Andreas Bjørndal serverer usannheter om homeopati i Dagsnytt Atten

Takk for at du deler denne bloggposten!

Den 22. juni tok Dagsnytt Atten opp temaet om homeopatiske midler i apoteket. Homeopatiske remedier er klassifisert som legemidler, og derfor har norske apoteker lovfestet leveringsplikt. Men ettersom homeopatisk remedier ikke har noen klinisk effekt, og heller ikke kan ha noen effekt, ettersom de ikke inneholder noe virkestoff, er det kanskje ikke så fornuftig å la apoteker selge disse. Bør loven derfor endres?

Du kan høre segmentet her fra 10 min 12 sek uti sendingen.

Jeg har skrevet mye om homeopati tidligere, og til og med viet et helt kapittel i min bok «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker» til denne behandlingsmetoden. Her ser jeg på homeopatiens historie, hva det er, hvordan det brukes, og hva forskningen sier om effekt.

I tillegg har jeg skrevet om en tidligere kampanje for å få fjernet homeopatiske remedier fra apoteker.

For rundt ti år siden medvirket jeg til en artikkel for Klikk.no hvor jeg forklarte hva homeopati er, hvorfor det ikke virker, og går også gjennom en del myter om homeopati. Les gjerne den først hvis du ikke vet så mye om homeopati fra før. Det vil gi deg et greit utgangspunkt for å forstå denne diskusjonen.

Skjermbilde 2022 07 16 kl 18 00 41

Med seg i NRK-studio hadde programleder Sigrid Sollund fagdirektør i Apotekerforeningen, Hanne Andresen, og homeopat Andreas Bjørndal, som jeg har skrevet om flere ganger før i denne bloggen.

Jeg skal ikke drøfte selve spørsmålet om apotekenes leveringsplikt så mye, men heller se litt på de påstander og argumenter Bjørndal legger frem.

Debatten

Andresen forsnakker seg kanskje litt når hun innledningsvis sier at homeopatiske remedier «ikke er vurdert på effekt». Det er jo feil all den tid det er utført tusenvis av kliniske studier på homeopati. Det hun vel mente å si, og som hun antydet litt tidligere, er at de ikke har effekt.

Bjørndal benytter selvsagt anledningen til å påpeke dette. Han sier:

Og det er heller ikke riktig at homeopatiske medisiner ikke er vurdert på effekt. Det er en løgn som gjentas slik at det gradvis blir en sannhet. Det finnes forskning som viser at det er effekt, men selvfølgelig skulle det vært veldig mye mere forskning. Schismet ligger egentlig ikke der. Forskjellen ligger i den tradisjonen som understøtter kroppens egne prosesser, kontra den tradisjonen som skal inn og løse alt kjemisk, og overkjøre kroppen.

Det han egentlig sier er vel det Voltaire sa om medisin, tilbake i den tid all medisin i praksis var alternativ medisin:

Kunsten å behandle består i å underholde pasienten mens naturen helbreder sykdommen.

Det er også slik homeopati virker. De fleste lidelser går over av seg selv, eller de har svingninger i symptomer. Uansett hva man gjør vil man for svært mange tilstander før eller siden oppleve en bedring. Det siste man forsøkte før man følte seg bedre, vil få æren for denne bedringen, selv om det bare var et tilfeldig sammenfall i tid.

Så når Bjørndal snakker om å «understøtte kroppens egne prosesser», så mener han egentlig å underholde pasienten med ritualet å ta virkningsløse sukkerpiller frem til man føler seg bedre.

Dette vet vi fordi når man ser på kontrollerte studier av homeopati ser man at pasienter i kontrollgruppen, altså de som får placebo eller narremedisin, blir like friske som de som får homeopatisk medisin. Som jo ironisk nok er det samme som narremedisinen. Så egentlig ender man opp med å teste to grupper som får samme tullemedisin.

Men hvis homeopatisk medisin faktisk virket, ville man se en større forbedring hos de som fikk homeopatisk behandling enn hos de som får placebo. Det gjør man ikke.

Grumsete forskning

Når Bjørndal også sier at «det finner forskning som viser at det er effekt», så har han selvsagt rett i det. Men det er slik forskning fungerer. Den er støyete og grumsete.

I min bok «Håndbok i krisemaksimering» forklarer jeg hvorfor man aldri kan konkludere om effekt ut fra enkeltstudier. Spesielt de litt mindre av dårlig kvalitet. Rundt 80% av disse viser seg senere å være feil, eller ha svært oppblåst effekt. Når man altså gjentar samme studien på nytt, eller utfører tilsvarende studier, med flere pasienter, bedre blinding, og bedre metodologi, så finner man bare samme effekt i rundt en av fem studier.

Jeg har et halvannen times videoforedrag, «Inspirasjonsforedrag om kritisk tenkning», hvor jeg snakker mer om blant annet dette. Det kan du kjøpe tilgang til her.

IMG 2337

Det meste av vitenskapelig forskning er altså feil. Derfor må man alltid se på summen av forskning over tid. Når en behandling er testet flere ganger i stadig større studier og med bedre metoder. Først da kan man nærme seg en konklusjon, og for homoepati er denne negativ. Effekten fra dårlige enkeltstudier går mot null når studiene gjentas og forbedres.

Argumentasjonen til Bjørndal er nøyaktig den samme som vi har sett i diskusjonen om mobilstråling. Strålehysterikerne viser til lister over studier som skal vise at mobilstråling, eller 5G spesifikt, har helseskadelige effekter. Og ja, slike studier finnes. Men de er alltid små og dårlige. Det er forsøk på cellekulturer, på dyr i svært høye stråledoser osv, ikke realistiske studier på menneskekroppen.

Når man da gjennomfører en systematisk litteraturgjennomgang hvor man stiller krav til kvalitet og objektivitet i studiene for å se hva effekten totalt sett er, forsvinner disse skadelige effektene.

Jeg snakker mer om det i denne videoen:

Det samme har vi også sett under pandemien, hvor noen har ment at hydroksyklorokin eller ivermectin kurerer covid-19. Og ja, de kunne peke til studier som viste en slik effekt. Men igjen var dette små, ofte ukontrollerte studier. Når omsider de store studiene med skikkelig kontrollgruppe ble gjort, så man at effekten ikke var der likevel. Det var en illusjon. Ønsketenkning.

Det er mange eksempler på dette fra forskningshistorien hvor også kritiske forskere ender opp med å lure seg selv. Se f.eks. denne videoen hvor jeg forteller om to slike eksempler:

Homeopati virker ikke

Men ikke ta mitt ord for at homeopati ikke virker. Homeopati er godkjent i refusjonsordninger i det offentlige helsevesen i flere land, men etterhvert har man i flere av disse landene stilt spørsmål ved om det egentlig er riktig. Virker egentlig homeopati, og hvis ikke; burde staten støtte behandling som ikke virker?

Dermed har flere land hatt grundige gjennomganger og høringsrunder hvor alt av forskning på homeopati blir gjennomgått for å se om dette er noe staten bør fortsette å støtte.

I alle tilfeller har man konkludert med at homeopati ikke har noen effekt.

  • I Belgia mistet pasienter retten til refusjon av kostnader for homeopatisk behandling i 2018 etter at man hadde gått gjennom all forskning og konkluderte med at det bare var placeboeffekt.
  • I Frankrike mistet pasienter retten til refusjon av kostnader for homeopatisk behandling i 2019 (gjeldende fra 2021) etter at en stor nasjonal litteraturgjennomgang fant at homeopatisk behandling ikke har noen dokumenterbar nytte.
  • I England mistet pasienter retten til refusjon av kostnader for homeopatisk behandling i 2017 etter at en stor litteraturgjennomgang fant at homeopatisk behandling ikke var bedre enn placebo.
  • I Sverige slo man i 2013 fast at homeopati bare kan brukes av leger i spesielle unntakstilfeller når det ikke finnes andre behandlinger og pasienten selv tar initiativ til et ønske om å prøve det. Fordi homeopati virker egentlig ikke.
  • I Sveits mistet pasienter retten til refusjon av kostnader for homeopatisk behandling i 2005 etter at myndighetene konkluderte med at det ikke hadde noen effekt. Men i 2009 ble dette vedtaket snudd etter at en folkeavstemning gikk i favør av at man fortsatt skulle kunne få økonomisk støtte til å bruke homeopati.

    Myndighetene ga da en frist til 2017 med å fremlegge evidens for at homeopati (og enkelte andre alternative behandlinger) virker. Men allerede i 2016 konkluderte de med at det ville være umulig å gi tilstrekkelig dokumentasjon for dette i alle tenkelige tilfeller, så de valgte heller å inkludere homeopati igjen. Ikke fordi de fant noe evidens for effekt, men fordi det ble ansett som «kostnadseffektivt» å la pasienter bruke det hvis de vil.

    (Med andre ord: De fant at det var rimeligere å underholde pasienten til symptomene gikk over av seg selv, enn å bruke penger på å gi dem reell helsehjelp.)

  • I Australia fant en omfattende litteraturgjennomgang på over 1800 studier I 2015 at det ikke hadde noen effekt.

I tillegg er det avdekket en stor publiseringsskjevhet innen forskning på homeopati hvor negative studier gjerne ikke blir publisert, og de positive studiene som blir publisert lider under store metodologiske feil. Dermed vil litreraturgjennomganger på homeopatisk forskning ofte ende opp med et overdrevent og urealistisk positivt resultat.

Alle de store systematiske litteraturgjennomganger på homeopati er også negative – eller trender mot negativ når man også vurderer studienes kvalitet, noe en systematisk litteraturgjennomgang av systematiske litteraturgjennomganger på homeopati viser. Man finner ingen reell klinisk effekt.

En stor litteraturgjennomgang publisert i The Lancet i 2005 fant at effekten av homeopatisk behandling ikke skilte seg fra placebo. En stor litteraturgjennomgang i 2017 fant at kvaliteten på homeopatiske studier var så dårlig at det var vanskelig å konkludere. Men ettersom man også har sett at jo bedre metodologi studien har, dess mindre effekt finner man, er det rimelig å anta at når man finner en liten effekt i mengden av dårlig forskning, er det mest sannsynlig at effekten er ikke-eksisterende.

I 2009 avsluttet National Center for Complementary and Integrative Health i USA et tiårig forskningsprosjekt hvor de hadde brukt rundt 2,5 milliarder dollar på å teste ut ulike typer alternativ behandling. Resultatet var at de ikke fant noe som hadde effekt, ei heller homeopati.

En gjennomgang av alle Cochrane-studier på homeopatisk behandling i 2010 fant heller ingen evidens for effekt.

Store helseorganer som National Health Service (NHS) I Storbritannia, American Medical Association, Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB), National Health and Medical Research Council of Australia og flere har konkludert med og uttalt at det ikke finnes noe evidens av høy kvalitet som viser at homeopati er effektivt for noen helsetilstander.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har også frarådet bruk av homeopati for alvorlige sykdommer som malaria, depresjon, HIV, tuberkulose og diaré. The American College of Medical Toxicology og The American Academy of Clinical Toxicology fraråder også at homeopati brukes som behandling fordi man ikke finner noe evidens for effekt, og at det samtidig finnes evidens som viser at det kan skade gjennom at effektiv konvensjonell behandling utsettes.

Dette skriver jeg også om i Placebodefekten, hvor flere studier, inklusiv en norsk studie, viser at kreftpasienter med høy tro på alternativ behandling lever kortere enn andre kreftpasienter. Dette skyldes mest sannsynlig at de som tror på alternativ behandling gjerne prøver dette først, og når de oppdager at det ikke virker har kreften utviklet seg for mye til at konsekvensjonell kreftbehandling gir noen god effekt.

Erfaringsbasert vs evidensbasert

Andresen sier også at et argument for at apoteker skal selge homeopatiske remedier er at de da kan veilede kunden og kanskje heller sørge for at de får effektiv behandling eller oppsøker lege, heller enn å kjøpe virkningsløse homeopatiske produkter.

Bjørndal liker ikke det han hører, og påpeker at han har lang utdanning innen homeopati og førti års erfaring innen feltet, og at mange pasienter han mottar kommer tilbake gang på gang fordi de opplever at det virker for dem.

Han fortsetter med å si at flere og flere pasienter opplever verdien av en slik «erfaringsbasert» tilnærming, heller enn en evidensbasert tilnærming. Dette er et stort tema å gå inn i, men i «Placebodefekten» forklarer jeg systematisk nettopp disse mekanismene og hvordan vi alle lurer oss selv.

Skjermbilde 2022 07 16 kl 19 27 57

I realiteten er det slik at stadig færre har tro på alternativ behandling, og svært få bruker det her i landet. Hvis det virkelig var så effektivt som Bjørndal hevder skulle man tro at denne erfaringsbaserte tilnærmingen over mange tiår skulle ha ført til en økning i bruken. Men den bare synker og synker. Og globalt er ikke bruken av homeopati veldig stor.

Skjermbilde 2022 07 16 kl 18 08 09

Samtidig viser en fersk norsk studie viste at når folk ikke opplever noen effekt av alternativ behandling, så gir de ikke opp. De skylder heller på seg selv, og prøver på nytt.

Denne troen på at sykdom er knyttet til vilje, moral eller tanker gjør at når den alternative medisinens effekt uteblir, så er ikke konklusjonen at behandlingen ikke virker, men at de selv gjør noe galt. Det i seg selv er farlig, men alternative behandlere velger kynisk å opprettholde disse vrangforestillingene hos sine pasienter slik at de kan ta betalt for å fortsette den ineffektive behandlingen sin.

Bjørndal dummer seg ut

I studio er også Cecilie Myrseth, som sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet i Helse- og omsorgskomiteen. Det er deilig og forfriskende å høre henne være hardcore skeptiker som slår fast at forskning viser at homeopatiske remedier ikke har medisinsk effekt, og at pasienter skal få evidensbasert medisin som anbefales av faglig kompetent helsepersonell.

Bjørndal forsøker seg likevel på følgende løgn:

Det finnes mange studier som sammenligner evidensen for vanlig medisin og homeopati. Og der er det dessverre veldig likt; antall positive studier, antall studier som ikke er gode nok til å kunne si noenting, og antall negative er det ekstremt marginale forskjeller på.

Men Myrseth lar seg ikke rokke, og bare avfeier hans påstand. Det er nydelig å høre!

Homeopaten går dermed videre til å vise til Peter Gøtzsche, tidligere leder av den nordiske Cochrane-gruppen, som visstnok har sagt at:

bare 6% av forskning innen medisinen er av en slik kvalitet at den kan brukes til å si noenting om den medisinske virkeligheten

Først må det påpekes at Gøtzsche faktisk ble eksludert fra Cochrane-gruppen grunnet «Fortsatte, vedvarende eksempler på forstyrrende og upassende oppførsel … som har skjedd gjennom årene har undergravd vår organisasjonskultur og skadet arbeidet til vår veldedige organisasjon, vårt omdømme og våre ansatte».

Gøtzsche har kommet med en del tvilsomme uttalelser de siste årene, noe David Gorski skriver litt om her, så man bør kanskje ta noe av det han sier med en klype salt, selv om han også har rettet viktig kritikk mot medisinsk praksis og legemiddelindustrien.

Jeg finner ikke det spesifikke sitatet fra Gøtzsche, men kjenner til påstanden Bjørndal viser til. Det han viser til er nok denne studien som gikk gjennom behandlingsmetoder som Cochrane har vurdert og som fant at bare 5,6% av konklusjonene var understøttet av høykvalitets evidens.

Men det er ikke det samme som det Bjørndal hevder. Studien sier ikke at bare 6% av all evidens innen (skole)medisinen er av god kvalitet, men at bare 6% av vurderingene gjort av Cochrane er basert på evidens av høy kvalitet. De har ikke vurdert alle behandlingsmetoder, så det blir noe annet enn hva Bjørndal påstår.

Det blir likevel verre, for den store ironien som har gått Bjørndal hus forbi er at de Cochrane-vurderingene som er analysert i studien inkluderer en stor andel alternativ behandling. Så hvis man ser på dataene brutt ned på type behandling, finner man følgende:

Av de behandlingsmetoder som var understøttet av høykvalitets evidens var 73,8% på konvensjonelle legemidler, 4,6% på kirurgiske inngrep, 5,8% på fysisk aktivitet, 1,2% på dietter, 0% på alternative behandlinger, og 0% på menualle terapier (kiropraktikk, osteopati etc).

Med andre ord viser Bjørndal til en studie som i snitt fant at bare 6% av behandlingene var understøttet av høykvalitets evidens, men det som trakk ned snittet var alt annet enn denne «kjemiske medisinen» som han er motstander av. Nei, det var nettopp alternativ behandling som homeopati som trakk ned snittet! Nesten 74% av legemidler hadde tross alt god evidens for effekt, mens 0% av alternativ behandling hadde det.

Ingen alternative behandlinger som ble undersøkt hadde altså god evidens for effekt i følge Bjørndals egen kilde. Ouch!

Likevel hevder han at det er «ekstremt marginale forskjeller» på mengden av evidens for konvensjonell behandling og alternativ behandling, selv om studien han viser til sier at det er en enorm forskjell. Det er ganske morsomt – og pinlig for Bjørndals del.

En tilsvarende påstand om at mye konvensjonell behandling, gjerne kalt «skolemedisin», mangler evidens for effekt er blitt fremmet fra homeopater før. Jeg gikk gjennom den påstanden i 2013 og fant at det var basert på en stor misforståelse. Flere studier finner det samme som denne studien som Bjørndal viste til, nemlig at når man ser på skolemedisinsk behandling så er 70-90% av behandlingsmetoder understøttet av god evidens.

Big Pharma

Programlederen forsøker seg så på å spille litt djevelens advokat og trekker inn «Big Pharma»-argumentet om at legemiddelindustrien er store og mektige. Hvorfor skal vi da fjerne en så liten konkurrent som homeopati fra apotek?

Andresen svarer ikke egentlig på det, men det kan gjerne jeg gjøre, for premisset til Sollund er feil. Selv om homeopati i svært liten grad er i bruk i Norge, er selve industrien stor globalt sett.

Frankrikes største homeopatiprodusent, Boiron, har et markedsføringsbudsjett som er større enn hele det norske vaksinebudsjettet. Den totale omsetning av «velvære»-produkter globalt, dvs alt fra alternativ behandling til meningsløse kosttilskudd og Goop-aktige velværeprodukter, er tre ganger større enn hele legemiddelindustrien globalt. Og omsetningen er spådd å dobles allerede innen 2027.

Skjermbilde 2022 07 16 kl 20 09 31

Markedet for alternativ behandling omsatte i 2020 for nesten 83 milliarder dollar globalt i 2020, med en forventet økning på rundt 22% årlig frem mot 2028! Og i lille Norge alene omsettes det for flere milliarder årlig i alternativ behandling.

På toppen av det hele kommer også en betydelig andel av legemiddelindustriens egen omsetning fra ting som kosttilskudd, mye mer enn hva de tjener på for eksempel vaksiner.

Homeopati er bare en liten del av helheten, men nettopp denne holistiske tenkingen hvor «kjemiske legemidler» og konvensjonell medisin er farlig, mens «naturlige og rene produkter» som hjelper kroppen til å hjelpe seg selv er ufarlig og alltid bra, er altså en mange ganger større industri enn legemiddelindustrien. Så det er ingen grunn til å hevde at det er slemt eller urettferdig å være kritisk til alternativindustrien.

Bare placebo?

Når Bjørndal deretter utfordres av Sollund på at kanskje effekten av homeopati bare er placebo, svarer homeopaten at «placebo er komplekst», og det er en stor del av nettopp den effekten homeopater utnytter for at kroppen skal hjelpe seg selv. Ergo innrømmer han at homeopati i praksis er placebo.

Han har rett i at placebo ikke bare er negativt, og dette drøfter jeg utførlig i boken min. Men han glemmer at når man i utallige gode studier ser at pasienter som får placebo blir like friske som de som får homeopatisk behandling, så burde det være ganske åpenbart at behandlingen ikke har noen reell klinisk effekt.

For ja, pasientene i placebogruppen blir nesten alltid også bedre. Både fordi symptomer som regel blir bedre over tid av seg selv og fordi det å delta i en studie kan ha positiv effekt (Hawthorne-effekten), men da burde han være ærlig nok til å innrømme at det er det samme som skjer med hans pasienter.

At han tar betalt for å gi dem homeopatisk behandling er bare en måte å tjene penger på ved å «underholde pasienten mens kroppen leger seg selv». Det er kynisk og umoralsk.

Og morsomt nok så er jo tidligere nevnte Gøtzsche medforfatter på en kjent studie jeg har referert til ofte, en studie som fant at placeboeffekten er mye mindre enn det folk gjerne tror, og stort sett bare påvirker subjektive symptomer som smerte, opplagthet eller kvalme. Et ganske motsatt budskap av det Bjørndal selv hevder om placeboeffekten som en slags selvhelbredende effekt.

Konklusjon

Det var en positiv opplevelse å høre debatten på Dagsnytt Atten fordi alle andre enn homeopat Bjørndal var krystallklare i sitt budskap om at homeopati ikke virker. Det var forfriskende.

Samtidig er det synd at alle slike debatter lider under av at deltakerne kan servere påstander som ikke kan faktasjekkes i sanntid. Derfor er det greit å kunne gå gjennom Bjørndals påstander nå i ettertid og vise hvor og hvorfor han tar feil.

Heldigvis går tilliten til alternativ behandling nedover her i landet, så det er vel kanskje snart på tide at Bjørndal pensjonerer seg. Hans deltakelse i samfunnsdebatten er uansett lite konstruktiv, noe blant annet Pernille Nylehn skrev om for noen år siden. Når han også bruker konspirasjonsteorier og pedofilibeskoyldninger i sitt møte med kritikere, er det vanskelig å ta mannen seriøst.

Vi får håpe dette er siste gangen jeg trenger å avsløre hans usannheter.

Fant du noe feil i bloggposten? Gi meg gjerne beskjed via kontaktskjemaet eller kommentarfeltet nedenfor, så vil jeg korrigere feilen. Husk at du må spesifisere hva som er feil/upresist og hvorfor, helst med god dokumentasjon hvis relevant.


Vil du booke meg til foredrag om kritisk tenkning, vitenskapsformidling, sosiale medier eller annet? Ta en kikk på hva jeg kan tilby, mine tidligere oppdrag, og bookinginformasjon her!


Likte du dette? I så fall kan du støtte mitt arbeid ved å bli patron på patreon.com/tjomlid for å få tilgang til mer ekslusivt innhold og hjelpe meg til å produsere mer av det jeg brenner for!


Takk for at du deler denne bloggposten!