Saksynt - Gunnar Tjomlid

Snåsamannen helbredet Peter Northug?

Aftenposten slår i dag til meg den sensasjonelle nyheten om at det var Snåsamannen som fikset helsen til Petter Northug slik at han gjorde et strålende løp i Val di Fiemme på søndag:

Da Petter Northug ble syk og trodde Tour de Ski var over, ringte han Snåsamannen for hjelp. Og plutselig ble luftveiene helt frie.

– Petter er mye, mye bedre i dag, sa Åge Skinstad før langrennsløperne skulle ut på 20 kilometer klassisk fellesstart i Val di Fiemme lørdag. Dagen før hadde Northug vært potte tett i bihulene og hatt hodepine. Dagen etter knuste han Axel Teichmann i Monsterbakken i Val di Fiemme, nesten helt frisk. Hva hadde skjedd? Det svaret har bare en mann fra Snåsa.

Aftenposten vet nemlig at Northug ringte Joralf Gjerstad, også kalt Snåsamannen, tre ganger i løpet av Touren for å få hjelp med helseproblemene.

Flere andre aviser har plukket opp saken og gjengir den merkelig nok helt ukritisk.

Den «ydmyke» Snåsamannen nøler ikke et sekund med å ta på seg æren for dette:

– Jeg forstod at han var en veldig flott type, som ville noe. Et vidunderlig menneske. Da får man en stor vilje til å hjelpe han, sier han. At telefonsamtalene hjalp Northug til å finne tilbake formen, både i skisporet og utenfor, synes han er flott.

– Da han ringte første gangen, hadde han nesten gitt opp å bli frisk. Det gjør det enda større at det ble resultater av det, mener Gjerstad.

Men Petter Northug har selv ikke nevnt Snåsamannen med en eneste ord. Hvis vi kaster et blikk på Nettavisen fra søndag, altså lenge før denne nye Snåsamann-historien dukket opp, får vi nemlig en helt annen historie:

Ekstra fornøyd er han fordi han hadde en del odds mot seg i årets Tour de Ski. For det første var programmet langt fra skreddersydd, med tre distanserenn i klassisk. Før femteetappen i Nove Mesto våknet han dessuten opp med tette luftveier.

- Jeg var usikker på om jeg skulle stille til start i Nove Mesto. Så vant jeg sprinten, og det var viktig med tanke på sammenlagtresultatet, sier Northug, som etterpå verken er blitt verre eller bedre. Nesen er fortsatt tett.

- Jeg har prøvd alt for å holde det i sjakk. Hvitløk, C-vitaminer, hjemmelaget solbærsaft som mamma sendte med meg og mentolsalve. Men først og fremst er det nok mye søvn som har gjort at jeg klarte dette, sier han.

Han bekrefter altså at han fortsatt er pottetett i nesen og ikke noe spesielt friskere, stikk i strid med hva de anonyme kildene har hevdet til Aftenposten. Så hvem skal man tro på? Northug selv, eller anonyme kilder som ønsker å selge flere bøker for Snåsamannen?

Hvis det faktisk stemmer at han ringte Snåsamannen, så har det nok mer med dette å gjøre:

Den mentale jobben han gjorde med seg selv det siste døgnet, var heller ingen tilfeldig prosess.

- Man går og gruer seg til en slik etappe. Jeg gikk fram og tilbake på hotellrommet og klarte ikke å slappe. Så jeg måtte bestemme for at jeg skulle gå helt ned i kjelleren. Og det klarte jeg, konstaterer Northug.

Snåsamannen kan helt sikkert hjelpe på motivasjon og psyke. Det er ikke vanskelig å tro at Northug kan ha fått nødvendig drahjelp av den hyggelige sjarlatanen, men han ble ikke fri fra sine tette luftveier.

Det understrekes ytterligere av Northugs videre uttalelser:

- Nå må jeg først bli frisk. Det kan ta ei uke, men det er ikke noe problem, for etter noe sånt trenger man en ukes hvile uansett.

Helbredet av Snåsamannen? Ikke i følge Northug selv.

« Previous post
  • Livar

    Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det var IKKE Snåsamannen som helbredet Northug.

    Det var JEG.

    Jeg oppdaget lenge før Snåsamannen at Northug ikke var i form. Og med mine telepatiske og helbredende evner, fikset jeg problemet med såkalt fjernhåndspåleggelse. Det har jeg lært på den holistiske engleskole der jeg også lærte jording.

    Andre som vil ha hjelp? Mot et lite gebyr og oppslag i Aftenposten står jeg til tjeneste. Ikke noe problem er for lite og ikke noe for stort. (men jeg kan ikke vekke døde og ikke få amputerte lemmer til å vokse ut igjen. Og jeg har ikke en kjendisadvokat som støttespiller.)

    Men jeg kan nok lære meg noen trylletriks hvis det skulle bety at du lettere lar deg overbevise. (les;lure)

  • http://dinevibber.blogspot.com dineVibber

    Det er fint å se at folk blir engasjert av Snåsamannen. Jeg tror folk er nysgjerrige på ham. De som er skeptiske ønsker selvsagt å bli overbevist ved hjelp av vitenskapelige metoder. Dessverre er de vitenskapelige metodene like begrenset som at en døvblind mann skal fortelle andre om hvordan verden ser ut.

    • Petrus

      Så selv om vi kanskje ikke kjenner årsaken til noe, så er det mulig å måle effekten.

      Ved ting som helbreder så finnes det en metode for å teste det på. Denne metoden er dobbeltblinde (eller trippelblinde) tester. Dvs. at pasienten vil bli gitt enten middelet som skal testes eller et placebo. Dette gjøres uten at hverken pasienten eller legen vet hva som er placebo og hva som er ekte. Om medisinen gir et klart bedre resultat enn placeboet så betyr det at den virker, hvis ikke så virker den ikke. Dette kan gjøres helt uten at man kjenner til hvordan noe virker, det eneste som testes er effekten.

      Jeg har enda ikke sett ett godt argument for at healere ikke skal kunne bli avkrevd samme krav til testing som medisin. Om det fantes folk som faktisk kunne helbrede så hadde jo det vært fantastisk, og det ville være direkte dårlig gjort å ikke gjøre det kjent for resten av verden gjennom god vitenskapelig testing. Dette for at så mange som mulig skulle kunne få glede av det.

      Kanskje du kan komme med en begrunnelse på hvorfor du mener effekten av healing ikke skal kunne dokumenteres?

      Anekdoter o.l. fra personer som mener de har blitt helbredet, eller vitner til dette, selv om vitnene skulle være leger eller advokater, holder dessverre ikke. Grunnen til det er at dokumentasjonen av de påståtte helbredelsene ikke er gjort under kontrollerte forhold. Det eneste man har å gå etter er personenes subjektive meninger og erfaringer.

      Grunnen til at tester må gjøres under kontrollerte forhold er å fjerne feilkilder og usikkerheter. Det skal ikke være nødvendig å stole på en forsker personlig, forsøk og data skal snakke for seg selv og være etterprøvbare.

      • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

        Peter skriver:
        «Grunnen til at tester må gjøres under kontrollerte forhold er å fjerne feilkilder og usikkerheter. Det skal ikke være nødvendig å stole på en forsker personlig, forsøk og data skal snakke for seg selv og være etterprøvbare.»

        At data skal snakke for seg selv og være etterprøvbare, vel, men hvordan er det med måten vi behandler forskningsreusletater, eksemelvis i media og for dem til å framstå som «opplagte sannheter» uten motstand nesten, uten at de blir vurdert men nesten ingen motvekt, det virker som mange ganger noen forskingsresultater får en slik oppmerksomhet at de, blir totalt revet ut av sin sammenheng, og mange knytter den til sitt bryst som opplagte og vedtatte sannheter, eksempelvis denne:

        http://www.abcnyheter.no/node/80982

        Den nye røykefaren
        Forskere advarer om nok en fare ved røyking. Bare lukten som sitter i klær og rom kan være skadelig. – Nesa di lyver ikke, kom deg unna, sier en forsker.

        - Nesa di lyver ikke, kom deg unna, sier en forsker. Enda det viser seg at disse resultatene som vises til faktisk ikke er så beviselige som en kan først anta, fordi det står følgende å lese:

        «Nyheten om at amerikanske foreldre ikke kjenner til farene ved tredjehåndsrøyk har gått verden rundt den siste uka. Og de amerikanske forskerne presenterer tredjehåndsrøyk som et nytt begrep. Men deres studie går på holdninger til tredjehåndsrøyk – den legger altså ikke frem noen beviser for at dette er så skadelig som de hevder.

        Søk på internett viser at det er få referanser til begrepet, foruten alle som refererer til pressemeldingen fra forskerne eller artikkelen i New York Times. (Få steder etterlyses dokumentasjon.)

        Man finner begrepet brukt i omtalen av en liten amerikansk studie fra 2006. Da fant forskerne et biprodukt av nikotin i babyers urin og i hårprøver, selv om foreldrene ikke røykte inne i huset eller i nærheten av babyene.

        Ellers nevnes det i en studie som går på tobakksbruk sett i sammenheng med salg av bruktbiler.»

        Det forteller jo en god del om hvordan kan en vel si forskningsresultater kan bli misbrukt mer eller mindre til å gi inntrykk av noe annet enn hva de i virkeligheten viser, og resultatenes begrensninger. Samtidig som det viser seg at andre har gjort lignende forsøk og deres resultater motbeviser det de første var kommet fram til. Hvem skal en så tro på?

        «forsøk og data skal snakke for seg selv og være etterprøvbare.»., joda de taler og snakker for seg selv, på en ofte ganske smakløs måte, men i hvor stor grad blir de etterprøvd slik at de kan bli stående som urealistiske, sett i den store samfunnsmessige sammenheng.

        En må jo se det hele i sammenheng med det totale bildet, om en hevder at at det ene er så ille (her røyken og røykpartikkler mv.) så må en måle dette opp mot alt det andre som er farlig og like farlig og som barn kan komme i berøring med, det gjelder jo maten, huset de bor i, menneskene de er i kontakt med, alle kjemikalier som bruker hist og pist, alt det de møter ute, trafikken, industrien, naturfenomener som kan ha skadevirkning osv. osv., og spørre seg hvor plasserer en så disse grusomme partiklene fra røyken hen, sett i forhold til alle andre farer og trusler et spebarn, barn møter etter at det er født.

        Forskningen må ta alle disse forhold, og muligheter og sette det ene resultaten opp mot alt det andre, som de har funnet ut forskningsmessig og så presentere det i det totale bildet, og så komme med sin utalelse, slik at vi kan veie det ene opp mot helheten.

