Supermoon

I kveld, 12. juli 2014, er det atter en gang Supermåne. Betyr det at månen i kveld vil være slående stor, lyssterk og føre til flodbølger og jordskjelv? Nei. Selv om månen vil være marginalt større og mer lyssterk enn til vanlig, vil dette hverken være spesielt synlig eller føre til noen dramatiske jordiske konsekvenser.

Supermånens opphav

Begrepet supermåne («SuperMoon») er relativt nytt. Ordet ble diktet opp i 1979 av en astrolog ved navn Richard Nolle, som definerte det slik:

…a new or full moon which occurs with the Moon at or near (within 90% of) its closest approach to Earth in a given orbit (perigee). In short, Earth, Moon and Sun are all in a line, with Moon in its nearest approach to Earth.

En gang hver måned er det fullmåne. Det betyr at månen, jorden og solen står på linje, med jorden i midten. En gang i måneden er det også nymåne. Det betyr at månen, jorden og solen er på linje igjen, men da med månen i midten. En fullmåne oppstår altså når hele månens overflate er belyst av en sol som står «bak» oss tilskuere på jorden.

Månen beveger seg rundt jorden i en bane som ikke er en perfekt sirkel, men en litt flattrykt sirkel, en såkalt ellipse. Det betyr at avstanden mellom månen og jorden varierer over tid, fra rundt 357.000 km til 406.000 km. En gang hver måned vil månen være på sitt nærmeste punkt til jorden (perigee på engelsk, perigeum på norsk), og en gang hver måned vil månen være på sitt fjerneste punkt fra jorden (apogee på engelsk, apogeum på norsk).

Screenshot 2014 07 12 15 10 37

Tre eller fire ganger hvert år vil enten nymåne eller fullmåne sammenfalle med når månen er nærmest jorden. Tar vi med de punktene når månen er innenfor 90% av nærmeste punkt, får vi en såkalt Supermåne i snitt rundt 4-6 ganger hvert år. I 2014 får vi fem Supermåner, og tre av disse skjer ved fullmåne: 12. juli, 10. august og 28. september.

(En Supermåne ved nymåne kalles i astronomiske termer en «perigee new moon», mens en Supermåne ved fullmåne kalles «perigee full moon».)

Flo og fjære

Perigean spring tide new full NOAA e1388335934325

Når det er Supermåne er månen altså på sitt nærmeste til jorden, og gravitasjonskrefter vil riktignok virke ekstra sterkt på kloden vår. Enkelte hevder at denne innvirkning på jordskorpen og verdenshavene fører til jordskjelv, vulkanutbrudd og flodbølger, men det finnes ingen god dokumentasjon på at dette er tilfelle.

Det er likevel riktig at Supermånen vil påvirke tidevannet litt. Hver fullmåne og nymåne, altså hver fjortende dag, vil det at månen, jorden og solen står på linje føre til springflo og springfjære. Da er tidevannet enten ekstra høyt eller ekstra lavt. Men ved Supermånen vil tidevannet påvirkes enda mer fordi månen i tillegg er på (eller nesten på) sitt nærmeste punkt til jorden. I teorien fører dette til 18% høyere/lavere tidevann enn normalt, men i praksis vil effekten variere basert på flere innvirkende lokalt faktorer.

NASA skriver på sine nettsider:

A perigee full Moon brings with it extra-high «perigean tides,» but this is nothing to worry about, according to NOAA. In most places, lunar gravity at perigee pulls tide waters only a few centimeters (an inch or so) higher than usual. Local geography can amplify the effect to about 15 centimeters (six inches)–not exactly a great flood.

Det er altså ingen grunn til å frykte flodbølger eller andre katastrofer.

Hvordan oppleves Supermåne?

Selv om begrepet «Supermåne» ble oppfunnet allerede for 35 år siden, ble det først allment tatt i bruk i 2011 da det var mye prat om Supermånen som inntraff 19. mars det året. Det ble hypet opp så til de grader, og mange forventet å oppleve en dramatisk mye større fullmåne enn vanlig, med tilhørende katastrofiske konsekvenser. Det skjedde selvsagt ikke. Supermånen var ikke engang spesielt påfallende.

Så hvor mye større ser månen ut ved Supermåne? Her er en illustrasjon som viser forskjellen på en vanlig måne og Supermånen i mars 2011:

Supermoon comparison

En Supermåne er 14% større og 30% mer lyssterk enn et månen er når den er lengst borte fra jorden. Det betyr at den i snitt bare er noen få prosent større enn vanlig, og det vil man i praksis ikke legge merke til med det blotte øye.

