNA-injeksjoner», fordi han mener det ikke egentlig er vaksiner. Dette er vanlig hos vaksinemotstandere som later som om de er positive til «vanlige vaksiner», men skeptiske til disse «nye vaksinene» – som de ikke en gang vil kalle vaksiner fordi de virker på en litt annen måte.

Men en vaksine er et legemiddel som normalt injiseres i kroppen for å trigge en immunrespons som gjør kroppen rustet til å motstå en senere reell infeksjon av samme virus/bakterie. Definisjonen av en vaksine sier ingenting om hvilken teknologi som skal brukes.

Tradisjonelle vaksiner har brukt kombinasjoner av levende, svekkede og døde virus for å trigge en slik immunrespons. Men det finnes allerede vaksiner som baserer seg på andre teknologier. For eksempel har vi hepatitt B- og HPV-vaksinene som benytter seg av «viruslignende partikler» (VLP), altså bare partikler eller proteiner fra viruset, uten noe komplett virus.

Disse har vist seg å være særdeles trygge og effektive etter at hundrevis av millioner av doser er gitt i mer enn 10 år. Så hvorfor Jarl Rune velger å definere mRNA-vaksiner som noe annet enn vaksiner, skyldes nok delvis uvitenhet, men er nok kanskje mest et retorisk grep for å skape usikkerhet rundt vaksinene.

Skjermbilde 2021 06 03 kl 20 23 04

Men la oss ta for oss påstandene til Runi Rogers:

1) Vi vet ikke om vaksinene er trygge

Hun sier innledningsvis at studiene på mRNA-vaksinene ikke er fullført før i 2023, så vi vet ingenting om langtidsvirkninger.

Det er korrekt at man følger opp deltakerne i godkjenningsstudiene fra høsten 2020 i to år etter godkjenning, så studien er fullført i 2022, ikke 2023 som hun hevder. Men det betyr ikke at vaksinene ikke er testet godt nok.

Per nå har covid-vaksinene kun betinget godkjenning, noe som kan gis fordi verden er midt i en global katastrofe, en pandemi. De har altså ikke fått en ordinær godkjenning ennå. En del vaksinekritikere hevder dette betyr at vaksinene «ikke er godkjente», og Rogers selv sier at vaksinene er «et eksperimentelt preparat – som ikke er ferdig utprøvd». Det er en misforståelse.

Når vaksineprodusentene søker om ordinær godkjenning, slik Moderna nå har gjort, så utføres det ikke en ny godkjenningsstudie. Det gjennomføres altså ikke noen ny fase-3-studie for å teste sikkerhet og effekt av vaksinen. Denne studien ble allerede gjennomført i 2020, og det er de samme data som vil legges frem ved søknad om ordinær godkjenning.

Den store forskjellen er at en betinget godkjenning kan gis på grunnlag av bare to måneders sikkerhetsdata, mens for en ordinær godkjenning kreves minst seks måneder. Det har man nå, og etter snart et års bruk har mRNA-vaksinene vist seg særdeles effektive og trygge i kampen mot covid-19.

Covid-vaksinene er altså ikke «eksperimentelle». De har vært forsket på i nesten 20 år, og har gjennomgått samme grundige testing som andre vaksiner og legemidler før de ble godkjent.

Skjermbilde 2021 06 03 kl 20 32 29Men hva om det dukker opp en bivirkning etter et år? Eller etter fem år? Vel, dette kan teknisk sett skje med alle legemidler. Men historisk sett så har man praktisk talt aldri sett en alvorlig bivirkning fra vaksiner mer enn to måneder etter at vaksinen er gitt.

De aller fleste potensielt farlige bivirkninger oppstår i løpet av minutter, og vil være allergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk). Disse har også oppstått med mRNA-vaksinene, men har man helsepersonell til stede går dette så godt som alltid bra.

Andre bivirkninger vil normalt oppstå innen et par uker, og noen svært få kan oppstå i løpet av de neste par måneder. Men har man ikke oppdaget bivirkningen i løpet av de første ukene, har vi historisk sett knapt noengang oppdaget bivirkninger senere enn dette. Derfor holder det med to måneders sikkerhetsdata for betinget godkjenning av vaksiner i spesielle situasjoner.

I dag vil vaksinekritikerne snakke varmt om å fullføre dette studiet som altså varer i to år. Men i en pandemisituasjon, hvor vi har sett over ti millioner covid-dødsfall globalt siden starten av pandemien, kan man selvsagt ikke vente på dette. Og jeg kan med 100% sikkerhet si at når de to årene er gått, og man har erklært vaksinene for trygge, vil de samme folkene hevde at «jammen vi vet jo ikke om de er trygge før etter fem år». For de som er redde for vaksiner, mobilstråling eller aspartam finnes det aldri studier som har undersøkt helseeffekter i mange nok år.

Vi kjenner derimot godt til de negative helseeffektene av å få covid-19, og vi har ikke tid til å vente.

2) I dyrestudier døde dyrene da de ble vaksinert med mRNA-vaksiner

Denne påstanden hører jeg igjen og igjen, men den er feil.

Det vises blant annet til en studie fra 2012 hvor man prøvde ut en vaksine mot SARS-CoV (ikke SARS-CoV-2 da det ikke eksisterte dengang), og det er blitt hevdet at musene som ble vaksinert døde da de senere ble eksponert for levende SARS-virus.

Hovedforfatter bak studien sier selv at dette er feil. Dyrene døde ikke. De utviklet tvert imot en sterk immunrespons som beskyttet dem mot SARS-virus. Men samtidig utviklet de dessverre en autoimmun sykdom, noe som gjorde at vaksinene ikke ble regnet for å være vellykkede, og er derfor ikke i bruk i dag.

