Skjedde de fleste covid-19-dødsfall "på overtid"?

Under covid-pandemien var det mange som mente at de fleste som døde var så gamle at de i følge forventet levealder skulle vært døde allerede. Folk døde altså “på overtid” fikk vi høre, og derfor var ikke viruset så mye å bekymre seg over. Men stemmer egentlig det?

Vi hører ofte om forventet levealder i ulike land, og Norge er et av de landene hvor man har høyest forventet levealder. Ja, i 2020, da pandemien startet, var forventet levealder hele 81,48 år for menn og 84,89 år for kvinner. For begge kjønn samlet var forventet levealder i Norge 83,20 år.

I følge FHI skjedde de fleste covid-dødsfall i 2022, og medianalder for dødsfall knyttet til covid-19 var da 85,6 år. Ser vi på perioden fra pandemiens start i 2020 og til og med høsten 2022 oppsummerer FHI det slik:

Median alder ved covid-19-assosiert død er 84,8 år, med noe høyere alder ved død av covid-19 som underliggende dødsårsak (85,0 år), enn som medvirkende årsak (83,5 år).

De skriver også:

Overdødeligheten i prosent er høyest i aldersgruppen 80 til 89 år (20 prosent). Dødelighetsraten er imidlertid fortsatt langt høyere blant de over 90 år enn i de yngre gruppene av befolkningen.

Så hvis forventet levealder er rett over 83 år, og medianalderen for de døde lå på rundt 85 år, var det da virkelig verdt å innføre så mange tiltak mot smitte når de fleste som døde egentlig “skulle vært døde allerede”?

Men dette resonnementet baserer seg på en misforståelse om hvordan forventet levealder beregnes.