Saksynt - Gunnar Tjomlid

Livsfarlig aspartam?

Et bilde som er delt av mange på Facebook og Twitter de siste dagene har provosert meg nok til at jeg fisket frem Photoshop og korrigerte det litt. Her er min versjon som dere gjerne må spre i sosiale medier. (Del gjerne lenken bildet er koblet til.)

Ja, min endring består i å legge til stempelet: 100% certified bullshit. Bildet blir nemlig mye mer korrekt slik.

Erik Arnesen, mannen bak ernæringsbloggen Sunn Skepsis, har skrevet et kort svar på Facebook som jeg også tar med for de som vil ha noe mer substans:

En gjennomgang av over 500 vitenskapelige studier avdekket ingen store farer ved det nåværende inntaket av aspartam i befolkningen. Det samme mener både FDA og EFSA (hhv USA og EUs mattilsyn): 40-50 mg aspartam pr kg kroppsvekt er trygt – det tilsvarer mange liter med brus. Brus og saft kan inneholde maks 600 mg/liter. You do the maths.

Når det gjelder metanol: Ja, det dannes når aspartam brytes ned i kroppen. Men et glass appelsin- eller tomatjuice gir oss faktisk MER metanol enn lettbrus med aspartam! Fenylalanin er en aminosyre som også finnes naturlig i mange matvarer, og mengden vi får i oss via lettbrus o.l. er ubetydelig sammenliknet med kosten forøvrig.

Jeg skrev også litt om aspartam i min store vaksinebloggpost, og jeg siterer meg selv:

Men aspartam har vi hørt mye om. Det er visstnok farlig? Nei! Aspartam er et av de tilsetningsstoffene det er forsket mest på, og 30 år med forskning har ennå ikke kunnet vise at det er farlig i de mengdene som er lovlig i mat, og enda mindre de mikroskopiske mengder som finnes i vaksiner. En metaanalyse utført i 2007 sa følgende (min utheving):

Aspartame is a methyl ester of a dipeptide used as a synthetic nonnutritive sweetener in over 90 countries worldwide in over 6000 products. The purpose of this investigation was to review the scientific literature on the absorption and metabolism, the current consumption levels worldwide, the toxicology, and recent epidemiological studies on aspartame. Current use levels of aspartame, even by high users in special subgroups, remains well below the U.S. Food and Drug Administration and European Food Safety Authority established acceptable daily intake levels of 50 and 40 mg/kg bw/day, respectively. Consumption of large doses of aspartame in a single bolus dose will have an effect on some biochemical parameters, including plasma amino acid levels and brain neurotransmitter levels. The rise in plasma levels of phenylalanine and aspartic acid following administration of aspartame at doses less than or equal to 50 mg/kg bw do not exceed those observed postprandially. Acute, subacute and chronic toxicity studies with aspartame, and its decomposition products, conducted in mice, rats, hamsters and dogs have consistently found no adverse effect of aspartame with doses up to at least 4000 mg/kg bw/day. Critical review of all carcinogenicity studies conducted on aspartame found no credible evidence that aspartame is carcinogenic. The data from the extensive investigations into the possibility of neurotoxic effects of aspartame, in general, do not support the hypothesis that aspartame in the human diet will affect nervous system function, learning or behavior. Epidemiological studies on aspartame include several case-control studies and one well-conducted prospective epidemiological study with a large cohort, in which the consumption of aspartame was measured. The studies provide no evidence to support an association between aspartame and cancer in any tissue. The weight of existing evidence is that aspartame is safe at current levels of consumption as a nonnutritive sweetener.

Jeg nevnte også formaldehyd der, ettersom det finnes i noen vaksiner, og henviste da til denne artikkelen:

Concerns about safety have focused on formaldehyde in part because high concentrations of formaldehyde can damage DNA (the building block of genes) and cause cancerous changes in cells in the laboratory. Although formaldehyde is diluted during the manufacturing process, residual quantities of formaldehyde may be found in several current vaccines. However, formaldehyde does not appear to be a cause of cancer in man. Further, animals exposed to large quantities of formaldehyde (a single dose of 25 mg/kg or chronic exposure at doses of 80-100 mg/kg/day) do not develop malignancies.