        Her har en antageligvis funnet noe, små detaljer i den store sammenheng som isolert kan ha skadevirkning, men hvor stor er sannsynligheten for slik skade skal skje, og i hvor stor grad og sett i forhold til alt annet en baby, unge kan komme i kontakt med, og sannsynlighetsgraden og så videre.

        Hvor mange babyer var det ikke i Kina som fikk melk som laget store skader for baret, og noen døde fordi en hadde vært uforsiktig med melka hos den som tilrettela produktet til bruk for barn. Var de tilfellene langt mindre farlig og alvorlig enn noen partikkler fra en røyk? Hungersnøden verden over som gjør at tusen på tusen av barn dør daglig, eller alle krigføringen i verden som gjør at barn dør og blir lemlestet, er de tilfellene mindre farlig enn de partikklene i en røyk?

        Står vi ovenfor høy grad av barnedødelighet og epedemier som følge av disse partikklene fra røyken? Betyr det at vi kommer til å miste neste generasjon fordi de fødte barna dør av disse partikklene, en hel generasjon og flere kommer til å bukke under som følge av det en kan lese nå og hva forskerne har funnet ut, det overgår alt en til nå vet om hva skade barna kan bli påført?

        Det virker jo slik, om en skal ta på alvor det en leser utfra de oppslag som omtaler dette ene, kanskje noe tynne forskningsgrunnlaget?

        Joda, «forsøk og data skal snakke for seg selv», det gjør de til de grader så en kan bli skremt av mindre, tar en høyde for det når det gjelder forskningen, forsøk og data, det virker sannelig ikke slik ut. ?

        Se bare på alt av slankeprodukter og andre produkter som viser til forskning og sine gode resultater, fiktive forskningsresultater som ikke kan dokumenteres eller har foregått, leger og professorer som i reklamen står fram og knapt nok eksisterer, enda mindre de som framstår som bevis for at produktet virker, de eksisterer heller ikke, likevel dekker de seg bak forskning… kanskje det er noe problemer med etterprøvningen eller forskingen generelt sett, de er for lite flinke til å slå ned på falsk forskning og lite holdbare resultater.

        Eller så er det at en isolerer problemet for mye og i altfor liten grad ser det hele i den store samfunnsmessige sammenheng, de lever i glasshus forskerne og kjenner for lite til det som er utenfor sine vegger, lever i sin egen forkningsverden uten relasjon til verden forøvrig, kanskje der er det største problemet med forskerne.

        Mye bra og nyttig skjer innen forskningen absolutt, men utrolig mye blir nok misbrukt av andre og den forskningen er kanskje både mangelfull og lite relevant til å bli brukt i den store samfunnsmessige sammenheng, den skulle kanskje bare blitt der, hos forskerne, til en fant ut noe mer og mer holdbart og som hadde betydning i en langt større sammenheng. En har kanskje testet et lite antall mennesker og fått resultater som antyder at her er det noe, men sett i forhold til menneskeheten totalt sett, så er de inne nevnbart engang, fordi grunnlaget er altfor lite til å gi et klart og entydig svar.

  • http://goddag.wordpress.com Mads I.

    Snåsamann-boka er eit kommersielt sjakktrekk, og mediene grip sjølv den mest søkte moglegheit til å promotere henne.

    Kolloen utgjer seg for å vera skeptikar, og skriv ein nøktern biografi om ein healer. Problemet hans er at dersom han kjem fram til sanninga, så vil han ikkje selge bøker. I staden for å setje opp ein kontrollert test, i henhald til den vitskaplege metode, lurar han heller ein kjent advokat med eit korttriks. Voilá! Advokaten kallar dette bevis (på at Snåsamammen er synsk, riktignok, men drit i det), og skriv jamvel eit innlegg om det i Morgenbladet.

    http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081205/ODEBATT/694032338

    Ja, denne boka må eg jo tydelegvis kjøpe!

    dineVibber: «Dessverre er de vitenskapelige metodene like begrenset som at en døvblind mann skal fortelle andre om hvordan verden ser ut.»

    Meinar du verkeleg det?

    http://skeptoid.com/audio/skeptoid-4134.mp3
    ( Skeptoid #134: Who Is Closed Minded, the Skeptic or the Believer?)

  • http://dinevibber.blogpsot.com dineVibber

    Ja det mener jeg, i overført betydning. Det er sunt å være skeptisk til det som ikke kan bevises vitenskapelig. Men selv om noe ikke kan bevises vitenskapelig, kan man ikke utelukke at det eksisterer.

    • http://blog.tjomlid.com Gunnar Roland Tjomlid

      Dette standpunktet har jeg kommentert flere ganger allerede under de andre bloggpostene mine om Snåsamannen. Kort sagt: Det er en bakvendt innstilling. Bare fordi man ikke kan utelukke noe helt (noe man rent vitenskapelig sett aldri kan), så betyr ikke det at man kan anta det er sant til det motsatte er bevist. Mange ser ut til å innta denne holdningen dessverre.

      Et annet poeng er at vi ikke trenger forklaringer før fenomenene faktisk er påvist. Per i dag er de ikke det. Vi vet ikke om Snåsamannen kan gjøre noe uforklarlig, og da trenger vi heller ikke lete etter forklaringer.

      Til det siste du skriver om «døvblind mann», så bommer du også. Hvis det Snåsamannen gjør er detekterbart i dette universet, noe det åpenbart må være ettersom han har mange «sannhetsvitner», så kan det også detekteres vitenskapelig i en test. Det vil være komplisert og omfattende å teste hans helbredende evner, og det er uansett vanskelig å finne endelige svar på slikt fordi det kan finnes flere akseptable forklaringer på samme fenomen. Men det du overser er at han også hevder å kunne se f.eks. skjulte kort og fjerndiagnostisere. Dette er helt konkrete og simple påstander som enkelt kan testes med helt uomtvistelige resultater. Hvis du er uenig vil jeg gjerne høre deg greie ut om hvorfor det å se et skjult kort ikke vil kunne testes under kontrollerte forhold.

  • http://dinevibber.blogpsot.com dineVibber

    Ref: «Bare fordi man ikke kan utelukke noe helt, så betyr ikke det at man kan anta det er sant til det motsatte er bevist».
    -Jo, man kan det. Kanskje ikke i vitenskapelige termer. Men, som jeg mener, vitenskapelige metoder slik vi kjenner de i dag er for snevre til at den kan bevise det vi kaller «uforklarlige hendelser».

    Ref: «Vi vet ikke om Snåsamannen kan gjøre noe uforklarlig, og da trenger vi heller ikke lete etter forklaringer.»
    -Jo. Vi er vitne til at veldig mange mennesker blir friske/bedre av sine lidelser etter å ha vært i kontakt med ham. Dette er for de fleste uforklarlig, og vil ha en forklaring på fenomenet ved hjelp av vitenskapelige metoder.

    Ref: «Til det siste du skriver om “døvblind mann”, så bommer du også. Hvis det Snåsamannen gjør er detekterbart i dette universet, noe det åpenbart må være ettersom han har mange “sannhetsvitner”, så kan det også detekteres vitenskapelig i en test.»
    -Nei, det kan ikke detekteres vitenskapelig, og det er problemet. Både for vitenskapen, og for skeptikerne.

    Til det siste du skriver, om at han kan se skjulte kort osv: Det er mulig han kan det, og det er riktig at det lett bør la seg bevise. Har du hilst på ham og spurt om han kan gjøre det for deg?

    • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

      La oss ta noe helt annet som vi tar som en selvfølgelighet og ikke tviler på men som rent vitenskapelig ikke kan dokumenteres og gjengies vitenskapelig.

      1. Vi er av den oppfatning at mennesker kan tenke og gjør seg tanker, men vi kan ikke så langt jeg vet gjøre opptak av tankene, hvilke tanker vi gjør oss eller de bilder og på andre måter tankene våre skaper. Vi vet vel kanskje hvordan kjemisk og så videre tankene oppstår og kan også måle noe av dette, men vi kan ikke føre bevis for de enkelte tanker som noen gjengir eller mener å ha. Likevel akspeterer vi tankene.

      2. Det samme er det med drømmer, vi har kunnskaper om når vi drømmer og en mener å vite i løpet av søvnen når drømmene oppstår og vi kan vel også se aktiviten, og vi bruker også drømmene i behandlingssituasjonen, men vi har ikke noe verktøy som kan føre bevis for at det som beskrives i drømmene er riktig eller bare er fantasi, likevel godtar vi drømmene og det er vel få om noen som nekter for at vi drømmer?

      Noe tar vi som helt selvfølgeligheter, vi mener å kunne vise kjærlighet, men kan vi måle styrken av kjærlighet individuelt sett? Ei heller graden av opplevelse av smerte og lignende, men vi aksepterer at den er til stede, uten at dette kan gies vitenskapelige bevis, hveken for hva vi tenker, hva vi drømmer og hvordan opplevelsene vi har føles, vi har kun den enkeltes beskrivelse å knytte oss til.

      Likevel er dette for de fleste så selvfølgelig at vi ikke tivler på at det er slik. Til tross for at vitenskapen og forskningen ikke han føre noe som helst bevis, og innholdet i drømmene og tankene våre, er ikke det rart, men så på enkelte områder som er i tilsvarende grenseland, aviser vi det helt fordi der kan ikke føres vitenskapelige bevis, mens på andre områder er vi ikke i tvil om at det skjer?

      En skulle jo være like avisende og tvilende til tankene, drømmene og så videre, men det er vi jo vanligvis ikke?

      • Pelle

        Siden det ikke kom svar fra host’en så tar jeg denne;-) Merk at jeg ikke kan noe om tanker eller drømmer på et faglig nivå, så det eneste jeg vil er å vise at de kan bevises vitenskapelig.

        1. Alt dette er riktig. Det er ingen feil her, bortsett fra at du synes å mene at alt frem til siste setning (Likevel akspeterer vi tankene.) fører til at vi ikke skulle akseptere tanker. Det er (hvis det er det du mener) en feilslutning. Det finnes en annen grunn som du ikke nevner som er grunnen til at vi ikke kan forkaste tanker. Vi måler de i handlinger. Hvis jeg ikke tenker på hva jeg skriver, kan jeg ikke skrive. Derfor vet du at jeg har tenkt dette mens jeg skriver det.

        2. Jeg vet ikke om noen som ikke definerer drømmer som tanker, så det er egentlig det samme. Du kan selvfølgelig nå påpeke at drømmer ikke manifisteres i fysiske handlinger, men dette er også tilfelle med de fleste av tankene våre. At enkelte tanker ikke gir utslag i handlinger har ingen relevans siden vi vet at enkelte handlinger krever tanker for å bli gjennomført.

        Kjærlighet og andre følelser er også tanker. Jeg vet ikke helt hvorfor du mener at enkelte typer tanker fortjener egne forklaringer. Andre ting vi føler vet vi ganske godt hvordan virker, smerte, kulde, varme osv. Dette er relativt enkle/vanskelige (velg selv) prosesser i nervesystemet, men det må være opp til noen som kan nervesystemet bedre å forklare.

        Så vi kan bevise at det finnes tanker. Ikke er det vanskelig heller. Men vi kan ikke vise de enkelte tankene slik som du skriver. Og det er her det blir sammenblanding i innlegge ditt. At vi ikke kan vise de frem enkeltvis betyr ikke at de ikke kan bevises.

      • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

        Svar til Pelle:
        jo en kan bevise at det finnes tanker og drømmer, men en kan ikke dokunentere vitenskapelig innholdet i tankene eller drømmene, at tankene eksieterer er så også drømmene, men hva som er fakta hva gjelder innholdet og jeg referer til mine drømmer eller tanker og slik og slik tenker jeg så har vitenskapen bare mine ord på hva innholdet går ut på.

        Da stiller en i realiteten veldig svakt, og er ikke lengre enn dette med den behandling vi snakker om og skal føre bevis for, innholdet i den hva som sendes og hva som virker, og hvordan det virker vet vi ikke når det gjelder håndspåleggelse eller det noen kaller healing, like lite som vi kan bevise vitenskapelig at innholdet i en drøm eller tanke er slik vedkommende forteller at den er.

        For å bevise innholdet må vi kunne overføre den til et lydbilde, eller også film slik at vi kan se drømmen før drømmren forteller den, det gjelder også tankene og tankebildene. Vi kan – så langt jeg har lest – registere at noe skjer når en drømmer, eller en mener at noe skjer men er det selve drømmen en registerer eller kan det være noe annet. Det vet en jo ikke i realiteten så lenge en ikke kan hverken se eller høre drømmen, sogar også tankene. En bare antar at det må være i tilknytning til drømmen fordi en vekker personen under drøm og den forteller at den har drømt. Da har en bare vedkommendes ord å forholde seg til og er det vitenskapelig bevis, godt nok?

        Jeg vil si at det ikke er det. Så lenge en ikke kan overprøve det vedkommende sier mot hva faktisk er drømt eller tenkt. Så sånn sett bygger en det hele på sviktende grunnlag. Hva om det en tror har drømt er noe helt annet og skjer i det en våkner og en tror det er fra en drøm men er bare noe som dukker opp, innbildning om noe, kanskje noe som skjer i en helt annen dimisjon og en får innsikt i?

        Først når vi kan registere innholdet i drømmen og tankene er vi kommet et steg lengre, vitenskapelig sett, tror nå jeg da! ,0)))))

    • Fant Frimann

      @dineVibber: «[...] vitenskapelige metoder slik vi kjenner de i dag er for snevre til at den kan bevise det vi kaller “uforklarlige hendelser”.

      Hvilke vitenskapelige metoder mener du her? Hva mener du med ‘bevise’?

      Som Gunnar har forklart en rekke ganger: det er to aspekter her som mange ikke ser ut til å skille fra hverandre. Det ene er å *påvise* et fenomen, det andre er å *forklare* det. Det første har vi meget gode verktøy for; statistikkfaget er velutviklet, men krever at man har pålitelige data. Men det gir det ingen mening å prøve å forklare noe som vi ikke vet hvorvidt er tilfelle. (Og nei, 50.000 pasienter, en kjendisadvokat og kongens fortjenestemedalje gjelder ikke som pålitelige data.)

      • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

        la meg spørre om det er mulig å måle vitenskapelig styrken av en følelse, en opplevelse, graden av smerten en personlig opplever og føler, graden av ømhet, godhet og kjærlighet, forelselse osv.?

        Så tilbake til det mange opplever ved den form for behandling som bl.a. Snåsamannen gir, de opplever en varme som gjør igjennom kroppen, de opplever også andre ting, som de kan beskrive, det er mange ganger så varmt at de føler de brenner seg. Den samme opplevelsen har jeg opplevd at andre har følt ved at jeg har berørt dem på tilsvarende måte. Jeg aner ikke, det er noe jeg er blitt fortalt at dette opplever de, også en prikking og så videre.

        Er det mulig – vitenskapelig – å registere den opplevelsen med dagens teknologi? Selv om de som opplever det slik kan hende er noe de bare innbiller seg, så er den opplevelsen reell nok for den som opplever dette, så må det jo kunne måles på en eller annen måte, like mye som en skulle kunne måle styrken og graden av alle andre følelser, som en kan beskrive og gi uttrykk for med ord og lignende.

        Eller står vi uten virkemiddler til å registere dette med dagens kunnskap og teknologi?

        Skal en da anta at alle de som har ulike opplevelser følelsesmessig si at det er «løgn» og «fantasi» bare fordi vitenskapen ikke kan registere dette eller måle dette utfra dagens viten? For det er jo det en må gjøre skal en sette vitenskapelige kriterer til grunn. Du opplever ikke varme, kulde f.eks. når du blir skremt og redd, og kjenner det går kalt nedover ryggen på deg, noe jo ofte skjer, når du opplever noe ubehangelig og fremmed, samtidig som du opplever en pirrende og spesiell følelse ved forelskelse og mye, mye annet.

        Men hvis det er så at dette ikke er målbart i dag, så må det jo bare være «løgn» og «fanteri» alle de personlige opplevelsene en kan føle og kjenne…?

      • Pelle

        Til V H-N.

        Jeg har bare tid til å ta ett avsnitt, så jeg tar det som jeg tror inneholder mesteparten av poenget ditt;
        «Da stiller en i realiteten veldig svakt, og er ikke lengre enn dette med den behandling vi snakker om og skal føre bevis for, innholdet i den hva som sendes og hva som virker, og hvordan det virker vet vi ikke når det gjelder håndspåleggelse eller det noen kaller healing, like lite som vi kan bevise vitenskapelig at innholdet i en drøm eller tanke er slik vedkommende forteller at den er.»

        Det du sier er igjen riktig. Det er like lite bevis for at en spesifikk drøm har hendt, som at noen kan helbrede ved healing. Men dette er ikke poenget. Vi ser på begge ting hver for seg;

        Tanker; Vi vet de finnes, vi vet at de kan inneholde tilnærmet hva som helst og de har i seg selv ingen fysisk innvirkning på verden. Hvis de hadde hatt dette ville vi kune målt denne påvirningen ved at de hadde kunne utføre «noe». Dette «noe» kunne vi igjen målt, selv om tankene i seg selv var «umulige» å måle. Det finnes derfor ingen grunn til å tvile på at noen har tenkt det de sier, med mindre vi tror de lyver og tanken er uten påvirkning.

        Healing; Vi vet ikke om det finnes, vi vet ikke hvordan det virker, MEN det vil ha en fysisk innvirking på verden. (Noen blir friskere) Dette kan vi måle. Når noe skjer som vi ikke kan forklare, men vi ønsker å finne ut om det like vel skjer, så bruker vi statistikk. Dette er den eneste måten å korrigere for alle våre menneskelige «feil» i hvordan vi oppfatter ting.

        Så; Ser du forskjellen på de to beskrivelsene? Det ene er et kjent faktum at finnes, og det andre er ikke bevist (Det kan hende det er der, men vi vet ikke). Vi kan ikke måle noen av dem. Men det ene kan vi heller ikke måle virkningene av, det andre er det relativt lett å måle virkingen av.

        Tilbake til å velge mellom en enkel tanke og healing; Du kan velge om du ønsker å tro på at den tanken du blir fortalt at er tenkt, faktisk er tenkt. Dette kan ikke bevises (det vil nok gå en gang, hvis vi lever så lenge;-) ). MEN, siden healing kan bevises, er det ingen grunn til å tro på det før det er bevist! Og med tanke på at vi har flere hundre år med healere som har feilet hver eneste gang dette er forsøkt, så velger jeg å tro at også Snåsakallen er i denne situasjonen. Og det burde alle andre også. Det er ingen som har noen grunn for annet.

      • http://dinevibber.blogpsot.com dineVibber

        @Fant Frimann: Naturvitenskapelige metoder som går ut på å underbygge eller forkaste en hypotese ved hjelp av målbare og etterprøvbare data. Bevise: Ved hjelp av naturvitenskapelige metoder, i dette tilfellet at healing er en kraft som noen mennesker har.

        Ref: «Men det gir det ingen mening å prøve å forklare noe som vi ikke vet hvorvidt er tilfelle. (Og nei, 50.000 pasienter, en kjendisadvokat og kongens fortjenestemedalje gjelder ikke som pålitelige data.)»

        -Helt enig. Jeg tviler ikke på at Snåsamannen har en evne til å helbrede ved hjelp av hendene. Egentlig så bryr det meg ikke om du eller andre ikke tror at Snåsamannen kan det (hvis du er en av tvilerne, noe som er vanskelig å «lese» ut i fra kommentaren din). Men det som bryr meg, er at noen vil ha det påvist, bevist, underbygget, kall det hva du vil, ved hjelp av vitenskapelige metoder. Vitenskapelige metoder vil sannsynligvis aldri kunne påvise at Snåsamannen kan helbrede.

        Og hvis ikke 50 000 pasienter som er blitt bedre, en kjendisadvokat og kongens fortjenestemedalje. Hva skal til for at du begynner å innse at Snåsamannen har såkalte varme hender? Jeg antar at det vil være et bevis ved hjelp av vitenskapelige metoder. Hvilket, etter min mening, ikke er mulig pga. den vitenskapenskapelige metodes begrensninger.

        Les forøvrig denne artikkelen i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1236882.ece

  • http://blog.tjomlid.com Gunnar Roland Tjomlid

    1) Hvis du tror på alt som ikke kan avvises helt, så må du tro på absolutt alt. Forklar meg noe du ikke tror på, og årsaken til at du ikke tror på det.

    2) Det at helbredelser er uforklarlig for pasienten selv betyr ikke at det er uforklarlig. Du må ikke blande sammen enkeltmenneskers personlige manglende kunnskap, og det at det faktisk ikke kan forklares. Jeg har ikke fått referert et eneste dokumentert eksempel på at Snåsamannen har helbredet noen på en måte som er totalt uforklarlig innenfor vitenskapelig rammeverk. «Mysteriet Snåsamannen» skyldes i all hovedsak folks kunnskapsmangel.

    3) Hvis en hendelse registreres og oppleves av en person, så er det enten innbildning eller en faktisk hendelse. Hvis sistnevnte så må det også kunne detekteres og måles objektivt. Ikke nødvendigvis selve «mekanismen» (varme hender etc), men det kommer i andre rekke. Effekten, altså det å bli frisk, fjerndiagnostisere eller se skjulte kort, kan i høyeste grad kvantifiseres og måles. Hvis du er uenig må du forklare meg hvorfor ikke, og gi et eksempel.

    4) At du i siste avsnitt faller tilbake på personlig overbevisning som bevis, er litt patetisk. Som jeg har sagt før, ta en kikk på f.eks. Derren Brown på YouTube og du vil se triks som langt overgår det Snåsamannen kan gjøre. Men Derren Brown innrømmer at det er triks. Tror du virkelig at det å lese skjulte kort er vanskelig for en tryllekunstner i ukontrollerte omgivelser? Da er du veldig naiv.

  • http://dinevibber.blogpsot.com dineVibber

    1) Hold deg til diskusjonen. Her forsøker du å føre fokus over på meg personlig. (det skjer når folk ikke lengre har gode argument å komme med).
    Forresten: Jeg tror ikke at du kan ta på den venstre albuen din med den venstre hånda di. Men jeg kan jo ikke avvise det helt. Kan hende du er en som lett kan manipulere dine egne lemmer. Årsak: Det er fysisk umulig.

    2) Nå er det nok ikke først og fremst pasientene selv som søker etter forklaring. Det er nok skeptikerne.
    Ref: «Jeg har ikke fått referert et eneste dokumentert eksempel på at Snåsamannen har helbredet noen på en måte som er totalt uforklarlig innenfor vitenskapelig rammeverk.
    -Har du ikke fått referert det? Jeg trodde det var det skeptikere har begrunnet sin argumentasjon på. At Snåsamannens helbredelser er totalt uforklarlig innenfor vitenskapelig rammeverk. I såfall er vi enige.

    Ellers er jeg 100 prosent i det du skriver her.

    3) Enig her også. Det er en faktisk hendelse at folk blir friske. Og det kan vel fastlegene til pasientene skrive under på.

    4) Det at du eventuelt drar til Snåsamannen og eventuelt ser med dine egne øyne at han gjetter riktig kort, er ikke det samme personlig overbevisning. Det blir vel mer et håndfast bevis på at han klarer det.
    Tja, kanskje Snåsamannen også er litt av en tryllekunstner. Hvem vet? Kanskje han kjenner til de samme triksene som Derren Brown? Men det er korttriks, og det er mer for å underholde, noe healing ikke er. Det er for å hjelpe andre i nød. Tror neppe Derren Brown klarer å helbrede mennesker fra sykdom på samme måte som Joralf Gjerstad.

    Det at du kaller meg patetisk og naiv ser jeg på som din personlig oppfatning av meg etter at jeg har argumentert om at vitenskapen ikke kan bevise alt, og det finnes fenomener utenfor vitenskapens øyne og ører.
    Men der vil jeg si du tar feil. Jeg er verken patetisk eller naiv. Men som det blir sagt: Det er på seg selv man kjenner andre.
    :-)

  • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

    Det jeg reagerer mest på er at såutrolig mange virker for meg som at de har den oppfatning at det eneste saliggjørende er legen og hans undersåttere og derunder vitenskapen. De er det er de eneste i verden og universet som har svaret på livets gåte eller universet, alt annet må en derfor forkaste eller se bort fra, resten er bare innbilding og svada. Slik forstår jeg de som viser en så stor tiltro til denne gruppen, leger og vitenskapen.

    Jeg mener at en kan ikke på noen måte ha mer tiltro til dem enn noen annet menneske,om en kan på visse områder føle og at de vet noe, så kan en ikke si at de vet alt. Leger og vitenskapen er ikke noen guder de er mennesker av kjøtt og blod, og har alle om ikke fler dårlige som gode egenskaper, menneskelig sett og har da sine begrensninger.

    De er ikke herre over liv og død, som det virker som noen prøver å få fram eller mellom linjene prøvr å fremstille det som. Det er ikke dermed sakt at andre er noe bedre mennesker enn dem, kan noe mer som menneske enn dem, som mennesker står vi i utgangspunktet ganske likt utrustet, men vi kan tilføre oss kunnskaper, eksisterende kunnskaper og ider, noen er litt mer kunnskapsrike enn andre, på andre områder går det ikke på kunnskaper men egenskaper, evner, som kan han med sympati, epati, nestekjærlighet, omsorg, det å bry seg, det å vise styrke, utholdenhet og så videre, og utrolig mye annet, som nødvendigvis ikke kan læres mellom to permer.

    En lege og vitenskaps mann/kvinne er en som har skolert seg, lært sitt gjennom to eller flere permer med tekst, den har lært seg noe andre visste fra før, bassert på kunnskap. Noen leger stopper der og bruker den kunnskap de har lært og gjennom erfaring praktiserer den, andre går videre og prøver å tilegne seg ny kunnskap, utfra en ide om at det er mulig å vite og lære noe mer, de blir kanskje forskere, men det gjelder ikke alle.

    I hele denne debatten rundt Snåsamannen så er det store flertall av den oppfatning at det saliggjørende er legen med stor L og vitenskapen, det finnes ikke noe annet i verden som er bedre enn dem. Men så sprør jeg mennesket har overlevd lenge før det fantes leger og det fantes vitenskap. Verden har overlevd lenge før vi hadde dagens leger å stole på og dagens vitenskap. Skal en tro den hardnakkende påstanden som det virker som mange har så tro på og som det eneste saliggjørende for å gi svar på livets gåter (leger og vitenskapen i dag) så skulle alt det andre falle sammen og forgå, verden skulle ikke ha eksistert for de eneste som kan redde verden er leger og vitenskapen, det er de som sitter med nøkkelen og kunnskapen! Basta bom.

    Kroppen og mennesket kan ingenting den uten legen og vitenskapen, den vil falle sammen og gå i oppløsning, vil slutte å eksistere, om vi ikke hadde hatt leger og vitenskapen.

    Jo, leger kan mye men de kan også utrolig lite, de ser mennesker overlever og andre ikke, men de kan ikke svare på hvorfor noen overlever og noen ikke som de behandler, de kan ikke svare på om deres medisin hjelper og hvorfor deres medisin hjeper noen mens andre dør mellom hendene deres, de er ingen overmennesker, ei heller vitenskapen og deres støttespillere.

    Det er dermed ikke sakt at healere, håndspåleggere eller andre av kjøtt og blod er det, mennesker og det er ikke slik at de har mer svar på livets gåte enn andre, kan mer enn andre. Det vises til enkelte tilfeller som en kan dokumentere at er blitt bedre, friskere, ja sogar friske og som har besøkt Snåsamannen og han har gitt dem sin behandling, om en velger å kalle det behandling, alt etter som. Han har gitt dem et håp i det minste, for mange der, de har mistet håpet og aller mest at legen har misten troen og håpet om at h*n kan hjelpe, gjøre noe mer.

    Og vi ser jo at – uavhengig av healere, håndspåleggere og så videre – at noen blir fiske på en nesten uforklarlig måte mens andre bukker under, like overraskende, uten at legen eller vitenskapen kan forklare hvorfor. Legen og vitenskapen kan ikke gi svar, Snåsamannen kan ikke gi svar, som holder stikk til verdens ende, så lenge jorda eksisterer, til evig tid. Det er vel ingen av oss enda forundt å sitte med fasitsvarene, vi famler og søker tror og håper noen mer enn andre, men å hevde at det kun er leger og vitenskapen som har svar på alt og de rette svarene det er å strekke stikken for langt, slik jeg har inntrykk at mange gjør, spesielt de som vil hevde at Snåsamannen er «løgner», han sier jo at han vet like lite om dette som vi fleste andre gjør, han kan verken forklare eller forstår bedre det som skjer, og hva viker på meg utfra det lille har lest om han, uten å ha møtt han, uten å ha pratet med han, like lite som jeg har pratet med all verdens leger og vitenskapsmenn, jo, jeg har møtt mange leger og noen vitenskapsmenn, men at jeg så på dem slik som mange her gjør eller gir inntrykk av, nei det gjør jeg ikke. Det var lite som tilsa meg at de var overmennesker og var så ulike oss alle andre på to bein, vi mennesker. I gitte situasjoner var det langt værre, speasielt når de var fulle og ruset, da så du absolutt ikke noe forskjell, og du lurte på om hvordan vedkommende kunne være lege eller vitenskapsmann, ja, du lurte på om det virkelig var sant, at de var det, selv om de kunne dokumentere det ved å vise fram papirer.

    Det finnes mange «løgnere» blandt leger og vitenskapsmenn. Vi er tross alt kun mennesker alle sammen med våre gode og dårlige egenskaper dessverre, og mennesket har ikke greid å bli noe bedre menneske så lenge de har eksistert på denne jorda, de er stort sett de samme, menneskelig sett på godt og vondt, til tross for at de har på mange området gjort store framskritt, så har de ikke gjort mennesket til noe bedre som menneske, isolert sett, uavhengig av all vitenskap, leger og teknologi med videre, så er vi like tomhente og like hjelpesløse, stakkar! Ta fra mennesket alt den eier, alt den har og kan bruke, av alle nyvinninger, tekologi med mer, og sett vedkommende tilbake til steinalderstadiet eller før og se hvor mye den enkelte greier seg eller ikke.

    Vi har ikke så mye å stille opp mot, fordi vi kan hende har glemt mye som de som da levde kunne og måtte gjøre for å overleve., og kunne de bare bestille time hos legen eller stole på vitenskap, forøvrig hvilken vitenskap og hviken lege det var som eksisterte på den tiden? Om det var noen?

    Det var likevel noen som tydeligvis overlevde og har gjort det slik at du og jeg sitter her i dag, og det ikke bestandig takket være legen eller vitenskapen, heller tvert om!

    Jeg skal kanskje se opp til legen, den dagen han har overtatt plassen til den forestillingen og troen noen har om Gud og hans vesen, når legen overgår gudsbildet og gud så har vi kommet ett skritt lengre. Før den tid får han vandre her sammen med oss på lik linje med oss andre, og kunne det han kan og hjelpe andre så godt han kan, men å forgude han vil jeg ikke… han er tross alt bare et menneske som alle oss andre, enn så lenge.

    • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

      For å ta noen ekspempler på at legen kan lite gjøre. Du får time hos legen og han spør deg hva kan jeg hjelpe deg med? Det er jo i utgangspuktet vedlig lite oppløftende, han sitter der å gir uttrykk for at han aner ikke hvorfor jeg er kommet til han for, til tross for at jeg da jeg bestilte timen sa hva hvorfor jeg ville ha en time hos min fastlege. Det har ikke legen tydeligvis fått med seg hvertfall så sitter han der like dum og spør, hva jeg kan hjelpe deg med.

      For det andre så må han undrsøke meg, og han må bruke en masse ting, han må ta blodprøver og kanskje andre prøver som han ikke gjør selv men overlater til et kvinnfolk som regel i et annet rom å gjøre. Han må antageligvis sende prøvene til analyse ett eller annet sted, hvor et annet kvinnfolk eller mann foretar analysen, og når du så neste gang kommer til din fastlege så har han funnet ut at du må nok sendes til en annen, spesialist, sykehus for å ta nye prøver og analyser, av en annen legen som er avhengig av masse apparaturer og instumenter og så videre, for i det hele tatt finne ut hva det kan være, om det er noe.

      Du må kan hende foreta rønken og mer til, og dette må analyseres ofte kan hende ikke av fastlegen din men av noen helt andre leger og spesialister. Din fastlege sitter der uten å gjøre noe som helst selv, han eller hun er avhengig av en haug med andre leger og spesialister, prøver og ditt og datt.

      Et stor apparat settes igang og det er utrolig mange involdverte til slutt, det er ikke bare fastlegen din, men mange ganger utallige andre som er inne i bildet. Det er et team av mennesker, for at stakkars deg skal få svar på hva som feiler deg.

      Så er det kan hende ikke alle ledd som er like flinke, som føler ansvar og gjør slik dem burde, slik som de to ambulanse sjøførene i Oslo som ikke ville ta med den skadde i sin ambulanse, de sviktet der og da og gjorde ikke jobben sin. Da skrev jeg til min fastlege at jeg ikke ville ha han som fastlege lengre for i hans system som han hadde tiltro til, var det noen som jeg mente ikke gjorde jobben sin slik en skulle forvente og jeg hadde ikke lengre tillit til systemet eller han som lege. For å vise min misnøye forkastet jeg min fastlege for det var hull i systemet, i helsevesenet som en på generelt grunnlag ikke kunne akseptere.

      Slike hull finner vi jo og kan lese om til stadighet, leger og annet helsepersonell som ikke gjør jobben sin, skal vi godta det? Nei, det skal vi ikke, ingenting er bedre enn det svakeste ledd. Men det var litt utenom, uansett så er det så mye fastlegen din kan gjøre, uten alle de andres hjelp og velvilje, er han eller hun ikke avhengig av så utrolig mye annet for å lykkes, for å finne svarene og gi den behandling du trenger.

      Jeg har ennå ikke opplevd at legen alene kan gjøre det, det har jeg til gode å se at så skjer? Så hva er det som er så utrolig spesielt med en lege, i motsetning til oss alle andre som oftest også her avhengig av andre i utallige situasjoner, vi trenger verktøy og utstyr og er langt mer avhengig av det i dag enn før i tiden. Vi sitter der like hjelpesløse om størmmen går, da står det meste, pc, konfyren, vaskemaskinen, telefonen også fordi mange bruker telefoner i dag som trenger strøm, og det er utrolig mye som stopper opp i samfunnet. Det kaller vi framskritt, før overlevde en til tross for at en ikke hadde størm eller telefon, nå virker det som om alt stopper opp fordi strømmen går?

      Er det framskritt eller tilbakeskritt? Hva gjør legen og kirurgen når stømmen går, kan vedkommende utføre jobben sin like elegant uten strøm, operere like sikkert og med like gode resultater, uten støm, når ingen av apparatene virker?

      • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

        En annen side som ikke har vært debattert i denne sammenhengen er det som skjer forut og etter at en person har vært i kontakt med en håndspålegger. For det første så kan vi se på menneskene som omgies den syke, den med lidelsene, hvilken holdning har de, hvordan er de innstilt? De kan være oppgitte, de kan være negative, hele stemningen rundt den syke er preget av lite optimisme og tro på at vedkommende blir bra, frisk. Dette vil antageligvis forsterke situasjonen og ikke minst den syke selv, i tillegg til at denne er oppgitt i utgangspunktet.

        Så finner noen på at vi kan jo prøve å kontakte Snåsamannen, enten personen selv eller andre, og vedkommende godtar det vi kan prøve. Det skapes en optimisme, et håp og dette skjer lenge før de kommer til Snåsamannen, likevel er det kan hende bare et håp, et halmstrå. Så kommer de til Snåsamannen og stemingen og optimismen forsterkes i møte med bare stedet, de ser andre som ser lysere på livet etter å ha vært hos Snåsamannen, og i møte med han gir det alene i seg selv et håp, hans påvirkning styrker alle sammen og det han gjør er jo ikke stort, i utgangspunktet, men bare hans nærvær og ro, påvirker dem.

        Den syke føler at noe skjer, den kjenner varmen og kan hende oppleve at det letner, men det har vært en prosess forut som også har påvirket den lettere tonen, følelsen av optimisme og alle rundt vedkommende er mer lyse, ikke så triste og så videre. Alt dette kan gjøre at det i den syke igangsetter en prosess som gjør at kroppen får styrke til å lege seg selv, slik kroppen leger et lite sår på en finger. Sogar også setter i gang prosesser etter en operasjon, det gror og det det skjer noe slik at det blir bare et arr igjen. Det er jo ikke legen som står der å jobber med hver celle i kroppen og syr det sammen, han eller hun tar bare noen sting, resten gjør kroppen.

        Så etter at den syke har vært hos Snåsamannen så er kan hende, i mange tilfeller optimismen enda større, den syke føler seg langt bedre, den føler at noe har skjedd. Er det Snåsamannen eller er det optimismen som er skapt i seg selv som påvirker det hele, antageligvis en kombinasjon. Det er skapt en annen holdning og optimisme rundt vedkommende og ikke minst hos vedkommende som verken legen eller helsepersonellet har klart. Heller tvert om, de er langt mindre optimistiske ja kanskje har sakt at det kan ikke gjøre noe mer.

        Alle er glade og tilbake før vedkommende ble syk, det påvirker den sykes humør og det skapes en indre ro av håp og tro. Dette kan, kan hende, uten at vi vet bidra til at kroppen setter igang og har satt igang sine egne prosesser for å overvinne sykdommen, det friske vinner over det syke. For vi vet vel at det er jo slik kroppen i utgangspunktet jobber, får du influensa så begynner kroppen å lege seg selv, den sloss mot bakteriene og det andre, og som regel vinner den og du blir frisk. Uten at du har vært hos legen.

        Så om vi nå tar alt dette i betrankning og den positivitet, som skapes gjennom håpet og optimismen, faktisk har en legende virkning, gjør at det hele snus. Det ser vi jo også når noen er i ferd med å dø, det er fortvilelse, sorg og det som værre er. Så kommer det en, enten presten eller som også noen eksempler viser i boka, Snåsamannen og plutselig er det langt mindre fortvilelse og sorg, den døende er også lettere, har en indre ro og er ikke så redd for å møte døden, dette påvirker alle andre, til tross for sorgen og fortivlelsen, ikke minst fordi de føler at den døende lider slik, pines. Det er skapt en steming, en annen ro, og som tross alt gir fred over situasjonen. Det hele virker ikke så skremmende, så fortvilt, selv om en må igjennom sorgprosessen så er det lettere.

        Alt dette med den positive holdningen, de positive sider og dens påvirkning skulle vi da anta har noe å si, det samme er jo med en idrettsutøver som her nevnes, uten hans positive og optimistiske holdning, så ville vel ikke vedkommende gjøre det så bra, hadde han sett negativt på det hele, tenkt at jeg kommer til å tape så taper han.

        Så kan hende det er summen av det hele som gir utslaget på en eller annen måte, vi snur noe fra en negativitet til optimisme og noe posetivt, og det gir både styrke og tro, og mange ganger også seier. Det ser vi jo om noen blir værfast og sitter der i snø og kulde, enten om fly har ramlet ned eller hva det er, de er isolert og alt håp virker som er ute, likevel er det noen som holder liv i en, og gir en optimisme, vi skal greie dette, dette skal vi overleve i motsetning til de som gir opp der og da.

        Har vi funnet svaret på den gåten, våre egne krefter og styrke, vår egen optimisme og tro, om ikke gudetro, men troen på oss selv og egen kropp?

        En annen feil ved oss mennesker i dag er vel at vi tror vi skal være udødelige, vi lever omkring dobbelt så lenge som for hundreogfemti år siden, vi fores med lykke og at livet er bare pluss, pluss og vi skal helst ikke ha motgang og glemme for all del at en dag er livet slutt. Kan hende den frykten og den kunstige optimismen og at der finnes inten vondt og galt, livet skal gå på skinner gjør oss rett og slett mindre styrket til å møte motgang, nederlag og så videre?

        Vi har ikke styrke og krefter når vi er på bunnen, vi gir for lett opp, og hverken leger eller andre kan hjelpe oss, fordi de er like inntullet i denne kunstige optimismen og avstandtagende tli motgang og så videre. Vi har for stor tro på det materalistiske og glemmer oss selv at vi er av kjøtt og blod, og ikke noe mekanisk omså Gunnar R. Tjomlid (som han skrev i et svar til meg et annet sted) sammenligner oss med en bil, så er vi da sannenlig bedre sammensatt enn en bil, som jo ikke tåler noen ting?

    • Petrus

      At du har en personlig dårlig erfaring med leger eller hva det måtte være er synd, men det har ingenting med om vitenskapen fungerer eller ikke å gjøre. Grunnen til at vi bruker vitenskapelige metoder er jo nettopp for å unngå at man må ha tiltro til en lege eller vitenskapsmann. Vitenskapen skal være objektiv, og man søker alltid å gjøre forsøk på en slik måte at nødvendigheten av tiltro blir borte.

      Du trenger ikke stole på en vitenskapsmann, hans data skal tale for seg selv. Derfor skal alle vitenskapelige artikler være etterprøvbare. I prinsippet skal hvem som helst kunne lese en vitenskapelig artikkel, gjøre samme forsøk, og da få samme resultat.

      • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

        jeg synes jo det er mye interesant å lese innen det vitenskapen eventuelt finner ut, av den grunn abonnerer jeg på artikkler på forskning.no fordi jeg er nyskjerrig og leser ellers mye som måtte bli persentert. Det er ikke det, men så langt jeg kan se så er det i mange tilfeller noen, utfra vitenskapelige kritierer finner ut det, og så i neste omgang er det de som finner ut noe annet og så viser det seg at det ene slår det andre ihjel. Det finnes så utrolig mye de mener å kunne anta, eventuelt bevise, og så strides de lærde om det er slik eller slik. Følger en med i debatter hvor disse som forstår seg på slikt, så er de ofte uenige, den ene mener noe utfra hva vitenskapen har funnet ut, en annen mener noe annet og tror ikke det holder stikk. Ofte er det også slik at en vitenskapelig ikke helt er i mål, men det bygger på en sannsynlighetsgrad at her er noe, utfra de data de har lagt til grunn. Det må til mye mer forskning for å komme helt til bunns i det som gjør det ene sannsynlig.

        Så sitter forskerne der da, og ikke får mulighet til å forske så mye de skulle ønske, for å nå sitt mål, få visshet og det skyldes jo ofte ikke forskerne men de som bevilger penger til forskningen. Så om forskningen i seg selv er god og skal ha strenge kriterier som du er inne på, så hjelper det så lite når det ikke er økonomisk kapasitet eller interesse fra de som sitter på pengene (fordi forskning koster som alt annet) ikke er villig til å satse slik forskerne skulle ønske en burde. Det er kanskje ikke i samfunnets interesse å foreta en slik forskning, fordi samfunnet har litt andre prioriteringer, av politiske grunner.

        Kanskje forskningen vil avsløre noe som en helts ikke vil de skal, slik som en ofte leser om at industrien setter kjeppene i hjulene for forskningen, eller at de økonomiske interessene er så store at en ikke ønsker å komme til bunns i det hele tatt., en vil tape penger og innflytelse politisk om en ved forskning oppdaget noe som industrien ikke ønsket at skulle oppdages.

        Hvor mange ganger er det ikke at medisiner er utviklet hvor en i ettertid har oppdaget at de ikke holder mål, de har så store skadevirkninger at de blir tvunget tilbake, til tross for at det ligger forskning til grunn, utprøving og testing i årevis?

        Ideelt sett ja, skulle vi kanskje håpet at det var alltid slik som du beskriver, men jeg tror ikke at det er slik, fordi mennesker med onde og baktanker og annen agenda ofte stikker kjeppene i hjulene. Hva med eksempelvis den forskningen en drev på mennesker i Hitler tyskland, på jøder, funksjonshemmede og på fanger i konsentrasjonsleirene, var den forskningen så perfekt og fulgte de kriteriene som du viser til, hva med forskningen som ble foretatt for hundre, hundreogfemti år siden, tohundre år siden på tilsvarende måte så god?

        Når jeg diskuterer slike ting, leger, forskning og hva det måtte være så ser jeg ikke det kun med dagens øyne og hvordan det er idag, jeg ønsker å kunne se det i en større historisk sammenheng og vende blikket århundrer tilbake for så skue framover til i dag, eventuelt gjøre hypotetiske blikk framover, utfra historisk erfaring vi har til i dag, og se om ikke de samme mekanismene, menneskelige egenskapene dukker opp igjen og igjen, gjentar seg.

        For svakheten er i utgangspunktet at det er mennesker som driver med dette, og de har sine svake og sterke sider og utrolig mye svake sider, negative sider. Ta for eksempel det som skjer i Gaza (hvordan var det nå det skrives), på den ene siden bombarderer Israsel dette området, i motsatt ende er det bland annet to norske leger og andre leger som lapper sammen de som er skadet, og hvor livet henger i en tråd. Henger det på greip egentlig, når problemet skulle vært tatt på en annen måte, at bombingen mot denne befolkningen skulle vært stanset slik og krigføringen slik at en slapp å bruke tid på å lappe sammen mennesker som andre ønsker av hele sitt hjerte å drepe? Hvor er logikken?

        Det gjelder jo ikke bare dette området men verden totalt sett, og all krigføring. Med all den viten, kunnskap, utdannelse og så videre skulle en jo tenke seg at en var kommet så langt, at en hadde nedbygd all krigføring, slike primitive handlinger, skulle en ikke det?

        Da jeg gikk på skolen var jo målsettingen at vi skulle lære å oppføre oss, bli sikkelige mennesker og så videre, det var også det som var målsettingen da de tvang taterbarn inn i institusjoner, de skulle bli brae borgere, lære å oppføre seg, lovlydige, pliktoppfyllende, respektere andre, helst voksne og så videre. De skulle lære hva moral var, slik vi også skulle, derfor pugget vi samleværs, lærte fadervår, og skulle bukke og neise osv. osv. Slik ble vi fortalt at det skulle være, og slik blir ble de fortalt vel ellers i verden, de som gikk på skolen? Disiplin kalte de det, og da må en regne med at de som er leger og andre som går på skole dobbelt så lenge og mer til enn det jeg gjorde, skulle både i dag, bli langt mer disiplinerte, vite hva rett og galt var, kunne sikk og bruk og så videre, og ikke minst lærte langt flere salmevers utenant?

        De skulle jo i realiteten ha vært hundre ganger bedre en min generasjon, skulle de ikke? Eller har skolen sviktet på ett eller annen punkt, har en mistet grepet om oppdragelsen, siden det går så galt, lærte en ingenting av annen verdenskrig, hvor ille det var, hvorfor fortsette med krig. Har ikke vitenskapen fått slippe til for å gi oss fornuftige og vitenskapelige svar, er det et av områdene hvor en ikke har fått av myndighetene lov til å slippe til, mon tro?

        Hva hjelper det hva forskningen finner ut hvis ingen gidder å lese hva forskningen finner ut eller bruke det på en konstruktiv måte i samfunnet? Hvis politikerne velger å se bort fra forsknigen og følge sitt eget hode og godtbefinnende, noe de oftest tydeligvis gjør, så hjelper det så lite hvor mye forskning en driver på med.

        Eller hva?

      • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

        så var det med min dårlige erfaring med leger, nå må jeg si at det er et fåtall leger jeg har hatt god erfaring med, for balangsens skyld. Som menneker generelt sett også var dyktige og absolutt å anbefale, noen av dem er ikke leger lengre men professorer. Det jeg synes er jo at mye av det en fastlege gjør kunne vært gjort helt anderledes med den teknologi vi har, at en slapp å møte opp til en time hos denne fastlegen, alt dette kunne vært gjort mye mer avangsert, ekspemelvis slik som en gjør med en bil idag, plugger en pc til den og den går igjennom alt eletronikk og finner feilen.

        Det finnes jo i dag mye du selv kan teste, uten lege til stede, og enda mer kunne vært utviklet på den måte, langt sikrere enn noen lege kunne gjøre det. Du kunne gå inn i en slik teststasjon, som lyttet på deg der det måtte være nødvendig, den kunne ta ut blodprøver av deg, og analysere dem samtidig, og komme med diagnosen og med anbefalingen om hva du skulle gjøre videre, oppsøke spesialist med mer. Den kunne skrive ut søknaden til spesialist utfra de prøvene den foretok og så slapp du å ha et mellomledd med en fastlege som igrunnen gjorde akkurat det sammen, bare at denne teststasjonen gjorde det helt automatisk og langt billigere, uten et unødvendig mellomledd.

        Fordi det fastlegen gjør er jo ikke værre enn at den må foreta alle tester et annet sted som regel, ved bruk at maskiner og teknologi, apparater osv. Denne teststasjonen kunne via elektronikk og så videre gjøre akkurat det samme, slik som en kirurg idag kan sitte på Røros og operere en person i Hammerfest med dagens teknologi, han kan med riktig utstyr fjeroperere, gjøre kirurgiske inngrep uten å være fysisk tilstede. På samme måten kunne en foreta alle disse prøvene og testene ved fjernbehandling via en automatisk teststasjon.

        Skulle ikke være så umulig å få dette til med allerede eksisterende kunnskap og teknologi. Du kunne sitte i din egen stue med din egen pc og få foretatt alt dette nesten, uten unødvendige mellomledd, kunne du ikke det da? Om viljen var til stede?

        Mange sitter jo hjemme å surfer på nettet og finner ut langt mer om en sykdom de har enn det fastlegen har kunnskaper om og kan si mer om hva som bør gjøres i mange tilfeller, finne til resultater og medisiner, behandlingsmetoder som fastlegen ikke aner noe om, så sånn sett så har vi mulighet til å kutte ut fastlegen, bare koble til spesialisten direkte eller kirurgen om vi vil, ikke bare her hjemme men på andre siden av kloden om nødvenig.

        Men problemet er jo hva skal fastlegen drive på med da, da? Han vil jo gjerne tjene penger han også, som alle de andre legene? ;0))))))

      • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

        for å gå litt videre, så kunne det være slik at en fikk montert inn en databrikke, noe som jo allerde har vært anskueliggjort er mulig, men at denne brikken registerte alt hva du foretok deg, alt hva som fungerte og ikke fungerte i kroppen, når du var på do sist, når du hadde elsket med kjæresten, når du besøke nabokona, når du trimmet og hvor mye, hvor mye du brukte bilen osv. osv. Hver gang du overskred en faregrense eller helsa de var ikke helt god så ble du vaslet med at det blinket eller gav et signal, og du måtte da gå til til pc., sette inn et kort, ditt kort og få ut hva som var galt eller budre gjøres.

        På den måten hadde du full kontroll over din helsetilstand og alt annet du foretok deg, og ikke bare det, men også myndighetene hadde oversikt over deg, og ikke minst helsevesenet, slik kunne en forebygge det ene og det andre og du følte deg trygg.

        Ikke sant? Veldig trygg og kunne forebygge om du var i ferd med å påføre deg en sykdom eller hva det måtte være. Kjørte du bil så reagerte systemet via datasystemet at og fikk deg til å senke farten for å unngå en kollisjon osv. osv., du hadde fullstendig kontroll over livet ditt.

        Så kjekt og så beroligende, ikke sant?

        I tillegg kunne jo ulike databrikker utveksle info, slik at om du gikk ute en sen kveld og møtte en voldsperson eller sto i fare for det, ville du via databrikken bli vaslet om det og du ville kunne velge en annen vei for å unngå å møte vedkommende.

        Så kjekt?

        Var du ute på byen og tok deg et par pils og det gikk over en grense fikk du beskjed at nå bør du ta det med ro, fordi hjertet ditt tåler ikke dette osv osv., du fikk beskjed om at nå var du faretruende nær til å bli alkoholiker, så ta det litt roligere…

        helt fantastisk?