Vaksinen de brukte var heller ikke en mRNA-vaksine. Så mens Runi Rogers, og mange andre, har hevdet at dyr døde i testing av tidlige mRNA-vaksiner mot koronavirus, så er det feil på alle måter:

Det var ikke mRNA-vaksine. Det var ikke SARS-CoV-2. Og dyrene døde ikke.

Det har ingenting med dagens mRNA-vaksiner mot det nye koronaviruset å gjøre.

3) mRNA-vaksinen er ikke testet på dyr

Runi Rogers hevder samtidig at de nåværende mRNA-vaksinene IKKE er testet på dyr i det hele tatt, men kun på mennesker. Men dette er også feil. Vaksinene fra både Pfizer og Moderna er selvsagt testet på dyr i tidlige stadier, og fordi dette viste seg å være trygt og effektivt, gikk man videre til testing på mennesker.

Her serverer altså Rogers en ren løgn, og det hadde ikke kostet henne mange minuttene å sjekke påstanden sin. Her er studien hvor Pfizer sin vaksine ble testet på rhesus-aper og mus, og her er en studie hvor Moderna sin mRNA-vaksine ble testet på rhesus-aper.

Begge dyrestudiene var svært vellykkede.

4) Noen mennesker har dødd av mRNA-vaksinene

Det vet vi ikke sikkert.

Det er ingen solide data som viser at noen har dødd av mRNA-vaksinene. Men det er sannsynlig at hos noen få prosent svært skrøpelige og gamle mennesker kan vaksinering ha bidratt til at de døde dager, uker eller kanskje noen få måneder tidligere enn de ellers ville. Ettersom det ikke har vært noen overdødelighet av gamle og skrøpelige på sykehjem etter at vaksinering startet, kan man ikke fastslå dette med sikkerhet.

Jeg snakker mer grundig om dette i denne podcastepisoden hvor jeg går gjennom en ny norsk studie som gransket sykehjemsdødsfall etter koronavaksinering i Norge i januar og februar 2021.

Runi Rogers humrer når hun sier at noen mennesker «har strøket med, det vet vi jo», men hun sikter da kanskje til AstraZeneca-vaksinen, som med stor sannsynlighet har ført til noen få dødsfall. Men det er altså mRNA-vaksiner som drøftes i podcasten, og påstander om risiko knyttet spesifikt til denne teknologien, så å dra inn dødsfall fra en helt annen vaksineteknologi er merkelig.

Så langt er det ikke dokumentert noen sikre dødsfall fra mRNA-vaksiner hverken i Norge eller andre land.

5) En japansk studie viser at piggproteiner sprer seg i hele kroppen

Først må jeg kort forklare hvordan mRNA-vaksiner virker. De fungerer på den måten at man injiserer syntetiske mRNA-molekyler innkapslet i en liten boble av fett inn i muskelen. Her trenger mRNA-molekylene gjennom celleveggen og inn i cytoplasmaet i muskelcellene våre, og gir oppskriften på å bygge SARS-CoV-2 sitt «piggprotein» til ribosomene i våre celler.

Ribosomer er proteinfabrikker som altså leser «oppskriften» i mRNA-molekylet, og kan lage et overflateprotein fra SARS-CoV-2 som deretter dyttes ut og fester seg på celleoverflaten. Dette «fremmedlegemet» gjenkjennes av vårt immunforsvar, som dermed lærer seg hvordan det ser ut, og destruerer det. Hvis vi i fremtiden smittes av SARS-CoV-2, er altså vårt immunforsvar klart til å angripe fordi det allerede er opptrent til å gjenkjenne viruset.

Runi Rogers hevder at produksjon av dette piggproteinet har fryktelig mange farlige effekter i kroppen vår. Først sier hun at mens piggproteinene bare skulle holde seg på muskelcellene og «spres via lymfesystemet», så viser en ny fagfellevurdert, japansk studie at de spres med blodet og fester seg i hjerne, lever, hjertet og kvinners eggstokker.

Ja, «i alle kroppens organer, egentlig,» i følge Rogers.

Hun hevder videre at piggproteinet så river i stykker cellene i alle disse organene.

Det høres ikke sunt ut, men la oss se på denne japanske studien. Jeg finner den kun omtalt på antivaksine- og konspi-nettstedet NaturalNews, som har lagt ut en versjon av studien maskinoversatt til engelsk, noe som gjør teksten relativt usammenhengende og uleselig. Men det studien sier er kort forklart:

  • Det ble funnet små mengder av piggprotein i leveren til forsøksdyr (mus/rotter).
  • Man fant også mikroskopiske rester i milten, binyrene og eggstokker hos noen av dyrene.
  • Det aller meste av vaksinen ble funnet lokalt der injeksjonen ble satt.
  • Man fant ingen tegn på at leveren ble skadet.
  • Man fant følgelig heller ingen tegn på at andre organer, som hadde vesentlig lavere nivåer av piggprotein, ble skadet.

Rogers forvrenger altså studieresultatene. Hun bruker studien til å bekrefte at vaksinen spres litt via blod til resten av kroppen, noe som er korrekt, men dikter så opp at dette dermed også er fryktelig farlig. Det sier ikke studien noe om, tvert imot.

Podcastverten og Rogers fremstiller dette som banebrytende ny informasjon som nok ville gjort at vaksinen ikke ble godkjent hadde man visst det tidligere. Men dette er ikke noe nytt. Der europeiske legemiddelbyrået EMA har selv skrevet om dette i sin vaksineinformasjon (s. 46 og 47) ettersom dette var godt kjent fra vaksinestudiene.

Det de da fant, og som den japanske studien bekreftet, er at en svært liten del, ca 1%, av vaksinen vil uunngåelig havne i blodstrømmen. Men det eneste som skjer er at celler som nås av mRNA-molekylene vil produsere litt piggprotein som fester seg på cellens overflate – og forblir der. Det er helt ufarlig.