The average quantity of formaldehyde to which a young infant could be exposed at one time may be as high as 0.2 mg. This quantity of formaldehyde is considered to be safe for two reasons:

» First, formaldehyde is essential in human metabolism and is required for the synthesis of DNA and amino acids (the building blocks of protein). Therefore, all humans have detectable quantities of natural formaldehyde in their circulation (about 2.5 ug of formaldehyde per ml of blood). Assuming an average weight of a 2-month-old of 5 kg and an average blood volume of 85 ml per kg, the total quantity of formaldehyde found in an infant’s circulation would be about 1.1 mg, a value at least five-fold greater than that to which an infant would be exposed in vaccines.

» Second, quantities of formaldehyde at least 600 fold greater than that contained in vaccines have been given safely to animals.

Sånn. Da er det fint om folk slutter å spre slikt vås. Kthx.

  • http://twitter.com/MariusHelgaa Marius Helgå

    Hva med Acesulfam K, som nesten alltid ledsager Aspartam som søtningsstoff?

    • http://tjomlid.com CiViX

      Det er vel ganske godt beskrevet i Wikipedia-artikkelen, men lenker til relevante studier.

      Som vanlig så er usikkerhet kun knyttet til dyrestudier med doser mange titalls ganger høyere enn det et menneske vil kunne få i seg ved å drikke brus.

      http://en.wikipedia.org/wiki/Acesulfame_potassium#Safety

  • Benedicte Alnæs

    ÅÅÅÅ, takktakktakktakk takk!!!!

  • http://twitter.com/sigvei Sigve Indregard

    Vet du hva som er årsaken til at helsemyndighetene advarer sterkt mot å gi barn under tre år aspartam og acesulfam K? Føre var?

    • http://tjomlid.com CiViX

      Det kan synes som om det har med kroppsvekt å gjøre. Med så liten kroppsmasse vil man nå de skadelige dosene mye tidligere, selv om det vel også for barn er trygt med mindre man tyller i det lettprodukter med aspartam i relativt store mengder. Ut fra de grenseverdier satt i EU må et barn under 3 år drikke minst 1 liter lettbrus hver dag for å få i seg den laveste verdien, og grenseverdiene settes normalt minst 10x-100x lavere enn teoretisk farlig dose…

      Jeg fant bl.a. dette:

      Små barn under tre år bør ikke få noen slags mat eller drikke med kunstige søtstoffer. Grunnen er at dosene som er ansett som sikre, er beregnet ut fra en voksen kroppsvekt. Små barn bør dermed unngå lettbrus og lettsaft, samt lettgodteri frem til de har fylt tre år.

      http://www.klikk.no/helse/article261873.ece

      • http://www.facebook.com/profile.php?id=745728527 Annelie Molin

        Det har vel for så vitt noe med å gjøre hvor mye kunstige søtstoffer du inntar i løpet av en uke. Der er folk som driker mange litere med brus for dag og i tillegg spiser mange andre lettprodukter med kunstige søtstoffer i. Dette er også blitt forsket på og det har vist seg at det kan ha en negativ effekt på kroppen i form av vektøkning grunnet at kroppen blir lurt og blir mere sulten. Det blir forsket på Stevia som er et naturlig søtemedel som ikke gir massa kalorier og vektøkning, og planen er å bruke Stevia som søtning istedenfor sukker og kunstige søtningsstoffer. Stevia har blandt annet egenskapen å stimulera insulingproduksjonen i kroppen og innholder som sagt ikke kalorier og den som spiser mat med Stevia i går derfor ikke opp i vekt som ved bruk av sukker.

        • Malin Strøm

          Hyggelig med reklame for Stevia altså, men har du et poeng relatert til temaet? 

          • http://www.facebook.com/profile.php?id=745728527 Annelie Molin

            Var en forsker artikkel jeg leste, Husker ikke hvilket blad det var.

        • Amhovgaard

           Det hørtes litt merkelig ut. Hvis Stevia stimulerer insulinproduksjonen ved inntak, vil det høyst sannsynlig gjøre deg sulten.

      • erlen

        Det som er litt rart er de også har begynt å tilsette søtningsmidler i medisiner som man ikke smaker på. f.eks.
        maxalt og i vaksiner. Hvorfor skal vi ha søtningsmidler i noe vi ikke skal kjenne smaken på.

        • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

          Fordi det finnes orale vaksiner, blant annet poliovaksinen. For at barn lettere skal svelge disse vaksinedråpene tilsettes de blant annet aspartam for å smake bedre. Ingen «sprøytevaksiner» inneholder aspartam.

