Skjermbilde 2018 07 16 11 31 18

Etter Bjørn Vassnes sin hårreisende uvitenskapelige og villedende spalte i Klassekampen om WiFi og kreft hos barn, fulgte Marit Simonsen opp med et strålende tilsvar. Her pekte hun på flere av problemene med Vassnes sine påstander, momenter jeg stort sett har gjennomgått ganske så grundig i tidligere bloggposter selv.

Nylig kom det et nytt forsvar av Vassnes i avisen, denne gang skrevet av Solveig Glomsrød, seniorforsker ved Cicero. Og det var nesten enda mer hårreisende, for maken til merkverdig bruk av statistikk er det lenge siden jeg har sett.

Resized 20180713 095759

NORDCAN og kreft-statistikk

Glomsrød skriver:

Databasen Nordcan har samlet kreft-data for de nordiske landene. De viser at kreft i hjernen og sentralnervesystemet hos norske kvinner økte med 29 prosent fra 1995 til 2015, for menn 22 prosent.

Dette er fort gjort å sjekke. Her ser vi dataene fra Nordcan som jeg antar at Glomsrød sikter til:

Skjermbilde 2018 07 15 02 06 07

Grafen viser helt riktig en betydelig økning fra 1995 til 2015, og ser vi på tallene i seg selv, finner vi at insidensen («antall nye tilfeller») av kreft var 16,35 per 100 000 kvinner i 1995, og 20,95 per 100 000 kvinner i 2015, en økning på 28,13 prosent. Dette er tall som er justert for aldersfordeling representativt for Norden, og det er verdt å merke seg hvor ekstremt sjeldent kreft i hjernen er, og at variasjoner over tid derfor lett kan påvirkes av et utall faktorer av lav risiko.

Men det er minst to problemer med denne bruken av statistikken. For det første må man spørre seg hvorfor hun valgte akkurat 1995-2015. Vel, endepunktet er gitt fordi Nordcan ikke har data lenger enn til 2015. Men hvorfor starte med 1995? Kanskje fordi det var da vi begynte å se mobiltelefoner i Norge? Men utbredelsen av mobiltelefoner har endret seg drastisk over tid.

* Les også: Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

Bare fra 2011 til 2016 økte andelen nordmenn med mobiltelefon fra 46 til 89 prosent. Tallet i 1997 var rundt 38 prosent.

Lysbilde1

Andelen med tilgang til hjemme-PC økte fra 39 prosent i 1995 til 94 prosent i 2015. Men i starten var de færreste PCer tilknyttet internett. Andelen nordmenn med internett var bare 13 prosent i 1997, mens den i 2015 er på 96 prosent. Man har neppe WiFi hjemme hvis man ikke har internett-tilgang, og som datanerd selv vet jeg at få hadde WiFi hjemme eller på kontorer før ut på 2000-tallet.

Ergo begynner denne påståtte korrelasjonen mellom kreft og WiFi å skurre litt allerede. For hvorfor ser vi en jevn økning fra 1995 når både mobil og WiFi ikke var viden utbredt før minst 10-15 år senere? Og enda merkeligere, hvis man ser på kurven, så begynner faktisk andel kvinner som får kreft i hjerne og sentralnervesystem å synke betydelig fra rundt 2007 og frem til i dag.

Risikoen for disse krefttypene synker altså samtidig som mobiltelefoner og WiFi begynner å bli vanlig i de norske hjem. Det må jo bety at mobilstråling og WiFi beskytter oss mot kreft, eller?

Et annet betydelig problem med Glomsrøds bruk av denne statistikken, er at kreft i hjernen normalt tar fra 10-30 år å utvikle seg. Så basert på hennes egen hypotese om at mobilstråling kan føre til hjernekreft, ville vi ikke sett denne effekten før tidligst i 2005, og sannsynligvis ikke før rundt 2010. Men på det tidspunktet var insidensen av disse krefttypene synkende! Og når det gjelder WiFi, burde vi ikke se effekten før de helt siste få årene, men så langt har man ikke funnet noe i dataene som tyder på at det blir mer hjernekreft enn det man skulle forvente fra de kjente faktorene som økt levealder, flere eldre i befolkningen, og bedre diagnostisering – noe vi straks kommer tilbake til.

