Viser afrikansk covid-statistikk at ivermectin virker? En faktasjekk.

Takk for at du deler denne bloggposten!
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Et argument som har dukket opp flere ganger den siste uken er at data fra Afrika viser at ivermectin virker. Land hvor ivermectin har vært i bruk i forbindelse med et forsøk på å bekjempe parasitt-infeksjonen elveblindhet har lavere covid-dødelighet enn land som ikke deltok i ivermectin-forsøket. Men stemmer dette? Og kan vi egentlig stole på disse dataene?

Et gjennomgående fenomen hos de som sprer ideen om at ivermectin er en vidundermedisin mot covid-19, er at de baserer seg på særdeles dårlige studier, anekdotiske data, og tvilsomme statistiske analyser.

Jeg har allerede skrevet om dette i et par tidligere bloggposter:

Den siste tiden har jeg sett folk dele et bilde med en graf som skal vise at ivermectin har hatt en betydelig effekt på covid-dødelighet i mange afrikanske land. Argumentet som fremmes er at i land hvor mange har brukt ivermectin har dødeligheten vært lavere enn i land hvor ivermectin ikke har vært utbredt.

Bildet som ofte deles er dette:

E 5haxRUcBcC2c2

Dataene bak grafen er hentet fra en preprint, altså en studie som ikke er fagfellevurdert eller publisert ennå, som heter «Why COVID-19 is not so spread in Africa: How does Ivermectin affect it?«

Litt bakgrunn

Bakgrunnen for studien er at man i mange år har behandlet sykdommen elveblindet med det antiparasittære legemidlet ivermectin i flere land hvor sykdommen er utbredt.

Store Norske Leksikon beskriver elveblindhet slik:

Sykdommen skyldes infeksjon av en orm/mark, Onchocerca volvulus, som overføres av ulike knottarter i slekten Simulium. De voksne ormene ligger i knuter i underhuden på pasientene, hvorfra hunnormens avkom, mikrofilarier, sirkulerer i blod og migrerer til huden og til øynene på pasientene. Lesjonene i huden gir intens kløe, og skadene i øynene kan føre til blindhet. Begge skyldes i stor grad en betennelsesreaksjon rettet mot døde mikrofilaria.

Kampanjen mot elveblindhet, Onchocerciasis Control Programme (OCP), har pågått i flere faser, og startet allerede i 1974.

På det meste omfattet den 30 millioner mennesker i 11 land. Fra 1974 til 1987 ble det kun tatt i bruk vektor-kontroll (spraying med insektmiddel langs elver med mye knott ved hjelp av helikopter og fly), men fra 1988 ble også ivermectin tatt i bruk for å behandle mennesker som var rammet av parasitten.

Dette var et samarbeid mellom Verdens Helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken, FNs Utviklingsprogram (UNDP), og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

OCP var en stor suksess, og ble avsluttet i 2002. Fra 1995 ble det rettet mer fokus på Afrika, og African Programme for Onchocerciasis Control (APOC) ble iverksatt i 19 (senere 20) afrikanske land som ikke var blant de 11 landene som OCP omfattet.

Frem til 2001 ble det benytte både vektor-kontroll og ivermectin, mens man de siste årene primært brukte ivermectin. Målet var å få på plass behandling i lokalsamfunn av innbyggere med høy risiko for smitte fra knott-larver. Også dette var en vellykket kampanje, men den ble avsluttet i 2015.

Etter 2015 ble deler av APOC overtatt av WHO Expanded Special Programme for the Elimination of Neglected Tropical Diseases (ESPEN) som skulle vare til og med 2020. Gjennom et samarbeid med lokale helsemyndigheter og ulike organisasjoner har man jobbet videre i et forsøk på å utrydde elveblindhet helt.

Dette krever at man behandler befolkningen i områder hvor elveblindhet er endemisk årlig i minst 10-12 år, like lenge som levetiden til den voksne ormen som infiserer mennesekroppen. Elveblindhet er så langt ikke blitt erklært utryddet noen afrikanske land, men i flere land ble prosjektet stanset tidlig fordi man ikke lenger kunne påvise smitte.

Tilsvarende kampanje førte til at elveblindhet ble utryddet fra flere land i Latin-Amerika, som Colombia, hvor sykdommen ble erklært utryddet i 2013, Equador i 2014, Mexico i 2015, og Guatemala i 2016.

Ivermectin og covid-19 i Afrika

Tilbake til grafen. I bildet ser vi de landene som var omfattet av OCP/APOC, og som senere også delvis er blitt videreført gjennom ESPEN, markert med blå farge. Land uten ivermectin-bruk er gulbrune.