          Jeg vet ikke hva du mener med at Maxalt ikke smakes på? Jeg ser av Felleskatalogen at aspartam er tilsatt den typen tabletter som skal smelte i munnen. Det er vel ikke så merkelig at man ønsker disse skal smake godt.

          http://www.felleskatalogen.no/medisin/maxalt-maxalt-rapitab-msd-561255

    • Foo

      Aspartam kan vera farleg for hjernene i større mengder. T.d. kan berre ein halv kilo, sluppe frå eiffeltårnet, ha alvorlege konsekvensar.

  • http://www.facebook.com/people/Carina-Marie-Rose/808245246 Carina Marie Rose

    Takk! Endelig.

  • http://raagraaum.wordpress.com/ Raag Raaum

    Minner også om reklamen om et produkt som kalles Safari: «De æ’kke no’ e i Safari.»

  • http://twitter.com/erik_arnesen Erik Arnesen

    Vitenskapskomitéen for mattrygghet har en kunnskapsoppsummering om kunstig søtet brus/saft fra 2007 her:   http://www.vkm.no/dav/a83d4ce017.pdf (oppsummering) http://www.vkm.no/dav/cc9df01349.pdf (hele rapporten). Grunnen til at det frarådes til barn under tre år har først og fremst med innholdet av benzosyre å gjøre, ikke aspartam. 

    «Negative helseeffekter som skyldes et høyt inntak av benzosyre antas å være av størst betydning 
    for barn. I kroppen bindes benzosyre til aminosyren glysin før utskillelse, og tilgjengelig glysin 
    fra mat og nysyntese vil kunne overskrides ved et høyt inntak av benzosyre. Dette vil primært 
    være av betydning for barn i vekst. »

    De går nærmere inn på risikovurdering for barn bl.a. på side 42:

    «Examination of the dif erences in toxicokinetics between infants or children and adults have 
    shown that the elimination of xenobiotics was either similar to or in many cases higher in children than in adults. Children will therefore frequently have lower body burdens than adults for the same daily intake of a chemical, when expressed on a body weight basis.»

    Når det gjelder søtstoffer og vekt: Noen små, kortvarige studier har funnet en
    mer appetittøkende effekt av kunstig søtet mat og drikke, men noen har ikke funnet noen effekt. Det finnes få
    langtidsstudier, men i en dansk studie med
    overvektige, som varte i 10 uker, spiste de som fikk  kunstige
    søtningsmidler mindre energi enn de som fikk ordentlig sukker. Appetitt og
    metthetsfølelse var den samme mellom gruppene. 
    Kvinner som under en 19 uker
    lang slankekur brukte kunstig søtet mat og drikke, gikk opp mindre i vekt etter 1 og 2 år enn de som ikke brukte det. 

    Og i en nylig publisert 6-måneders klinisk studie
    med overvektige, hadde de som drakk kunstig søtet drikke omtrent dobbelt så
    stor sjanse for å gå ned minst 5 % i vekt enn kontrollgruppen.

    • http://www.facebook.com/obgadmar Øystein Bech Gadmar

      Benzosyre, du. Da er det vel litt synd at «alle» har hørt om småbarn og lettprodukter men «ingen» har hørt om småbarn og tyttebær! Husker ikke konsentrasjonene, men det er i alle fall godt med benzosyre i tyttebær. Det er vel bare ikke spennende nok for «naturbarna» tenker jeg. :)

    • Amhovgaard

       Jeg så en studie som viste økt appetitt, men det var veldig uklart om det innebar at de spiste mer i løpet av dagen totalt sett, eller bare at de spiste mer til det måltidet for å «veie opp for» de manglende kaloriene fra sukker.

  • Pingback: Pseudoskeptikernes skamløse “dokumentasjon”, denne gang aspartam… « Garden of Serendipity

  • Annonym

    Legene slet lenge med å finne ut hva som feilte meg som barn, jeg fikk runder med hyperaktivitet som ble til sinne og utslett (eksem). Forledrene tok meg til forskjellige behandlinger, og det viste seg at det var kunstige søtstoff jeg reagerte på! Når jeg klarte å skjermes for slike stoffer hadde jeg ikke disse anfallene, men noen ganger spiser man ting uten å lese ingridiensene først, og det er vanskelig når kunstige søtstoffer er i nesten alt, blant annet tannpasta og tyggegummmi. De kraftige reaksjonene ble med meg til langt opp i tennårene og tidlig 20år. Den dag i dag reagerer jeg negativt på kunstige søtstoff, selv om reaksjonene er mye mildere. Jeg holder meg langt unna slikt. 

