Ja, Rolness, du bommer atter en gang i din overfladiske analyse

Takk for at du deler denne bloggposten!

Kjetil Rolness har skrevet et svar på Facebook til min forrige bloggpost. Den er verdt å kommentere, fordi det dessverre er litt for mange blinde følgere som bare sluker hans påstander uten å faktisk sjekke eller tenke litt selv.

Han skriver:

Den utrettelige «faktasjekkeren» Gunnar Roland Tjomlid advarer nok en gang mot at jeg får slippe til i avisene med min «grumsete agenda». Denne gangen skriver han en hel avhandling om min lørdagsspalte i Aftenposten om islam og homofobi etter terrorangrepet i Oslo. Hovedanklage: Analysen er UNYANSERT.

Rolness mener altså det er uproblematisk å være unyansert i en så pass betent og kompleks debatt. Jeg er uenig. Det er nettopp nyanser man trenger, og man skulle tro også hans plattform Aftenposten mente det. Dessverre er aviser mindre opptatt av faktasjekking og redaksjonelt ansvar enn å publisere tekster som engasjerer og provoserer.

Hans kommentarartikkel bringer tross alt ingenting nytt til bordet, nettopp fordi han aktivt ignorerer nyansene for å lettere glede sitt faste publikum. Men er det Aftenpostens misjon å villede sine lesere med sleivete statistikkbruk og lettvinte analyser? Jeg håper da inderlig ikke det.

Han fortsetter:

Han finner som vanlig ingen faktafeil, og heller ingenting som er misvisende (før han smugler inn sine egne misvisende premisser). Men han gleder seg over det faktum at ingen homofile er blitt henrettet i Afghanistan siden Taliban ble styrtet (dog med dette forbeholdet: «Men etter at de tok over makten igjen i august 2021 er det usikker hva som vil skje i fremtiden…»).

Jeg vil si at det å cherry-picke utdaterte data for å underbygge sitt poeng, og samtidig aktivt unnlate å nevne andre og nyere data som svekker poenget, er faktafeil. Hvis jeg sier at Pfizers covid-vaksine er 95% effektiv mot mild sykdom i 2022, bare fordi den var det i 2020, så er det faktafeil, selv om jeg kan vise til data fra 2020 som underbygger påstanden min.

Å benytte seg av utdaterte data er således faktafeil, selv om Rolness forsøker å bortlede oppmerksomheten fra alle eksemplene jeg viser til om at han gjør nettopp det.

Det er i aller høyeste grad også misvisende all den tid han for eksempel argumenterer for at et negativt syn på homofili hos konservative kristne ikke er verdt å snakke om fordi de er så få i Norge, når de i realiteten sannsynligvis er like mange som det er muslimer i dette landet.

Det er også misvisende å kun fokusere på innvandring fra muslimske land med høy grad av homofiendtlighet, men samtidig unnlate å nevne at de samme undersøkelsene han viser til finner en overvekt av homofiendtlighet i ikke-muslimske land som Norge har like stor – eller større – innvandring fra. Men det er visst heller ikke verdt å nevne.

Det er vel ikke faktafeil eller misvisende så lenge man bare unnlater å si noe om det, i Rolness sine øyne.

Videre:

Tjomlid tenker alltid positivt når han skuer ut over den muslimske verden: «Det går likevel fort fremover i noen muslimske land. I 2020 sa nesten halvparten av Tyrkias innbyggere at LGBTQ-folk burde ha samme rettigheter som andre. Det var en økning på hele ni prosentpoeng fra bare et år tidligere!»

Hurra! Tyrkia er et sant LGBT-paradis. Bortsett fra at politiet slår og arresterer folk som går i Pride-parader.

Hvorfor sitter det hundrevis av mennesker å hyller en slik tåpelig kommentar fra Rolness? «Hurra! Tyrkia er et sant LGBT-paradis.», parafraserer Rolness meg på sarkastisk vis. Men jeg har på ingen som helst måte antydet noe sånt, og tvert i mot understreket fra tekstens start til slutt at holdninger til homofili i muslimske land er svært negativ og problematisk.

Gang på gang nevner jeg det. Men Rolness vil at hans følgere, som neppe gidder lese bloggposten min, skal tro at jeg i teksten forsøker å si at alt er vel og bra i muslimske land og det er et paradis for homofile. Han bygger heller stråmenn i håp om at ingen egentlig sjekker påstanden, enn å forholde seg til saklig og seriøs kritikk.