Det meste av den lille mengden som havner i blodet går til leveren, fordi leveren sin funksjon er nettopp å rense blodet, og der brytes også mRNA-molekyler og eventuelle piggproteiner som produseres ned av enzymer.

Oppsummert så er dette altså ikke en studie på mennesker. Informasjonen er godt kjent fra før. Det at en ørliten del vaksine spres med blodet er helt ufarlig. Ikke minst så er det nå vaksinert hundrevis av millioner av mennesker med mRNA-vaksiner uten at man har sett noen som helst skadelig effekt, selv hos de som ble vaksinert for snart et år siden.

Det Runi Rogers hevder er altså renspikket vås som hun har plukket opp fra et uvitenskapelig konspiratorisk antivaksine-nettsted.

6) En in-vitro studie fra Harvard viser at mRNA-molekylene blir gjort om til DNA i cellene våre

Runi Rogers hevder at en studie på cellekulturer gjort ved Harvard viste at ved bruk av enzymet revers transkriptase ble mRNA-molekyler fra covid-vaksiner gjort om til DNA slik at våre celler vil begynne å produsere piggprotein kontinuerlig i all fremtid.

Med andre ord: Vaksinene endrer vårt eget DNA, hevder Rogers. Og etterhvert som våre celler deler seg, vil det modifiserte DNAet følge med, og vi vil fortsette å produsere piggprotein resten av vårt liv. På den måten vil vi spre farlig piggprotein til andre og gjøre dem syke.

Denne påstanden er også så hårreisende feil at det er uforståelig at Xellia kan ha (hatt) en så faglig inkompetent ansatt.

Påstanden har hun sikkert plukket opp fra nettstedet «The Defender» som hevder nettopp det hun sier. Dette nettstedet drives av organisasjonen Childrens Health Defense som tidligere har hevdet at både autisme, astma og diabetes kan knyttes til vaksiner – stikk i strid med hva omfattende evidens og forskning viser. Organisasjonens grunnlegger og leder er vaksinemotstanderen Robert F Kennedy Jr som blant annet mistet sin Instagramkonto fordi han spredte vaksine- og covid-19-konspirasjoner.

Her forklarer vaksineekspert Paul Offit enkelt og kort hvorfor det er teknisk umulig at vaksinens mRNA vil endre vårt DNA:

Men hvis en studie viste at dette likevel skjer, tar ikke Offit feil? Nei, fordi studien viste aldri det Runi Rogers eller Childrens Health Defense hevder den gjorde.

Studien var en preprint, altså ikke en fagfellevurdert eller publisert studie. Hensikten med studien var å forstå hvorfor enkelte tidligere covid-pasienter som ikke lenger kunne være smittsomme fortsatt kunne teste positivt på PCR-tester. Dette fant de aldri svar på, men ved å konstruere svært kunstige og unaturlige forhold, med store mengder av enzymet revers transkriptase, kunne mRNA konverteres tilbake til DNA i cellekulturer i laboratoriet, hevdet de.

Men ettersom studien ikke er fagfellevurdert, vet man ikke om resultatene holder vann. Resultatene er heller ikke på noe som helst vis overførbare til mennesker. I den virkelige verden ser vi, i motsetning til hva Runi Rogers hevder, at millioner på millioner av mennesker som har hatt covid-19 eller er vaksinert mot covid-19 ikke lenger tester positivt. Så om studiens resultater skulle være korrekte i en petriskål, så ser det ikke ut til å skje hos mennesker.

I menneskekroppen finnes ingen mekanisme hvor mRNA fra virus kan konverteres til DNA og endre vårt eget DNA. Vi smittes tross alt av ulike virus stadig vekk, og man har aldri noensinne sett dette skje tidligere.

Og studien handlet altså ikke om mRNA-vaksiner, men om å smittes av SARS-CoV-2. Altså risiko ved å få covid-19. Så om noe er vel studien et argument nettopp for å vaksineres all den tid vi utsettes for uendelige mye større mengder virus-mRNA og piggproteiner om vi faktisk smittes av SARS-CoV-2, noe vaksinen altså beskytter oss svært effektivt mot.

Dette er den vanlige feilen vaksineskeptikere gjør. De glemmer at alle de hypotetisk farlige egenskapene ved piggprotein eller mRNA fra vaksinen vil gjelde i mye større grad om man smittes av det faktiske koronaviruset. Men det ser de alltid ut til å glatte over. De hevder gjerne både at covid-19 er helt ufarlig, og samtidig at virusproteiner dannet av vaksinen er kjempefarlige. Det er direkte selvmotsigende.

Studiens egen hovedforfatter sier følgende om sin egen studie:

[The study] was somewhat preliminary and lacked direct evidence for genomic integration of viral sequences

Det finnes ingen teoretisk mulighet for at det Rogers hevder faktisk kan skje i menneskekroppen, og Harvard-studien demonstrerte heller ikke dette.

7) Vaksinerte mennesker overfører «et eller annet» farlig til sine medmennesker

Runi Rogers hevder at ettersom folk vaksinert med mRNA-vaksiner ender opp med celler som kontinuerlig produserer piggproteiner, så «smitter» de mennesker rundt seg med disse, og det gir ulike alvorlige helseeffekter for dem.

Vel, for det første er det bare tull at mennesker ender opp med celler i hele kroppen som produserer piggproteiner, som forklart under forrige punkt. Man kan heller ikke smitte noen med koronavirus fra vaksinert, ettersom det ikke finnes noe virus i vaksinen, og mRNAet i vaksinen inneholder kun instruksjoner for å produsere et protein, ikke hele viruset.

Både mRNAet og piggproteinene som våre celler produserer lokalt i muskelen etter vaksinering, brytes ned i løpet av 24-48 timer. Disse sirkulerer altså ikke rundt i kroppen i store mengder, ender ikke opp i lunger eller luftveier, og det er derfor ingen måte vi kan «smitte» andre på. De finnes nesten utelukkende i muskelen hvor vaksinen settes, og kun i en veldig kort periode.

