Saksynt - Gunnar Tjomlid

Rå løk mot influensa?

3871 10151369260786131 2001111123 nHøsten 2012 støtte jeg på en historie som ble delt mye på Facebook. Nå som saker om influensa fyller nettavisene har den dukket opp igjen. Det er en lang tekst, og jeg siterer bare noen relevante utdrag, men du kan lese hele teksten for eksempel her.

I 1919 mens influensaen tok livet av 40 millioner mennesker, var det en lege som reiste rundt og besøkte så mange gårder som mulig for å se om han kunne bidra til å bekjempe sykdommen. Mange bønder og deres familier hadde fått sykdommen, og mange døde.

På sin reise traff legen en bonde som til hans overraskelse var frisk og rask, og det var også hans familie. Når legen spurte hva denne bonden gjorde forskjellig fra andre svarte bondekona at hun hadde lagt en skrellet løk på en skål i hvert rom i huset (det var trolig bare to rom den gang). Legen trodde ikke det han hørte, og spurte om han kunne få en av løkene for å se på den under mikroskop. Han fikk med seg en, og under mikroskopet oppdaget han influensavirus i løken. Åpenbart hadde den absorbert viruset, og med det holdt familien frisk.

Nåja, jeg hørte denne historien hos min frisør. Men hun fortalte også at for mange år siden fikk mange av hennes ansatte influensa, og også mange av hennes kunder. Året etter plasserte hun flere boller med løk rundt om i lokalet, og til hennes store forundring, ingen av hennes ansatte ble syke. Dette må virke! Vi gjorde det forrige år, og ingen av oss fikk influensa.

[...]

En annen ting å tenke på… Mange ganger får vi magetrøbbel og vet ikke helt hvorfor. Kanskje er det løken som er problemet! De absorberer bakterier og dette er årsaken til at de holder oss friske fra forkjølelser og influensa. Men også nettopp av denne grunn skal vi ikke spise løk som har vært oppskåret en stund! Rester av kuttet løk er giftig for oss!

[…]

Så husk på: Det er ikke trygt å kutte en løk og så vente til neste dag med å bruke den i mat. Løken blir meget giftig bare over en natt. Meget skadelige bakterier som forårsaker alvorlige mageinfeksjoner (pga av overproduksjon av galle) og matforgiftning vil florere i slik løk.
Verdt å prøve kanskje i disse infulensatider…

Er dette virkelig sant? Er det slik at løk suger til seg bakterier og virus fra omgivelsene slik at folk blir friske? Er det sant at dette også gjør at en oppkuttet løk er farlig fordi den vil inneholde så mye bakterier og virus den har sugd til seg at man blir syk av å spise den?

Nei. Selvsagt er ikke dette sant.

Som vanlig når du møter slike utrolige saker som deles på Facebook bør du sjekke med for eksempel Snopes.com før du deler videre eller liker det. Snopes har en artikkel om dette som du kan lese her. Andre som har debunket dette er Hoax-Slayer og About.com: Urban Legends.

Noen av årsakene til at dette ikke virker er:

  • Virus kan ikke eksistere utenfor en vertsorganisme, og bakterier trenger et fuktig miljø og har svært liten egen bevegelsesevne. De kan leve i kort tid i dråper av spytt, snørr og slim fra hosting, prosjektiloppkast eller nys, men kan ikke sveve rundt i luften av seg selv. Derfor er det umulig at virus og bakterier kan suges til løk fra omgivelsene, rett og slett fordi disse mikroorganismene ikke eksisterer på den måten, og ikke kan vandre fra A til B i et rom på egen hånd.
  • Denne legen i starten av historien kunne ikke ha sett virus i mikroskop i 1919. Virus er så små at man ikke kan se dem i optiske mikroskoper. (Korreksjon: Poxvirus kan så vidt sees i optiske mikroskop, men alle andre virus, blant annet de som gir forkjølelse og influensa, er alt for små. Ingen virus var likevel observert i mikroskop i 1919.) Det kreves elektronmikroskop, og det første elektronmikroskopet med høyere oppløsning enn et optisk mikroskop kom ikke før i 1933. Det første viruset ble ikke sett før i 1952.
  • Ingen matvarer «tiltrekker seg» bakterier eller virus. Enkelte matvarer gir derimot bedre grunnlag enn andre for at bakterier skal dele seg og vokse i antall, men dette er bakterier som allerede er i matvaren, ikke nye bakterier som suges inn fra omgivelsene.
  • Historiene har ingen navn eller detaljer som gjør det mulig å verifisere dem. Typisk for vandrehistorier og myter.
  • Ideen om løken kommer nok fra en tid før man kjente til bakterier og virus, og hvor man trodde sykdom handlet om «miasma», en slags giftig gass som spredte sykdom. I den forbindelse dukket det opp ideer om at noe som luktet sterkt kanskje kunne rense luften for denne miasmaen. Denne feilaktige ideen har så blitt «modernisert» til at løk heller enn å absorbere eller ødelegge miasma nå heller skal tiltrekke seg virus og bakterier.
  • Det er også en ganske utbredt ide at hvitløk skal hjelpe mot infeksjoner som forkjølelse. Det finnes ingen god vitenskapelig dokumentasjon på dette, men bidrar nok til ideen om at en løk kan hjelpe mot influensasmitte.

Så nei, en løk vil ikke beskytte deg mot influensa, hverken om du plasserer den i rommet eller spiser den. En oppkuttet løk er heller ingen bakteriebombe, og løk i maten er derfor ingen helserisiko.

  • http://www.facebook.com/heidi.larsen Heidi Larsen

    Meget bra skrevet Gunnar. Men jeg tillater meg en ørliten korreksjon, feks poxvirus er store nok til å sees (så vidt) med et vanlig lysmikroskop.

    • nordico

      Vitamin D kan potensielt spille en betydelig rolle i forebygging av influensa, gitt et godt demonstrert sammenhengen mellom vitamin D-mangel og forekomsten av luftveisinfeksjoner. Diagnostisering og behandling av vitamin D-mangel er grei, billig og uten vesentlig risiko. Gitt hva som er kjent om vitamin D og influensa, mange hevder at problemet med vitamin D-mangel bør vurderes en viktig folkehelseproblem. Dette er Hemtat fra wikipedia. Les mere på wikipedia vis du ønsker et alternativ ved influensa tider, og rent generellt får vi i de nordiske lender før lite d-vitamin. Jeg er ikke motstander til vacciner men foretrekker selv annet, tar selv ikke influensavaccin, men tar tillskudd av d-vitamin. nå vil sikkert Gunnar snakke om at studier ikke viser tydelig på at d-vitamin virker. Men dere kan selv lese de som finnes av studier på d-vitamin og influensa, før å så ta deres beslutning. Avråder ingen til å ta vaccin, dere selva må ta deres egen beslutning og med tanke på risiko faktorer etc.

      • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

        Forskningen på effekten av vitamin D og øvre luftveisinfeksjoner er sprikende, og den nyeste studien på feltet var negativ:

        http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23032549

        Men det finnes også studier som mener å finne en sammenheng. Effekten er likevel ikke på langt nær så god som ved å ta en vaksine, og risikofaktorene ved høye doser vit D er dokumenterbart større enn ved å ta en vaksine.

        http://www.nytimes.com/2012/01/17/health/research/risks-when-too-much-vitamin-d-is-too-much.html?_r=0

        • nordico

          Nu snakker du om høye doser (alltfør høye) er en risikofaktor med d-vitamin og så er de vell med de meste, men om personer følger råden som er angitt på førpakningerne som de kan få på tex apoteket så er de ikke noen risiko med intakk av d-vitamin. Mvh

          • nordico

            Lurer og på hvor du finner at, risikofaktorene ved høye doser vit D er dokumenterbart større enn ved å ta en vaksine.

            • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

              Fordi det er flere studier som viser at for mye vit D kan skade, f.eks. denne som viste økt dødelighet hos de med høyest vit D-nivå:

              http://www.helsebiblioteket.no/samfunnsmedisin-og-folkehelse/ern%C3%A6ring/artikler/for-mye-d-vitamin-kan-ogs%C3%A5-skade

              • nordico

                Hvordan kan du si at de ikke er mangel på d-vitamin hos oss nordbor?,
                studien viser ju at den største delen av befolkningen har før lite (klipper in vad de sier i denne studie du selv viser til)
                husk og at denne studie er gjord i danmark med mere sol en mange plasser i norge, og at solen er sterkere i danmark en mange plasser i sverige/norge/finland) disse ord er klipet og limet in fra studien.
                Hun legger vekt på at det fremdeles er en høyere dødelighet forbundet med for lite D-vitamin enn med for mye. Og det er flere som mangler vitamin D, enn som har for mye. Omtrent 2500 av personene i studien hadde for mye, mens over 20 000 hadde for lite. Dvs at ca 85 % av de som var med hadde før lite
                (eller de synes muligens ennu tydligere før di som er dårlig på % dvs at de var nesten 9 av 10 som har før lite d-vitamin)

                Lurer og fortsatt på hvor du finner at, risikofaktorene ved høye doser vit D er dokumenterbart større enn ved å ta en vaksine som du sier. du svarade ikke på de forige gang jeg spurte. Mvh

                • nordico

                  Ønsker å legge til at. Jeg har til dags dato ikke hørt talas om noen som blitt alvarlig syk av å spise anbefalte doser d-vitamin tillskudd, du kan ikke si og mene at d-vitamin i anbefalte doser er mere risiko fullt en å ta vaksine, og hvis du tar før mye av d-vitamin er de selvfølgelig ikke bra, men de gjelder de meste vilket du er klar øver. Mvh

          • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

            Men om man ikke har noen mangel på vit D så er det uansett meningsløst å ta det som tilskudd. Spesielt når det ikke finnes noen klar, entydig dokumentasjon på at det faktisk har positiv helseeffekt.

            • nordico

              Di fleste av oss nordboere har før lite d-vitamin enligt studien du selv viste til.

              Hun legger vekt på at det fremdeles er en høyere dødelighet forbundet med for lite D-vitamin enn med for mye. Og det er flere som mangler vitamin D, enn som har for mye. Omtrent 2500 av personene i studien hadde for mye, mens over 20 000 hadde for lite. Dvs at ca 85 % av de som var med hadde før lite
              (eller de synes muligens ennu tydligere før di som er dårlig på % dvs at de var nesten 9 av 10 som har før lite d-vitamin)
              Mvh Nordico

              • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

                Hva som er riktig nivå av vit D er omdiskutert. Hvor mange som har mangel på vit D avhenger derfor av hvor man setter grensen for hva som defineres som for lite. Det er man ikke sikre på.

                http://www.nytimes.com/2010/11/30/health/30vitamin.html

                Dette er altså ikke noe entydig og enkelt bilde, og jeg synes ikke det vitenskapelig fundament for å anbefale folk vit D-tilskudd er så solid per i dag. Hvertfall ikke om hensikten er å beskytte mot øvre luftveisinfeksjoner.

    • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

      Takk, jeg la inn en liten korreksjon.

  • Kristin Carlsson

    Haha, ekstremt pussig tilfeldighet: kom nettopp tilbake fra å ha vært på besøk hos noen som satt med helt alvorlig ansikt og fortalte om virus-absorberende løk. Dagens holde-maska-maraton.

    • http://macgeeky.no/ Robert Sørensen

      Ja, det er viktig å le av andre! Det hjelper liksom…

  • bigm

    Løk hjelper mot det meste for god helse…

  • Andy

    Fra en besserwisser til en annen:

    «som har vært oppskjært»

    – Å skjære, skærer, skar, har skåret.

    Det er ingen ting som heter «skjært». «Oppskåret», derimot…..

    :-)

    • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

      Damn you!

      OK da, korrigert.

      • http://www.facebook.com/knooten Knut Sigurd Senumstad

        Det er faktisk noko som heiter skjært, iallfall på bokmål. Adjektivet skjær (som tyder skir eller altså rein) har inkjekjønsforma skjært. Men det har ingenting med knivar å gjere.

  • http://www.facebook.com/ceekei84 Cilje Kristiansen

    D e fort gjort å glæmme sæ litt å blande inn dialækt i en artikkel man skriv!
    Å vesst da lesern sjønne ka person meine, e d da nødvendig å korrigere d bare for å leke besserwisser?
    Må innrømme at æ stussa ei stund på om d va nåt i d me løk, men som me alt anna på F.book så tok æ d me ei go klypa salt! ;) Men ja løk e vældi godt, iaffal i mat! ;p
    Å JAH! Æ SKREIV PÅ DIALÆKT ME VILJE!
    hilsen Finnmarking som egentlig er flink å skrive rent og ordentlig men som noen ganger skriver på dialekt bare for å provosere! ;-* Ha et flott å godt nytt år! ;D

    • makka67

      å skrive d i stedet for det er det (d) også dialekt?

  • Dum-som-et nek

    Etterå ha slitt med influensa i 14 dager – ble jeg i går så » desperat » at jeg lot min sunne fornuft forsvinne. Jeg kuttet opp en stor løk og la på soverommet, bare for å sjekke. Haha, at det går ann. Du kan tenke deg selv hvordan det luktet. Den eneste effekten var følelsen av å ha sovet i en pølsebod hele natten. Jaja, nå har jeg iallefall testet det,

  • Thomas

    Takk! Nå slapp jeg å skrive det. Denne vandrehistorien har irritert meg lenge. :-)

  • AndyPandy

    Kanskje det virker med stekt løk?

  • Odd

    Det e flott og være syk av og til, Hvordan skal vi ellers få fri ?

  • Doremus

    Og NRK fortsetter sin kampanje mot TV-lisensen:

    Slik taklet Knut Hamsun influensaen

  • Erik Faarlund

    Løk er hydrofil, og det kan kanskje tenkes at dråpesmitte blir noe mindre i et rom der det ligger oppskåret løk, da løken vil trekke til seg noen av dråpene som inneholder smitte. Kanskje det hjelper å nyse inn i oppskåret løk for å hindre dråpene i å spre seg i omgivelsene :-)

  • http://twitter.com/Konfust Egil Madsen

    Det er mye vi ikke vet om infeksjoner immunforsvar,virus og sånn.For endel år siden testet jeg hvitløk mot en kraftig influensa som også ga en kraftig halsbetennelse.Etter å ha gumlet rå hvitløk et døgn,10-12 fedd,uten bedring,bar det til legevakta.Og der hadde hvitløken effekt.Gap opp,sa legen.Jeg åpnet munnen,og legen trakk seg skrekkslagent tilbake,før han forsto hva som traff ham.Vel både legen og jeg lever enda,pensilin funker også,ikke mot virus riktignok,men halsbetennelsen forsvant.

  • oyvindur

    Et lite sidesprang ang. løk og magetrøbbel:

    Grunnen til at løk kan gi magetrøbbel, er at det inneholder store mengder fruktaner, en oligosakkarid som ingen mennesker kan fordøye. For de fleste går det greit å spise dette i visse mengder, men for mange, f.eks. de med irritabel tarm (ca. 1 av 6 i den vestlige befolkningen), skaper dette problemer.

    Fruktaner er forøvrig også sannsynligvis grunnen til at så mange har «glutenintolleranse» i disse dager. Gluten får skylden, mens det er sannsynligvis fruktaner i hvete som er den egentlige synderen. Siden spelt inneholder mindre fruktaner enn vanlig hvete, tolereres det bedre. Da er det gøy når en av landets største bakekjeder reklamerer med at spelt er bedre for magen siden glutenet er mildere i spelt enn i hvete. (Det skal dog sies at det forskes på om glutenintolleranse eksisterer, men man har ikke konkludert med noe her. Det er dog ikke snakk om at alle disse menneskene har cøliaki, en autoimmun sykdom ca. 2% av Nordens befolkning har. Cøliaki kan være farlig da tarmene kan ødelegges, og gluten må unngås helt – altså er ikke «mildere» gluten interessant for de med cøliaki.)

    Irritabel tarm-pasienter er forøvrig en gullgruve for alternative behandlere, leger litt på sidelinjen, og helsekostbutikker. Man vet ikke hva årsaken til irritabel tarm er, og det finnes ingen behandling. Det stopper dog ikke en lang rekke mennesker fra å love frelse. Alt fra naturmedisiner og kosttilskudd, til Candida-kurer. Det verste er at endel leger også har forvillet seg ut i dette alternative landskapet og tilbyr behandlinger som er basert på et sammensurium av enkeltstudier, alternative behandlingsformer, ekstreme dietter og andre ting som måtte passe. Noen pasienter blir bedre, men jeg tror dette handler mye om tilfeldigheter. For eksempel kan de under utprøving av matvarer ha flaks og finne ut litt om hvilke matvarer som skaper problemer og hvilke som ikke gjør det.

    Dette er en gruppe pasienter med kroniske tarmplager det pr. i dag ikke finnes noen behandling for (men det finnes en diett som kan holde symptomer i sjakk – mer om det senere). Mange er desperate, da de lever med konstant diaré og/eller forstoppelse, smerter, mye luft og ofte angst og depresjon. Noen har også andre symptomer, som f.eks. utmattelse. Det hjelper ikke at skolemedisinere i mange år har fornektet at irritabel tarm i det hele tatt eksisterer. Mange har hevdet at hva man spiser ikke har noe å si, andre har hevdet at det hele skyldes psykiske problemer. Dette er et eksempel på hvordan skolemedisin kan dytte pasienter rett i armene på alternative behandlere, og jeg kjenner personer med irritabel tarm som har et meget anstrengt forhold til leger og skolemedisin, med veldig god grunn. I den senere tid har det blitt vist at diett definitivt har noe å si for hvordan symptomene utarter seg, og det har også blitt vist at de psykiske problemene er en konsekvens av irritabel tarm, og ikke motsatt. Tenk på de stakkars menneskene som overhode ikke fungerer i hverdagen på grunn av store problemer, som i tillegg har blitt fortalt av legen sin at de innbiller seg det hele og må gå og fikse hodet sitt?

    Som allerede nevnt har man ennå ikke forstått mekanismene bak irritabel tarm. Forskere ved Monash[1] University i Australia har dog utviklet en diett, Low FODMAP-dietten[2], hvor man begrenser fire grupper karbohydrater som har vist seg å skape problemer for mange. Ved å følge denne dietten kan pasientene holde symptomene i sjakk og leve et tilnærmet normalt liv. Denne er på vei inn i norsk helsevesen nå, og Haukeland sykehus har ledet an.

    Morsomt nok har forøvrig hypnose en positiv effekt for endel pasienter med irritabel tarm, så vidt jeg vet bedre enn både placebo og de (mislykkede) medisinene som til nå har blitt utviklet. En annen morsom ting er at det har blitt vist at placebo har en effekt for irritabel tarm-pasienter, enda de vet de får placebo.

    [1] http://www.med.monash.edu/cecs/gastro/index.html
    [2] http://shepherdworks.com.au/disease-information/low-fodmap-diet

    • knut elde johansen

      vel, det er mange meninger om dette, og om løk tiltrekker seg bakterier ogeller gjør folk friske skal jeg ikke si, men jeg ville nok lyttet litt til disse innleggene før jeg avfeier det så kraftig som i innlegget over. http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alli_cep.htm -

    • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

      IBS påvirkes i stor grad av stress, og det er nok også en av årsakene til at det er en gullgruve for alternativbehandlere.

      Når det gjelder din siste kommentar om at placebo virker for IBS selv om pasientene vet det er placebo, så ble nok den studien ganske overdrevet i sin tid. Novella har skrevet godt om det her:

      http://www.sciencebasedmedicine.org/index.php/placebo-effects-without-deception-well-not-exactly/

      • oyvindur

        Takk! :)

  • Sigmund Almelid

    En sunn skepsis til «Gressdoktorene» er bra, men å avfeie alle gamle kjerringråd som overtro, blir en annen overtro…. Menneskers observasjoner gjort gjennom lang tid kan ikke avfeies fordi man i millioner av år ikke hadde microskoper og annet teknisk utstyr til å dokumentere/forske på det
    … Om det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for en påstand, kan det jo være at lønnsomheten i å forske på det er liten og derved uinterressant…. Det er vanskelig å få patent på det som allerede finnes i naturen….
    http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/3344325.stm

    • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

      Det er ikke helt sant. Mesteparten (rundt 70%) av legemidler kommer opprinnelig fra naturen, så hvis man finner noe som virker, så tas det i bruk. Innen kreftforskning forsker man hele tiden på naturlige midler som man finner mer eller mindre effekt av på kreftceller. Det at det er naturlig gjør ikke at det ikke brukes mye penger på forskning.

      De fleste kjerringråd har vært testet i kontrollerte studier uten at man finner effekt, selv om enkelte av dem også har vist seg å stemme. Hva gjelder løk og patogener så kan vi nok si med 100% sikkerhet at det ikke er noen sammenheng, mest av alt fordi hele ideen baserer seg på en gammel forklaringsmodell som vi i dag vet ikke stemmer. Om det er sunt å spise rå løk er en annen sak, og jeg vet ikke om det er testet i kliniske studier, men det ville overraske meg om løk hadde usedvanlige helsemessige effekter utover annen plantekost.

      Det er spennende om hvitløk kan funke mot enkelte typer MRSA, ja, men det sier likevel ingenting om den originale myten :-)

      • anne marie hovgaard

        Vel… løk inneholder tiosulfat, som har enkelte spesifikke effekter (og er giftig for hunder/katter). Det er f. eks. brukt som motgift ved cyanidforgiftning. Så kanskje det kan være greit å spise litt løk hvis dietten din ellers i hovedsak består av mandler ;)

      • Ingunn V

        Jeg kan ikke la være å kommentere din uttalelse «det ville overraske meg om løk hadde usedvanlige helsemessige effekter utover annen plantekost». Da Helsedirektoratet for snart to år siden lanserte sine nye kostholdsråd for Norges befolkning opprettholdt de sin anbefaling om å spise 5 porsjoner frukt og grønt pr dag, og de eneste typene frukt eller grønt som er spesifikt nevnt og spesielt sterkt anbefalt er tomater og LØK. Det finnes grundig dokumentasjon og mange studier som viser svært gode helseeffekter av å spise løk, så det er ingen som helst tvil om at løk er sunt.

        Helsedirektoratets kostholdsråd kan du lese mer om her:
        http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kostholdsrad/Sider/default.aspx

        Siterer blant annet: «Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt. Bruk gjerne tomater, løk,purre og hvitløk.»

        Mer om løk og helse:

        http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Lk-Helse-i-hver-tre-6677519.html
        http://www.frukt.no/presse/pressemeldinger/vil-doble-lokforbruket/
        http://www.bramat.no/kosthold/matvarer/461-derfor-bor-du-spise-lok
        http://www.nationen.no/2012/11/05/norsk_mat/lok/nordmenn/pernille_rod_larsen/gartnerhallen/7772334/

        Og for å gjøre det klinkende klart at det IKKE er farlig å spise oppkuttet løk som har stått en stund, her er hva BAMA’s ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky sier om den ene vandrehistorien det henvises til i denne bloggposten:

        «Løk blir ikke
        giftig når den kuttes. Tvert imot, den blir mer helsebringende jo mer den er
        kuttet. Oksygen reagerer med svovelstoffer i løken og setter i gang en
        kjedereaksjon som ender opp i de særdeles helsebringende stoffene løken er
        kjent for. Dette er en prosess som gjør at løken lukter. Jo mer lukt, jo mer
        helse! Verken løk eller andre matvarer kan tiltrekke seg bakterier eller virus
        og på den måten bli dårlig. Jeg pleier å anbefale folk å kutte løken fint og så
        la den ”lufte” seg litt før man bruker den – noen minutter i det minste. Hakket
        løk som er en dag gammel er sunn og full av de helsebringende stoffene. Bare
        oppbevar den i en tett pose/boks med lokk i kjøleskapet. Det bevarer sprøheten,
        helseeffekten og du unngår løksmak av melken og annen mat i kjøleskapet.»

        • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

          Det ser ut som du har rett i at løk kan ha positive helseeffekter. Likevel er forskningen jeg kjapt har sett gjennom stort sett av foreløpig art, og utover det handler det mest om at løk inneholder stoffer vi antar har positiv helseeffekt. Jeg er alltid litt skeptisk til slike påstander da de minner litt om antioksidant-myten. Selv om noe teoretisk sett skal ha en positiv helseeffekt, så er det ikke sikkert vi egentlig ser så mye til det i praksis. Jeg kan altså ikke se at det foreligger noen tung dokumentasjon på at løk er spesielt gunstig helsemessig, men registrerer at den åpenbart inneholder mye fine stoffer som peker i retning av at den kan ha svært positive helsemessige egenskaper.

          • Tone Kleive

            Forskning er jo stort sett av foreløpig art

    • anne marie hovgaard

      «Det er vanskelig å få patent på det som allerede finnes i naturen…. »

      Tullprat. Det man gjør, er å undersøke om f. eks. plante x faktisk virker mot hva-det-nå-måtte-være, hvis det er tilfelle analysere planten og finne ut hvilke spesielle kjemiske stoffer den inneholder, teste disse stoffene på vanlig vis, og så ta patent på medikamenter som inneholder disse kjemiske forbindelsene. Ikke planten i seg selv.

      Og akkurat denne typen «kjerringråd» er så åpenbart tullete at det er veldig lett å avfeie.

  • Anne Lise

    Takk for et fornuftig motsvar til denne nærmest «løkreligionen» som tar form for facebook om dagen!

  • http://www.facebook.com/eirin.t.shira Eirin Troland Shira

    Antioksidanter fins i løk og er dokumentert ….. men får da være måte på **ler… det gjør c vitamin og.. appelsin…. er vel strengt tatt Ingen myte at grønnsaker og frukt holder oss sunne :D

    • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

      Antioksidanter er noe kroppen trenger, men det er er ikke slik at «jo mer jo bedre». Forskning har ikke klart å finne noe dokumentasjon på at vi har nytte av å innta mest mulig antioksidanter. C-vitaminer er også noe kroppen trenger, men det er ikke slik at mer er bedre.

  • Brunosten

    Etter å ha slitt med blødende endetarm i mange år, og uendelig mange besøk til leger og sykehus i en tiårsperiode, endte det med at jeg skulle operere endetarmen større. Jeg spriket beina, ble satt i narkose og skulle når jeg våknet opp etter sigende ha fått en utvidet endetarm. Heldigvis, det takker jeg Gud for, hadde de ikke gjort noe ut av operasjonen. Her hadde jeg gått i seks-syv år med irritabel tarm, som blødde når jeg skulle på do. Dette var selvfølgelig veldig lite gunstig for en noen og tyveåring som skulle ut å sjekke damer. Etter «vendepunktet» mitt leste jeg meg opp på kosthold, psykologi m.m, det som mange ynder å kalle «alternativ» medisin, men som i bunn og grunn er naturlig levesett. Jeg kuttet ut sukker og kuttet kraftig ned på forbruket av hvete, melk og tildels kjøtt, samt at jeg spiste mye mer grønnsaker (bl.a. løk), nøtter og sunne oljer som linfrø (omega-3). Samtidig klarte jeg å bli kvitt gamle «traumer», eller vonde opplevelser fra sinnet. Jeg holdt ikke de vonde tankene inni meg, men var åpen om det, og klarte på den måten å ufarliggjøre dem. I løpet av noen uker var jeg blitt kvitt irritablel tarm-symptomene mine, noe jeg siden har vært i ti år pr.dags dato. Den vonde perioden til og fra sykehus varte i syv- åtte år, og jeg gjennomgikk «slange gjennom» endetarmen-undersøkelsen tre ganger, samt «slange gjennom hals» undersøkelsen to ganger. I tillegg kan jeg nevne at disse magesymptomene startet etter sterk antibiotikakur, som ødela hele bakteriefloraen min. Dette tok selvfølgelig aldri legene hensyn til da jeg var hos dem. Jeg brukte syv- åtte år av livet mitt til å stole på legestanden, og at de skulle klare å få bukt med problemene mine. I dag kan jeg si med hånden på hjertet at jeg ikke går til legen, med mindre jeg har brukket et bein, eller lignende. Den vestlige legestand holder verdens høyeste nivå på kirurgi, transplantasjoner, men når det gjelder kroniske sykdommer, deriblant også kreft, så vil aldri den vestlige medisinen fungere. Jeg har prøvd, men nå kjenner jeg kroppen og psyken min, jeg har forstått hemmeligheten bak en god helse, og det involverer ikke hjelp fra legen.

    • Oda Ninja Hammerstad

      Det er gledelig at du har blitt bedre av sykdommen din. Jeg lurer på hvor du har det fra at vestlig medisin aldri vil fungere for kroniske sykdommer? Gjelder det alle sykdommer som er kroniske? Jeg synes det er et kraftig utsagn å si at vestlig medisin ikke kan fungere for kronikere, og da spesielt når du nevner kreft spesielt. Det er hvertfall ikke meg bekjent at dette kan stemme på noe vis. Ønsker en nyansering og en forklaring på hva du mener med dette utsagnet.

  • Pingback: Mikrobølget dødsvann | SAKSYNT