Men det jeg påpeker er at det går fort fremover, og jeg viser eksempel på eksempel på det, fra både muslimer i Norge og i andre land. Tatt i betraktning at vi bare skal 15-30 år tilbake før vi fant tilsvarende negative holdninger rundt homofile i Norge og andre progressive vestlige land, så skulle man jo tro at Rolness syntes det var positivt. Men han nevner ikke det med ett ord i sin tekst. Hans mål er kun å få det til å fremstå som at alle med muslimsk bakgrunn lever i den mørke middelalder, uansett hvor i verden de bor.

Det er for øvrig fint at Rolness trekker frem hvordan politiet slår og arresterer folk som går i Pride-parader i Tyrkia, fordi i et kristent land som Polen, som uten sammenligning er det landet Norge har flest innvandrere fra, skjer tilsvarende grusomheter. Polen regnes som Europas mest homofiendtlige land, og politiet har aktivt gått ut og arrestert folk som har protestert for LGBT-rettigheter, gjerne under dekke av at de «krenker religiøses følelser».

Presidenten I Polen, Andrzej Duda, har sagt at LGBT ikke er mennesker, men en ideologi som er mer destruktiv enn kommunismen. Et areal som dekker rundt en tredjedel av Polen er erklært LGBT-frie soner fordi «LGBT-ideologien» truer den polske stat og gamle kristne verdier.

Høyreekstreme grupper har angrepet Pride-parader gjentatte ganger, oppildnet av anti-LGBT-retorikk fra politikere.

Problemet er ikke at Rolness kritiserer islam for homofiendtlighet. Det er på sin plass, som jeg har understreket gjentatte ganger. Problemet er at han er spesielt opptatt av å kritisere islam, selv når man kan vise til uakseptabel behandling av homofili i kristne land som Norge har betydelig innvandring fra.

Det er her han fortjener min anklage om å være unyansert, fordi når man har fast spalte i en av landets største aviser, og er utdannet sosiolog, så bør man være bevisst nok til å skjønne at det å kaste bensin på bålet av islamofobi neppe er lurt etter at vi har hatt to dødelige terrorangrep motivert nettopp av slikt hat.

Det betyr ikke at islam ikke skal og må kritiseres, men hvis man velger å fokusere på kun islam, uten å nevnte at høyreekstrem vold mot homofile er betydelig mer utbredt i våre nærområder, så gjør man mer skade enn nytte i debatten. Saklig kritikk er flott, men unyansert og overfladisk retorikk er skadelig.

Rolness skriver videre:

Og hva sier den samme undersøkelsen som Tjomlid lenker til? At 77 prosent av tyrkere mener at «likekjønnede forhold er mot våre sosiale normer». Dette var OPP femten prosent fra året før.

Han kunne da også nevnt at samme undersøkelse finner at de som aksepterer en homofil nabo også har økt med rundt ti prosent. Så tyrkere mener i stadig større grad at homofile skal ha samme rettigheter som andre, og at de aksepterer å ha homofile som nabo, selv om de i økende grad mener at homofil praksis strider mot deres sosiale normer.

Dette minner om de tilsvarende undersøkelsene fra Storbritannia, som Rolness har vist til, hvor det er stor motstand mot å akseptere homofil praksis blant britiske muslimer (i hvert fall hos de spurte, som neppe er et representativt utvalg), men hvor et stort flertall mener de skal ha samme rettigheter som andre og ikke diskrimineres mot.

Er det problematisk? Ja, det er synd at så mange muslimer ikke aksepterer homofil praksis. Men når stadig flere likevel mener at de må få gjøre som de vil, må man vel anse det som en god ting. Og derfor også neppe relevant for en debatt om hatefulle, voldelige angrep mot homofile.

Videre kan vi lese i hans Facebook-post:

Når Tjomlid kritiserer cherry-picking, vet han altså hva han snakker om. Ta også denne:

«Et annet viktig moment som Rolness hopper elegant bukk over er at av alle de 71 land i verden hvor homofili er forbudt, har 49% av dem muslimsk majoritet, det vil si 35 land. Men 44% av dem, altså 31 land, har kristen majoritet. Så mens dødsstraff for homofili bare finnes i muslimske land (…), så er det omtrent like mange kristne som muslimske land som forbyr homofili.»