Påstanden om «shedding av piggprotein» er altså ikke bare udokumentert, men også teoretisk umulig.

Rogers hevder likevel at det er dokumentert at kvinner som er i nærkontakt med vaksinerte ender opp med endringer i eggstokkene, noe som gjør at de begynner å menstruere uregelmessig. Ja, hun hevder til og med at små prepubertale jenter, og kvinner i 70-årene får menstruasjonslignende blødninger etter å ha vært i nærkontakt med vaksinerte individer.

Hva er dokumentasjonen hennes for dette? Absolutt ingen. Det finnes ingen slike dokumenterte tilfeller – og det er teoretisk umulig ettersom man som vaksinert ikke kan «shedde piggprotein» til sin familie. Det er en påstand konstruert av vaksinemotstandere og som Rogers merkelig nok svelger rått.

Merk dog at er man uvaksinert og smittes av SARS-CoV-2, så vil man derimot naturlig nok «shedde piggprotein» i form av virus fra slim og spytt fra luftveiene. Heldigvis slipper man det nesten fullstendig som fullvaksinert. Så om det Rogers advarer mot var reelt ville igjen risikoen være større som uvaksinert.

Det eneste som er i nærheten av å være korrekt med påstanden er at det er blitt undersøkt om de vaksinerte selv kan oppleve uregelmessigheter i menstruasjonssyklusen som en bivirkning av vaksinen. Enkelte kvinner hevder de opplevde dette etter vaksinering, men det trenger ikke ha noe med vaksinen å gjøre.

Foreløpig har man ikke kunne verifisere disse tilfellene, men heller ikke definitivt avkreftet muligheten – selv om det er lite sannsynlig. Uansett sett det ut til å være et ganske så ufarlig og forbigående fenomen hos vaksinerte. Det er også gode data på at vaksinen ikke har noen negativ effekt med tanke på gravide eller fruktbarhet.

Derimot finnes det tegn på at å smittes av koronaviruset kan påvirke menstruasjonen, så igjen kommer vaksinerte best ut.

Rogers påstår videre at hun har lest et dokument fra Pfizer selv som sier at de som har vært i kontakt med vaksinerte må rapportere eventuelle bivirkninger, spesielt blødninger. Det tolker hun som en innrømmelse fra vaksineprodusenten om at «shedding av piggprotein» er godt dokumentert og farlig. Men dette er også feil.

For det første er det spredt falske versjoner av forskningsartiklene, kanskje hun godtroende har lest en av dem, men det autentiske finner du her (spesifikt side 67). Og dokumentet hun henviser til sier ikke det hun hevder.

Hun sier altså at «dette er ikke noe å lure på fordi Pfizer har selv advart om dette i sin studierapport». Men det gjør de altså ikke. Det Pfizer skriver om er retningslinjer for hvordan helsepersonell skal rapportere eventuelle bivirkninger hos vaksinerte selv, eller hvordan man skal rapportere hendelser hvor helsepersonell (eller andre) kommer i direkte kontakt med vaksinen. For eksempel om de skulle søle på huden, inhalere eller drikke vaksinen ved et uhell osv. De sier ikke at dette er farlig, men de ønsker selvsagt at alle eventuelle uventede bivirkninger skal rapporteres korrekt.

Det står ingenting der om bekymring for blødninger, slik Rogers hevder. Alt hun sier om de tidligere nevnte studiene, og Pfizers egen studie, er ren fiksjon altså.

Og, morsomt nok: Den japanske studien som de trekker frem gang på gang sier jo det motsatte av hva Rogers hevder angående varigheten til piggprotein i kroppen. Der fant de at alt piggprotein forsvant ut av kroppen etter få dager på musene de testet. Så hun bruker studien slik den passer henne til å påstå en ting, men ignorerer at samme studie direkte motstrider andre påstander hun kommer med.

8) mRNA-vaksiner kan føre til autoimmun sykdom og en dødelig «cytokin storm»

Ettersom Rogers mener mRNA-vaksinene kan føre til at cellene produserer piggproteiner til evig tid, og at immunforsvaret da kontinuerlig vil måtte jobbe med å bekjempe disse, så kan det føre til en autoimmun sykdom, påstår hun.

Enda verre, så kan det lede til det som kalles en «cytokin storm», som kan være dødelig. Dette kan skje hvis en vaksinert kommer i kontakt med SARS-CoV-2 senere, og immunforsvaret da går bananas og ender opp med å angripe egne celler slik at man til slutt kan dø.

Dette har man muligens sett i tilfeller hvor folk har fått covid-19, selv om det er usikkert om det var knyttet direkte til sykdommen eller noe annet, men ikke hos noen vaksinerte.

Rogers maler et skremmende bilde, men som vi allerede har sett så er premisset feil. Man ender ikke opp med at celler i hele kroppen produserer piggproteiner, fordi mRNA ikke kan konverteres til DNA og endre vårt eget DNA på denne måten. I tillegg så spres altså ikke piggproteiner ut i hele kroppen slik hun hevder. Ergo gir påstanden hennes ingen mening.

Opphavet til påstanden om at vaksinene kan føre til en «cytokin storm» er de samme tidlige dyrestudier på koronavaksiner som er nevnt tidligere i denne bloggposten. Men de gjaldt altså vaksinetyper som var fundamentalt forskjellige fra de vaksinene som i dag er i bruk, og musene i studien døde heller ikke – som tidligere forklart.

Men viktigere enn noe annet så har vi nå altså vaksinert hundrevis av millioner av mennesker med disse vaksinene, og mange av disse har vært i kontakt med SARS-CoV-2 i ettertid. Nesten 100% av disse har unngått å bli smittet, fordi de var vaksinert, mens noen få har blitt det på tross av vaksinering. Det er forventet ettersom vaksinene ikke er 100% effektive. Men hverken de som ikke ble smittet, eller de som ble smittet, har opplevd noen «cytokin storm».

