Aftenposten skrev i forrige uke en sak om en 18-år gammel gutt som to ganger er blitt straffet for å ha hatt sex med en fire år yngre jente. Men jenta var ikke helt enig:
Den nesten 15 år gamle jenta ønsket ingen sexerstatning. Hun ville heller ikke at tiltalte skulle straffes for overgrep.
Men i Romsdal tingrett ble tiltalte dømt og jenta tilkjent oppreisningserstatning på 10.000 kroner for noe hun selv mener hun ikke har tatt skade av.
Jenta mente hun ikke var offer for et overgrep da samleiet med den fire år eldre mannen skjedde frivillig og det var hun selv som tok kontakt med tiltalte, skriver VG.
Hennes advokat måtte følge loven og legge ned påstand om erstatning ettersom fosterforeldrene ønsket dette, men altså i strid med “offerets” eget ønske. Og erstatningen må hun ta i mot om hun vil eller ikke:
Tingretten slår fast at jenta juridisk sett ikke kan gi avkall på erstatningen.
Igjen skuler jeg mot den nederlandske loven:
In the Netherlands, the law allows children ages 12 to 16 to make their own decision about sex, though if Mom and Dad feel a relationship is exploitative, they can ask the authorities to investigate.
Dette gir både beskyttelse mot overgrep, samtidig som det ikke fratar seksuelt modne mennesker muligheten til å tilfredsstille sin naturlige nysgjerrighet omkring sex.