    • http://tjomlid.com CiViX

      Kan jeg spørre hvem som diagnostiserte dette? Var det en lege?

    • Amhovgaard

       »Kunstige søtstoff» er mye rart. Noen av dem kan definitivt ha negative helsemessige konsekvenser – sukkeralkoholer som sorbitol, xylitol osv. kan ha en kraftig effekt på fordøyelsen, som for noen av oss er veldig uheldig.

  • Harry Hillestad
    • http://tjomlid.com CiViX

      Har sett den. Pinlig dårlig kildekritikk i den leiren. De finner én tekst fra en merkelig konspirasjonsteoretiker og holistisk healer, Mark Gold, og erklærer det som sannhet. De fokuserer på den ene metaanalysen nevnt her i bloggposten, og forsøker å slå huller i den, men ignorerer et titalls andre reviews de siste 25 år som har samme konklusjon. De ignorerer Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet, samt fagkomiteer fra de fleste land i den vestlige verden som har konkludert med at aspartam er trygt etter å ha gjennomgått alle tilgjengelige studier de siste 30 år. Det er så sneversynt at man skulle tro de leste gjennom et nøkkelhull.

      http://americanloons.blogspot.com/2011/02/154-mark-gold.html

      Jeg kommer med en oppfølgingsbloggpost om dette snarest.

  • Dag Fallet

    aaa

  • Dag Fallet

    Hei min gode venn Gunnar:) Først av alt, hvis ikke annet står skrevet er alle poster på bloggen skrevet av meg altså ikke de som du skriver. Mitt poeng med denne posten var ikke å bevise for allverden faren med aspartam, men å vise din og «skeptikere» generelt slette dokumentasjon. Derfor er det kun din studie du brukte her jeg fokuserte på. Du kan gjerne bruke oret konspirasjonsteoretiker osv på Mark Gold, men det er for meg ikke annet en en stråmann.

    Faktum er at interessekonflikten er enorm, og feilen ved studien likeså. Det er ikke uvanelig når man har med industrisponsa studier som dette at utkommet blir helt feil. Vitenskapen selv forteller oss dette, men du ser ut til å ignorere det. Du husker kansje jeg viste til den samme gjennomgangen fra Mark Gold når din vaksinepost hvor du benyttet studien kom ut. Det er ikke løgn hva han sier , sjekk selv hvem som har sponsa studien og interessekonflikten til de alle.

    Paul Offit….say no more. Dette er slett arbeid fra deg.

    • http://tjomlid.com CiViX

      Takk, Dag. Jeg tar den kritikken til etterretning og setter pris på at du i det minste forsøker å forholde deg saklig i tilbakemeldingen. Det er den første bloggposten om meg så langt hvor du ikke trekker inn pedofilibloggposten min som en «red herring», og det må jo sies å være et fremskritt.

      Jeg skal som sagt se på den kritikken og svare på den så godt jeg kan straks jeg har tid. (Jeg hadde tenkt å gjøre det i kveld og har allerede samlet en hel del dokumentasjon, men så dukket det opp noe av privat karakter som var mye gøyere enn å skrive bloggpost akkurat i kveld…)

    • Jan Erik Eriksen1

      Helt ening Dag :-)

      • Jan Erik Eriksen1

        Enig skulle det stå…

  • Elin*

    Takk. Nå har jeg delt denne bloggen under hver deling av disse bildene hos mine facebookvenner. Med en liten påminnelse om at alle saker  har to sider, les om begge før du hopper på konklusjon. Ingen som svarer, jeg oppleves vel helst som utidig tenker jeg :) 

  • http://twitter.com/SinOfThyBeloved Sin of thy beloved

    Gud så idiotisk, et simpelt stempel og ein fiktiv tekst om at 500 forskningar er utført.  Det er fiktivt, for enten er det tull, eller så er det betalt for å se ut som tull. Tror du virkelig ikke at de som lever av å leverer produktene med aspartam vil selge og er full i penge, og de som forsker ikke er desperate etter penger for å forske? YOU DO THE MATHS. negativ forskning vil ihvertfall ikke vært i aspartam industrien sin lyse side.

    I refferanse til det som står ovenfor i artikkelen » 40-50 mg aspartam pr kg kroppsvekt er trygt – det tilsvarer mange liter med brus. Brus og saft kan inneholde maks 600 mg/liter. You do the maths.»
    Hvorfor sier de små doser er trygt? Kanskje fordi det er kraftig saker kanskje?  Å skape Bullshit om at aspartam er ikke farlig, er noe som trekker deg lavere enn Breivik. Denne Viten om at en burde unngå Aspartam forårsaker at folk blir mer klar over intaket sitt, èn får tross alt ikke diabetes av sukker, men? over lang tid. Takk for all pinen du introduserer tilbake i folks liv…
    Aspartam var brukt som dødstraff i Sverige for lenge siden, i form av sprøyte til den som trosset loven, en «ekstra søt» død kan man si. Siden den er søt og celledrepende.
    Fins bare et sunt søtnings middel,  inositol, det mad croc sugarfree baserer seg primært på, eller gjorde.

    • carina rose

      Ja, hold deg unna alt som er farlig i høye doser. Good luck brainiac.

    • Amhovgaard

      Vann er også farlig i store mengder, du kan dø av vannforgiftning. Eller hva med salt? Eller kanel? For ikke å snakke om safran, der er det ikke så mange gram som skal til før det er livsfarlig. Stort sett alt du har i deg kan være farlig hvis du får i deg for mye.

      • erlen

        Det er rart at det er vanskelig for enkelte og forstå hva som er naturlig. Hvis du skyter en elg. Steker kjøttet, spiser det stekte kjøttet. Det er naturlig. Krydrer du litt for å tilsette litt smak hever du retten, men den er fortsatt naturlig såfremt ingen har behandlet saltet med kjemikalier som skal få saltet til å smake bedre eller endre farge. Er det så vanskelig å se Hva som er naturlig. Dert er også naturlig å steike kjøttet. Du må være skikkelig kverulerende for å hevde at vann er giftig. Bare hvis du drikker 20 liter om gangen.

        • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

          Å steke/grille kjøtt fører til at kreftfremkallende stoffer dannes.

          http://www.cancer.gov/cancertopics/factsheet/Risk/cooked-meats

          Aspartam er derimot testet i flere hundre studier over 30 år uten å ha funnet at det kan gi kreft.

          Med andre ord blir dette atter et usaklig og kunnskapsløst forsøk på å fremstille naturlig som risikofritt, og syntetisk som farlig per definisjon.

  • Tore B. Krudtaa

    Informasjon om Aspartam er bra det. 
    Men i motsetning til hva ‘artikkel-forfatteren’ her påstår, så er ikke Aspartam særlig bra for helsa di. Det er mange uavhengige studier som viser til alvorlig helsefare ved inntak av Aspartam. Produktet burde aldri vært tillatt. 

    Her er en meget god dokumentar om Aspartam.Aspartam – Søt elendighet:
    http://www.monsanto.no/index.php/no/fritid/mat/176-aspartam-sot-elendighet

  • Liagubben

    Alt som ikke er NATURLIG skal man vel for fanden være LITT forsiktig med. Hvordan kan Norge og resten av rike Vesten ha så mye syke folk, tror dere? Hvis du tenker steinalderkost, så tenker du riktig.

    • KjellO

       Fordi dagens tilgang på mat gjør at vi lever så mye lenger enn i stinalderen og dermed opplever at vi faktisk lever til sykdommene innhenter oss…

    • http://tjomlid.com CiViX

      Ideen om at steinalderkost er det optimale for oss, er det ikke vitenskapelig støtte for.

      Å trekke en parallell mellom kosthold og sykdom, helt uten videre, er meningsløst. Du går i den samme fella som de som mener vaksiner er årsaken til at så mange er syke, eller at det skyldes mobilstråling, eller miljøgifter, etc etc. Og er premisset om at så mange flere er syke i dag enn for 200 år siden korrekt? Det tviler jeg på. Tvert i mot har vi aldri hatt så mye god og næringsrik mat som vi har i dag, og vi er vel mindre syke enn noensinne før i historien.

      Det høres ut som du har gått i den logiske tankefeilen kalt The Naturalistic Fallacy:
      http://en.wikipedia.org/wiki/Naturalistic_fallacy

      Og når slutter mat å være naturlig? Når man skjærer den opp? Når man koker den? Når man tilsetter salt? Når man tilsetter gjødsel for å få det til å gro? Hvor går grensen?

      Jeg skal be Erik Arnesen kommentere her om dette med steinalderkosthold.

