En av hovedargumentene for å forby besittelse av barneporno, selv om den er anskaffet på ikke-kommersielt vis, er at ethvert slikt bilde er dokumentasjon av overgrep og offeret lider så lenge bildene eksisterer. Dette gjelder (juridisk sett) selv om bildet er tatt av barnet selv, eller kanskje av barnets mor til familiealbumet som minne om deilige dager på stranda i syden.
Så hva er da dette?
En 12 år gammel gutt utførte et drap på vegne av Taliban, og hele verdens medier gjengir saken med bilder av guttens ansikt og hans fulle navn.
I hvilken grad er denne gutten ansvarlig for sine egne handlinger? Hva er forskjellen på en 12 år gammel gutt som «frivillig» stiller opp på nakenbilder, hvorpå bildene forbys på strengeste måte etter norsk lov, og denne Taliban-gutten? Hvorfor reagerer ingen på dette? Fordi han er muslim? Fordi han er involvert i terrorisme, og da mister man automatisk retten til alt personvern?
Dette er hykleri på høyeste nivå. De samme som argumenterer for at barneporno må være forbudt å se/oppbevare pga lidelsen det påfører den avbildede, skriker aldri opp og krever lovendring i situasjoner som dette. Og denne saken er egentlig verre, fordi her er barnet både offer og overgriper, noe som vil gjøre det enda vanskeligere for han i ettertid enn om han bare var uskyldig offer. Hvordan kan da de samme journalister som henger ut og fordømmer såkalte pedofile fordi de har barneporno på sin PC, samtidig stå for at bilder av denne gutten kommer på trykk? Forstå det den som kan.
Pingback: blog.tjomlid.com | Debbie Nathan tenker høyt om barneporno