Men la oss se litt nærmere på det, som Tjomlid pleier å si. Han unnlater å opplyse at de mange «kristne» landene er svært små, mens mange av de muslimske er svært store. Tar man hensyn til befolkningsstørrelse, blir det 71 mot 24 prosent. Og hvor befinner samtlige av de «kristne» landene seg? I Asia, Afrika og Sør-Amerika. Men glem det. Sånne opplysninger avslører bare et grumsete ønske om å svartmale ikke-vestlige land.

Det er ganske spesielt å mene at innbyggertall er relevant i denne sammenheng, når han selv gjorde et poeng ut av å nevne «antall land». Han brydde seg altså ikke om innbyggertall da han selv trakk frem land med dødsstraff mot homofili.

Men hvis Rolness vil leke med tall, kan vi godt gjøre det: Total befolkning i land som praktiserer dødsstraff er rundt 193 millioner. Tar man med land som praktiserer dødsstraff i lokale regioner i landet får vi totalt rundt 300 millioner mennesker som er omfattet av en slik lov. Det utgjør rundt 16% av det totale antallet muslimer i verden.

Total befolkning i kristne land som praktiserer forbud mot homofili er rundt 335 millioner. Det utgjør rundt 15% av alle kristne i verden.

Så når han vil snakke om dødsstraff er det ikke noe problem at de landene utgjør bare i underkant av 16% av muslimer. Men når vi snakker om forbud så er det visst helt latterlig at jeg nevner land som bare utgjør 15% av kristne.

OK… Dessverre svelger hans følgere denne selvmotsigelsen uten å mukke.

Han avslutter med følgende:

Ellers er jeg helt enig med Tjomlid i at homofobi er minst like utbredt blant evangeliske kristne, som blant muslimer, i USA. Og jeg lover å skrive om det, neste gang en hvit, kristen norsk-amerikaner begynner å skyte mot skeive i Oslo sentrum.

For det første har Rolness selv argument for at terrorangrepet ikke var mot skeive, men derimot bare et tilfeldig mål i Oslo. Det er tøft å si når man skal være rebelsk mot ideen om at skeive er en utsatt gruppe. Men når det passer bedre i hans appell til islamofobe å hevde at angrepet selvsagt var mot skeive, så sier han heller det.

Skjermbilde 2022 07 15 kl 20 14 20

Rolness mener videre at USA er helt irrelevant for debatten, mens han selv velger å trekke frem Storbritannia som sine primære eksempler på homofobi blant muslimer. Samtidig unnlater han å nevne at i listen over voldelige og dødelige angrep på homofile i Storbritannia er det primært bare ikke-muslimer som er gjerningspersoner.

I USA regnes kristne, høyrevridde grupperinger som den største trussel mot Pride. Ikke muslimer. I land som ligger nærmere oss med lite aksept for homofili, som Polen, Latvia, Estland, Tyskland, Ukraina og Russland, er det stor overvekt kristne, høyreekstreme grupper som har angrepet homofile og Pride-feiringer. Og det er primært ungdommer uten innvandrerbakgrunn som har utført voldelige angrep mot lesbiske og homofile norske ungdommer, i følge de siste tilgjengelige tallene.

Men heldigvis slapp Rolness å måtte erkjenne disse ikke-muslimske problemene, fordi en islamist var den skyldige i det ene dødelige angrepet vi har hatt i Norge.

Ønsker vi virkelig en debatt om hatkriminalitet, LGBTQ-rettigheter og islam som domineres så til de grader av en skribent som ikke evner å se nyanser eller forholde seg til fakta? Rolness opplever selvsagt min kritikk som et forsøk på kansellering, mens jeg i realiteten bare ber avisredaksjoner om å kreve et minimum av intellektuell redelighet i tekster de setter på trykk.

Men det er kanskje for mye å be om i disse tider…

Fant du noe feil i bloggposten? Gi meg gjerne beskjed via kontaktskjemaet eller kommentarfeltet nedenfor, så vil jeg korrigere feilen. Husk at du må spesifisere hva som er feil/upresist og hvorfor, helst med god dokumentasjon hvis relevant.


Vil du booke meg til foredrag om kritisk tenkning, vitenskapsformidling, sosiale medier eller annet? Ta en kikk på hva jeg kan tilby, mine tidligere oppdrag, og bookinginformasjon her!


Likte du dette? I så fall kan du støtte mitt arbeid ved å bli patron på patreon.com/tjomlid for å få tilgang til mer ekslusivt innhold og hjelpe meg til å produsere mer av det jeg brenner for!


Takk for at du deler denne bloggposten!