Rogers hevder at en slik reaksjon kan komme først etter 1, 2 eller 3 år, men dette gir ikke helt mening. De første personene som ble vaksinert i godkjenningstsudiene fikk vaksinen for snart et år siden. Mange av disse har altså vært i kontakt med viruset siden den gang, og ingen har opplevd en slik bivirkning. Og det mens de har gått gjennom både en andre og en tredje bølge av pandemien.

Om ett, to og tre år vil smitten i samfunnet etter all sannsynlighet være svært mye lavere, nesten ikke-eksisterende i deler av verden som har hatt det privilegiet å få vaksiner. Ergo vil risikoen for å oppleve en slik bivirkning – om den i det hele tatt var reell – også være særdeles mye lavere. Hvis bivirkningen kan oppstå når som helst ville vi allerede sett noen slike tilfeller i løpet av de månedene hvor millioner av mennesker har blitt vaksinert og gått gjennom flere smittetopper i ulike land. Men det har vi altså ikke.

Igjen serverer Rogers oss altså ren fiksjon bygget opp av feilaktige premisser.

9) Flere har dødd av koronavaksinen på fire måneder enn av alle andre vaksiner de siste 50 år

Men i himmelens navn! Hvordan er det mulig å være så langt ute? Ja, det har dødd tusenvis etter å ha fått vaksinen. Det er det ingen tvil om. Men det døde nøyaktig like mange i samme periode i 2019. Og i 2018. Fordi mennesker dør hele tiden, og når man vaksinerer millioner av mennesker vil statistisk sett noen av disse dø i løpet av noen uker etter at de fikk vaksinen. Spesielt fordi de fleste land har vaksinert gamle og skrøpelige først, folk som ofte bare har uker eller måneder igjen å leve uansett.

Det betyr likevel ikke at disse har dødd av vaksinen. Ettersom det ikke er påvist noen som helst overdødelighet i ulike befolkninger etter at vaksinering startet, er det ingenting som tyder på at vaksinen har ført til disse dødsfallene.

Hvordan kan man ha tatt høyere utdanning og være ansatt i et legemiddelselskap og ikke forstå de mest fundamentale ting om hvordan verden fungerer? Jeg gidder virkelig ikke å måtte forklare noe så åpenbart på nytt, så jeg overlater det til en gammel bloggpost og til faktisk.no:

* Saksynt: Har 23 gamle mennesker dødd av koronavaksine?

* Faktisk.no: Nei, EU-database viser ikke at over 10 000 har dødd av koronavaksinene

* Faktisk.no: Danske tall viser ikke at 4000 har dødd av koronavaksiner

Hun hevder at hennes tall er fra amerikanske CDC, som sier at i perioden 14/12-20 til 24/5-21 ble det rapportert om 4863 dødsfall i USA, eller 0,0017% av vaksinerte. Ja, folk fortsetter å dø av kreft, selvmord, ulykker, diabetes, astmaanfall, hjerteinfarkt og annet også etter at de har fått en vaksine. Ingen andre enn Runi Rogers og vaksinemotstandere er på noe som helst vis overrasket over dette faktum. Men leser vi rapporten hos CDC så påpeker også de at ingen av de innrapporterte dødsfallene så langt kan knyttes til mRNA-vaksinene.

Rart hun ikke leste eller ville gjenfortelle den delen av rapporten…

10) Vi burde ventet i minst to år før vi tok i bruk vaksinene

Sukk, trenger dette egentlig å forklares? Hadde vi ventet i to år ville vi måtte akseptere at kanskje 20 millioner eller flere mennesker døde av covid-19. Og vi ville måtte fortsette med lockdown 2-3 ganger så lenge som vi allerede har. Og det for å unngå noen ytterst sjeldne hypotetiske og neppe dødelige vaksinebivirkninger hos kanskje noen tusen mennesker på hele kloden.

Hun fortsetter med å hevde, godt hjulpet av podcastvert, at bivirkningsrapporter fra Legemiddelverket viser at minst 125 personer er døde av Pfizer-vaksinen i Norge. Men om de faktisk leste det som stod i rapporten så understrekes det at man ikke kan koble dødsfallene til vaksinen.

Dette forklarer jeg inngående i denne bloggposten, men kort sagt så dør det rundt 400 mennesker hver uke på norske sykehjem, så at noen dør kort tid etter vaksinering er helt som forventet. Hadde man gitt dem en kopp kaffe ville akkurat like mange ha dødd de neste par uker, uten at man ville skyldt på kaffen av den grunn.

Ingen av disse har dødd av «farlige stoffer i vaksinen», men fordi den naturlige og ønskede immunresponsen ble for mye for en svært syk og terminal kropp å takle. Det samme kan skje om du gir en slik pasient en Paracet, selv om det er helt ufarlig for de aller fleste av oss.

Men dette har jeg gått gjennom tidligere, både i bloggpost og i podcast. Det sjokkerende er at Rogers ikke har tatt seg bryet til å hverken lese rapporten hun kommenterer, ikke har lest studien som er gjort i etterkant hvor dette ble gransket svært nøye for de første 100 dødsfallene, og ikke rent intuitivt forstår statistikken i dette.

Men det blir verre.

11) Koronavaksinene inneholder «et toksin» – en gift

Podcastvert Jarl Rune sier at han i den japanske studien leste at det finnes et «toksin» i vaksinen. En gift. Rogers bekrefter dette og sier at ja, hvis det er noe som angriper cellene så er det et toksin. Men i studien nevnes bare ordet «toxin» i forbindelse med vurdering av «toxic finding», altså om de finner at vaksinen kan ha en giftig effekt, og det fant de ikke.

