Mekanisk utbeinet kjøtt – motbydelig avfall eller næringsrik mat?

Enda en myte er i ferd med å spre seg på internett. Folkens: Sjekk kildene! Det tar mindre enn et minutt for å finne ut om slik informasjon er sann eller feil!

Her er en screenshot fra en bloggartikkel som jeg har sett bli delt på Facebook i dag:

Dette er det som i høst skapte oppstyr da Eyvind Hellstrøm viste hvordan det ble laget på TV. Det kalles «mekanisk utbeinet kjøtt», eller MUK, og det beskrives av Forbrukerrådet slik:

MUK er en masse som lages ved at bein og annet avfall fra slaktede griser og fjørkre sendes gjennom en spesiell maskin. Disse MUK-maskinene behandler slakteriavfallet slik at også kjøttrester, som ikke lar seg skjære bort med kniv, utnyttes. I tillegg følger det med en del beinmarg, bindevev og beinrester.

Mattilsynet definerer «kjøtt» slik:

Skjelettmuskulatur med naturlig tilhørende og innesluttet vev fra arter av pattedyr og fugler som er egnet til å brukes som næringsmidler, og hvor totalt innhold av fett og bindevev ikke overstiger verdiene gitt nedenfor, når kjøtt inngår som en ingrediens i et annet næringsmiddel.

MUK er dermed «ingredienser framstilt ved mekanisk separasjon av det kjøtt som er igjen på benene etter nedskjæring«.

MUK lages hovedsakelig bare av fjærkre, ikke sau og storfe fordi man frykter at benrester fra disse dyrene kan spre sykdommen kugalskap (Bovine Spongiform Encephalopathy, BSE). Det er også sjelden at det lages MUK av gris.

Hellstrøm sier at MUK inneholder det han kaller for «avfall» og definerer dette til å være hud, brusk, bein og fett. Men dette er ikke helt sant. MUK består i all hovedsak av rent kjøtt, og moderne MUK-maskiner blander ikke inn spesielt mye benvev/kalsium, selv om dette var et større problem før. Noe bindevev følger med, men det finnes grenseverdier for hvor mye av dette som er tillatt, og det aller meste brusk og ben, om ikke alt, fjernes før MUK brukes i produkter som nuggets, kjøttboller, snitsler, karbonader, kebab og pølser. Det er likevel ikke lov å merke produkter laget av MUK som kjøtt fordi cellestrukturene, eller muskelfibrene, stort sett ødelegges i prosessen. Hvis muskelfibrene er ødelagt skal det være merket som «mekanisk utbeinet kjøtt».

I bloggposten som deles beskrives produksjonsprosessen av MUK slik:

Here’s the creation process. What they do is take parts of a chicken and put it through this machine that mechanically separate the meat from the bone. Unfortunately, that doesn’t happen. What it does instead is smash EVERYTHING including the bones, eyes and guts making it come out looking like the picture above.

Since this meat is infested with bacteria, it will be soaked in ammonia in order to kill those little critters. But who wants ammonia nuggets? Not I and I’m sure you don’t want any either. So in order to mask the ammonia taste, they season it with a shit load of artificial flavors.

Her påstår de blant annet at McDonalds sine chicken nuggets er laget av MUK, men det er ikke korrekt. McDonalds brukes bare rent, hvitt brystkjøtt fra kyllinger i sine nuggets.

Det er også feil at ting som øyne og innvoller brukes i MUK, fordi MUK bare benytter seg av det samme kjøttet som ellers brukes i matproduksjon. Det som skiller MUK fra vanlig kjøtt er ikke innholdet, men det faktum at det består av muskelvev skilt maskinelt fra knoklene på en måte som ikke mennesker klarer å gjøre manuelt. Det gjør at muskelfibrene blir knust og kjøttet ender opp som en veldig fin deig uten noen form for kjøttstruktur. Men det inneholder altså ikke øyne, innvoller eller andre deler av dyrene som ikke brukes i vanlig kjøttproduksjon.

I bloggen beskriver de videre en prosess med å dynke MUK i ammoniakk for å drepe alle bakteriene, men dette stemmer ikke overens med norske forhold. Selv om det teoretisk sett er større fare for bakterier i MUK fordi overflatefloraen av bakterier blandes inn i kjøttmassen, noe som også gjelder vanlig kjøttdeig, så er det i følge Mattilsynet helt trygt. Det forutsetter selvsagt at kjøttet kokes eller stekes skikkelig før det spises, på samme måte som met kjøttdeig. I USA kan det hende de desinfiserer kjøttet ved å tilsette ammoniakk, men det er i så fall i form av ammoniumhydroksid, altså ammoniakk løst opp i vann, som er et velkjent og trygt stoff som har vært brukt i matproduksjon lenge og har betegnelsen E527. Men dette gjøres altså ikke i norsk MUK, så vidt jeg vet.

Så uten å gå mer i detaljer er altså bloggposten som deles overhodet ikke relevant for norske forhold, og den er også en sterk overdrivelse av MUK produsert i f.eks. USA. Nettstedet Hoax-Slayer debunker også disse påstandene om MUK her.

Til slutt må jeg bare si at alt oppstyret om MUK i høst var ekkelt å observere. Jeg kan ikke tenke meg noe mer motbydelig enn at vi rike, velfødde nordmenn skal sutre og klage fordi vi, gud forby, må spise alt det spiselige kjøttet på benet! Og tenk om vi skulle få i oss noe brusk eller benmel! Æææsj!

Nei, selv om MUK hadde inneholdt alt det «ekle» som skrekkhistoriene forteller oss, ville det vært helt greit å spise så lenge det var trygt og inneholdt de næringsverdiene som er oppgitt. Men sannheten er at det ikke bare er trygt og næringsrikt, det er også i all hovedsak det samme kjøttet som alt annet kjøtt vi spiser. Det får være måte på hvor kresne og bortskjemte vi nordmenn skal være i en verden hvor en milliard mennesker sulter hver dag.

Ernæringsmessig og kvalitetsmessig er for eksempel pølser laget av MUK på høyde med andre pølser, og jeg finner det helt vanvittig at noen kan reagere med avsky på å måtte spise dette. At Hellstrøm presterer å kalle dette for «avfall» og presentere det som et stort samfunnsproblem er intet annet enn snobberi og uvitenhet.

Det eneste reelle problemet er hvis matprodukter som benytter seg av MUK ikke merker dette korrekt, noe som har vært et problem tidligere og sikkert til en viss grad er det ennå, men MUK er uansett fullstendig trygt og på langt nær så «ekkelt» som det fremstilles i disse skremselsartiklene som postes på internett.

Relaterte bloggposter

Ingen relaterte bloggposter.