Samtidig ser vi en graf hvor den gulbrune streken viser dødsfall fra covid-19 i land uten bruk av ivermectin, og en blå strek som viser det samme for land hvor ivermectin har vært massedistribuert gjennom OCP/APOC.

Grafen viser tilsynelatende tydelig at land med bruk av ivermectin har hatt få dødsfall, mens land uten bruk av ivermectin har hatt mye høyere dødelighet fra covid-19 i hele perioden fra mars 2020 til august 2021.

Spørsmålet blir da i hvilken grad ivermectin kan ha spilt en rolle mot dødsfall fra covid-19. Skal ivermectin ha vært relevant, må en betydelig andel av innbyggerne i disse 31 landene omfattet av OCP/APOC ha fått utdelt ivermectin i løpet av pandemien.

Og allerede her skurrer studiens analyse mye, fordi hvis man leser årlige rapporter fra ESPEN ser man at de også har massedistribuert ivermectin i kampen mot sykdommen elefantsyke, som også skyldes en parasittinfeksjon. Dermed har ivermectin vært i utstrakt bruk i land som i følge studien ikke har brukt ivermectin, for eksempel øystatene São Tomé og Príncipe, Komorene, Eritrea, Madagaskar, Zambia og Zimbabwe.

Disse landene er altså farget som gulbrune både på kartet og i grafen, men har brukt ivermectin i like stor grad som de blåfargede landene.

Samtidig har store land som Etiopia, Nigeria og Uganda, som alle regnes som ivermectin-brukere i studien, avsluttet distribusjon av ivermectin i deler av landene etter 2016. Og mens OPC og APOC totalt inkluderte 31 land frem til 2015, har ESPEN bare støttet massedistribusjon av ivermectin i noen få afrikanske land, nærmere bestemt Burundi, Republikken Kongo, Malawi og Den demokratiske republikken Kongo.

I disse fire landene har totalt 9 millioner mennesker fått tilbud om (men ikke nødvendigvis benyttet) ivermectin-behandling. Men disse landene har samlet sett en befolkning på rundt 126 millioner mennesker, noe som betyr at bare rundt 7% av befolkning har fått utdelt ivermectin.

I den siste rapporten fra APOC i 2015 uttrykte de bekymring over at overgangen til ESPEN ikke hadde gått så bra, og at flere land ville miste tilgang på ivermectin i årene som fulgte. Det ser vi har skjedd når vi leser rapportene fra ESPEN, hvor relativt få land av de 32 landene hvor elveblindhet historisk sett har vært endemisk faktisk har fått massedistribuert ivermectin etter 2015.

På toppen av det hele har pandemien ført til at all massedistribusjon av ivermectin stoppet i 2020 i disse afrikanske landene! Ergo har praktisk talt ingen i disse landene fått utdelt ivermectin gjennom disse WHO-støttede programmene.

Og samtidig har ivermectin blitt omsatt i kommersiell sammenheng i flere afrikanske land under pandemien, helt uavhengig av hvordan studien har klassifisert land som brukere eller ikke-brukere av ivermectin.

Med andre ord finnes det overhodet ingen sammenheng mellom faktisk ivermectin-bruk i afrikanske land, og klassifiseringen av land som er gjort i studien. De gulbrune og blå landene i kartet og studien har altså ingenting med virkeligheten å gjøre i 2020/2021.

Meningsløs analyse

Studiens analyse fremstår dermed som komplett meningsløs. Landene de har klassifisert som «ivermectin-brukere» og «ikke-ivermectin-brukere» er basert på OCP/APOC som bare foregikk frem til hhv 2002 og 2015. Hvis de har inkludert land som gjennom ESPEN har fått ivermectin etter det, så gjelder det i så fall svært få land, og uansett ikke i 2020 grunnet pandemien.

Spørsmålet som da melder seg er om studiens forfattere mener at innbyggere i OCP-land som brukte ivermectin frem til 2002, og innbyggere i APOC-land som brukte det frem til 2015, fortsatt skulle være beskyttet mot SARS-CoV-2 i 2020/2021 – selv om de ikke har fått noe ivermectin på mange år?

Det drøfter eller forklarer de aldri i studien, men ettersom ivermectin har en halveringstid på 12-36 timer i kroppen, og ikke kan detekteres lenger enn rundt tre døgn, fremstår det som mildt sagt merkverdig om de mener ivermectin fortsatt skulle være til stede for å motvirke en virusinfeksjon inntil 19 år senere.