Det står selvsagt ikke noe om at vaksinen «inneholder et toksin», fordi den påstanden gir ingen mening. Ingen stoffer er giftige eller ugiftige i seg selv. Det handler alltid om doser. Vann og salt er giftige i høye doser. Ting vi anser som «gift», som formaldehyd eller metanol, kan være ufarlige i små nok doser. Ja, vi får i oss disse «giftene» hver gang vi spiser en banan eller drikker et glass appelsinjuice, og det sirkulerer i kroppen vår hele tiden. Men i ufarlige doser, selv om større doser er svært giftig. Så man kan ikke si at noe er en gift, men man kan sjekke om et stoff har giftige effekter i den dosen de finnes i kroppen, og der var resultatet altså negativt i studien. Stikk i strid med det Rogers og podcastverten insinuerer.

Men hey, vi har vel for lenge siden konkludert med at sannhet og å gjengi forskning korrekt ikke står i høysetet hos disse to?

12) Myndighetene burde ha informert folk bedre om mulig risiko fra vaksinene

Rogers sier at dette kanskje er vanskelig tilgjengelig og tungt faglig materiale for folk flest, så det er nok bare de som er veldig interesserte som får informasjon om at vaksinene er farlige. Men myndighetene burde informert folk bedre om all denne risikoen knyttet til vaksiner.

Igjen er det en påstand som faller på sin egen urimelighet. Om noe har myndigheter og media vært overivrige i å rapportere en hver mistanke om potensiell ukjent og farlig bivirkning fra vaksinene. Vaksinen fra AstraZeneca ble tross alt stoppet umiddelbart når man hadde mistanke om farlig bivirkning, og Jansen sin vaksine fikk aldri ordinær godkjenning kun på grunnlag om en assosiert risiko for bivirkning, ettersom teknologien var den samme som hos AstraZeneca.

De siste månedene har vi lest om enhver mikroskopisk og hypotetisk risiko for bivirkning, hvor alle unntatt én har vist seg å stemme. Og da ble vaksinen umiddelbart stoppet. Men helsemyndighetene har, i motsetning til Rogers, kompetanse til å forstå dette «faglig tunge materialet», og lar seg ikke lure av falske dokumenter, uverifiserte påstander fra antivaksinenettsteder, og teoretisk umulige risikoscenarioer som Rogers selv svelger ukritisk. Heldigvis. Og derfor går de ikke ut og skremmer folk med rent svada, slik Rogers selv forsøker å gjøre.

13) Det er helt vanvittig at myndighetene nesten tvinger på oss vaksiner – spesielt på barn

Roger sier «det er helt vanvittig» at vi nesten tvinges til vaksinering. Og enda mer vanvittig at barn skal vaksineres når de nesten ikke blir syke av covid-19.

Men dette viser igjen at Rogers åpenbart ikke har noe kompetanse på vaksiner og smittsomme sykdommer. Det er riktig at barn og unge i liten grad blir alvorlig syke fra covid-19. Men i USA har det i snitt dødd minst et barn hver dag av covid-19. Og mange flere har blitt alvorlig syke.

Men viktigere enn det så er poenget med å vaksinere barn primært at de ikke skal være smittebærere som kan smitte de som virkelig kan bli alvorlig syke. Selv om barn sjelden blir alvorlig syke, så kan de likevel smittes og dermed smitte andre, selv om de ikke utvikler mye symptomer selv. Og det er nettopp denne smittekjeden vi forsøker å bryte med vaksinering.

Så lenge det finnes større grupper i befolkningen som ikke er vaksinert, f.eks. barn og unge, så vil det være vanskelig å kvele virusets spredning i befolkningen. Og da er det uunngåelig at folk med nedsatt immunforsvar, f.eks. kreftsyke, de som har fått transplantert organer, og svært gamle mennesker, før eller siden vil smittes. En del av disse vil ikke kunne vaksineres fordi de ikke vil tåle vaksinen. Og da går de rundt og er kontinuerlig truet av covid-19, selv om vi andre kan føle oss stort sett trygge.

Derfor ønsker vi å oppnå flokkimmunitet slik at alle kan føle seg trygge. Vi ønsker så mange vaksinerte at viruset ikke lenger kan spre seg i befolkningen, slik vi har klart med sykdommer som meslinger, kikhoste og polio. Da må også barn og unge mest sannsynlig vaksineres.

Vaksinering er en altruistisk handling.

Det er trist at ikke Rogers har selv den mest fundamentale innsikt i hva flokkimmunitet er og hvorfor vi ønsker å vaksinere også de som ikke selv har stor risiko fra covid-19.

(Og på toppen av det hele foreligger det vel ingen plan i Norge om å vaksinere barn under 18 år ennå…)

14) Det er unødvendig å vaksinere mot en sykdom vi har gode medisiner mot

Rogers går så videre til å hevde at vaksiner er unødvendig mot covid-19 fordi vi allerede har gode medisiner mot dette. Som f.eks. det antiparasittiske legemiddelet Ivermectin, som hun sier har «en veldig, veldig god effekt på å kurere covid-19».

Dette er tull. Det finnes per i dag ingen god evidens for at Ivermectin virker mot covid-19. Det finnes noen anekdoter om effekt i stort sett upubliserte studier som forskerne selv skriver man ikke må ta for alvorlig, og en in vitro studie hvor man fant en positiv effekt når Ivermectin ble brukt i doser mye høyere enn det legemiddelet er godkjent for, og sannsynligvis i høyere doser enn mennesker kan tåle.

I land hvor man har brukt Ivermectin siden tidlig 2020, f.eks. i Sør-Amerika og enkelte Øst-Europeiske land, og nå senere også i India, har vi sett noen av de høyeste covid-dødstallene i verden. Hvis Ivermectin virket skulle man tro det ville gått bra i disse landene. Ja, bruken av Ivermectin har vært så utbredt at det er vanskelig å finne folk til kontrollgrupper i Ivermectin-studier ettersom så stor andel av befolkingen har brukt legemiddelet. Men det har altså ikke hjulpet dem.