Screenshot 2014 07 12 14 59 53

Konklusjon

Supermånen er altså et reellt fenomen, og har litt innvirkning på tidevannet. Men utover det vil månen hverken se spesielt mye større ut, eller ha noen som helst dramatiske effekter på planeten vi bor på. Påstanden i bildet øverst i bloggposten om «heightened emotions» er nok i så fall en placeboeffekt. Hvis man hyper opp fenomenet nok, vil sikkert noen føle at det påvirker deres emosjonelle tilstand, men det er nok Facebook sin skyld mer enn månens.

Kveldens Supermåne er heller ikke den mest spennende av de fem Supermåner i 2014. Det er den som opptrer 10. august som vil være den største av dem, fordi da er månen nærmere jorden enn i kveld og i september.

Vil du ha en spesielt fin opplevelse av Supermånen bør du prøve å få den med deg i det den dukker opp over horisonten, fordi grunnet optiske og psykologiske effekter vil månen se størst ut når man ser den relativt til jordiske objekter som fjell, bygninger og trær.

NASA illustrerer og forklarer mer her:

Kos deg!

  • Roy Vetaas

    Takk for et interessant innlegg – godt med litt oppfriskning av kunnskapen lært på skolen for så alt for mange år siden.

  • Harald Wergeland

    Så liten sannsynlighet for varulver eller forstyrrelser i astrallegemets tarmflora?

  • Jeg mistet bussen en gang for noen år tilbake da jeg var på vei til skolen. Grunnen var at månen var akkurat ved horisonten ved en bygning og havet. Mens månen vanligvis så ut som en prikk på himmelen, så den da ut som en gigantisk skapning som jeg aldri hadde sett før, større enn noe annet. Og at sola gjorde den rød gjorde situasjonen helt surrealistisk. Ja, det er bare en illusjon, men det så bare helt fantastisk ut.

  • Bjørk Granskogen

    Du skal alltid dra inn hvor dumme mennesker som tror at det finnes ting vitenskapen ikke har bevist enda er. Satser du på at det blir levebrødet ditt? Latterlig isåfall!

    Du virker til tider å være religiøs. Vitenskapsreligiøs. Samtidig er det ironisk at du avfeier ting som ikke passer inn i ditt vitenskapsbilde, akuratt som religiøse/religioner. Er det noen religiøse som virkelig burde tatt tak i ting som ikke er forklarlige med beviser (enda) burde det vært de vitenskapsreligiøse og Internett ateistene.

    Men det går ikke. For det handler i bunn og grunn ikke om å utforske planeten, livet, universet eller teorier, men om å latterliggjøre religiøse (spesielt kristne). I det 21. århundre har vi fått en ny religion. Vitenskapsreligionen. Den som handler om å avfeie religion (uten beviser) og spre hat mot religiøse (kristne). Konstruert?

    Det er bare å lese kommentarene i artikler som omhandler vitenskap. De kristne er slemme. Det ironiske er at et fåtall tør å kritisere Islam eller jødedommen. Gjentas historien?

    Til slutt vil jeg legge til at de vitenskapsreligiøse gjør nøyaktig det de sprer hat mot. Nemlig avfeie det ene og andre som de ikke tror passer inn i religionen sin.
    Et eksempel er healing og «alternative» metoder. Dette er interessante elementer den ekte vitenskapen burde utforske og etter hvert som kunnskapen øker, bevise!

    Men det er vanskelig så lenge Vitenskapsreligionen har såpass mye makt i sitt oppdrag som avkristning og hatspredning.

    Ps; Jeg er ikke religiøs. Verken kristen eller Vitenskapsreligiøs.

  • Derullandei

    Ikke vi som har ferie i juli. Ædda bædda. :)

  • Derullandei

    La oss se… Antivitenskap. Sauser sammen vitenskap og skeptisisme. Sauser sammen vitenskap og religion. Jihad-misunnelse. Sauser sammen kritikk og hat. Tror at vitenskapens oppgave er å bevise det du finner interessant.

    Du er vel ikke alternativ-«medisiner», vel?

  • Eivind Trana

    Glad i deg, Gunnar. Når jeg leser om alt dritt som skjer i verden, så kommer du med en aldeles nydelig «avsporing» fra dagens grusomme fakta. Ikke sarkastisk ment. Tvert imot. Stå på! ;-)

  • Bjørk Granskogen

    Hehe, har aldri prøvd og kommer nok ikke til å prøve «alternativt» heller, så sant det medisinske ikke har noe alternativ for meg.

    Du følte deg åpenbart truffet, og svarte med en flåsete kommentar om «alternativ medisiner». Det er dette jeg mener med vitenskapsreligion. Er ikke bedre enn sine venner islam, kristendom og jødedom. Kanskje verre.

  • kjell dørum

    ikke noe monster måne altså

  • LaClemenza

    Har de relgiøses strategi lykkes synes du?

    Sitte på en stubbe og tenke ut alle slags ideer men ikke sjekket om de stemte, for så å hundse og forfølge de som ikke trodde på alt det rare de har tenkt ut?

    Vitenskap er jo bare en annen måte å forholde seg til verden på, å sjekke etter ting og møysommelig samle data og kunnskap

    Det kan jo tenkes at du har rett, i stede for å kritisere andre kan du heller bruke tiden på å finne ut av det og komme tilbake med dine funn, så tar vi det derfra

  • LaClemenza

    Tror ikke folk føler seg truffet av noe, bare at kritikken er urettferdig, hva i all verden hindrer deg i å finne bevis på det du hevder?
    Er du lat? Mener du noen andre skal gjøre det for deg?

  • Bjørk Granskogen

    Igjen, snakker om de som utnytter vitenskap og lager seg en religion av det.

    Hvorfor er du en religiøs tulling hvis du synes healing er spennende? Jeg vil heller si at man er religiøs hvis man avviser det og ser på det som fiende til vitenskap. Da er det ikke vitenskap lenger.

  • Bjørk Granskogen

    Les kommentaren på nytt

  • LaClemenza

    Vel, for de av oss som ikke har ramlet ned fra månen kjenner lus på gangen, vi kjenner igjen svindel og kvaksalveri men tror nok ikke det er noe religiøst ved å avvise slikt

  • Kjell Wilhelm Olsen

    Du er ikke nødvendigvis en religiøs tulling, bare en vanlig tulling som ikke har kunnskap om vitenskapelig metode eller hjernens evne til lure oss dersom vi ikke tenker kritisk.

  • Håkon Sønstebø

    «Et eksempel er healing og «alternative» metoder. Dette er interessante
    elementer den ekte vitenskapen burde utforske og etter hvert som
    kunnskapen øker, bevise!»

    Og -der- viser du at du ikke skjønner hva ekte vitenskap betyr, og at dersom det er noen som innehar en religiøs holdning til healing, så er det deg.

    Du skjønner det, at vitenskapen har ingen plikt til å skulle bevise noe som helst. Det eneste ekte vitenskap har plikt til er å undersøke -om- noe eksisterer*. Konklusjonen kan ikke være gjort på forhånd, og man kan ikke bastant påstå at bare kunnskapen øker nok, så vil man garantert komme til den konklusjonen. Istedet går man inn med et åpent sinn og følger bevisene, -selv når de peker i en annen retning enn man personlig skulle ønske-.

    I tillegg så må man jo spørre hvorfor du tror økt kunnskap skulle automatisk bety at healing vil bli bevist. De siste hundre årene har jo kunnskapen økt mer enn noensinne før i verdenshistorien, og all denne økte kunnskapen har vist seg å peke i retning at healing som fenomen ikke har noen reell effekt.

  • Bjørk Granskogen

    Troll. Det finnes leger som er overivrige på å gi ut resepter på alt mulig. Betyr det at all vitenskapelig forskning er humbug? Da melder jeg meg ut. Det blir for dumt!

  • Bjørk Granskogen

    Takk for at du bekreftet kommentaren min :-)

  • LaClemenza

    Ok, healing fungerer fordi noen leger er lemfeldige med resepter, strålende logikk, gratulerer

  • Kjell Wilhelm Olsen

    Han har tvert i mot argumentert den i stykker.

  • Øyvind W.

    Leste du i det hele tatt blogginnlegget?

  • Øyvind W.

    Les heller blogginnlegget (på nytt).

  • Øyvind W.

    Elsker når de later som om alternative behandlinger aldri er blitt forsket på.

  • Øyvind W.

    Hvor står det forresten i innlegget hans at noen som helst er dumme? Har lest det flere ganger og ikke funnet noe som minner om en slik påstand engang. Kan du opplyse meg?

    Det gjelder egentlig de andre påstandene dine og, hele kommentaren din ser ut til å være én stor stråmann.

  • Quovadis512

    Dette er helt inn i granskogen !

  • Quovadis512

    Lager religion av vitenskap ?? Hva nonsens er det du kommmer med ?? Dette er bare i ditt hode !!

  • thomashenden

    Vi bør være obs på månefasene fordi de tross alt påvirker mange mennesker, om det så bare er placeboeffekten. Selv om vi ikke ser noen grunn til selv å bli påvirket. :-)

  • Bjørk Granskogen

    Ja, for noen går det til hodet på dem. Filmer, serier og media bidrar til dette. Vitenskapsreligion. De ler av oss om 50 år.

  • Øyvind W.

    Kan du utdype hva du mener med «vitenskapsreligion»? Hva er det en person som «gjør vitenskap til religion» gjør feil som resten av oss ikke gjør feil? For dette minner mistenkelig om fordommer som «du tror på alt forskere sier».

  • Bjørk Granskogen

    Hehe, lev i rosa boblen du

  • Øyvind W.

    Og du kaller andre troll?

  • Derullandei

    F.eks. påvirkes mange sportsfiskere veldig mye av flo og fjære. Dette må det forskes mer på! ;p