  • Petrus

    Valerius Hildonen-Nilsen,

    Du blander mange kort her.

    Medias varierende omtale om forskning kan ikke brukes som kritikk mot vitenskapen som metode. Den kan kun brukes som kritikk mot media.

    At det finnes usikkerheter innenfor forskning er heller ikke noe argument mot vitenskapen. Naturligvis finnes det usikkerheter, hvis ikke så hadde det ikke vært noe å forske på. Og usikkerhetene går jo alltid på det et forsøk ikke har klart å vise, ikke på det motsatte.

    Grunnen til stor usikkerhet er som regel at fenomener kan være svært komplekse. Vi kan jo f.eks ta klima. Grunnen til at det er en diskusjon om hvordan klima påvirkes av CO2 er at det er nesten umulig å gjøre et enkelt forsøk for å teste dette. Konklusjonen om at menneskelig CO2 gjør planeten varmere er derfor en slutning som må trekkes på bakgrunn av en hel rekke forskjellige individuelle forsøk. Disse individuelle forsøkene kan i seg selv være ubestridelige, men det er altså å tolke resultatet fra mange forskjellige som er vanskelig.

    Eller sagt på en annen måte: Det som er vanskelig er å vite med sikkerhet effekten et bestemt (og 100% dokumentert) fenomen har på andre ting uten å teste det konkret.

    Et annet eksempel kan jo være gravitasjon. Vi kjenner godt til gravitasjonen, den er lett påviselig i forsøk, og det er ingen som tviler på den eksistens. Men det er likevel ikke enkelt å si hvordan en blanding av millioner av partikler i forskjellig størrelse og form vil ende opp dersom du blander alt sammen og så lar det stå å synke sammen, kun påvirket av gravitasjonen.

    • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

      Synes ikke det er å blande kortene, av den grunn at vi må ta innover oss, også forskningen, hvordan deres resultater blir brukt og håndtert, altså med andre ord konsekvensene av det en kommer fram til. Isolert sett kan en si at forskingen har gode resultater, men det er først ved deres bruk og anvendelse at en ser effekten av forskningen og dette må en ved presentasjon ta høyde for, eller legge inn som et element.

      Det vil si at en gjør noen betrakninger om hviken betydning det en er kommet fram til, kanskje redusere til det som det faktisk er tilfelle, sett i perspektiv av det totale bildet. Så kan det hende at de resultater en viser til og i egne øyne setter så høyt og synes er så bra, ikke er eller har en slik betydning som en skulle isolert sett få inntrykk av eller tro.

      Nå kan det hende at forskerne gjør dette i mange tilfeller, og selv persenterer resultatene som mindre betydningsfulle og så videre, men det er vi andre som legger mer i det enn hva tilfelle er.

      Hvordan en skal angripe det problemet, vel det er vel ikke bare forskningen som er ansvarlig for men en rekke andre i samfunnet, alle sammen, egentlig.

      Nå er det vel også slik at mange forskere trenger oppmerksomhet rundt sine resultater, fordi de gjennom en slik oppmerksomhet kan få flere middler til sin forskning, spede begynnelse.

      Nå er det vel ikke direkte forskningen jeg kritiserer, men heller vår omgang med den, som legfolk eller som politikere eller som mennesker. Derigjennom kan vi jo stadig konstantere at alt ikke er av det gode, selv om utgangspunktet fra forskernes side var så, så er det hvordan en forholder seg og bruker forskningen for sin egen argumentasjon, enten politisk eller på andre måter. Mange ganger i en negativ reting for å fremme sine egne negative tendenser og ønsker.

      Med andre ord misbruk. Det kan være stor forskjell mellom teori, praksis og det en idelt mener er riktig, også forskningsmessig, ikke alle følger regler og de forutsetninger som legges til grunn og vi ser jo innimellom at noen direkte presenterer eller bruker falsk resultater for å få fram det de har som siktemål. Det er vel i det siste at par norske forskere som er tatt for juks?

      Likevel skal en ikke slå alle over en kam av den grunn, men å være skeptisk, det er det vel alltid grunn for også når det gjelder forskning, og ikke minst ta høyde for den begrensing som ligger i forkningen, som du jo også er inne på. s

      Det er jo mange bøker som er skrevet av forfattere som legger til grunn og som forsvar for sine oppfatninger og sine teorier forskning og annet som sannhetsbevis for at det de hevder er slik de påstår det er., samtidig viser det seg at det de bygger det på, eller den forskning de viser til ikke holder stikk, aldri er blitt gjort eller hverfall ikke med de resultater de viser til. Men andre ord misbruk og udokumenterte påstander.

      Likevel er det jo ikke grunn for å undre seg, tro på eller ha en oppfatning som ennå ikke kan vitenskapelig bevises, uten at en trenger nødvendigvis å nekte for at så ikke er tilfelle, eller slik eller slik føler og opplever en det.

      Hvor mye kan en lege ikke innbille oss egentlig, uten at det er grunnlag for det, kan vi ha tillit til han bare utfra at vekdommende har den utdannelsen? Mange leger driver jo sin praksis på tvilsomt grunnlag, på områder som de, etisk sett skulle holdt seg langt unna.

      Bare ta all skjønnhetskirurgien, vel en den bra for de som virkelig trenger å få gjort med sitt utseende, men flertallet er vel ikke akkurat de? Her har kirurger og leger funnet et marked de kan utnytte og utnytter til de grader for noens tilfeller hvor økonomisk vinning går foran alt annet de har lært eller burde av bedere vitende visst bedre, spesielt fordi de har en utdannelse som skulle tilsi at de hadde langt bedre forutsetninger enn noen annen å si at dette er etisk uforsvarlig?

      Men igjen er vi tilbake til, at det tross alt er snakk om mennesker og menneske bak valgene, og da begrenser det seg jo ganske mye, mennesker er fortsatt ikke en perfekt skapning, dessverre.

      Om vi innimellom skulle tro det….

    • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

      Petrus, et annet sted så har Gunnar Roland Tjomlid kommet til den erkjennelse, angående dette tilfellet med Snåsamannen som har har lagt opp til å debattere at det som er mulig å overprøve vitenskapelig er korttrikstet og fjerndiagnosiseringen. Det er noe merkelig at han ender opp med kun de to problemstilingene, når vi i utgangspuktet og ser litt lengre enn til kun Snåsamannen men også, som jeg synes er relevant, og feste blikket mot alt annet av det vi ikke har svar på innen alternativ behandling, new age, mer eller mindre religiøse eller fantatiske trosretninger med en eller annen helbredende overbevisning. Jeg vil også trekke inn all den form for terapi og det som brukes i næringslivet og organisasjoner som bygger på en bestemt teori og retning, men som i realiteten ikke har noen vitenskapelig holdepunkter stemmer, men livevel utøves, ja dog også en del behandlingsformer innen fysioterapien og retninger der som ikke har påvisst noen særlig eller forkningsmessig bevis holder stikk. Bønn, tungetale og religiøse møter hvor massesuggison (hvordan var det nå en skrev det ordet), her under også andre former for suggisjon som skjer ved ulike former for gruppedeltakelse og kurs.

      Er de kreftene en mener er virkende, troen på teoriene, overbevisningene og så videre, holdbare, rent vitenskapelig, eller bygger det kun på innbildning, påvirkning og tro, overbevisning uten at det er mulig å påvise at det ligger noe holdtbart rent skolemedisinsk eller vitenskapelig. Hva vet en om eksemelvis:

      akupressurmassasje, akupunktur, akupunktur eciwo, aromaterapi, astrologi, aryrveda, babymassasje, biopati, bioresonansterapi, blomstermedisin, brown-terapi, coach, continuum movement, drømmetyding og terapi, veteropati, dyrehealing, dyretolkning, emotional freedom techniques (eft), akupunktur for sjelen, energimassasje, enæringsterapi, feng shui, frekvensterapi, gestaltterapi, guidet healing, gudiet oppjutering, healing, helseterapi, helseferie, homeopati, hypnose, hypnoterapi, håndanalyse, hårmineralanalyse, inka theta-healing, InnerLifeMasssasje, InnerLifeTerapi, jordstråleskjerming, kanalisering, kinesiolgi, klinisk filosofi, kraniosacralterapi, krystallterapi, kunsterapi, kvantemedisn, lockfoot, lyskroppaktivivering, manuell lymfedrenasje, massasje, meditasjon, ulike former for medium, ømyodynamisk terapi, nada akupunktur, personal renconnection, phototerapi, psykoterapi, rebirthing, reconnection healing, reconnection, regresjon, regresjonsterapi, reik master, rolfing, rosenmetoden, samtaleterapi, ulike former for sang- og stemmearbeide, sanum biologisk immunterapi, swichin master, former for selvhevdelse, selvutviklingskurs i ulike former, sjamannisme, soneterapi, space clearing, still point, svangerskapsmassasje, tankefeltterapi, tapas acupressure technique (TAT), teamutvikling, thetahealing, urtebehandling, vibrapati, yoga, øreakupunktur, åndelig psykoterapi, åndelig regresjon osv. osv….

      oversikten over noe som finnes tilbud på her i landet, og som noen driver på med, det finnes sikkert mye mer og som vel ikke helt eller delvis er vitenskapelig bevist fungerer. Nå er det meste av dette noe Snåsamannen har liten eller ingen tiltro til, skal en tolke noen av hans uttalelser i siste bok.

      Men vi finner vel tusenvis av ulike former for behandling og terapiformer verden over, som praktiseres og har sin tilhengerskare, ja, som er helt overbevisst om at det har sin effekt. Ikke minst så var det vel under hippie kulturen og ikke minst en del av de artistene som en så opptil som vekket interessen for indisk mystikk og new age interessen på seksti og syttitallet, ofte i kombinasjon av narkotiske stoffer og lignende. På mange måter har mange av de elgamle tradisjoner fått ny renesanse, og vekket til live gjennom nyskjerrighet og for at det tydeligvis er mennesker som føler behov for å på en eller annen måte dyrke disse av ulike årsaker eller bruker dem på ulike måter.

      Skal vi betrakte alle disse menneskene som idioter, som løgnere fordi de oppsøker den type alternative behandlinger, ikke bare behandlingsformer men også religiøse lignende teorier som ikke mi nst blir brukt mye av i næringslivet i form av kurs, tester og så videre, og som bygger på en eller annen sin teori og ide, sammenblandet med ulike psykologiske, ofte avlegse oppfatniger men som får ny tilhørerskare. Jeg har gått på noen av slike samlinger i jobbsammenheng men som jeg må si har et tvilsomt innhold som bygger på et mer eller mindre sviktende grunnlag. Ta for eksempel de bedrifter som bruker Scientologikirkens psykologiske tester og som av mange fagfolk er bitt betraktet som useriøse og ren humbug som tester.

