Dette er vel gammelt nytt for de som er vant med å uttale seg i media, og jeg har vel visst at verden fungerer slik, men det er alltid interessant å oppleve det selv.

I går satt jeg på toget fra Oslo på vei til Sirdal, og mens jeg satt der fikk jeg en telefon fra en hyggelig journalist i NRK Nordland. Han sa de skulle lage en liten radiosak om barn og nettsikkerhet, og i den anledning hadde han sett at jeg hadde blogget kritisk om «Den røde knappen» som Kripos tilby norske nettsteder. Dette er et GIF-bilde som man kan lenke til nettsiden tips.kripos.no hvor man kan finne et skjema for å rapportere inn blant annet barneporno eller seksuelt krenkende oppførsel på nett.

Jeg ble enig med journalisten om at jeg kunne svare på noen spørsmål over telefon, men ba om litt tid til å lese meg opp på saken og friske opp litt statistikk. Jeg har ikke blogget om Den røde knappen siden 2010, så jeg ville skumme gjennom egne bloggposter, samt google de nyeste tallene fra Kripos. Ca 40 min senere ringte journalisten meg, og jeg hadde forflyttet meg til inngangsdelen av togvognen jeg satt i for å kunne prate uten at resten av passasjerene hørte på. Samtalen gikk greit, jeg fikk sagt det jeg ville i bråket fra toget, selv om vi ble brutt to ganger av at toget kjørte inn i tunneler.

Saken skulle egentlig sendes på radio neste morgen, men litt senere på dagen fikk jeg ny telefon hvor de sa at de hadde valgt å gjøre det om til en nettsak istedenfor. Det var greit for meg, og jeg trodde det ville bli en liten sak på NRK Nordland sine nettsider. Jeg trodde også at saken skulle ha fokus i noe helt annet, og at mine kommentarer bare skulle komme inn som en balanse til Kripos sin vinkling.

Plutselig dukker saken opp på forsiden av NRK.no, og da er hele hovedfokus meg og det jeg har sagt. Jeg sitter altså og svarer på noen spørsmål om noe jeg blogget om for 2-4 år siden og som ikke er noen fanesak for meg lenger, og plutselig er saken dette:

Skjermbilde 2012 10 18 kl 19 58 54

Jeg har nå altså gått ut og advart foreldre. Det fremstår som om dette er noe jeg i dag har gått ut og skreket om i brennende engasjement, mens jeg egentlig bare svarte hyggelig på noen spørsmål angående noen gamle bloggposter. Og saken som skulle være radiosak i en distrikssending ender opp på selveste nrk.no – og i kveld flashet den opp på NRK Dagsrevyen også, som bildet ovenfor viser. Mine two seconds of fame?

Vitenskapsblogger advarer nå foreldre mot å tro at den røde varslingsknappen til Kripos på ulike nettsider gjør at ungene er trygge mot mulige overgripere på nettet. Les denne saken på nrk.no.

Du kan se det korte «innslaget» her, ca 04:20 inn i sendingen (etter at hun med det lange lyse håret er ferdig å snakke).

Det er litt ekstra morsomt fordi i forrige uke holdt jeg foredrag for noen medisinstudenter i Trondheim, der også Pernille Nylehn og Asbjørn Dyrendahl bidro med sine innlegg. Dyrendal snakket om dette fenomenet hvor man blir ringt opp av en journalist og svarer på et par spørsmål i halvsøvne, og dagen etterpå er overskriftene at: «X raser mot Y» – når man knapt husker hva man sa i telefonen. Media konstruerer dramatikk og konflikt. Det engasjerer, det provoserer, og det gir flere klikk, lesere, lyttere og seere.

For all del, dette er ikke ment som noen klage eller kritikk. Jeg står inne for det jeg har sagt og måten jeg er sitert i artikkelen, og saken synes jeg er viktig nok den dag i dag. Journalisten var hyggelig og alt er egentlig flott, men det er likevel litt fascinerende å se hvordan media jobber når man selv plutselig blir midtpunktet et øyeblikk…