Skjermbilde 2013 09 02 kl 13 32 44

Slik skal det gjøres. Journalist Kine Hult i Stavanger Aftenblad omtaler en sak fra den «paranormale verden» på riktig måte. Legg merke til detaljene.

I tittelen bruker hun hermetegn rundt «snakker med døde». Nettopp. Det er nemlig ikke en faktaopplysning, men derimot en subjektiv påstand.

Lenger nede i artikkelen kan vi lese:

Showet går, kort fortalt, ut på at Williams tilsynelatende kommuniserer med åndeverdenen og formidler kontakt mellom enkelte publikummere og venner eller familiemedlemmer de har mistet.

Bruken av ordet «tilsynelatende» gjør dette til korrekt omtale. Mange journalister ville skrevet:

Showet går, kort fortalt, ut på at Williams kommuniserer med åndeverdenen og formidler kontakt mellom enkelte publikummere og venner eller familiemedlemmer de har mistet.

Dette fordi de tror deres oppgave er blindt og ukritisk å formidle det folk tror, som om det var sannhet. Deres sannhet. Men en journalist har et større ansvar. Hun skal også sette det inn i en kontekst som reflekterer den vitenskapelige virkelighet. Det gjør Hult her ved å tydeliggjøre at dette handler om noens opplevelse, ikke hva som rent faktisk skjer.

Men hun går enda lenger. Hun har til og med intervjuet Even Gran, aksjonsleder i «Ingen liker å bli lurt», for å høre hva han tenker om dette. Han er selvsagt skeptisk, og påpeker at dette er triks og lureri. Han påpeker de etisk problematiske sidene ved at Williams sin «underholdning» utnytter menneskers håp og sorg for å tjene penger.

Journalist Kine Hult klarer både å gjengi saken på en måte som forteller oss at dette ikke representerer noen vitenskapelig virkelighet, og hun klarer i tillegg å balansere saken ved å intervjue en skeptiker.

Bravo Kine!


Skjermbilde 2013 09 02 kl 15 05 53

Etter at jeg skrev første del av denne bloggposten, ble jeg gjort oppmerksom på denne artikkelen i nettutgaven til Tønsberg Blad. Den fortjener også ros. Her har journalist Ellen Bering gjort en god jobb.

Også i denne teksten er det de små detaljene som teller. Bering gjør det riktige grepet ved å hele tiden bruke ordet «hevdet» for å vise at dette handler om noens subjektive opplevelser og påstander, ikke faktaopplysninger.

Allerede i ingressen kan vi lese:

Mange gråt, og det ble sterke scener da klarsynte Lisa Williams (40) hevdet at hun formidlet beskjeder fra den andre siden til Tønsbergs innbyggere.

Og i brødteksten:

Lisa Williams har holdt show verden rundt og hevder hun har kommunisert med døde sjeler siden hun var fire år.

Det skal så lite til å for å sette et skille mellom å være et mikrofonstativ for kommersielle sjarlataner, og å utføre et journalistisk, kritisk stykke arbeid hvor budskapet er rotfestet i virkeligheten. Noen hermetegn og bruken av ordet «hevder» gjør hele forskjellen.

Bering har også intervjuet en skeptiker for å gi artikkelen en kritisk vinkling. Denne gang er det Erik Tunstad som får komme til orde helt på tampen.

Bra håndtverk også fra Ellen Bering!

  • Rawger

    VENT NÅ LITT!! Hvordan visste hun at bestemoren min hadde en hvit katt som var glad i fisk og pleide å sove i fotenden på senga? Hæ!? Og hun visste at onkel Ole hadde mindre penger enn han kunne tenkt seg! Forklar meg det du! :)

  • Magnus

    «Not sure if serious, or being sarcastic»

  • Trond Lønnevik

    En «klarsynt» klarte å forbløffe en kollega ved at hun kunne si at en nær venn av ham hadde dødd… pussig, skulle nesten tro hun kunne oppfatte menneskelige følelser

  • R.U.R

    Det er godt å se at det fremdeles finnes seriøse journalister.
    Takk Gunnar, for at jeg fikk litt tro på media igjen :-)

  • fbruvik

    Det er bra at du setter fokus på slike åpenbare svindlere som lurer svake og lettlurte mennesker for enorme pengesummer hvert eneste år. Svindlerne burde kastes i fengsel.

  • Steinar Lima

    Jan Zahl følger opp med en glimrende kommentar på samme nettsted: http://www.aftenbladet.no/kultur/Dodsshowet-3245207.html

  • Spelaren

    Frå artikkelen: «Ein ting er når ho bommar, slik ho gjorde i 70 prosent av «syna» sine i Stavanger konserthus. Verre er det når ho meir eller mindre tilfeldig treff dei vonde punkta og nærmar seg det som er av denne verda. Som då ho denne kvelden manøvrerte seg fram til ei ung jentes ferske overdosedødsfall, og fekk ei motvillig søster i djup sorg til å reisa seg opp.

    – Det var ikkje sjølvmord. Det var ei ulukke, seier Williams til den gråtande jenta, og har dermed trampa inn i ein problematikk og tematikk så privat og vanskeleg at han ikkje har noko å gjera i ein konsertsal med 800 tilskodarar. Mange sit og snufsar og gret nå, og er tydelegvis rørte. Eg er bare kvalm av ubehag.»

    Kvalmende. Lisa Williams er en bedriten svindler.