37249017 10156227236062254 6143948011098603520 n

Historiske data

Men la oss også se litt på kreft-utviklingen for hjerne og sentralnervesystem fra litt lengre tilbake i tid. For eksempel fra 1980:

Skjermbilde 2018 07 15 02 19 45

Vi kan til og med gå helt tilbake til 1953 da de første data ble registrert hos Nordcan:

Skjermbilde 2018 07 15 02 23 08

Her ser vi at det har vært en økning hele tiden, lenge før vi hadde noe mobiltelefoner og WiFi. På syttitallet en gang begynte krefttilfellene å øke noe raskere, og fra rundt årtusenskiftet enda litt raskere hos kvinner, og noen år senere hos menn. Men dette sank altså igjen når bruken av mobiltelefoner og WiFi virkelig begynte å bli utbredt. Og jo flere med WiFi og mobiltelefoner de siste årene, dess færre får kreft. Ja, dataene fra Nordcan viser at 2015-tallene er for kvinner nesten er nede på 2000-nivå, og for menn på 1995-nivå. Dette henger jo ikke sammen med at mobilbruk og WiFi skulle være en årsak.

Skjermbilde 2018 07 16 12 07 36

Det er også interessant å lese at selv i 1990 var folk bekymret for den økningen de så i hjernekreft, selv om det åpenbart ikke kunne skyldes hverken mobiltelefoner eller WiFi på den tiden. Så her må det være noe annet som skjer.

Diagnosefellen

Jeg er stadig i diskusjoner hvor folk mener at sprøytemidler gir oss kreft, at mobil- og WiFi-stråling gir oss kreft, at vaksiner gir oss kreft, at moderne mat gir oss kreft, og så videre. Dokumentasjonen på at disse tingene er farlig, er ofte statistikker som viser at det stadig er flere som får kreft.

Men det er et par problemer med dette. For det første viser disse statistikkene bare hvor mange nye krefttilfeller som diagnostiseres. Og vi blir stadig flinkere til å diagnostisere kreft tidlig. Det betyr at tallene for krefttilfeller tilsynelatende stiger, uten at det behøver å være noen reell økning.

* Les også: Ny gjennomgang av forskningen: Mobilstråling er fortsatt ikke farlig

Innføring av CT og MRI tidlig på 70-tallet, førte til at mange flere små svulster i hjernen kunne oppdages. Hos spesielt eldre mennesker hadde disse tidligere ofte bare blitt tolket som demens eller slag, mens nå havnet de i statistikkene som hjernekreft. Stadig bedre teknologi og forståelse for alle de ulike kreftsykdommene, gir altså en økning i antall diagnostiserte krefttilfeller. Dette kan forklare den økningen vi ser nettopp fra rundt 1973 i Nordcan-dataene.

(Et tilsvarende eksempel er troen på at det er en autisme-epidemi på gang, men flere studier har forsket på dette og funnet at økning primært er drevet av bedre diagnostisering og utvidede diagnosekriterer. Se f.eks. her, her, her eller her.)

Definisjonen av kreft i hjernen har også endret seg i perioden, blant annet i 2000 og 2007, da nye sykdommer ble inkludert:

The authors point out that in 2000 the World Health Organization, which publishes the handbook for the classification of diseases, revised its definition of glioblastoma by including the category of anaplastic astrocytoma, which formerly had been a separate category. Another change was made in 2007, further expanding the definition of glioblastoma to include anaplastic oligoastrocytoma.

Så hvis man ser på glioblastomer isolert sett, den mest vanlige av de primære ondartede krefttypen hos voksne, noe som ofte gjøres i data som skal se på sammenhengen med mobilbruk, må slike forbehold tas med.

* Les også: Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig

I tillegg til at diagnosekriterier endres over tid, så vil også praksis for å registrere ulike typer kreft, spesielt de godartede typene, endre seg:

In our population-based study, the incidence of brain tumors increased from 1985 to 2005 overall and for benign tumors, but not for malignant tumors. Part of the temporal variations may be attributed to improvement in diagnostic imaging techniques and, particularly for benign tumors, in changes in registration practice.

Falske korrelasjoner

Et annet problem er at om det så var en reell stigning, så kan man ikke bare peke på en hvilken som helst tilfeldig faktor og hevde at det er årsaken. Solveig Glomsrød insinuerer denne utviklingen skyldes blant annet WiFi, men gir ingen dokumentasjon på det. Skal vi finne ut om det er en årsakssammenheng mellom WiFi og økning i krefttilfeller, må man eliminere andre variabler som kan spille inn, for eksempel endring i levealder, endring i levestandard, endring i ulike miljøfaktorer, endring i kosthold, endring i røykevaner og alkoholbruk, endring i utbredelses av ulike virus som kan gi kreft (f.eks. HIV og HPV), og så videre. Å bare se på rådataene sier ingenting om årsaksforhold.

Den viktigste faktoren som forklarer en økning er nok bedre diagnostisering og høyere levealder. Det er ikke slik at vi lever så mye lenger nå enn for 20-30 år siden, men andelen eldre i befolkningen øker fordi fødselsratene har endret seg over tid. Vi ser eksempelvis nå effekten av babyboomerne på 50- og 60-tallet som nå begynner å nærme seg pensjonistalder og samtidig alderen hvor kreftrisikoen dobles.

Når gjennomsnittsalderen i befolkningen øker, øker også antall krefttilfeller. Cancer Research UK skriver:

By far the biggest risk factor for most cancers is simply getting older. More than three-quarters of all people diagnosed with cancer in the UK are over the age of 60.

And this is because cancer is a disease of our genes – the bits of DNA code that hold the instructions for all of the microscopic machinery inside our cells. Over time, mistakes accumulate in this code – scientists can now see them stamped in cancer’s DNA. And it’s these mistakes that can kick start a cell’s journey towards becoming cancerous.

The longer we live, the more time we have for errors to build up. And so, as time passes, our risk of developing cancer goes up, as we accumulate more of these faults in our genes.

[…]

This means there are now more people than ever living to an age where they have a higher risk of developing cancer.

Nordcan-dataene er justert for aldersfordeling sammenlignet med aldersfordeling i hele Norden i år 2000, men ikke for endringer over tid, hvis jeg forstår det riktig, slik at en stadig eldre befolkning i Norge naturlig gir høyere kreft-tall.

Den kanskje viktigste livsstilsfaktoren for kreft i dag, er rett og slett vekten. Data fra Storbritannia viser at økning i vekt nå er den viktigste driveren av økning i kreftrisiko der. Røyking er fortsatt den største risikofaktoren totalt sett, men andel røykere synker, mens andel overvektige øker.

Andre faktorer verdt å ta med i beregningen er at spredning av kreft til hjernen fra kreft andre steder i kroppen øker dess bedre vi blir til å behandle kreft. Kreft i hjernen som skyldes spredning fra andre svulster i kroppen er fem ganger mer vanlig enn primær hjernekreft, og jo lenger kreftpasienter overlever med kreften sin, dess større er risikoen for at den også sprer til hjernen før de dør, og dermed vil tallene for kreft i hjernen måtte justeres også for slike faktorer.

Jeg er litt usikker på om dataene fra Nordcan kun er for primære svulster, hvor kreften starter i hjernen heller enn å spre seg dit fra andre steder i kroppen, så dette forbeholdet er kanskje ikke relevant der, men nettopp slike indirekte krefter må alltid tas med i beregningen når man bruker denne type statistikk for å argumentere for årsakssammenhenger.

Årsaker og tidligere studier

Så hvorfor økte kreft i hjernen mer hos kvinner enn hos menn på slutten av nittitallet og litt ut på 2000-tallet? Det vet vi ikke sikkert. Forskere har spekulert i at det kan skyldes bruker av p-piller eller mer utstrakt bruk av hormonterapi hos kvinner i overgangsalderen. Andre rare funn er en tilsynelatende sammenheng mellom høyere utdanning og kreft i hjernen hos kvinner.

Vi så tidligere at økende andel overvektige i samfunnet er en viktig årsak til at vi ser mer kreft. Dette slår hardest ut nettopp for kvinner, ettersom en del krefttyper som påvirkes av fedme primært gjelder krefttyper kvinner rammes av. Derfor ser vi også en større økning i kreft hos kvinner enn hos menn.

* Les også: En kommentar til Einar Flydal og hans frykt for smarte strømmålere

Alkohol er også en viktig årsak til kreft, og i nyere tid har kvinner begynt å drikke omtrent like mye som menn, noe som gjør at kreft øker tilsvarende mer hos kvinner.

Det vi likevel etterhvert kan være ganske sikre på, er at mobilstråling ikke er en medvirkende faktor. Hvis det var det, burde vi sett det tydeligere i Norden enn i resten av verden. Men når man korrigerer for alder og andre faktorer, finner man ingen slik økning.

En studie som undersøkte sammenhengen mellom kreft i hjernen og hvor tidlig ulike land etablerte mobilsamband, fant eksempelvis ingen slik sammenheng:

The rates of the most common form of brain tumour did not increase in the countries first to launch mobile phone networks and with the most mobile phone users, a new study has found, which contradicts claims they are a possible cause of the disease.

The incidence of glioma did not increase in Nordic countries in the age groups who were most likely to be mobile phone users, scientists from the International Agency for Research on Cancer (IARC) and the Karolinska Institute found.

The paper published in Epidemiology in January looked at the rate of glioma in men and women aged 20 to 79 years between 1979 and 2008 to look for a trend that might indicate a link with the disease due to the rapid increased use of mobile phones during that time.

“People living in the Nordic countries were quick to adopt mobile phone technology and mobile phones have been used by a very large percentage of the population,» Professor Maria Feychting of the Institute of Environmental Medicine at Karolinska Institute said.

“All Nordic countries have cancer registries of a very high quality, which provide excellent opportunities for studying changes in the incidence of brain tumours.”

“Incidence rates were generally stable over the whole period, and increased gradually among older persons. A slight decrease in incidence rates was observed after the late 1980s among the younger men overall and in Denmark and Sweden, but not in Finland and Norway,” the researchers concluded.

Norge og nordiske land var tidlig ute med å ta i bruk mobiltelefoner, men det ga i følge denne studien ingen utslag på antall tilfeller hjernekreft.

* Les også: Om karse, wifi-stråling, og en snurt naturfagslærer

Flere andre studier har heller ikke funnet noen slik sammenheng, blant annet en stor studie fra Australia i 2016 som ikke fant noen økning i kreft etter at landet hadde hatt mobiltelefoner i bruk i 29 år, noe også en tilsvarende britisk studie viste. En reanalyse av dataene fra INTERPHONE-studien hvor metodologiske svakheter ble eliminert, fant heller ingen slik sammenheng. En rekke andre studier har vist samme manglende sammenheng.

Det er også viktig å se på hvor i hjernen kreft oppstår. I en analyse av amerikanske kreftpasienter, fant man at det ikke var noen logisk sammenheng mellom hvor kreft i hjernen burde oppstå først om det skyldtes mobilbruk, og hvor man faktisk så en økning av kreft:

With the exception of the 20–29-year age group, the trends for 1992–2006 were downward or flat. Among those aged 20–29 years, there was a statistically significant increasing trend between 1992 and 2006 among females but not among males. The recent trend in 20–29-year-old women was driven by a rising incidence of frontal lobe cancers. No increases were apparent for temporal or parietal lobe cancers, or cancers of the cerebellum, which involve the parts of the brain that would be more highly exposed to radiofrequency radiation from cellular phones. Frontal lobe cancer rates also rose among 20–29-year-old males, but the increase began earlier than among females and before cell phone use was highly prevalent. Overall, these incidence data do not provide support to the view that cellular phone use causes brain cancer.

Konklusjon

Å finne ut om mobilstråling eller stråling fra trådløse nettverk kan føre til helseskader, er selvsagt viktig. Men det er blitt utført mange hundre slike studier, uten at man har klart å finne noen sammenheng.

Måten Solveig Glomsrød her bruker statistikk på, står til stryk. Hun gjør en mest elementære feilen med å anta at korrelasjon mellom mer bruk av mobiltelefoner og flere tilfeller kreft i hjernen og sentralnervesystem betyr at det er en årsakssammenheng. Slik er det selvsagt ikke. Bruken av økologisk mat har også økt i samme periode. Er det kanskje økologisk mat som gir kreft?

Hun jukser også ved å ta ut et segment av statistikken uten å vise den historiske utviklingen tidligere. Vi har sett at økningen i disse krefttypene har pågått jevnt og trutt i flere tiår før mobiltelefoner og WiFi i det hele tatt ble oppfunnet, og det gjør at trenden etter 1995 primært viser seg å være en ren forlengelse av en historisk utvikling.

Ikke minst så ser vi at insidensen av slike krefttyper faktisk har sunket etter at mobiltelefoner og WiFi virkelig ble tatt i utstrakt brukt i Norge, noe som taler mot en sammenheng. At kreft i hjernen som regel også bruker mange år på å utvikle seg, gjør at det ikke finnes noen rasjonell grunn til å tro at man skulle se noen tydelig økning før for rundt ti år siden – men da begynte jo tallene å synke.

Årsaken til at kreft generelt sett øker, er at befolkningen stadig blir eldre og mer overvektige, og det er nå gjennomført så mange omfattende studier på om mobiltelefoner fører til kreft i hjernen som har vist at en slik sammenheng ikke ser ut til å finnes, at man med relativt stor sikkerhet kan anta at strålingen ikke medfører noen kreftrisiko.

Glomsrøds ekspertise ser ut til å være innen økonomi, og hun bør nok holde seg borte fra lettvinte, spekulative og direkte løgnaktige analyser av WiFi-risiko for å ikke dumme seg mer ut.


Anbefalt lesning om hvordan debatten om mobilstråling og helsefare så ofte er basert på dårlig vitenskap: Distinguishing polemic from commentary in science: Some guidelines illustrated with the case of Sage and Burgio, 2017