Jeg har en hel podcastepisode hvor jeg går gjennom hva Ivermectin er, hvorfor man initielt trodde det kanskje kunne ha effekt mot covid-19, og hva forskningen har vist det siste året.

Rogers hevder videre at Ivermectin er helt uten bivirkninger. Men det er også feil. (Ingen legemidler er helt uten bivirkninger.) Hvorfor sjekker hun ikke sine påstander? Da jeg gjorde research til podcasten var det enkelt å finne forskning helt tilbake til 90-tallet hvor man dokumenterte bivirkninger fra Ivermectin.

Det anses riktignok som svært trygt når det brukes i de doser det er godkjent for, men for å oppnå en antiviral effekt må man ha mye høyere doser, og da har man sett svært alvorlige bivirkninger som er godt dokumentert.

Selv Merck, som opprinnelig hadde patentet på Ivermectin, og som produserer det under merkenavnet Stromectol, sier de ikke finner effekt mot covid-19. De har gjennomgått forskningen og konkluderte slik:

  • De fant intet vitenskapelig grunnlag for at deres merkevare Stromectol skulle virke mot covid-19 basert på prekliniske studier
  • Ingen gode data som tydet på relevant effekt hos pasienter med covid-19
  • En skremmende mangel på data om sikkerhet fra de fleste studiene

Og de har en direkte økonomisk interesse i at folk skal tro det virker.

Rogers sier også at det er publisert mer enn 60 studier som har vist at Ivermectin virker, men de studiene hun henviser til er enten trukket tilbake grunnet feil eller de er ikke publisert og er basert på svært små og ukontrollerte data. Hun utelater også å nevne studier som ikke fant noe effekt av Ivermectin mot covid-19.

Alt dette gjennomgår jeg i detalj i podcasten, så hør gjerne den om du er nysgjerrig. Men det er lite tvil om at Rogers ikke har satt seg særlig inn i dette før hun uttaler seg, og både FDA, WHO (som selv har finansiert forskning på Ivermectin mot covid-19) og EMA advarer mot bruk av Ivermectin mot covid-19 utenfor studier.

Hun trekker selvsagt også frem malariamedisinen hydroxyklorokin som hun hevder brukes flere steder i verden for å kurere covid-19-sykdom. Denne påstanden hadde hun kanskje rett i for omtrent et år siden, men siden den gang har så godt som alle land sluttet å bruke dette legemiddelet mot covid-19 fordi de fant at det ikke virket, og tvert imot ga alvorlige bivirkninger.

Det finnes ingen god evidens for at land som har brukt hydroxyklorokin, f.eks. India, har hatt noe nytte av dette. Og det er gjennomført flere hundre studier på bruk av dette legemiddelet mot covid-19 uten at man har funnet evidens for effekt.

15) Sink, vitamin C og vitamin D hjelper mot alt

Rogers påstår også at tilskudd av sink, vitamin C og vitamin D er svært effektivt mot covid-19, slik det alltid er mot smittsomme sykdommer. Men det er igjen feil.

Det er riktig at det finnes noelunde god evidens for at tilskudd av vitamin D kan redusere risiko for alvorlig sykdom ved luftveisinfeksjoner hvis man allerede har for lave nivåer, men man har på tross av mye forskning ikke klart å finne at det hjelper mot covid-19.

Vitamin C vet vi at ikke har noen forebyggende effekt mot f.eks. forkjølelse (et annet koronavirus) – selv om det er en utbredt myte at det forebygger nettopp denne sykdommen. Og det er heller ingen god evidens for at sink virker forebyggende mot luftveissykdommer – eller andre smittsomme sykdommer.

At Rogers har så klokketro på at kosttilskudd skal forebygge enhver sykdom, plasserer henne vel trygt i kategorien «alternaiv».

16) PCR-tester er ikke egnet til å diagnostisere sykdommer

Det er neste utrolig hvor mye feilinformasjon Rogers har tatt til seg i sin manglende evne til å faktasjekke. Mot slutten av episoden klarer hun å si at oppfinneren av PCR-testen, noe han fikk Nobelprisen for, selv har sagt at man ikke skal bruke PCR-test til å diagnostisere sykdommer.

Denne påstanden sjekket jeg da jeg gjennomgikk påstandene i «Covidfilmen 2020», og det er altså feil. Oppfinneren, Kary Mullis, uttalte seg tilbake i 1993 i forbindelse med HIV-testing:

The line comes from a discussion panel Mullis spoke at in 1993, a clip from which has been shared widely on social media pages making false claims about Covid-19 or the effectiveness of PCR testing […]

Specifically discussing the experience of people with HIV, Mullis said that “someone with HIV generally is going to have almost anything that you can test for”.

“If you have it, there’s a good chance you’ve also got a lot of other ones,” Mullis said, so “to test for that one and say that has any special meaning is what I think is the problem, not that PCR has been misused.”

He said: “If they could find this virus in you at all, with PCR, if you do it well, you can find almost anything in anybody, it starts making you believe in the Buddhist notion that everything is contained in everything else.”

The claims on social media have left out that Mullis was specifically discussing HIV and the experience of people with HIV who also contract other viruses.

Han mente også at HIV ikke var årsaken til AIDS, noe vi i dag vet er feil, og døde selv i 2019, før covid-pandemien brøt ut. Men han har ikke sagt at PCR-testen ikke egner seg for å diagnostisere sykdom på generell basis.

Og selv om han hadde sagt det har det ingen betydning all den tid flere tiår med forskning siden dengang har vist at det er en svært effektiv og nøyaktig metode å diagnostisere ulike sykdommer på.

Rogers sier at mens man normalt kjører 25-30 sykluser med PCR-testing, så gikk WHO ut og sa man skulle kjøre 45 sykluser, og da kan man finne omtrent hva som helsts. Det siste er riktig. Leser man av resultatet etter 45 sykluser blir testen svært upresis.

Men WHO har aldri sagt dette. Hun blander nok sammen med en myte som spredte seg for en tid tilbake om at WHO hadde endret test-protokollen fordi de innrømmet at antall positive tester hadde vært dramatisk overdrevet. Men det er altså feil. De sendte ut et memo for å minne laboratorier på å følge retningslinjene nøye i hvordan de skal bruke PCR-tester for å detektere covid-19.

Misforståelsen synes å være, både hos Rogers og utallige andre (som Charter-Svein og co) at man riktignok kjører 40-45 sykluser totalt, men det betyr ikke at man leser av «svaret» på den 45. syklusen.

Mange synes å tro at en PCR-test skjer ved at man dytter en prøve inn i en maskin som kjører 45 sykluser for å kopiere opp nok virusmateriale til at det kan detekteres, og så får man et «positivt» eller «negativt» svar ut i andre enden. Men slik er det ikke. Man kjører maskinen i f.eks. 45 sykluser, men det genererer en kurve, en grafisk fremstilling, som man deretter leser av for å kunne se ved hvilken syklus man mener å ha et godt nok signal til at testen er positiv.

Det er ganske greit forklart her:

Finner man positivt signal på en syklus (Ct-verdi) over 35, vil man normalt anbefale ny test. Over 37 regnes som «inkonklusiv», altså ikke en positiv (eller negativ) test. Man må gjøre den på nytt. Og de aller fleste positive tester har en lavere Ct-verdi, slik at selv om man reduserte antall sykluser totalt til f.eks. 35 eller 30 ville fortsatt de aller fleste tilfeller av koronasmitte fanges opp. Det har altså liten effekt på falske positive.

Man ser også testresultatene inn i et klinisk totalbilde. Får man en positiv test med en høy Ct-verdi, men ikke har vært i nærkontakt med noen smittet eller hatt symptomer, vil man gjerne anbefale ny test. Og risiko for en falsk positiv synker til nesten null ved retesting.

Rogers hevder videre at om man tester friske personer så vil det være over 90% falske positive. Det er forsåvidt riktig, men avhenger av hvor mange som er smittet i befolkningen fra før. Altså det bayesiske «prior probability». Hvis bare 1 per 10.000 er smittet, og man tester en rekke tilfeldige personer, vil selv en test som er 99,9% spesifikk føre til at 14 av 15 tester er falske positive.

(Hvorfor det er slik kan du se i episoden «Kroppen på service» hos NRK Folkeopplysningen, som jeg gjorde research for da jeg jobbet i Teddy TV i noen måneder. Her diskuterte vi lenge hvordan vi kunne forklare dette relativt anti-intuitive statistiske fenomenet på en forståelig måte, og jeg håper vi lykkes.)

Men man tester i utgangspunktet folk som har symptomer eller har vært i nærkontakt med noen smittet. Når den forutgående sannsynligheten for smitte er mye høyere enn 1/10.000, synker også antall falske positive dramatisk. Sannsynligvis er det altså en svært liten andel positive koronatester i Norge som er falske.

Runi Rogers jobber selv med PCR-testing i forskningssammenheng, sier hun, men burde da ikke uttale seg om bruk av PCR-testing i klinisk sammenheng når hun åpenbart ikke har satt seg inn i hverken statistikken eller hvordan slike tester brukes til diagnostisering.

Jeg snakker også om falske positive og når antigen-hurtigtesting av covid-19 virker og ikke virker (f.eks. på skoler) i denne podcastepisoden om du vil høre mer om statistikken og praksis rundt dette:

Podcastverten fortsetter med å hevde at Charter-Svein i NRK Debatten sa man kjørte 45 sykluser, og Nakstad brånektet og sa «nei, det gjør vi ikke!» Ergo hevder de at Charter-Svein hadde rett, fordi man kjører jo 45 sykluser.

Men det er altså her den store misforståelsen ligger. Ingen benektet at man kjører 40-45 sykluser. Poenget er bare at man ikke leser av et resultat på den 40. eller 45. syklus. Det er ikke slik PCR-testing foregår. Dette ble forklart gang på gang på gang i Debatten, men likevel har altså Jarl Rune og forsker Runi Rogers klart å misforstå det. Det er spesielt godt gjort av Rogers som faktisk hevder å jobbe med dette.

Konklusjon

Og da var vi ferdig med å faktasjekke alle påstandene fra en 20-minutters podcastepisode. Det tok meg noen timer, så det er jaggu riktig at:

Bv ITpeIEAE7A6D

Satte du pris på denne faktasjekken blir jeg glad om du kjøper meg en virtuell kaffe (eller ti), eller blir min patron for å støtte arbeidet jeg gjør. Og ikke glem å abonnere på min podcast Tomprat som du finner på Spotify eller i din podcast-app.

Fant du noe feil i bloggposten? Gi meg gjerne beskjed via kontaktskjemaet eller kommentarfeltet nedenfor, så vil jeg korrigere feilen. Husk at du må spesifisere hva som er feil/upresist og hvorfor, helst med god dokumentasjon hvis relevant.


Vil du booke meg til foredrag om kritisk tenkning, vitenskapsformidling, sosiale medier eller annet? Ta en kikk på hva jeg kan tilby, mine tidligere oppdrag, og bookinginformasjon her!

Likte du dette? I så fall kan du støtte mitt arbeid på Patreon for å få tilgang til mer ekslusivt innhold og hjelpe meg til å produsere mer av det jeg brenner for!

  • 655
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    655
    Shares
  •  
    655
    Shares
  • 655
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •