Sukker godis god 73285816x9

I boken min «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker» har jeg et kapittel om kontrollerte studier. Her skal du få en liten smakebit fra boken. Kapitlet om kontrollerte studier innledes nemlig slik:

Alle vet at barn blir hyperaktive av sukker. Er man forelder, så har man fått dette bekreftet gang på gang. Bare tenk deg hvordan barna blir i fødselsdagsfester hvor de etter å ha spist litt kaker og gele og drukket litt brus plutselig fyker rundt som små raketter i dagligstuen, opp på loftet og ned i kjelleren. Barnehageansatte har også sett dette. Har man en feiring i barnehagen hvor barna får noe godteri, kake eller brus, så blir de helt ville. Sukker er som jetbensin i barnets motor, og får dem til å bli fulle av energi som de bare må få ut ved å rope, skrike, løpe og hoppe.

Men det er feil. Sukker gjør ikke barn hyperaktive. Dette er dokumentert i studie etter studie, men er likevel en av de moderne mytene som er vanskeligst å avlive. Hvordan kan det ha seg at sukker ikke påvirker barn når vi voksne så tydelig ser det med våre egne øyne? Vel, vi er lette å lure. Studier har vist at hvis man deler barna i to grupper hvor den ene får mat med sukker og den andre med kunstig søtningsstoff, så er det ingen forskjell på hvor aktive barna blir etterpå. Derimot opplever foreldrene barna som mer aktive hvis de tror at barna har fått sukker. Det er altså en forventningseffekt vi ser, og troen på at sukker skal gjøre barna mer aktive gjør at vi ser dem som mer aktive.

I tillegg er det selvsagt slik at barn som er i omgivelser hvor det er mer sukker, for eksempel et fødselsdagsselskap, vil være mer aktive enn ellers på grunn av omstendighetene. I et selskap vil barna naturligvis være mer viltre med masse lek og moro, og det at det også er sukkerholdig mat og drikke til stede er bare en tilfeldig variabel, ikke en årsak til oppførselen. Her er det lett å konstruere årsakssammenhenger som ikke er korrekte.

Fysikeren Richard Feynman sa: «Det første prinsipp er å ikke lure deg selv − og du er den enkleste å lure.» Det oppsummerer kort og enkelt hvorfor det er så viktig med kontrollerte studier.

Forskningen

I boken viser jeg selvsagt til gode vitenskapelige kilder for mine påstander, og når det gjelder sukker og hyperaktivitet viser jeg til en metaanalyse gjort av hele 16 kontrollerte studier på dette fenomenet. I konklusjonen skriver forskerne:

The meta-analytic synthesis of the studies to date found that sugar does not affect the behavior or cognitive performance of children. The strong belief of parents may be due to expectancy and common association. However, a small effect of sugar or effects on subsets of children cannot be ruled out.

En dundrende negativt resultat altså. Gjennom disse 16 studiene hvor én gruppe barn fikk mat eller drikke med sukker, og en annen gruppe fikk kunstig søtningsstoff, så fant man ingen forskjell i aktivitetsnivå mellom de to gruppene. Derimot fant man at foreldrene gjerne hevdet at barn de trodde fikk ekte sukker var mer aktive enn ellers, selv om barna faktisk hadde fått kunstig søtningsstoff. Det handler om forventninger. Man ser og opplever det man tror man vil se og oppleve.

Den siste setningen i forskernes konklusjon forteller oss bare at studiene ikke kan utelukke fullstendig at enkelte barn kan oppleve en slik oppkvikkende effekt av sukker. Det kan for eksempel hende at barn med en spesifikk type sykdom/lidelse vil reagere annerledes enn friske barn, men at ingen slike barn var med i studiene og at man derfor ikke kan generalisere forskningsresultatene til å omfatte alle barn. Det kan også hende at sukker gir en liten effekt hos noen barn, men at man ikke vil se effekten totalt sett i en større gruppe barn.

De harde fakta er derfor at å gi barn sukker ikke gjør dem hyperaktive. Hvis du er sikker på at dette er feil fordi du har sett at barna dine blir «hypre» av sukker, så trenger du faktisk å lese «Placebodefekten» for å få en grundig, steg for steg gjennomgang av hvorfor våre hjernen i stor grad er hardkodet til å gjøre slike feiltolkninger av verden rundt oss.

Konklusjon

Denne sukkermyten er et prakteksempel på hvordan vi alle kan la oss lure, og hvordan selv de mest rasjonelle blant oss kan ha vanskeligheter med å slippe ideen om at det de selv har opplevd må være sant.

Det demonstrerer hvorfor vi må utvise en ydmykhet overfor dobbeltblindede, randomiserte, kontrollerte studier og akseptere at resultater fra mange slike gode studier forteller oss noe om verden som er mer sant enn det vi selv mener å føle at er sant. Det er ofte vanskelig, og det strider mot vår «magefølelse» og personlige overbevisning. Men det er likevel slik at selv om noe føles sant, så er det ikke nødvendigvis det – hvis god forskning viser det motsatte.

Og hvis du absolutt ikke gidder å kjøpe boken hverken på papir eller til din mobil/nettbrett/lesebrett, så kan du se denne videoen som gir en kort og underholdende innføring i mye av det samme som jeg skriver om i «Placebodefekten».


For ordens skyld: Med «hyperaktiv» menes i denne sammenheng «sukkerkick» eller å bli «hyper», som i et forbigående «rush» av høynet aktivitetsnivå. Jeg sikter ikke til en mer klinisk diagnose, som for eksempel ADHD eller tilsvarende – som for øvrig heller ikke påvirkes av sukker.

Det er uansett lurt å begrense sukkerinntaket hos barn da det ikke er godt for hverken tenner eller øvrig helse.

Takk til Wasim Zahid for videotips!

  • Espen Skagerak

    Jeg er veldig klar over at dette med at barn blir hyperaktive når de får i seg sukker skal være en myte. Jeg har vært klar over det i flere år. Og jeg har det i bakhodet hver lørdag når de 3 ungene mine får lørdagsgodt, og når de får sjangsen til å glede seg over uventet godteriinntak.

    Og jeg må bare si: Den empiriske forskningen som konkluderer med at dette er en myte, har ikke bra nok metoder, eller de har ikke satt seg inn i problemstillingen godt nok.

    Min erfaring tilsier at det er stor forskjell. Kanskje er det ikke sukkeret alene, men gleden av å få spise godteri som er greia. men «vanlig» glede går over etter en liten stund, og de blir slitne. Denne gleden over godteri, kombinert med tungt sukkerinntak, virker å ha en helt annen utvikling: De hauser seg opp til stadig høyere nivåer, holder det gående lenger, og det ender alltid opp med grining. Om barna eller foreldrene griner først varierer.

    Hjernen belønnes i form av naturlige opiater når vi spiser sukker og andre substanser som har vist seg å sterkt påvirke overlevelsesevnen (sukker inneholder masse energi) (ref: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2235907/ )
    Hjernen kan på samme måte lures til å aktivisere belønningen når vi spiser kunstig søtning.

    Det ligger også en betinget reaksjon hos barn: at godteri hører sammen med fest og moro. Jeg er ikke i tvil om at når disse faktorene er til stede vil de forsterke hverandre.

    Det går an å spise godteri uten å ha det moro. og det går an å ha det moro uten sukker.

    Men kom ikke her og fortell meg at kombinasjonen ikke fører til heftigere barnefest.

  • Carina Marie Rose

    Det du nevner om at man «kommer ned» etter høyt sukkerinntak er såvidt jeg vet ikke en myte, kun at man får et sukkerkick ved inntaket. Som er vist i flere studier.

    At man observerer noe annet selv kommer av mange ting.

  • Carina Marie Rose

    Du nevner jo selv flere ting som underbygger bloggposten.
    «Det ligger også en betinget reaksjon hos barn: at godteri hører sammen
    med fest og moro. Jeg er ikke i tvil om at når disse faktorene er til
    stede vil de forsterke hverandre.»
    Ingen har sagt at dette ikke er en faktor. Det det blir snakket om her er kun selve sukkerinntaket.

    Og at man kommer ned etter sukkerinntak er såvidt jeg vet ikke en myte, kun det at man får et sukkerkick er en myte.

    Det har vært flere studier på dette, og de kommer til samme konklusjon.

  • Kari Løvendahl Mogstad

    Bra du skriver og dette, og velkommen etter;-)

    Newton på NRK hadde en episode om dette i 2011, les gjerne min blogg om temaet også!

    http://lykkelig-som-liten.blogspot.com/2011/10/hyper-pa-sukker-eller.html

  • Espen Skagerak

    joda, det er flere ting i bloggposten som ikke er direkte feil. men konklusjonen som dras her er at det kun er foreldrene som feilaktig innbiller seg at barn blir gira av snop, at barna er uberørt. og det stemmer jo ikke i praksis.

  • jaa9tony

    Bloggposten sier aldri at barn ikke blir gira av snop. Den sier at det ikke er sukkerinntaket som gjør dem gira.

  • Nils Laersen

    Sukker er ikke bare sukker..,.det finnes flere typer.Melkesukker er et naturlig morfin som gir abstinenser når lageret går tomt.Vi snakker her om uro,irritabilitet,aggresjon,og de fleste andre symptomer man finner hos Ad/Hd diagnostiserte barn og voksne.

  • Zaheer_Rana

    Helt riktig.
    Det er forventningen til å få snop og tilstedeværelse av andre barn som gjør barn hyper.

  • Henriette Brustad

    Nei, men kom hjem til meg, en torsdag, lørdag, bare plukk en dag, så tar vi en dag vi sitter i sofan og ser på barne tv som vanlig, og en dag hvor vi tilfører godteri. Det er bare en av kveldene poden løper runde på runde på runde i stua… vi andre er fortsatt like rolige, og det er ingen partystemining. Mer en en gang jeg har kommet i barnehagen og spurt om ungene har fått noe godt i dag, ut i fra energie som møter meg i døra. En annen ting, hvis ungene som spiste kunstig søtstoff og de som spiste sukker ble «Like», kankskje det kunstige søtstoffet påvirker dem? Når det er sagt, så er slanke barn mer aktive en fete barn når de får sukker. Slanke barn har en mye større sansynlighet for å ha behov for å bruke opp sukkeret. Fete barn sitter i større grad stille, og spiser godteri. Dette har noe med insulin, leptin og leptinresistens å gjøre…

  • TomEver

    Godteri = fest = fart. Det er ikke sukkeret, men det at det er en spesiell situasjon i hjemmet.

  • TomEver

    Hvis sukker hadde hatt denne effekten ville den ikke bare ha blitt sterkere og sterkere over tid også etter at sukkerinntaket ble kuttet. Sukker er raske karbohydrater, og «nedturen» etter å ha fått i seg sukker komme raskt.

  • Bastoid

    Unga blir gira når de får sukker, men det er ikke sukkeret som gjør det. Lurer på om Pavlov er inne i bildet her.

  • Torfinn

    Og dokumentasjonen på det finnes hvor?

  • KMN

    Forklar hvorfor min sønn på 10 mnd blir mer aktiv etter å ha fått i seg sukker?
    Han forbinder ikke sukker med fest. Han synes det smaker godt, og det er alt.
    Selv om at jeg ikke vet at han har fått i seg sukker, så reagerer jeg på at han er mer aktiv. Og etter å ha funnet ut hva han spist.. Jo, det er sukker.

  • Henriette Brustad

    Ingen partysteming… kun sukkeret som er variabelen!

  • Henriette Brustad

    Man kan jo prøve å spenne en unge fast i bilstolen, kjøre med og uten sukker… STOR forskjell der også og biltur er ikke en fest!

  • Jeg finner det så fascinerende at selv om det altså er utført mer enn 16 gode kontrollerte studier på dette, så velger folk likevel å stole mer på egne opplevelser – som om selvbedrag og placeboeffekter kun er noe som gjelder andre. Det er utrolig naivt.

    Studiene viser blant annet at foreldrenes forventninger påvirker deres opplevelse, men dette ignorerer likevel mange.

    KMN hevder at hun/han ikke vet at barnet har fått i seg sukker og likevel merker endring i atferd, men glemmer da bekreftelsesskjevhet som rammer oss alle. Når du finner ut at barnet har spist sukker, og reagerte på oppførselen, så bekrefter det noe du allerede tror. Derfor husker du dette. Men du glemmer samtidig, eller bagatelliserer, de gangene denne forventning ikke innfris. Ditt minne av barnets atferd vil også være påvirket av dine forventninger, og du vil nesten sikkert huske barnet som mer aktivt enn det var fordi det passer inn i det verdensbildet som gir deg mening og orden.

    Andre faktorer folk sjelden tenker på kan være at foreldrene har lavere terskel for å gi barnet noe sukkerholdig når de selv er litt stressa/oppjaget (man gir lettere etter for mas om søtsaker for man ikke orker bråk og grining, eller man er bare litt mindre kritisk når man har andre ting å tenke på). Ergo vil kanskje stemningen i heimen, altså foreldrene/familiens oppførsel, påvirke barnets oppførsel. Dette kan da korrelere med sukkerinntak, uten at sukkeret selv har noen effekt.

    Det er så mange faktorer som påvirker hvordan vi opplever og husker det som skjer rundt oss, og det er så mange psykologiske studier som viser hvordan våre opplevelser og minner normalt avviker ganske kraftig fra virkeligheten, at man er nødt til å være ydmyk for det de kontrollerte studiene viser oss. I boken min «Placebodefekten» går jeg gjennom mange titalls studier og eksempler på dette, og jeg tror folk flest ville ha stor nytte av å sette seg inn i dette, for deretter å kunne innta en noe mer ydmyk holdning til egne opplevelser og hukommelse :-)

    Det undrer meg også hvorfor så mange ser ut til å tro at barn reagerer annerledes på sukker enn voksne. Blir du selv hyper av å spise kake eller drikke brus? Nei. Det tviler jeg på. Så hvorfor i all verden skulle et barn bli det? Det normale reaksjon på høyt blodsukker er at man blir slapp, ikke hyper. Å tro at barn reagerer helt motsatt av voksne er rett og slett ulogisk.

  • Henriette Brustad

    Kjenner nå en og annen voksen som får mer energi av sukker også jeg, men det er sikkert bare ren innbilning. #energibarer #sportsdrikke men folk reagerer forskjellig. Noen blir slappe av sukker også. Det meste er hormonelt betinget. Tror også det er STOR forskjell på hvor mye sukker/stivelse man spiser til vanlig. Spiser man jevnt over med mye brød og poteter, stiller jeg meg mer tvilende til den store forskjellen, da ungene går på «sukker» hele tiden.

  • Det å få mer energi til å prestere/yte hardere ved å innta karbohydrater er IKKE det samme som at man blir urolig og får lyst til å være mer i aktivitet ved å innta sukker. Jeg har ennå til gode å se at voksne på kaffeselskap blir rastløse av å spise kake.

    Det undrer meg også hvorfor du TROR så mye om dette, når forskningen viser ganske klare resultater? Hvorfor dette behovet til å tviholde på noe man vil tro på, og så utføre alle slags logiske krumspring for å ikke gi slipp på dette? Er det så vanskelig å bare innrømme at vi lar oss lure av våre egne opplevelser og minner? Jeg synes ikke det.

  • Nils Laersen

    Lactomorphine kan du gugle.

  • Nils Laersen

    Caso-morphine.

  • Nils Laersen

    rastløsheten til voksne er godt gjemt bak et dannet ytre.Du kunne fått sett på innsiden min,etter fløtekake og kaffe rundt selskapsbordet.Tanker på flykt er alltid tilstede etter slike samlinger.

  • Alle rasjonelle mennesker burde ha lyst til å flykte fra slike samlinger. Jeg tror likevel ikke man kan skylde på sukkeret. Koffeinen er vel i så fall en mer sannsynlig faktor.

  • Henriette Brustad

    Her vil det være forskjell på folk, noen vil bli rastløse og føle behov for en løpetur, andre vil dra hjem og spise mere kake.Jeg tror jo ikke jeg vet. Jeg har opplevd spøkelser også jeg, så når folk spør om jeg TROR på spøkelser, så sier jeg nei , jeg vet at de finnes. Mulig jeg er gal men det er en annen diskusjon. Forskning viser jo ofte et snitt av ting. Ta hjerte og kar sykdommer, si at en gitt forskning sier at det er heldig for snittet, så går man inn på forskningen og ser at det finnes ikke EN deltakere med snitt resultater, de kan faktisk ligge i hver sin ende. At halvparten blir dausjuke, og halvparten blir friske. At datteren min bli destruktiv, sint og aggressiv av gluten er også vanskelig å bevise, og for å si det sånn, det er IKKE forventet respons. Det betyr likevel ikke at hun ikke reagerer negativt på gluten. Der kan folk uten i fra komme å spørre, » hva feiler det den ungen i dag?»…. åhh hun har bare spist gluten. Hun hadde INGEN forventninger til dårlig humør av mel inntak selv. At ting ikke kan bevises, betyr ikke nødvendigvis at det ikke er sant. Når det er sagt så kan man få en følelse av å ha drukket på fest selv om man kjører, så jeg sier ikke at stemningen rundt ikke kan påvirke, for det gjør den helt klart, men nå er det ikke bare i bursdager og lystige lag unger får sukker i dag.

    Så tenker jeg, hvis det er sånn at vi alle innbiller oss dette, er det så farlig? Resultatet er kanskje at barn får mindre sukker for de vi ikke orker de innbilt hyperaktivie ungene.

  • Nils Laersen

    Kombinasjonen,koffein,sukker,og melk….der har vi syndebukken med horn å hale.

  • jaa9tony

    Har du isolert variablene?

  • Henriette Brustad

    Altså: barnetv uten godteri, barnetv med godteri, samme uekdag. Har selvfølgelig glemt å sjekke om det var Fantorangen begge dager. Godteri på biltur til hytta, uten godteri på biltur til hytta. Men som sagt jeg betviler IKKE at man kan blir hyper av god stemning, og at man kan bli like hyper av sukkerfritt godteri.

  • jaa9tony

    Er vel akkurat det som er poenget. Ungene blir hyper av at de får godteri. Ikke fordi de får godteri med sukker i.

  • Erlend Bjørnson

    Mine 2 sønner blir ikke endret av sukker. Ikke i det hele tatt faktisk. Ei heller blir jeg selv endret. Jeg har også snakket med 2 andre foreldre i barnehagen som heller ikke merker forskjell, hverken på unga eller seg selv.
    – Ingen påvirkning av sukker: 16 studier + 7 anekdotiske bevis.
    – Påvirkning av sukker: ingen studier + 5-6 anekdotiske bevis.

  • Nils Laersen

    Casomorphine.Har lært litt mer om det,etter mine anfall.

  • Skeptikeren

    «Koffeinen er vel i så fall en mer sannsynlig faktor.»

    Ouch!

  • YngveB

    Så din ukontrollerte anekdote trumfer de metastudien i bloggposten? Du har ikke isolert variablene, slik de har gjort i studiene.

  • kjetil tellmann

    Min sønn var 1.1/2 år når han første gang smakte en bit sjokolade. Vi har en stue som er ca 12 meter lang med 4 meter til inn på kjøkkenet. 3 min etter at han tok biten, så løp han frem og til bake i full spurrt med begge henda over hodet, og hylte konstant. Dette pågikk i 42 min!!! Jeg og kjerringa sto bare måpte mens vi så på oppstyret.

    Så ikke fortell meg at godis ikke har en effekt!

  • Aage Solberg

    Kjente en som jobbet på Freia. Han forsynte sønnen sin med masse godis, innimellom.
    Sønnen fikk en sønn og hver gang barnebarnet fikk forsyne seg med dette, så tok det en halvtime og ørene hans ble helt knallrøde og han ble helt «hyper». Ingen andre barn tilstede !
    Tilfeldig ?

  • gul&kul

    Og kunstig søtningsstoff har selvfølgelig INGEN negativ effekt på barn……?!?

  • Thor Alexander Michelsen

    Jeg har ikke satt meg inn i disse studiene helt, men fra hva jeg skjønner på foreldre så er det ikke sukker i seg selv de egentlig mener når de sier sukker gjør ungene hyper. Det er ingen som gir dem rent sukker som snop. Derimot de gir ungene snop. Snop har i de aller fleste tilfeller sukker i seg. Eller kunstig søtning. Såvidt meg bekjent så gir snop deg, spesielt sjokolade en slags lykkerus. Og der er masse «happy» hormoner som slippes løs i hjernen til ungene. Jeg er sikker på de har rett om at sukker ikke gir dem noe ekstra. Men jeg er 100% sikker på at snop gjør unger hyper. Søtt snop vel å merke. På min egen er det ikke nevneverdig forskjell om han f.eks får popkorn eller chips. Får han brus/sjokolade/snop etc derimot. Øker hans aktivitetsnivå dramatisk. Og der er ett sant helvete å få ham i seng om han fikk det sent nok, fordi gråten kommer litt senere.

  • desudesudesu

    Hvis de som du sier «de blir hypre av at de får godteri»(eller noe som smaker som sukker), er ikke da studiene med på å bekrefte foreldrenes opplevelse av at barn blir hypre av sukker (eller noe som smaker sukker)? Ok det er ikke kjemien og det fysiologiske som er faktoren, men det betyr jo fuck-all rolle for foreldre siden resultatet er en hyper unge.

  • jaa9tony

    Nei, ikke nødvendigvis. Fordi det kan like gjerne være forventningen om at de blir hyper som gjør at de blir, ja riktig, hyper.

    Hele poenget med studiene er å bevise at sukker ikke gjør unger hyper. Grunnen til dette er at de må isolere alle variabler. Derfor blir det vanskelig/umulig å bevise noe annet enn det man har som intensjon å forske på.

  • desudesudesu

    Det jeg undrer meg, er ikke om sukker har en kjemisk «hyper» påvirkning. Det viser denne og andre studier at sukker ikke har. Iså måte er det ingenting å argumentere mot.
    Men det jeg tok tak i var din kommentar i tråden «Ungene blir hyper av at de får godteri. Ikke godteri med sukker.» For jeg er usikker på om studienes fokus på sukker gjør at de overser eller ikke har tatt høyde for at hvis man stimulerer søtsmaksløkene til barn, kan det gjøre dem hypre. Ja det er bare anekdotiske bevis når foreldre (og mange i denne tråden) har en helt klar opplevelse at godteri (med sukker eller sukkererstattning) gjør ungene deres hypre, men vi snakker om 50-70% av spurte foreldre i spørreundersøkelser som rapporterer dette. Skal man da totalt overse disse 50-70% som opplever en hyper unge, fordi studiene viser at kjemisk er ikke sukker årsaken? I disse studiene det vises til drar de selv en lett antagelse at det «kan» være forventniger eller andre faktorer. Mao det er ikke «bevist» noe annet at sukker kjemisk sett ikke gjør unger hypre. Derfor er jeg ikke helt sikker på om man lett kan si foreldre er lettlurte/hysteriske (i overført betydning) som helt klart opplever dette.
    Så jeg ønsker meg mer forskning på hvorfor foreldre opplever en hyper unge når han får godteri. Kan det foreksempel være en sammenheng med ungers uerfarenhet med lykkehormonet som trigges med søtsaker og «hyperaktivitet»? Eller er det bare hysteriske foreldre som trigger hypre unger?

  • jaa9tony

    Gode poenger. Kunne godt tenkt meg svar på disse spørsmålene selv!

  • Håkon Sønstebø

    Ingen som sier det ikke har en effekt, men her kan effekten rett og slett være: «En allerede oppspilt gutt får smake noe han synes er utrolig digg,» og som sannsynligvis kunne blitt kopiert med en sukkerfri sjokolade med søtningsstoffer.

    Jeg har selv en fire år gammel stesønn, og han kan også finne på å løpe fram i tilbake i stua i lange tider, og det -selv uten å ha spist noe som helst den siste timen-. Dette er hva barn -gjør-, noe du sikkert vil oppleve mange ganger etterhvert som din sønn blir eldre.

  • Flemming Mathisen

    Makan til vås, selvfølgelig blir mange barn hyper av sukker. Spesielt de som er sensitive, f.eks barn med diagnosen adhd, men også barn som ikke har slike lidelser.
    Mang voksne opplever det samme.

  • KjellO

    Og dokumentasjonen din finner vi hvor?

  • Flemming Mathisen

    Blant de ti tusener av foreldre som med sine egne øyne ser at barna deres blir hyper av sukker. Sukker er energi, så det burde ikke være så vanskelig å forstå.

  • Flemming Mathisen

    Ikke sønnen min heller, men en av hans kamerater blir helt i hundre etter et halvt glass med brus. Fra å være en rolig gutt til å bli en «skravleguri», og det bare i løpet av noen få minutter. Så dette er ganske så individuelt. Kommer an på hvor sensitiv man er for sukker.

  • Flemming Mathisen

    I dag så får barn, ihvertfall ganske mange, i seg snop nesten daglig, så dette med forventning etc, kjøper jeg ikke.
    Mange får et sukkerkick, som du kaller det, mange tusener av foreldre og andre har opplevd dette.

  • KjellO

    Du har med andre ord ikke lest boken til Tjomlid, og ikke fått med deg noe av argumentasjonen som forklarer hvorfor slike observasjoner som oftest er et tegn på at man lurer seg selv/ser det man vil se? Hvorfor skal subjektive observasjoner vurderes høyere enn grundige metaundersøkelser?

  • Flemming Mathisen

    Om jeg har lest denne boken eller ikke har ingenting med saken å gjøre. Det vi diskuterer her er om barn kan bli hyperaktive av sukker, noe som, allerde nevnt, tusenvis av foreldre og andre har erfart mange ganger. Tjomlid lever tydeligvis langt tilbake i tid da barn fikk godis kun ved høytider, jul bursdag etc, og mener at ved slike høytider vokser forventningene. Da kan jeg opplyse at slik er det ikke lenger. Det er ikke mye forventninger rundt dette med snop i våre dager, barn får, ihvertfall enkelte, snop nesten daglig. Som forelder har jeg ofte fått hørt fra lærer og skole om, vær så snill å ikke sende med barn snop/brus, klassen blir da veldig urolig og det er nesten umulig å undervise. All erfaring viser at sukker inntak fører til uro og hyperaktivitet hos mange barn.

  • KjellO

    Problemnet er bare at «all erfaring» ikke er verdt noen ting dersom det ikke kan dokumenteres med vitenskapelig holdbare observasjoner/analyser… All erfaring tilsa en gang at hekser ikke synker.

  • I 2000 år erfarte også alle at årelating virket. Helt til en luring undersøkte det systematisk og oppdaget at det ikke virket likevel. Millioner av mennesker erfarer at sukkerpiller hjelper mot sykdom, når vi vet at de ikke gjør det – eller kan gjøre det. Å basere seg på opplevelser og erfaring er fryktelig naivt, og med et minimum av kunnskap om hvordan vår hjerne lurer oss hele tiden, så skjønner man at beste måte å finne ut noe om verden på er ved å undersøke det kontrollert og systematisk.

    For øvrig har påstanden din en annen stor logisk brist: Hvorfor fører ikke sukker til hyperaktivitet hos voksne? Blir du hyper av et kakestykke? Et glass brus? Tvilsomt.

    Noen av de kontrollerte studiene som har gjort har vist at foreldrene selv opplever barna som mer hypre når foreldrene _tror_ at barna får i seg sukker, selv om de ikke har fått sukker. Forteller ikke det deg noe om påliteligheten til foreldrenes observasjoner og hvordan disse også påvirkes av forventninger?

  • Flemming Mathisen

    Ikke jeg, men en god venn av meg blir ganske så hyper etter et inntak av sukkerholdige saker, Han er over 40. Og jeg vet om fler som sier at de ikke kan spise «sukker», nettopp fordi de blir litt gira/urolige.
    Dine påstander har en meget stor brist, fordi du forholder deg til hva andre sier og ikke dine egne erfaringer.
    Og sammenligne årelating og hyperaktivitet av sukker er å dra det ganske så langt.
    Noen ukontrollerte «studier» viser at mange tusener av foreldre ser med sine egne øyne at barna deres blir helt ville etter inntak av sukker, i en eller annen form.
    Som jeg nevnte et annet sted her, så har jeg som foreldre fått oppfording fra skolen flere ganger om å unlate å la poden få med seg noe snop eller brus/saft på skolen. Nettopp fordi klassen blir meget urolige/hypre. Dette er en observasjon gjort av voksne lærere igjennom mange år. Eller er det bare noe de tror?

  • Flemming Mathisen

    Jo denne erfaringen er veldig viktig for foreldre av barn med slike problemer. Og gjør at de ut i fra erfaring begrenser sukkerinntaket for sine barn.

  • Du overser det helt sentrale poenget her. Denne observasjonen disse lærerne har gjort har ingenting med sukkeret å gjøre, men derimot omstendighetene. Deres observasjon trenger altså ikke å være feil (selv om den nok er farget av forventninger), men det er årsaksforholdet som er feil.

    Jeg er ganske sikker på at barna på skolen blir vltre av søtsaker lenge før de i det hele tatt har stappet søtsakene i munnen.

    Jeg kjenner ikke en eneste voksen person som noensinne har hevdet å vli «hyper» av å innta sukker. Dette faller på sin egen uriemlighet. Men det er uansett irrelevant, fordi våre erfaringer ikke skal ligge til grunn her. Å sammenligne årelating med sukker/hyper er ikke drøyt. Tvert i mot går det til kjernen av saken.

  • Flemming Mathisen

    Hørt noe så dumt! «Hvorfor dette behovet til å tviholde på noe man vil tro på, og så utføre
    alle slags logiske krumspring for å ikke gi slipp på dette? Når guttungen eller jentungen bokstavlig henger i taklampa etter inntak av sukkerholdige varer, ja da kan du snakke om krumspring.

    Det er jo du som tviholder på et forskningsresultat som alle foreldre med hyperaktive barn vil le seg krokete av. Du forholder deg til hva andre har sagt, foreldre/skolelærere/barnehaveansatte osv forholder seg til hva de faktisk ser og erfarer, om at og om at.

  • Og du overser igjen poenget. Ja, barn blir kanskje hypre av å få godteri/brus, men det skyldes ikke sukkeret. Et par titalls studier har bekreftet dette. Men du velger å bare vite bedre. Imponerende.

  • Flemming Mathisen

    Fordi om du ikke kjenner en person som blir hyper av sukker, betyr ikke det at det ikke finnes slike personer. Om du da ikke kjenner hele verde? Til å være en intelligent person har du noen merkelige kommentarer, til tider. Nesten desperate.

    «Denne observasjonen disse lærerne har gjort har ingenting med sukkeret å gjøre, men derimot omstendighetene.»
    Igjen en helt utrolig tullete kommentar.»
    Og nei de ble ikke viltre før inntak av snop, men etter. Og ikke med engang heller, det tok noen minutter.

  • Flemming Mathisen

    Jeg velger å vite ut ifra hva jeg erfarer og hva andre foreldre og voksne erfarer. Ikke ut i fra å late som om jeg kan og vet bedre en andre.
    Ikke imponerende!

  • Det må du gjerne dokumentere. Nettopp fordi slike påstander er fremmet over lang tid har noen tatt seg bryet tilå sjekke om påstandene stemmer. I mer enn 16 forsøk har man altså testet påstanden og funnet at den er feil. Men du brur deg ikke, fordi du «bare vet». Det er en farlig holdning å ha.

  • Flemming Mathisen

    Farlig for hvem?

    Hva blir det neste, du blir egentlig ikke full av alkohol, det er bare omstendighetene ?

  • KjellO

    Du forstår tydeligvis ikke det Tjomlid og jeg påpeker om slike observasjoner. Dine stadig henvisninger til «erfaringer» i motsetning til metaundersøkelser er bare en bekreftelse på Dunning-Kruger effekten……

  • Flemming Mathisen

    Her er et studie fra The Lancet, som viser at barn med adhd ble symptomfri etter ommleging av diet, blant annet fjerning av sukkerholdig mat.

    http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2810%2962227-1/fulltext

  • 1) Nei. Det står ikke noe sted at de fjernet sukkerholdig mat. Tvert i mot presiserer de at dietter hvor kun sukker var tatt ut var ikke inkludert i en systematisk gjennomgang av forskningen som de sammenlignet sin studie med. Man må derfor anta at de heller ikke selv forsøkte å kun ta ut sukker fra dietten.

    2) Dette er ADHD-barn. Man kan uansett ikke generalisere resultater til «alle barn».

    3) Studien var ublindet. I diskusjonsdelen påpeker de selv at foreldre/lærere/forskere derfor kan ha vært påvirket av forventninger. Som jo er hele poenget.

    4) Sukkereffekten kommer nesten umiddelbart og går over etter kort tid. Denne studien så på et mye lenger perspektiv og ville derfor uansett ikek avdekket en slik umiddelbar effekt som vi her diskuterer.

    Å trekke frem denne studien er altså skivebom på svært mange plan.

  • Flemming Mathisen

    Vil det si at Forskning .no driver med vill ledende overskrifter ?

    «16. feb 2011 … Test-diett bør inn i all behandling av ADHD, mener nederlandske … på høyt inntak av sukker og andre karbohydrater, samt tilsetningsstoffer.»

    http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/279220/index_search_html?start=0&searchString=sukker+og+adhd

  • Ja, Forskning.no bommer stadig vekk. Men her gjengir de hva forskerne selv mener. Redaksjonen har ikke foretatt noen analyse av studien selv (noe som strengt tatt heller ikke er deres jobb).

    På toppen av det hele nevnes heller ikke her sukker som del av studien i Lancet. Forskning.no skriver:

    «Forskningen rundt ADHD og ernæring har blant annet fokusert på høyt inntak av sukker og andre karbohydrater, samt tilsetningsstoffer.»

    Og påpeker deretter at Lancet-studien (som du trekker frem ) IKKE fokuserte kun på sukker, akkurat som jeg påpekte i forrige kommentar.

    I tillegg er det altså slik at alle mine punkter fortsatt gjelder. Studien var ublindet, så ikke på sukker, kun gjaldt ADHD-barn og ikke så på kortsaiktig hyperaktivitet overhodet. Det er omtrent så skivebom som det er mulig å bli.

    Til slutt vil jeg også minne deg om denne forskningen som jeg også omtaler i mine foredrag og (så vidt jeg husker) i boken min:

    http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0044275

    Kort oppsummert: Media gjengir normalt de nye og oppsiktsvekkende funn innen ADHD-forskning. De aller fleste av disse viser seg senere å være feil, men da hører vi lite om det. Forskningen til John Ioannidis viser også at rundt 80% av studier av den typen som Lancet-artikkelen omhandler, har feil konklusjon når de senere følges opp i replikeringer.

    Det er derfor jeg i sukker-saken har vist til en metaanalyse av hele 16 studier, ikke en enkeltstudie. Forskning er en prosess, ikke noe som avgjøres i enkeltstudier.

  • Såg du «Fylla» på NRK? Der viste dei at opplevinga av å vera full også heng sman med ei forventing av å verta full. Folk som fekk alkoholfri drykk følte seg fulle, og omvendt. Det er sjølvsagt ikkje forventingar åleine, men det er ikkje *berre* alkoholen ein vert full av.

  • Dag Inge Hansen

    Barn som spiser sukkerholdige søtsaker kan på mange måter sammenlignes med barn som spiser kunstig søtede søtsaker. Det er ved mat-inntak generelt en viss frigjøring av dopamin, som fremmer læring. Altså belønning og innlæring som finner naturlig sted. Barn er selvsagt ikke noe unntak, så hvis de spiser noe godt (selvsagt bedre desto søtere det er) så får de lyst til å leke og være aktive. Det som smaker godt uansett hva det er «lurer» hjernen på det viset at man føler den samme belønning man f.eks får når man drikker kaffe f.eks. Mulig Tjomlid får lykkefølelse når han blogger om dobbelt-blindtester som motbeviser vanlige folks oppfatning av ting? Mye tyder på det!

  • Tverrsiktig

    Og der fikk Tjomlid omsider stoppet kjeften til Mathisen. Veldig bra. :-)

  • Stine Lynn Renberg

    Hvilket søtningsstoff ble brukt? For det er jo en stor forskjell på det..

  • Pingback: #26 Blir barn hypre av sukker og kan man dåne av redsel? | TANKESMED()

  • Pingback: Myten om barn og sukker()

  • Pingback: Intoleranse, gjær, brød, knekkebrød, tortilla, majones, soyasaus()

  • skurven

    idiot

  • Seint ute her. Leste denne om igjen i dag. Bare lurer på om disse undersøkelsene som nevnes alle sammen sammenligner «barn i gruppe som får sukker» mot «barn i gruppe som får kunstig søtning»? Tok de med individuelle barn også? To og to? Tre og tre?

    Det virker på meg som om man bare har bevist at mat som smaker søtt gir samme resultat om det er ekte eller kunstig sukker. Hvordan vil en kontrollgruppe som får agurk, blomkål og kålrot oppføre seg? Håper noen har kjennskap til disse undersøkelsene og kan svare meg. Tviler på om jeg greier å få tid til å lese gjennom alle 16.

    En mer interessant sammenligning er jo om man vurderer barn individuelt fra dag til dag, f.eks. at de får middag kl. 16.30 og kveldsmat kl. 19 alle hverdager, men at man så introduserer et sukker- eller kunstig søtet element kl. 18 på noen tilfeldig utvalgte hverdager, og at man deretter ser om dagene med søt mat medførte signifikant avvik i aktivitetsnivå og/eller humør, og om det var en forskjell mellom kunstig søtet og sukret mat.

    Dessverre kan man ikke i et slikt eksempel forhindre at personene rundt dem får vite om at de har fått noe som smaker søtt, derfor kan man ikke utelukke en påvirkning.

    Hvis man kunne unngå påvirkning (noe som fremstår som umulig), vil man ikke kunne bevise noe som helst annet enn at kunstig søtet mat har samme virkning som sukret mat. Og da ligger hele kontroversen i at ordet «sukkerkick» er en smule feil terminologisk, og at man heller burde brukt «søtkick».

    Så disse 16 studiene beviser vel egentlig ikke så mye slik jeg ser det, men jeg tar gjerne imot utdypende innspill. For å få til en troverdig test, må man i mine øyne greie å lage mat som inneholder sukker, men likevel ikke smaker søtt. Inntil det tar jeg dette med en klype salt (høhøhø).

    NB: Dette betyr IKKE at jeg godtar anekdotiske bevis eller at jeg har et bestemt syn på saken. Jeg bare mener at akkurat dette temaet er så vanskelig å frembringe troverdige resultater på, at det er langt fra overbevisende. Og det virker på meg som om denne greia med «sukkerkick eksisterer ikke» er mer som en gimmick for krangelen sin del.

    Er det bare jeg som ser disse svakhetene i undersøkelsene?

  • kdok

    Jeg forstår det som skrives, men det er en ting jeg ikke forstår.. Er det ikke sånn at blodsukkeret går til topps når man spiser f.eks en sjokolade? Frukt er vel det samme vil jeg tro. At vi da får litt mer energi også kort tid etter går det litt ned igjen. Eller er dette en del av myten? Og hva med når kvinner er gravide og kjenner lite liv fra babyen i magen. Da får vi beskjed om av leger og jordmødre osv om å drikke/spise noe sukkerholdig. Er alt dette en del av myten?
    Jeg har sett barn som blir kjempehypre av sukkerholdige drikker f.eks fordi de har blitt fortalt/overhørt fra foreldrene at de ikke må spise for mye sukker for da blir de «ville» :P

  • kdok

    Det er sukker i potetgull også..Så kanskje artikkelen har ett poeng ^^

  • kdok

    Jeg trodde dessuten at kroppen reagerte noenlunde likt på kunstig søtningsstoffer som på sukker, så hva om de bare blir hypre av begge

  • Thor Alexander Michelsen

    Vi kjøper ikke potetgull med sukker i seg :). Jeg vet noen har det. Men det er ikke alle som har sukker.

  • hgdfadfgsgfsasdfsdfga

    90% av de som røyker får ikke kreft heller. Men det betyr ikke at det ikke er en sammenheng mellom å røyke og få lungekreft antar jeg.

    Antagelig forstår man ikke helt hvorfor barn blir mer urolige av sukker enda. Men at det skal finnes 16 studier som «beviser» det motsatte tror jeg ikke noe på, det er en veldig sterk sukkerindustri som pusher fram studier. Tenk om dem måtte begynne med å produsere matvarer uten sukker som faktisk var sunne… Hvilke kostander ! Nei da er det bedre å kjøpe opp en rekke ernæringseksperter til å uttale seg og produsere «studier» som frikjenner Cola Cola og lignende.

    Men ta det helt med ro, fortsatt i Norge så er vel mettet fett den store synderen og forblir det en god stund til :)

  • ATH

    Leste dette innlegget først nå, men setter pris på det, og vil gjerne lese boken din.

    Dette med «sukkerhyperaktivitet», har jeg lenge vært kritisk til. Om enn grunnet i svært subjektiv betraktning. Hverken jeg selv eller barna blir hyperaktive av kaker og godteri, og jeg har til tider blitt irritert på foreldre (og andre) som bare gjentar dette mantra uten å /se/ og/eller vurdere om det kan stemme.

    Så en engelsk dokumentar for noen år siden, som demonstrerte dette ganske bra. Én ungeflokk ble levert av foreldrene til et selskap med sukker i overflod på bordet, mens en annen flokk ble levert til et selskap med grønnsaker og dip, salat o.l. på bordet.

    I tråd med det man forventer, kunne foreldrene etter selskapet bekrefte at «Å, himmel! Gutten/jenta mi er helt hyper etter denne bursdagen» og «Så deilig! Jeg merker at gutten/jenta mi er mye roligere enn etter bursdager med kaker og godteri!».

    Det foreldrene ikke visste, var at med det samme alle ungene var levert, ble alt snudd på hodet. Godteribordet ble gjort om til et grønnskaksbord og vice versa. MEN de gjorde også noe annet. Selskapet som i virkeligheten fikk grønnsaker, fikk også et realt show med en veldig morsom klovn som var en mester i å rive med seg ungene og lage «hæla i taket»-stemning. Mens selskapet som kunne fråtse ubegrenset i sukkervarer, ble tatt med inn til meditasjon etter mat og lek.

    Dette viser at stemning, anledning og aktivitet, har mer å si for din eksplosive energi enn om du har spist sukker el gulrot.