Hypotesen som testes i studien er at både sykdomsbyrde, total dødelighet i befolkningen, tilfriskning og dødelighet fra covid-19 skulle være lavere i land som har hatt massedistribusjon av ivermectin. Dette klarer de ikke å finne. Eneste analyseverktøy de har brukt er Microsoft Excel fra 2016, og de fant at tilfriskning og dødelighet fra covid-19 ikke var ulik mellom ivermectin-gruppen og land som ikke har brukt ivermectin.

Ingen tilsynelatende effekt av ivermectin der, altså. Derimot mener de å finne at total dødelighet i befolkningen (uavhengig av covid-19 eller ikke) og antall som er blitt syke med covid-19 er vesentlig lavere i ivermectin-land. Men de anerkjenner at landene i ivermectin-gruppen også er de land hvor helsevesenet er dårligst, og det derfor gjennomføres færrest covid-tester, slik at man ikke egentlig kan konkludere noe ut fra disse data.

At ivermectin-landene tilsynelatende har færre covid-tilfeller, kan altså skyldes at disse landene knapt utfører covid-tester.

Da står de kun igjen med covid-dødsfall som eneste faktor hvor de mener å finne en faktisk forskjell. For å komme frem til dette gjør de noen løse antakelser, helt uten sikre data eller at disse analyseres statistisk, og konkluderer med at redusert dødelighet fra covid-19 kan skyldes ivermectin-bruk.

Samtidig ignorerer de fullstendig at det statistiske grunnlaget de baserer dette på i noen tilfeller er ikke-eksisterende. Et stort land som Tanzania, som de i studien har regnet som ivermectin-land med få dødsfall, har f.eks. mistenkelig nok registrert kun 50 covid-dødsfall under hele pandemien:

Skjermbilde 2021 09 11 kl 17 22 57

I et land med nesten 60 millioner mennesker, hvor presidenten beordret at man ikke skulle telle covid-tilfeller fra mai 2020, kan man nok være ganske trygg på at disse tallene ikke stemmer. Ironisk nok døde denne presidenten i mars 2021 muligens av covid-19, og den nye presidenten gjenopptok rapportering av covid-tilfeller – i hvert fall i teorien. Lite data har kommet derfra i praksis.

Konklusjon

Konklusjonen i studien er altså bare en antakelse uten noe form for evidens. En antakelse som er basert på fullstendig oppkonstruerte data uten rot i virkeligheten.

Skulle ivermectin kunne ha så stor effekt mot covid-19 i disse landene, måtte legemiddelet ha blitt brukt av en veldig stor andel av befolkingen i landene. Men det vet vi at ikke stemmer. Totalt estimerer man at rundt 90 millioner mennesker i Afrika fikk ivermectin gjennom APOC-programmet, mens det bor totalt rundt 977 millioner mennesker i disse landene. Ergo har under 10% av befolkningen fått ivermectin. Og det bare frem til 2015, fem år før covid-pandemien startet.

I tillegg vet vi at ivermectin har vært brukt mot andre parasitter i land som ikke var del av OCP/APOC, og som studien likevel regner som «ikke-ivermectin-land». Disse har i følge studien hatt høy covid-dødelighet, på tross av at de også har fått massedistribuert ivermectin. Studien tar overhodet ikke hensyn til dette.

Og kanskje viktigst av alt så har ivermectin, som bare kan ha en medisinsk effekt i et par dager etter tabletten svelges, ikke vært massedistribuert overhodet mens pandemien har pågått. Ja, i de aller fleste av landene som studien klassifiserer som ivermectin-brukere har ikke ivermectin vært distribuert på mange år. Ergo kan legemiddelet ikke ha spilt noen som helst rolle i datagrunnlaget til studien.

Studiens konklusjon er dermed fullstendig grunnløs. Den forteller oss overhodet ingenting om ivermectin har påvirket covid-dødelighet i afrikanske land, og er et eksempel på søppel-forskning som dessverre får mye spredning fordi noen aktivister liker konklusjonene. Ikke vær en av dem.

Fant du noe feil i bloggposten? Gi meg gjerne beskjed via kontaktskjemaet eller kommentarfeltet nedenfor, så vil jeg korrigere feilen. Husk at du må spesifisere hva som er feil/upresist og hvorfor, helst med god dokumentasjon hvis relevant.


Vil du booke meg til foredrag om kritisk tenkning, vitenskapsformidling, sosiale medier eller annet? Ta en kikk på hva jeg kan tilby, mine tidligere oppdrag, og bookinginformasjon her!


Likte du dette? I så fall kan du støtte mitt arbeid ved å bli betalende medlem på Forum for Kritiske Tenkere for å få tilgang til mer ekslusivt innhold og hjelpe meg til å produsere mer av det jeg brenner for!


Takk for at du deler denne bloggposten!
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •