Mange tror at Afrika har klart seg bra under covid-pandemien. Det er dessverre fryktelig feil.

Takk for at du deler denne bloggposten!
  • 1
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    1
    Share

Aftenposten mener vi burde gi norske boosterdoser til afrikanske land som trenger dem mer enn oss. Spaltist i Subjekt, Pål-Henrik Hagen, mener dette er basert på fornektelse av «covid-fakta», blant annet fordi covid ikke er så farlig for afrikanere. Men stemmer egentlig det?

Pål-Henrik Hagen har skrevet en lang tekst i Subjekt som jeg har gjennomgått i detalj i min podcastepisode som du kan høre på Spotify her, eller på web ved å bruke spilleren under:

En falsk gåte

I denne bloggposten vil jeg adressere hans sentrale premiss om at det har gått overraskende bra med afrikanske land under covid-pandemien 2020/2021. Hagen innleder denne delen av teksten med mellomtittelen: «Gåten om den lave covid-dødeligheten i subsaharisk Afrika«, og skriver:

Men tross Aftenpostens uro er subsaharisk Afrika et oppløftende og underlig unntak i sagaen om covid-19. Koronasituasjonen der har vært så udramatisk at flere studier er gjort for å forsøke å forklare avviket, med titler som «The Conundrum of Low COVID-19 Mortality Burden in sub-Saharan Africa».

Felles for disse artiklene som har forsøkt å forklare hvorfor Afrika har vært så lite rammet av covid-pandemien er at de alle har med et forbehold om at vi ikke egentlig vet om det stemmer. Dermed fremstår disse artiklene som svake kilder å bruke.

Han lenker først til en studie som så på dødstall frem til april 2020. Men pandemien synes å ha rammet mange lavinntektsland mye hardere i tiden etter dette, spesielt da delta-varianten av viruset spredte seg globalt. Og studien skriver selv at den har en viktig begrensning i at datagrunnlaget kan være svært mangelfullt.

Den andre studien han legger til grunn henter data bare frem til august 2020, og tar ikke høyde for underrapportering av dødsfall overhodet.

Legger man til grunn slike studier kan det fremstå som at det har vært lave smittetall og dødstall fra covid-19 i afrikanske land. Men stemmer dette, eller er forklaringen bare lite testing og lite registrering av smittetilfeller og dødsfall?

Mangelfull registrering av dødsfall

Hagen er ikke så fryktelig opptatt av å finne ut mer om det, fordi det ville ødelegge hans sentrale premiss for teksten. Så han skriver:

Enkelte har hevdet at u-landene ikke evner å registrere smitte og dødsfall. Det er jo en mulighet, men likefullt en ubekreftet hypotese.

Han åpner altså for muligheten for at «u-landene ikke evner å registrere smitte og dødsfall«, og kaller det en «ubekreftet hypotese». Men det blir for enkelt når hele hans argumentasjon avhenger av at dette stemmer. Tidligere i teksten nevner han India:

Aftenposten har faktisk skrevet om dette tidligere, men en ny smittebølge ga anledning til å lage overskrifter om potensielt indiske tilstander.

Kanskje nettopp disse indiske tilstandene burde gitt ham grunn til å være litt mer kritisk til afrikanske data, fordi vi har lenge visst at selv om de offisielle tallene fra India var ille nok, så tyder flere studier på at de reelle dødstall kan ha vært så mye som ti ganger høyere.

Burde ikke det få Hagen til å tenke at det kanskje ikke bare er en «ubekreftet hypotese» at andre lavinntektsland kan lide av samme problem med underrapportering?

(Les mer om dette i bloggposten «Ble India reddet av ivermectin? En faktasjekk.«)

Noen raske googlesøk kan raskt avklare dette spørsmålet. For det første vet vi at det alltid har vært slik at dødsfall i veldig liten grad blir registrert i afrikanske land. Bare åtte afrikanske land (av over femti) har et system på plass for å registrere dødsfall i det hele tatt. Og bare fire afrikanske land har et system som er på høyde med internasjonale standarder.

Although most African countries have laws dictating that deaths should be registered, few put these laws into use. Only eight of the 39 countries in the ECA study allot adequate financing to civil registration systems, and five have no recurrent budget for these systems. Only 11 countries have electronic recording systems at the local level, and only seven have electronic systems that enable health-care facilities to report deaths to local registration offices. Moreover, even among the few countries that systematically record deaths, many lack mechanisms to ensure that the data reaches health policymakers.

Mens vi i den vestlige verden registrerer nesten alle dødsfall, registreres færre enn 10% av dødsfall i afrikanske land. Og enda færre av disse registreres med en dødsårsak. I en pandemi med portforbud, lockdown, overbelastet helsevesen og svært mangelfull testing er tallene kanskje enda lavere.

Lik i gatene

Hagen skriver videre:

Men hvis gatene i Kampala og Nairobi var fylt opp med uregistrerte lik, så skulle man tro at en eller annen journalist hadde fått snusen i det. Det er tross alt den beste storyen du kan skrive i disse dager.

Men skal man finne journalister som skriver om dette, må man også ta seg bryet til å lete. Så la oss se hva vi kan finne hvis vi faktisk gjør det.

Det finnes mange artikler der ute med anekdotiske bevis for at covid dreper mange flere enn det offisielle registre viser. Et eksempel er en artikkel fra en kenyansk avis hvor vi kan lese:

The deaths have become so common that coffin maker Peter Munene, who operates near the county referral hospital, says, “I cannot keep up with the orders, you sell a coffin to one family and barely a week later, they come for another. It’s too much.”

Det er ikke så langt unna «lik i gatene», som Hagen etterlyser.

I en annen avis kan vi lese mer om situasjonen i Kenya:

The government has admitted that its daily statistics on Covid-19 deaths may be inaccurate due to the lack of pathologists in the counties.

Health Principal Secretary Susan Mochache told a parliamentary committee that the ministry can only confirm deaths that occur within hospitals and post-mortem exams of a few that happen within the community.

People are dying in numbers but we cannot give evidence that the community death occurs as a result of Covid-19 complications when issues of pathology are absent at counties,” she said.

[…]

I see the rising number of deaths in my own village,” Ms Mochache said.

Skjermbilde 2021 10 03 kl 19 55 58

En annen artikkel forteller oss at kirkegårder i Sudan overlesses av lik fordi folk dør i hopetall.

Hva viser forskningen oss?

OK, dette er bare anekdoter. Så hva viser forskningen? En studie fra Zambia fant at på et likhus var en av fem døde smittet av covid. Her påpeker de samme paradoks som jeg tidligere har gjort, nemlig at vi i den vestlige verden gjerne ser på «lave covid-dødstall i Afrika» som en gåte, men den reelle forklaringen nok er ganske enkel:

We have been measuring the fatal impact of COVID-19 in Zambia’s capital Lusaka. It has shown us how difficult it is to do systematic surveillance. And yet the global health community has largely treated the low rates in most of Africa as a mystery. The most likely explanation is that the necessary resources for surveillance are inadequate and hence that we are not seeing a complete picture about what is really going on.

Denne studien kan ikke si med sikkerhet at disse menneskene døde av covid-19. Men flere hadde symptomer på covid før de døde, og testet altså positivt for covid-19 etter sin død. De aller fleste av disse døde i områder hvor det ikke foregår noe som helst testing for koronasmitte, noe som viser hvordan fryktelig mange kan ha dødd av covid-19 uten at det noensinne fanges opp.

En studie fra Khartoum i Sudan fant at bare 2% av covid-dødsfall ble registrert. En studie fra Kenya fant at hele 5% av befolkningen hadde vært utsatt for SARS-CoV-2-smitte i perioden april til november 2020. Det betyr i så fall at det er millioner av tilfeller som aldri er oppdaget eller registrert i landet.

Det råder usikkerhet om hvor generaliserbare disse tallene er, men i kritikken vises det også til andre studier som finner at kanskje bare 1% av smittede i Zambia oppdages og registreres.

Pål-Henrik Hagen viser som tidligere nevnt til drøftinger av hvorfor det har gått så bra med afrikanere under pandemien, og hevder at «Subsaharisk Afrika mangler risikofaktorer for å dø av covid«. De rådende hypotesene er lavere gjennomsnittsalder, mindre sykehjem, naturlig immunitet etter eksponering for andre koronavirus, lavere BMI, temperatur og klima osv.

Men i realiteten ser det faktisk ut til å ha gått særdeles dårlig med disse landene, skal vi tro disse studiene.

Ny metaanalyse med nedslående resultater

Nylig kom enda en spiker i kisten for Hagens sentrale premiss: En stor systematisk litteraturgjennomgang med metaanalyse som har gransket dette mer grundig: «Assessing the Burden of COVID-19 in Developing Countries: Systematic Review, Meta-Analysis, and Public Policy Implications«.

Skjermbilde 2021 10 03 kl 19 24 10

Denne foreligger riktignok bare som en preprint foreløpig, men er gjennomført av svært dyktige epidemiologer med resultater som synes å være i tråd med tidligere nevnte studier. Her har de sett på smittetall og dødeligheten fra covid-19 i ulike lavinntektsland sammenlignet med områder som har høyere inntekt.

En av forfatterne bak studien, Dr Gideon Meyerowitz-Katz, oppsummerer funnene i en Twitter-tråd og skriver blant annet at risikoen for å dø av covid-19 var nesten tre ganger høyere for barn og unge opp til 20 år i Afrika enn i høyinntektsland. For høyere aldersgrupper synes dødeligheten å være fra 30% til 250% høyere.

Skjermbilde 2021 10 03 kl 18 24 00

De finner også at det synes å ha vært mye mer koronasmitte i disse landene etter den føste bølgen, enn i høyinntektsland som Europa og USA.

Skjermbilde 2021 10 03 kl 18 30 49

Likevel hørte vi knapt noe om hvordan pandemien herjet i Afrika i 2020. Tvert imot fikk vi høre at det gikk så bra i afrikanske land, samtidig som land som Tanzania fornektet hele pandemien og presidenten der la ned forbud om å telle og rapportere covidteller.

(Du kan lese mer om dette i bloggposten «Viser afrikansk covid-statistikk at ivermectin virker? En faktasjekk.«)

Konklusjonen deres lyder slik:

The burden of COVID-19 is far higher in developing countries than in high-income countries, reflecting a combination of elevated transmission to middle-aged and older adults as well as limited access to adequate healthcare. These results underscore the critical need to accelerate the provision of vaccine doses to vulnerable populations in developing countries.

Vi vil nok aldri få vite de reelle smitte- og dødstall i afrikanske land, men alle data peker i retning av at disse åpenbart er mange ganger høyere enn de offisielle tallene. Og denne siste metaanalysen tyder på at det ikke er slik at afrikanere «tåler» covid-19 bedre enn oss.

Nei, tvert imot er dødeligheten sannsynligvis betydelig høyere fra covid-19 i afrikanske land. Det blir bare ikke registrert i offisiell helsestatistikk.

En bukett av svake argumenter

Hagen serverer oss også påstander om mutasjoner og forebyggende D-vitamin som er stikk i strid med vitenskapelig konsensus, og som baserer seg på en svært mangelfull forståelse av vitenskapen, men det skal jeg ikke drøfte i detalj her.

Kort sagt er det ingen gode data som viser at vitamin D har forebyggende effekt eller effekt i behandling av covid-19, og den statistiske sannsynligheten for nye virusmutasjoner i uvaksinerte befolkninger er mye høyere enn i vaksikerte populasjoner. Det er ren matematikk. Hør podcasten for mer informasjon om dette.

Han argumenterer også for at det vil være vanskelig å vaksinere i Afrika grunnet ustabilitet og vanskelig tilgjengelige områder, men mange afrikanske land har måtte stanse vaksinering på grunn av mangel på vaksiner, ikke fordi det er vanskelig å få gitt dosene til de som trenger det. Afrika har også hatt omfattende vaksineprogrammer i lange tider, så om noe er de kanskje bedre rustet til dette enn vi skulle tro.

Videre sammenligner Hagen covid-19 med andre helseproblemer i Afrika, blant annet malaria, og mener det er påfallende at «vi hører lite» om dette. Igjen ville det ikke vært vanskelig for Hagen å finne ut at Norge bidrar med flere hundre millioner i året i kampen mot blant annet malaria i Afrika. Og globalt gis det flere milliarder dollar hvert år til dette tiltaket fra blant annet EU og USA.

I tillegg til malaria nevner han også HIV/AIDS, og at mange dør av tuberkulose i Afrika på tross av at man har hatt BCG-vaksinen i nesten hundre år. Men også her brukes det enorme ressurser i kampen mot HIV/AIDS i Afrika, og dødsfall fra tuberkulose skyldes primært at denne vaksinen er relativt dårlig og virker best på barn. Heldigvis er flere nye vaksiner mot tuberkulose på vei.

Samtidig bommer han grovt når han sammenligner dødstall fra malaria med dødstall fra covid-19 ettersom malaria er et problem som har vært fulgt i mange tiår av internasjonale organisasjoner, og dødstallene der er nok mye mer pålitelige enn dødstallene fra covid-19. Legger vi til grunn at dødeligheten fra covid mest sannsynlig er mange ganger ganger høyere enn de offisielle tallene viser, noe flere studier altså demonstrerer, er allerede covid-19 er større helseproblem enn det malaria er i subsaharisk Afrika.

En ting Hagen derimot har rett i er at «vestlige tiltak» ikke nødvendigvis er et gode i lavinntektsland. Hagen nevner blant annet lockdown, som han for øvrig mener antyder at er ineffektivt, stikk i strid med hva forskningen forteller oss, men har rett i at konsekvensene av tiltak som portforbud i land hvor folk er svært fattige kan være verre enn pandemien selv.

Men det er bare enda et argument for at de trenger vaksinene mer enn oss. Hagen skyter seg altså i foten selv når han har rett.

Konklusjon

Dermed har Aftenposten sitt på det rene når de argumenterer for at vi burde gi flere vaksiner til lavinntektsland hvor vi nå vet at dødeligheten er høyere enn her hjemme. Når Hagen kaller dette for «en hysterisk boble«, så skyldes det enkelt og greit at han selv lukker øynene og unnlater å søke informasjon for å opplyses om hvor alvorlig covid-19 faktisk er i disse landene.

Kanskje tidsskriftet Subjekt burde ta seg bryet til litt faktasjekk før de setter tekster på trykk slik at de ikke bidrar til å spre desinformasjon? Men som vanlig er det jo slik at fakta gjerne ødelegger en god sak, og det har vel sjelden gjort seg mer gjeldende enn i teksten skrevet av Pål-Henrik Hagen.

Fant du noe feil i bloggposten? Gi meg gjerne beskjed via kontaktskjemaet eller kommentarfeltet nedenfor, så vil jeg korrigere feilen. Husk at du må spesifisere hva som er feil/upresist og hvorfor, helst med god dokumentasjon hvis relevant.


Vil du booke meg til foredrag om kritisk tenkning, vitenskapsformidling, sosiale medier eller annet? Ta en kikk på hva jeg kan tilby, mine tidligere oppdrag, og bookinginformasjon her!


Likte du dette? I så fall kan du støtte mitt arbeid ved å bli betalende medlem på Forum for Kritiske Tenkere for å få tilgang til mer ekslusivt innhold og hjelpe meg til å produsere mer av det jeg brenner for!


Takk for at du deler denne bloggposten!
  • 1
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    1
    Share
  •  
    1
    Share
  • 1
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •