Saksynt - Gunnar Tjomlid

Er lettbrus farlig å drikke?

Skjermbilde 2013 01 08 kl 22 07 43

Alle vet at ekte Coca Cola, tømt fra halvliters flaske over i et stort glass fylt opp til randen av isbiter, er den beste drikk man kan få. Alle vet det. Likevel velger noen å plage seg selv ved å drikke sukkerfri brus. Hensiktene bak å drikke sukkerfritt er nok gode, men nå hevder KK at dette fører til en hel rekke helseproblemer.

Artikkelen i KK er i praksis bare en oversettelse av en engelsk artikkel på Today Health, og den lister opp flere påståtte risikofaktorer ved å drikke lettbrus. KK-artikkelen er egentlig fra november 2012, men det er først i dag jeg har sett flere dele den i sosiale medier. Da er det på sin plass å ta på seg de skeptiske brillene og se om påstandene i artikkelen holder brus.

Nyretrøbbel

KK skriver:

I løpet av elleve år har forskere ved Harvard Medical School tatt for seg brusdrikkingen til mer enn 3000 kvinner. Forskerne fant ut at lettbrus kan assosieres med dobbelt risiko for nyreproblemer. Problemene begynte når kvinnene drakk mer enn to brus daglig. Nyretrøbbelet ble ikke registrert hos de som drakk sukkerbrus, og forskerne mistenker derfor at de kunstige søtningsstoffene er synderen.

Det håpløse med denne type artikler er at de aldri lenker til originalkilder eller studier. De kommer bare med en påstand, nevner kanskje navnet på en forsker eller et universitet, og så må man grave selv for å finne ut om de faktisk gjengir forskingen korrekt.

Etter litt googling fant jeg likevel originalstudien: Associations of Sugar and Artificially Sweetened Soda with Albuminuria and Kidney Function Decline in Women publisert i 2010:

This study identified 3318 women participating in the Nurses’ Health Study with data on soda intake and albuminuria; of these, 3256 also had data on estimated GFR (eGFR) change between 1989 and 2000. Cumulative average beverage intake was derived from the 1984, 1986, 1990, 1994, and 1998 food frequency questionnaires. Serving categories included <1/mo (referent), 1 to 4/mo, 2 to 6/wk, 1 to 1.9/d, and ≥2/d.

Her har de fulgt en rekke sykepleiere over mange år hvor de selv har svart på spørreskjema om blant annet kosthold annenhvert år. Slike studier har alltid to hovedproblemer. Det første er at man må stole på selvrapporteringen. Dette er ofte svært upålitelig når det gjelder kosthold. Overvektige mennesker underrapporterer eksempelvis kaloriinntak dramatisk. Folk liker gjerne også å fremstå som sunnere enn de er, og underrapporterer derfor usunne matvarer samtidig som de overrapporterer de sunne. Ja, jeg tror nok du også kjenner deg igjen.

Det andre er at man ikke kan trekke noen endelig konklusjon om årsaksforhold. Studien tydet på at de som drakk to eller flere flasker sukkerfri brus hver dag fikk svekket nyrefunksjon. Men kan det hende at de som drakk mest lettbrus også hadde en annen fellesnevner som var den egentlige årsaken til svekket nyrefunksjon? Diabetes? Overvekt? Annet kosthold? Stress? Det er ofte vanskelig å vite, fordi det er umulig å korrigere for alle variabler som kan påvirke resultatet.

Dette presiserer også forskerne selv:

The observed association between diet soda and faster kidney function decline was not an a priori hypothesis and may be subject to incomplete adjustment for confounding despite our efforts in constructing additional models that included nutrients, foods, and diet quality. We would also emphasize that causality cannot be established from an analysis of an observational cohort study, and that higher consumption of diet soda may be a marker of unmeasured characteristics that put women at higher risk for progressive kidney function decline.

Forskerne peker også på en annen og større studie som ikke fant noen negativ innvirkning på nyrefunksjon hos de som drakk lettbrus. De trekker også frem andre problemer, som for eksempel at de ikke kontrollerte data for andre type drikker enn brus med kunstig søtningsmiddel, samt at studien deres stort sett inkluderte eldre, hvit kvinner, og at resultatene derfor ikke kan generaliseres til å gjelde alle aldersgrupper, kjønn og etnisitet.

Likevel, studien er interessant, og peker i retning av at det kan være en mulig fare her. Likevel skal man merke seg at de ikke fant noen negativ effekt hos de som drakk mindre enn to flasker/bokser/glass om dagen, og at dette er en studie som ennå ikke er replikert. Husk også at en større studie ga motsatt resultat, så her er forskningen foreløpig sprikende.

Trøblete stoffskifte?

KK skriver videre:

Ifølge en studie fra 2008, utført av forskere fra universitetet i Minnesota, kan en boks lettbrus om dagen knyttes til en 34 prosent høyere risiko for å utvikle stoffskifteproblemer. Symptomer som magefett og høyt kolesterol setter deg i risko for hjertesykdom. Det er uklart om forsøket blant de 10 000 voksne kan knyttes til en ingrediens i lettbrusen, eller om det handler om kostholdet til de i undersøkelsen. Men er det glasset med brus verdt risken?

Heller ikke her lenkes til noen kilde, men jeg tror nok de sikter til studien: Dietary Intake and the Development of the Metabolic Syndrome. I denne studien fant man en overraskende sammenheng mellom inntak av lettbrus og stoffskifte, men forskerne sier at man skal ta dette resultatet med en klype salt:

Although prospective study designs establish temporal sequence, it is possible that reverse causality or residual confounding may explain this finding, especially because consumption of diet soda is higher among diabetics than among nondiabetics. Additional research on the relation between diet soda and incident MetSyn is clearly warranted.

De påpeker at denne sammenhengen kan skyldes andre faktorer, blant annet at diabetikere drikker mye mer lettbrus enn andre. Da man justerte for diabetes i dataene, ble resultatet mye svakere. Studien har det vanlige problemet med usikkerhet i selvrapportering, men forskerne påpeker at dette resultatet også bekreftes av en annen studie. Et interessant funn, men ingen vitenskapelig sannhet på langt nær.

Fedme

Så over til det verste vi vet: Å bli feitere:

Diettbrus hjelper deg faktisk ikke å gå ned i vekt i det hele tatt, ifølge en studie fra University of Texas Health Science Center. Studien viste at jo mer lettbrus en person drakk, jo større var risikoen for å bli overvektig. En eller to bokser brus om dagen økte midjemålet med 500 prosent.

Hvorfor? Kunstige søtningsmidler kan forstyrre kroppens naturlige evne til å regulere kaloriinntak basert på hvor søt maten er, antar en dyrestudie fra Purdue University. Det betyr at folk som spiser og drikker lettprodukter, faktisk har større sannsynlighet for å overspise. Kroppen lures til å tro at den spiser sukker – og du får lyst på mer.

Jeg tviler vel på at midjemålet økte med 500%, det ville være i drøyeste laget. Derimot var økningen fem ganger større hos de som drakk lettbrus sammenlignet med de som ikke gjorde det. Og noe forskning tyder på at lettbrus kan gjøre deg fetere.

Dyreforsøkene de henviser til er denne studien, og den ene studien viste at inntak av mat søtet med kunstige søtningsmidler forstyrret evnen til å avgjøre hvor mange kalorier man inntok. Den andre studien viste at rottene inntok flere kalorier hvis de ble matet med væske sammenlignet med fast føde. En tredje studie viste at rotter som fikk mat som var søtet ekstra med kunstige søtningsmidler la på seg mer vekt enn de som fikk mat uten kunstige søtningsmidler. Hypotesen er at når man inntar noe søtt så innstiller kroppen seg på å motta mye kalorier. Når det ikke skjer blir kroppen forvirret, noe som kan gjøre at man vil ha mer mat og dermed spiser mer, eller at forbrenningen forstyrres. Men dette er foreløpig bare hypoteser som ikke på noe vis er bekreftet av gode kliniske studier.

En systematisk gjennomgang av forskningen publisert i 2010 tyder på at det kan være en sammenheng mellom inntak av lettbrus og overvekt, på lik linje med den nevnte Texas-studien. Men problemet er likevel også her at det er vanskelig å avgjøre årsak og virkning. Kanskje det ikke er lettbrus som gir overvekt, men det at overvektige drikker mer lettbrus. Når folk begynner å legge på seg kan det være nærliggende å bytte fra vanlig brus til lettbrus for å lette samvittigheten eller gripe til et «enkelt tiltak», uten å gjøre noe med det egentlige problemet som kan skyldes for høyt inntak av kalorier fra annen mat.

I følge WebMD er heller ikke alle forskere enige i at lettbrus fører til høyere kaloriinntak:

Popkin cites research, including his own, showing that people who drink artificially sweetened sodas as part of a calorie-restricted diet lose weight. So does Maureen Storey, PhD, who is senior vice president of science policy for the American Beverage Association.

“The current body of available science shows that low-calorie sweeteners — such as those used in diet soft drinks — can help reduce calories and aid in maintaining a healthy weight,” Storey tells WebMD.

Jeg finner ikke disse nevnte studiene, men det vi vet sikkert er at det mangler gode, kontrollerte studier som bekrefter en slik sammenheng hos mennesker. Foreløpig hviler denne konklusjonen på en hypotese basert på dyreforsøk, og observasjonsstudier hvor man ser en sammenheng mellom overvekt og inntak av lettbrus, men hvor man vanskelig kan si at lettbrus fører til overvekt.

En grusom fyllesyke

Så til noe som er litt mer uskyldig – om enn mer ubehagelig:

Der er en tabbe å be om Cola light i whiskeyen. Drinker laget på lettbrus gjør deg full fortere, ifølge en australsk studie fra Royal Adelaide Hospital. Grunnen er at sukkerfritt blandevann får spriten til å gå inn i blodstrømmen mye fortere enn blandevann med sukker. Og du sitter igjen på en større snurr enn du planla.

Studien det henvises til er denne fra 2005: Artificially sweetened versus regular mixers increase gastric emptying and alcohol absorption. Den viste at alkoholnivået i blodet var høyere hos de som inntok alkohol med lettbrus enn hos de som inntok alkohol blandet med sukkerholdig brus. Men det er en bitteliten studie gjort med bare 8 menn, så det er vanskelig å trekke noe slutninger fra denne alene. Resultatet synes likevel å være bekreftet i en nyere studie publisert i 2012. Her var det dobbelt så mange deltakere, og også her fant man at drinker blandet med lettbrus ga høyere promille enn drinker blandet med sukkerholdig brus.

Dette kan altså være noe å tenke på neste gang du mikser en drink selv, eller bestiller en drink. Kanskje gir en blanding med sukkerfri brus deg høyere promille enn om du blander med sukkerholdig drikke? Det er fortsatt bare to små, foreløpige studier, så ta resultatene med en klype salt, men funnet er interessant.

Celleskader

Så langt har påstandene i KK-artikkelen holdt seg sånn noenlunde til troverdig forskning, men så havner de på veldig tynn is:

Lettbrus inneholder noe som mange vanlige brustyper ikke har: mugghemmere. Leser du innholdsdeklarasjonen finner du dem som natriumbenzoat eller kaliumbenzoat, og de finnes i de aller fleste lettbrusmerker. Men mange vanlige brustyper inneholder ikke dette konserveringsmiddelet.

Problemet med natriumbenzoat er at det ser ut til at det danner et kjemikalie kjent som benzen når det kommer i nærkontakt med C-vitamin.
– Benzen kan føre til alvorlige skader på DNA, sier Peter Piper, professor i molekylær biologi og bioteknologi ved universitetet i Sheffield.

Nåh, ikke så fort her. Natriumbenzoat er et vanlig tilsetningsstoff også kjent som E211. Det samme gjelder kaliumbenzoat som vi kjenner som E212. Når disse kommer i kontakt med vitamin C (også kjent som E300) og danner benzen kan de teoretisk sett skade DNA, noe som igjen kan føre til kreft. Men som vanlig handler dette om doser. For at benzen skal være skadelig må det finnes i mye høyere konsentrasjoner enn det vi får i oss via lettbrus og mat.

I USA tillater FDA en konsentrasjon av benzen på inntil 5ppb (parts per billion) i drikkevann. Da de i 2006 testet en lang rekke drikkevarer fant de at alle drikkevarene, med en håndfull unntak, inneholdt ingen eller under 1ppb benzen. De få som overskred grensen ble senere endret for å redusere nivået. Med andre ord tillates høyere grenser i drikkevann enn hva man finner i lettbrus, noe som gjør frykten for lettbrus ganske absurd i dette tilfellet.

En person som er bekymret for benzen-relatert kreft etter å ha drukket veldig mye lettbrus har sendt et spørsmål inn til Lommelegen hvor lege Brynjulf Barexstein svarer, og han setter dette i perspektiv:

Dine tanker om at benzen er helt teoretisk og kjemisk sett korrekte, men de er meget langt fra relevante for din helse og kreftrisiko.

Det jeg mener med det, er at du med sikkerhet ikke behøver å bekymre deg over dette i det hele tatt. Ett av tre mennesker får kreft uansett, og hvor stor teoretisk økning du kan ha pådratt deg med dette, er av ingen praktisk interesse for deg, og du kan heller ikke gjøre noe med det.
Sagt på en annen måte, hvis du har 33% sjanse for å få kreft i løpet av livet i utgangspunktet, og har oppnådd 33,01% sjanse for kreft ved å ha brukt mye av disse stoffene, så er det fullstendig uinteressant for deg. Tallene er dog vilkårlig valgt, men sier noe om at det du er opptatt av i ditt spørsmål, er helt uten relevans for din praktiske hverdag og din kreftrisiko.

Det samme gjelder absolutt for dine to barn.

Jeg synes allikevel at det er fornuftig av deg å fortsette å være opptatt av din helse og å ikke bruke for mye kunstige søtningsstoffer og konserveringsmidler, så fortsett med det.

Benzosyre finnes forøvrig i en rekke naturlige og sunne matvarer, f.eks. tyttebær er smekkfulle av benzosyre, og siden det er et naturlig konserveringsmiddel, så vil aldri tyttebær mugne. Og tyttebær er jo sunt som bare det, til tross for benzosyren.

Konklusjon: Det er interessante og tankevekkende teoretiske betrakninger du har, og som også amerikanske forskere har vært interessert i, men det har ingen som helst praktisk relevans for ditt liv og din kreftrisiko videre i livet.

FDA skriver selv:

The results of CFSAN’s survey indicate that the levels of benzene found in beverages to date do not pose a safety concern for consumers. Almost all samples analyzed in our survey contained either no benzene or levels below 5 ppb. Furthermore, benzene levels in hundreds of samples tested by national and international government agencies and the beverage industry are consistent with those found in our survey.

Dette er altså et ikke-problem.

Ødelegger tennene

Med en pH på 3,2, er lettbrus veldig syrlig. Som referanse: batterisyre har pH 1, vann har pH 7.

Det er syren som bryter ned emaljen på tennene våre, og bare fordi brusen er lettbrus, betyr ikke det at den er bedre for tennene. Universitetet i Michigan har tall som viser har brusdrikkere har flere hull, flere manglende tenner, og flere fyllinger enn andre.

Ja, dette er sant, men gjelder ikke spesifikt for lettbrus. Det gjelder også sukkerholdig brus, fruktjuice, og all drikke med lav pH uavhengig av om de brukes kunstig eller ekte søtningsstoff. Dette problemet nevnes kanskje likevel her fordi det man ofte bekymrer seg for er at sukkeret i brusen skal gi hull i tennene, og at sukkerfri brus derfor må være bedre, men det er altså ikke helt sant. Surheten er et problem i seg selv, og på det området er sukkerfri brus like ille som sukkerholdig brus, selv om sistnevnte har den ekstra risikoen med at Karius og Baktus får mat i magen og begynner å bygge ny balkong i hjørnetanna.

Til slutt nevner artikkelen aspartam mer generelt, men betrygger oss om at det er helt trygt slik det brukes i mat og drikke i dag. Dette er likevel et av de mest kontroversielle tilsetningsstoffene i mat, og mange mener at det er uhyre farlig og at myndighetene lurer oss. Vel, kontroversen er minimal innenfor fagmiljøene, men over lang tid har den europeiske komiteen for mattrygghet, EFSA, jobbet med å gjennomgå forskningen på aspartam på nytt for å se om noe tyder på at det kan være helseskadelig. Jeg har selv ventet i spenning på denne rapporten, og i dag publiserte de et utkast til deres nyeste vurdering av aspartam. Her konkluderer de med at det ikke foreligger noe ny vitenskapelig dokumentasjon som tilsier at det er noen grunn til å endre gjeldende grenseverdier. Aspartam er altså trygt.

Så der har vi det. Ingen av farene nevnt fra å drikke lettbrus er veldig godt underbygget av forskning, og med unntak av promillenivå forutsetter alle at man drikker ganske mye hver dag. Forskningen på nyretrøbbel og stoffskifte er fersk og motstridende, og kan skyldes helt andre årsaker enn innholdet i lettbrus. Forskningen på lettbrus og fedme er omstridt og foreløpig veldig svak. Påstanden om celleskader er helt usannsynlig, og at brus ødelegger tennene er ikke spesielt for lettbrus alene.

Sukkerholdig brus, som vanlig Coca Cola, var ikke knyttet til hverken nyretrøbbel eller problemer med stoffskifte, og det gir deg lavere promille i en blandet drink, i den grad det er ønskelig. Det dannes ikke benzen i sukkerholdig brus, men du blir mest sannsynlig feitere, og tennene ødelegges like mye som ved å drikke lettbrus.

Så får du veie for og mot. Selv velger jeg det som smaker best hver gang, og det er selvsagt hardcore Coca Cola. I glass. Med mye isbiter.

Aaaaaahhhhh….

  • http://www.facebook.com/asleboe Asle Bøe

    Takk for at du gadd, Gunnar. Jeg kjempet den gode kampen på FB i dette tilfellet, å rette opp i andres oversatte journalistiske makkverk systematisk gadd jeg ikke. Glad for at du gjorde det ;)

  • Tom Dahle

    «Der er en tabbe å be om Cola light i whiskeyen.»
    Denne påstanden er 100% sann, og om man blander whiskeyen med brus eller juice burde man strengt tatt ikke ha lov til å kjøpe whiskey. Tenk å ødelegge god whiskey på den måten, da bør man heller kjøpe vodka!

    • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

      Jeg vil heller snu på det. Man ødelegger ikke god cola med å blande alkohol i det! Fysj!

      • Tom Dahle

        Sant nok det og. Begge delene er best hver for seg. På samme måte som man ikke blander sursild og vaniljeis.

        • http://twitter.com/OnetroM Stutt-tjukken

          Sursild og vaniljeis er har ikke komplementære smakskomponenter, det har whisky og cola. Sistnevnte kan følgelig fungere, men ikke førstnevnte. Det er rett og slett matkjemi ;)

    • Andy

      Der finnes kun tre måter å drikke whisky på: Med vann, uten vann og som om det var vann.

  • Osloianer

    Vann og juice er sunnere enn lettbrus, så hvorfor drikke lettbrus?

    • http://twitter.com/lkeriksen23 LarsKristianEriksen

      Det kommer vel helt an på… For en overvektig person vil det være gunstig å kutte ut kaloriene som blant annet juice bringer med seg.

      Vann er noe helt annet.

      • Osloianer

        Stemmer. Vann er noe helt annet. Vann er det fornuftige, miljøbevisste mennesker drikker når vi er tørste.

        Men altså – dette med at søtningsstoffer kan lure kroppen eller nervesystemet håper jeg virkelig det blir forsket mer på. Mistenkelig mange av mine kraftig overvektige venner drikker Pepsi Max som om det var vann. Dette blir også bekreftet i epidemiologiske studier. Tjomlid kommer med en mulig forklaring – at de overvektige under/feilrapporterer, men rottestudiet demonstrerer at de ikke nødvendigvis er hele historien.

        Om du synes at vann er kjedelig, så går det også an å skjære noen skiver frukt eller skvise litt lime, appelsin e.l. over vannet for å sette smak på det med noen få kalorier.

        • Mt.J

          Jeg vil vel heller anta at dine overvektige venner har blitt overvektige rett og slett fordi de har lite selvkontroll når det gjelder å regulere inntak av mat og drikke generelt, eller har liten interesse av å regulere inntaket, enn at overvekten skyldes inntak av Pepsi Max.

          Som vg skriver her har juice mange ganger mere kalorier enn øl og cola så at det er så sunt generelt å drikke juice i forhold til lettbrus er jeg ikke enig i
          http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10053923

          • Osloianer

            Stråmanns-argumentasjoner et oksymoron. Det er nemlig ikke argumentasjon.

          • ingolfen

            Desverre er det slik at leger og andre bedrevitere skylder på pasienten i stedet for å prøve å finne en årsaksammenheng, mest hørt i forhold til fedme er mangel på selvkontroll. En feit person er altså svak og lat.

            Årsaken til overvekt er at man inntar fler kalorier enn man forbruker. Northug spiser for eksempel veldig mye, men siden han trener proporsjonelt blir han ikke feit. Det var også derfor en ikke fant overvektige fanger i konsentrasjonsleirene i 2. verdenskrig.

            Hvorfor er det da så mange som i dag spiser mer kalorier enn kroppen trenger og dermed blir overvektige?

            Kalorier helt nødvendig for kroppen, men for å fungere trenger den også alle essensielle vitaminer, MINERALER, amino- og fettsyrer. Det er 0 % sjanse for å oppnå dette uten gjennom vanlig norsk kosthold! Så samme hvor mye kalorier en trykker inn i munnen blir ikke kroppen fornøyd så lenge den mangler essensielle næringsstoff, og dermed vil man alltid være sulten!

            Folk blir altså overvektige fordi de er underernærte! Så får heller bedreviterne trene av seg de ekstra kaloriene og samtidig svette ut enda mer essensielle næringsstoff (nei, svette er ikke bare vann og salt), som de tror de kan erstatte ved å drikke vann eller gatorade (som kun har 3/90 næringsstoff). Toppidrettsutøvere og hjerteproblemer…

            • Mt.J

              Jeg ville ikke akkurat kalle feite mennesker svake og late, men ja: overvekt har med selvkontroll å gjøre – selvkontroll med hvor mye man spiser. Noen har mer anlegg for å legge på seg andre, noe som, så vidt jeg har fått med meg, har med at de rett og slett er mer sultne enn andre og dermed spiser mer – og legger på seg. Overvekt har nesten utelukkende med at man tilfører kroppen for mye kalorier, og det er vel ikke akkurat noen andre enn seg selv som er skyld i det, dessverre.

              At man blir sulten av mangel vitaminer, mineraler osv er vel noe du bare har funnet på, det har jeg aldri hørt før.

              • ingolf

                Det har UTELUKKENDE med inntak av mer kalorier enn de bruker, ikke «nesten utelukkende». Spørsmålet blir jo da hvorfor i all verden folk spiser fler kalorier enn de forbruker.

                Dette kalles gjerne PICA, geofagi eller cravings og man ser det også hos dyr, der kyr f.eks. gomler på en kjerre eller gjerde eller lignende. Det er derfor krettur får en saltstein å kose seg med når de er på fjellet om sommeren. Dette er også klassisk hos gravide da fosteret trenger næringsstoffer for å utvikle seg. Små barn kan også gumle på alt mulig rart. Alt dette kan tilskrives mineralmangel, noe alle bønder og veterinærer egentlig vet.

                Om geofagi på Wikipedia:

                «Analysis of most soils consumed by wild birds show that they prefer soils with high clay content, often with the smectite and bentonite clay families being well represented. In vitro and in vivo tests of these soils indicate that they release biologically important quantities of minerals like calcium and sodium, as well as absorbing substantial quantities of small charged compounds such as alkaloids.»

                «The oldest evidence of geophagy practised by humans comes from the prehistoric site at Kalambo Falls on the border between Zambia and Tanzania (Root-Bernstein & Root-Bernstein, 2000).» Here, a calcium-rich white clay was found alongside the bones of Homo habilis (the immediate predecessor of Homo sapiens).[4]»

                Før i tiden var det helt normalt å spre aske i åkrene. Store skoger ble påtent da England ikke hadde mer trær igjen. Aske er nemlig mineralene som er igjen når karbonet er brent opp. Planter trenger 9 mineraler for å trives, men kan klare seg med tre. Mineraler er best opptakelig gjennom planter, men planter kan ikke lage mineraler, de må tas opp gjennom jordsmonnet. På Okinawa er de kjent for å leve lenge og ha god helse. her tar de asken ut i hagen hver morgen. Aske til overs blir solgt til større gårder. De blander også ut salt med aske, og også i risen for å få litt farge på den.

                I vesten, etter elektrisitet ble husholds, har man glømt helt ut viktigheten av mineraler, og å spise jord, aske og lignende får folk til å rynke på nesa. Gravide får gjerne jern-tilskudd i tablettform fra apotek av legen viss en blodprøve viser jernmangel, men disse inneholder lite jern. I tillegg er dette jern i elementær form og kun 10 % blir tatt opp av kroppen, så en må spise nesten en boks til dagen for å dekke behovet…

  • Pravus

    Man vanner ikke ut god Coca Cola med isbiter! Jeg bruker heller en stor og god termo-kopp til å drikke fra, holder colaen kald og den vannes ikke ut. ;)

    • http://twitter.com/OnetroM Stutt-tjukken

      Bruker man mye is kjøles brusen raskt ned og isen smelter ikke like fort; colaen blir ikke vannet ut (relativt sett). Bruker man derimot få isbiter, så smelter de helt og alt vannet ender i brusen. Så Tjomlid har helt rett i å bruke MYE is, men det gjelder å drikke mens den er kald og frisk.

      • http://www.facebook.com/hognebp Hogne Bø Pettersen

        Man lager isbitene av cola. Dette vet alle profesjonelle brusdrikkere.

  • http://www.facebook.com/hognebp Hogne Bø Pettersen

    Nå har jeg ikke lest disse studiene, men jeg har vært gjennom denne diskusjonen med folk som hardnakket hevder at lettbrus er så farlig mange ganger. Spesielt søtt er det når røykere legger ut om «alle disse e-stoffene» jeg får i meg.

    Men: Kommer noen av disse studiene inn på hva man er genetisk disponert for? Både når det gjelder dette med trening og kosthold, så viser mer og mer forskning at det er svært individuelt, og at man ikke kan komme med generelle trenings- og kostholdsråd, slik myndighetene gjør.

    Det viser seg at en type trening som gir kjempeeffekt for en gruppe mennesker, har tilnærmet null effekt på andre typer mennesker. Det samme gjelder ulike typer mat. Så en kan jo selvsagt ikke se bort fra at enkelte faktisk kan legge på seg av lettbrus fordi kroppen er genetisk disponert for å reagere på en viss måte når man drikker det.

    For min egen del drikker jeg lettbrus fordi jeg har funnet ut at det forhindrer meg fra å spise annen søt mat, som jeg med 100% sikkerhet vet at jeg legger på meg av, selv med intens trening. Fordeler vs ulemper osv.

    • anne marie hovgaard

      «For min egen del drikker jeg lettbrus fordi jeg har funnet ut at det forhindrer meg fra å spise annen søt mat»
      Samme her. Jeg har ingen opplevelse av at jeg får øket appetitt av det, tvert imot kan jeg fint bruke et glass PepsiMax el.l. som «mellommåltid» dvs. «lure» meg selv til å tro at jeg har spist noe og dermed unngå å spise mellom måltidene. Men det er mulig det har noe med saken å gjøre at jeg blir fort lei av søtt, og synes at det meste av ferdig søtede matvarer/drikker er for søte. Drikker jeg et glass sukkerfri brus har jeg gjerne fått dagens dose søtt.
      Dessverre synes jeg forskningen på dette feltet stort sett er nokså uklar – f. eks. ville jeg like å vite hvor mye de overvektige brusdrikkerne drakk totalt. Hvis de drakk ekstra mye i et forsøk på å unngå å spise for mye, er ikke det nødvendigvis særlig bra for nyrene. Når det gjelder studier der de som drakk kunstig søtet brus spiste mer, skulle jeg ønske de hadde undersøkt hva som foregikk i hodene deres. Tenkte de kanskje at «nå har jeg vært flink og drukket noe kalorifattig, så da kan jeg unne meg noe ekstra»? Den typen resonnering (at en positiv, f. eks. sunn, handling kan veie opp for en negativ) er ganske vanlig.

    • http://www.facebook.com/profile.php?id=610665253 Vegard Lysne

      «Kommer noen av disse studiene inn på hva man er genetisk disponert for?»

      Med all sannsynlighet; nei. Enkelt og greit fordi dette feltet er alt for nytt til å si noe sikkert om slike ting. Vi har oversikt over disposisjon for en del sykdommer og også til en viss grad overvekt. Men i forhold til kunstig søtning ser jeg ikke helt hvordan denne disposisjonen skulle utartet seg.

      «Så en kan jo selvsagt ikke se bort fra at enkelte faktisk kan legge på seg av lettbrus fordi kroppen er genetisk disponert for å reagere på en viss måte når man drikker det.»

      Jo, dette kan du med ganske god sikkerhet se bort fra. Lettbrus kan ikke gjøre at du legger på deg. Vektoppgang blir i såfall en sekundær effekt i form av at man på en eller annen måte stimuleres til å spise mer, men mest sannsynlig har dette langt mer med de øvrige matvalgene å gjøre, og ikke lettbrusen i seg selv (kontra vanlig brus vel og merke).

  • O.J.

    Gunnar,

    Robert Lustig har nettopp kommet med ei spennende bok,

    «Fat Chance: Beating the Odds Against Sugar, Processed Food, Obesity, and Disease».

    Anbefales!

    Apropos bøker, har du lest «Bad Pharma»? Jeg leste den i høst og skrev litt om det her:

    http://abelix.hive.no/wordpress/?p=2447

    O.J.

  • http://www.facebook.com/kennethlien Kenneth Lien

    Whisky og Cola, fysj. Skal man dandere sin alkoholisme med brus så gjør det nå med Captain Morgan.

  • Morten

    På forsiden av forskning.no i dag. http://www.forskning.no/kortnytt/344722

    Er selvsagt noen klare svakheter også ved denne studien, men resultatene er jo interessante:

    • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

      Mja, men det forteller oss jo ingenting om årsaksforholdet, som artikkelen også presiserer. Det er ikke så urimelig å anta at f.eks. folk som over tid blir deprimerte av andre årsaker legger på vekt og begynner å drikke lettbrus for å motvirke det. Eller at de bare blir overvektige av ulike årsaker, noe som kan gi depresjon, og at de begynner å drikke lettbrus for å motvirke overvekt. Eller en rekke andre årsaksrekker.

  • Per Erik

    Nuvel… Jeg vil si at den beste drikken er en god og kald øl, helt over på et halvliters glass. Uten isbiter men med en fyldig og formfullendt krone på toppen ;)

  • Pingback: Rent vann er giftigere enn aspartam | SAKSYNT()

  • Stig E.

    Dette ble jeg klokere av. Takk!

  • Pingback: Professor sprer unødvendig frykt om aspartam | SAKSYNT()

  • vintermann

    «Men det er en bitteliten studie gjort med bare 8 menn»

    Høres ut som de tok seg en fest for forskningsmidlene og skrev en artikkel om det…

  • Pingback: Søte løgner om aspartam | SAKSYNT()

  • Pingback: Lettbrus-studie uten tyngde | SAKSYNT()