      • http://twitter.com/erik_arnesen Erik Arnesen

        Hva «steinalderkosten» besto av, vil for alltid være usikkert. Menneskekroppen har også variert over tid og rom. Menneskets evolusjon er ikke én hendelse som inntraff på ett sted for alle på samme tid. Evolusjonen stoppet ikke for 10,000 år siden! Forekomsten av gunstige genvarianter (f.eks. som gjør at vi kan fordøye laktose og korn) kan endres raskt fra generasjon til generasjon ved hjelp av positiv seleksjon. 

        Steinalderen (paleolitikum) strakte seg over ca
        to millioner år, hvis man regner tilbake til arten Homo oppsto. Da sier det seg selv at det ikke fantes ett steinalderkosthold. Steinaldermenneskenes kosthold var nok like kulturelt og sosialt betinget som blant moderne mennesker.  
        Også i dag er det store forskjeller mellom kostholdet
        blant jegere/sankere i nord og i sør (Latitude, local ecology, and hunter-gatherer dietary acid load:
        implications from evolutionary ecology, American Journal of
        Clinical Nutrition, 2010).

        Dersom du med «steinalderkost» mener grønnsaker, frukt, magert viltkjøtt, fisk,
        skalldyr, rotfrukter, er jo det unasett helt ukontroversielle matvarer som «alle» vil anbefale. 

      • erlen

        Det er når gjødsel inneholder kvikksølv og aluminium som når skjer gjennom Monsanto i USA.

  • Lliagubben

    Økologisk mat og drikke er mye viktigere enn det myndighetene tydeligvis tror. Departementene snakker om sunn, fiberrik mat, men aldri om økologisk. Tviler på at de måler den reelle næringsverdien. VIL vi vite hva som finnes i maten  – og HVOR lite næringsstoffer det er i greske, hyperproduserte tomater i bomull og kunstgjødsel og fin, kunstig farge? Spis tomater, sier de. Hva slags tomater, sier jeg.

  • http://www.facebook.com/henning.a.nilsen Henning Aleksander Nilsen

    Jeg blir nødt til at komme med nogle fakta som den prisvindende blogger ikke har researchet.
    Aspartam blev opfundet i USA i
    1965. Stoffet blev under stærk modstand fra en videnskabelig kommission i USA godkendt af en direktør i FDA – Federal Drug Administration. Samme direktør tog et år senere sin afsked og blev direktør i et af Monsanto’s selskaber. Det er Monsanto, der ejer patentet på aspartam( læs gerneTore B. Krudtaa’s indlæg) . Aspartam har tidligere stået på Pentagons liste over kemiske våben.
    EU landenes samlede bureau, ECHA, blev først stiftet i 2007, så vi er desværre langt bagud. Aspartam blev i Eu mere eller mindre direkte godkendt, da det jo var «veldokumenteret» fra FDA’s side. Og sådan har det været med rigtig meget af det lort vi idag propper i os. Dog er ECHA nu selv igang med en undersøgelse over 3 år.

  • Pingback: Er lettbrus farlig å drikke? | unfiltered perception

  • Pingback: Rent vann er giftigere enn aspartam | SAKSYNT

  • Pingback: Professor sprer unødvendig frykt om aspartam | SAKSYNT

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=654057122 Erik Brorson

    Og du har naturligvis gått gjennom HVEM som har bestilt de aller, aller fleste av disse forskningsrapportene? Ikke?? Kanskje en ide å gjøre det før du bombastisk friskmelder faenskapet?
    Det står Stevia på oppdragsgiversiden hele veien. Mon tro hvorfor det er så viktig for dem med så mange forskningsrapporter? Har du tenkt på det?

  • Informasjon

  • Sitatet

    God is a comedian playing to an audience too afraid to laugh. — Voltaire

  • Nyeste bloggposter

  • about.me

    Always be skeptical, but dare to be naive.

    Born in Tanzania, 1974. Grew up in Norway (Sirdal) and Kenya. Lives in Oslo.

    Skeptic, secular humanist and nerd @heart.

    Blogger, writer, musician and father @private.

    CEO and web developer @Thin.

  • DiSQUS

  • Stikkordsky

  • Tordenbloggen 2010

    unfiltered perception ble kåret til Norges beste blogg i 2010.

    Se hva leserne sier om bloggen min her.

  • Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!

  • Velg kategori

  • Arkiv: Vis måned/år

  • Sånne telledingser

  • Meta