      Vi bør vel også sette det hele i historisk perspektiv og ta innover oss hvordan slike ting og annet fungerte før dagens legevitenskap og legevirksomhet var en realitet, altså den tiden da det var et ikke så godt skille mellom reigion, overtro, kvakksalveri, heksedoktorer, sjamantisme og den mer skolemedisinske lege, også på det rent medikanelle plan (medisinen) må vi jo ta innover oss dens historie og i tillegg se hvordan menneskene opp igjennom historien har forholdt seg til dette.

      For i det hele tatt komme til bunns i denne noe usikre problemantikken en ikke i dag har helt svar på, men som utrolig mange tror på eller lurer forferdelig på om fungerer eller ikke, så må en se det hele under ett, historisk som utfra de ulike retninger og på det både psykologiske plan og mendisinske, filosofiske og ikke minst holdningsmessige, og på den bakgrunn kommer til bunns i det hele, hva er sant, hva er svada, hva er tro og hvor mye av det lar vi oss påvirke av i positiv og negativ retning?

      Det må en tverrfaglig forskning til, og da nytter det ikke å konsentrere seg om noen kan vite hviket kort eller om de kan fjerndiagnosere, for det kan en jo allerede gjøre, både fjernoperere og fjerndiagnosere ved hjelp av dagens teknologi, kan en ikke?

    • http://Hvemerdetsomerlegen? Valerius Hildonen-Nilsen

      Det er også en annen ting som jeg reagerer på som er pussig, og det er at veldig mange av de som kritisterer Snåsamannen samtidig roser leger, spesialister og vitenskapen opp i skyene og godtar på like sviktende grunnlag disse for at disse kan, bare med den bakgrunn at de har en profesjon, et yrke som skulle i utgangspunktet tilsi at de kan kanskje. Uten at de ofte vet noe som helst om den enkelte, deres kvalifikasjoner og mennekelige sider. Sånn sett har en jo ikke i utgangspunktet forutsetninger til å si noe som helst om vedkommende, men bygger kun på at de har papirer og vifte med, som en ekeltvis aldri har sett eller noen ganger kommer til å se.

      Jeg har vel to ganger i mitt liv vært hos en spesialist, som jeg ble sendt til av legen min og begge ganger er jeg like forundret over at de kunne si det de sa og like forbauset over det de gjorde, eller rettere sakt ikke gjorde, og likevel kom fram til sine slutninger. For på grunnlag av de observasjoner de gjorde eller den tiden de brukte på meg, så er det et under ja et mirakel å regne som at de kunne dra den slutningen de gjorde.

      Så i mine øyne så betrakter jeg dem ikke som spesialister og kan heller ikke i min villeste fantasi si at de hadde forutsetninger på grunnlag av samtale eller det som skjedde i løpet av par minutter og knapt nok det, dra de slutninger de gjorde. Hva de fikk betalt for de få sekundene jeg var inne hos vedkommende ja, det vet jeg ikke, men godt betalt fikk de jo sikkert for sitt kvakksalveri, for det er utfra hva jeg kan forstå ikke noe annet de drev på med.

      Kan hende de hadde synske evner og så videre, og kunne se mer enn andre, som gjorde at de kunne komme til den slutning de gjorde, men i mine øyne var det latterlig. Likevel så kunne de stille diagnose på grunnlag av de par minuttene, enda en ikke i dag vet og ikke har vitenskapelige sikre holdepunkter for årsaken til den type diagnose, ei heller vet noe særlig om hvorfor noen har det. En antar og en tror, og i det ene tilfellet kan observere, og det finnes i det ene tilfellet ikke noe behandlingsmiddel eller noe som kan lege tilfellet. Så langt jeg har lest om diagnosen og funnet av skriftlig materiale. Om det er medfødt eller om det er forårsaket av ytre ting eller hendelser tidligere i livet. En har for lite kunnskap og det er vel heller ikke forsket så mye på dette.

      Men utgangspunktet mitt er jo at disse to, såkalte spesialistene i det ene tilfellet skulle gi diagnose i det andre skulle undersøke noe, så var deres handlinger å sammenligne med det som skjer hos en som har evner som en mener Snåsamannen har, ja, ja ikke det engang, de gjorde absolutt ingenting, likevel kunne de konkludere men på hviket grunnlag. Var deres konklusjon i løpet av de minuttene de tok seg tid til så avgjørende at de kunne utfra det dra sine slutninger som spesialist, jeg er meget sterkt i tvil. De satt kanskje på papirer og annet fra min fastlege, hans vurdering men tiden de brukte for å sjekke meg, var skremmende liten, hvis en kan kalle det observasjon eller undersøkelse.

      Utfra de to engen opplevde hendelser med ulike spesialister på hvert sitt område, så må jeg si at de stiller ikke med bedre forutsetninger som mennesker enn mange plasserer Snåsamannen og andre med hans evner, faktisk så har jeg mer tro på Snaåsamannen enn disse to spesialistene og fagfolkened, med utgangspunkt i de erfaringene jeg gjorde i en behanlingssituasjon, konstullasjon.

      Det hjelper lite hvor mye faglig bakgrunn de hadde eller har, fordi det de presterte der og da ser jeg som utrolig lite tillitsvekkende til deres yrkesutøvelse. Kanskje det var proforma, legen min kunne ha gitt de samme konklusjonene men på grunn av systemet måtte de samme konklusjonene komme fra en spesialist, for at det skulle holde i forhold til systemets krav. Det kan hende de lå mye i det.

      Men hvordan kan en da tillate at spesialisten gjør en så slett jobb, og hvor er kontrollen til hva speialisten utfører og måten den utføres på, den virker på meg absolutt tvilsom og helt bak mål for å si det mildt. Da dreier det seg i stor grad om kun praktisk papirarbeide. Vedkommende kunne like gjerne ha gjort det samme med bind for øynene og skrevet OK, diagnosen er satt.

      Hvorfor skal samfunnet betale i dyre dommer til noen vi setter merkelappen «spesialist» på, når de utfører en jobb på et så sviktende grunnlag? De skulle ikke ha betalt i det hele tatt for en slik slett jobb, de skulle vært trukket i lønn.

      Likevel går mange rundt og betrakter disse spesialistene som guder og mer til, faller på knær for dem uten at de kjenner eller har sett vedkommende og enda mindre vært hos vedkommende til behandling. De tror hva alle andre forteller eller tror bare utfra at de har den utdannelsen og den faglige profesjon.

      Jeg starter et helt annet sted i så måte og ser på personen om jeg liker eller ikke liker, om jeg føler noe ved personen, hva er han eller hun som menneske for meg og andre, hvordan opplever jeg vedkommende, er det noe som tilsier i den observasjonen at jeg føler er negativt eller ikke stemmer, så hjelper det så lite hva vedkommende kan slenge fram av utdannelse, faglig kompetanse og så videre, som menneske faller uansett vedkommende igjennom.

      Selv om jeg tar feil mange ganger, så hender det at jeg ser noe i vedkommende som jeg senere får bekreftet, uten at jeg vet der og da hva det er, bare en følelse, opplevelse av noe negativt, som jeg ikke kan plassere, men som mange ganger viser seg å ha sin rot i virkeligheten. Vedkommende skjuler sider ved seg, som andre har opplevd som er full av negantive handlinger, psykopatiske trekk og handlemåter.

      Dermed er det ikke sakt at jeg er synsk, dette er nok noe vi alle vil oppleve og se, noen føler vi har noe godt over seg, andre ikke, noen liker vi, andre ikke, noen føler vi det skurrer, der en noe som ikke vekker vår tillit og så videre. Men hvis en skyver alt dette til side og kun ser etter profesjon, utdannelse og døde papirer og vitnemål, ja, da kan det hende at en famler i blinde.

      Så i utgangspunktet så er det ikke noe forskjell på Snåsamannen og leger, speialister, det er på bunnen mennesker på godt og vondt og det er det en må ta som utgangspukt for sin vurdering, ikke deres profesjon, det blir feil, slik jeg ser det og har erfart. Hva de så kan gjøre ja det får tiden vise, og resultatene av den behandling de gir eller en føler de gir selv om det er snakk om leger, speialister, sykepleiere og så videre, medmennesker, ektefelle, mødre og fedre, barn eller hva det er, alle kan bidra med noe når det kommer til stykket, og kanskje det tross alt er summen av disse som gir virkelige resultater og ikke den enkelte enkeltvis?

  • daniel

    Jeg ringte, ja, bekrefter Northug – og avslører at det var kompisen Stig Rune Kveen som kom med forslaget.

    Hvorfor ikke ringe northug å spørre han selv? Du konkluderer jo me ting ut ifra det du har sett i media…blir litt dumt vet du;) litt greit å gå til kilden før du konkluderer me ting;)

    • http://blog.tjomlid.com Gunnar Roland Tjomlid

      Jeg har vel aldri hevdet at Northug ikke ringte Snåsamannen? Jeg har bare påpekt at historien Aftenposten presenterte ikke hang sammen med Northugs tidligere uttalelser.

  • daniel

    Ikke hevdet, men spår tvil om det, som du sa: Hvis det faktisk stemmer at han ringte Snåsamannen..
    Du analyserer mye å trekker sluttninger ut fra det du tror, å mener det er rett…

  • PMK

    Nå får du vise hva du duger til, kjære snåsamann: http://www.vg.no/sport/ski/langrenn/artikkel.php?artid=10011562

  • Pingback: Snåsamannen: En systematisk analyse | unfiltered perception

  • Pingback: Snåsamannen – et uansvarlig offer | unfiltered perception

  • Informasjon

  • Sitatet

    If Atheism is a religion, then health is a disease! — Clark Adams

  • Nyeste bloggposter

  • about.me

    Always be skeptical, but dare to be naive.

    Born in Tanzania, 1974. Grew up in Norway (Sirdal) and Kenya. Lives in Oslo.

    Skeptic, secular humanist and nerd @heart.

    Blogger, writer, musician and father @private.

    CEO and web developer @Thin.

  • DiSQUS

  • Stikkordsky

  • Tordenbloggen 2010

    unfiltered perception ble kåret til Norges beste blogg i 2010.

    Se hva leserne sier om bloggen min her.

  • Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!

  • Velg kategori

  • Arkiv: Vis måned/år

  • Sånne telledingser

  • Meta