Child PornKampen mot barneporno har de siste årene nådd nye høyder. Samfunnet aksepterer relativt ukritisk at myndighetene bruker særdeles tvilsomme argumenter og metoder i sin kamp mot dette ondet. De fleste av oss er enige i at misbruk av barn er fryktelig, fryktelig galt. Barn må og skal beskyttes mot voksnes egoistiske lyster, og mennesker som utnytter eller skader barn skal selvsagt straffes hardt for dette. Hardpornografi med barn i hovedrollene er et onde, men likevel er saken så mye, mye mer kompleks enn det folk flest synes å ha tenkt over.

Hva er barneporno?

Når folk hører ordet «barneporno» så tenker de fleste på bilder av grove overgrep mot små barn, gjerne babyer eller gutter/jenter i alderen 4-10 år. Men det er bare en liten del av bildet. Straffelovens §204a sier bl.a. følgende:

§ 204a. Den som

a. produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,
b. befatter
seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, på annen måte som nevnt i § 204 første ledd, eller
c. forleder
noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Barneporno er altså definert som seksualisering av mennesker under 18 år, enten det er bilde, video, tegninger, malerier eller datagrafikk. (Mens pornografi generelt kan omfatte audio og tekst, gjelder definisjonen av barneporno kun visuelle fremstillinger.)

Et krav for at noe skal anses som kriminelt må være at det finnes et offer. Noen må ta skade av handlingen, ellers kan ikke gjerningsmannen straffes. Hvor er offeret i en japansk tegneserie som fremstiller sex mellom barn og voksen? Hvor er offeret i en datanimert barnepornofilm? Ja, det kan være avskyelig og grotesk, men jeg er spent på den dokumentasjon som kan vise at slikt fiktivt materiale skader barn. Og hvis det ikke skader barn, hvorfor skal noen da straffes for besittelse eller produksjon av slikt materiale?

Det er allerede i Norge dømt folk for besittelse av barneporno-tegneserier. Jeg antar myndighetene mener at denne type materiale kan «oppfordre til» eller «påvirke» folk til å begå ulovlige seksuelle handlinger med mindreårige. Dette er i så fall en særdeles inkonsekvent holdning. Hvis myndighetene virkelig mener det de sier må de forby enhver film eller tegneserie som inneholder skildring av vold, ran, drap, voldtekt eller miljøkriminalitet. Ikke minst må de forby porno på det grunnlag at porno = voldtekt (slik bl.a. Kvinnegruppa Ottar hevder). Men forskningen støtter ikke denne hypotesen. Forskning viser konsekvent at antall voldtekter har gått ned eller har endret seg lite i land hvor porno er blitt legalisert. Hvis barneporno fører til pedofile overgrep skulle også porno føre til voldtekter. Men dette stemmer altså ikke. Tvert i mot viser forskning at barneporno kan ha en preventiv effekt fordi potensielle overgripere får utløp for sine lyster gjennom pornografien og praktiserer derfor ikke sine pedofile lyster på uskyldige barn.

Det finnes ingen bred enighet om at besittelse av barneporno fører til pedofile handlinger. Se eksempelvis hva Kanadas Justisdepartement skriver omkring forskning på området. De konkluderer med følgende:

In summary, child and/or adult pornography is a feature in the lives of many pedophiles and other sex offenders, just as it is a feature in the lives of some persons who do not commit sexual offences. Alternatively, some sex offenders do not use pornography of any kind. There appears to be no strong and consistent evidence that sex offenders are more avid consumers of pornography than other males. A simple, direct causal link between pornography and sexual offending is not supported by the literature.

(Se også: «Berl Kutchinsky, Studies on Pornography and Sex Crimes in Denmark: A Report to the U.S. Presidential Commission on Obscenity and Pornography, Copenhagen, New Social Science Monographs, 1970»)

16 år? 18 år?

Barneporno omfatter altså seksualisert visuell fremstilling av personer under 18 år. Man kan ha sex med en jente på 16, men hvis man ser på et bilde av en naken jente på 17 så er man kriminell. Bakgrunnen for å sette aldersgrensen høyere enn den seksuelle lavalder er for å sikre rettighetene til barn like under den seksuelle lavalder. Hvis grensen for barneporno var satt til 16 år ville man lett kunne argumentere med at man ikke visste at bildet fremstilte et barn under 16 år fordi det er vanskelig å skille alderen på barn i denne aldersgruppen.

Selv om man kan forstå hva lovgiverne har tenkt, må man likevel innse at lovformuleringen er fullstendig tullete. Man sier altså at det ikke er ulovlig i seg selv å se på et nakenbilde av en 17 år gammel jente. Det skader ingen og alt er egentlig helt OK. Men siden noen 14 år gamle jenter kan se ut som de er 16, må man kriminalisere de som ser på bilder av seksuelt lovlige jenter slik at man ikke mister sjansen til å ta de som utfører den virkelige kriminaliteten. Det blir som å si at siden brusflasker ligner så pass mye på ølflasker er det fornuftig å arrestere 17-åringer som drikker brus fordi da blir det lettere å ta de som bryter den egentlige loven ved å drikke øl.

Man har altså vedtatt en lovformulering som gjør det mulig for myndighetene å straffe mennesker som ikke har begått noen egentlig ugjerning, men som bare tilfeldigvis faller inn under en formulering som er ment å beskytte ofre for den relle kriminelle handling. Tullete!

I tillegg trenger ikke en gang den avbildede personen være under 18 år. Det er nok at personen ser ut til år være under 18 år for å klassifiseres som barneporno. En 23 år gammel modell, tynn med små pupper, musefletter, røde kinn, fregner og skoleuniform, er altså barneporno om bildet kan tolkes å være av en person under 18 år. Igjen må man da spørre seg: Hvor er offeret?

Bevisst eller ubevisst besittelse – same difference

Det er altså ulovlig å besitte barneporno. Selv om man ikke har betalt noe eller en gang skaffet seg materialet bevisst, så har man brutt norsk lov hvis tilgang til barneporno kan spores til din PC. Ja, selv om du har slettet filene, filer du helt sikkert ikke ønsker å ha eller ønsket å få, så er du i myndighetenes øyne kriminell hvis de klarer å grave frem de riktige bits&bytes fra slettede filer på din harddisk. Dette blir omtrent som at man skal straffes for narkotikakriminalitet fordi noen ukjente sender deg et brev som inneholder en pose med heroin. På hvilken måte hjelper det samfunnet at politiet arresterer en person som uten egen vilje har kommet i besittelse av barneporno? Er ikke dette bare et rent overgrep fra myndighetene sin side?

Den såkalte «pornoloven» er nå også blitt enda strengere. Mens man tidligere måtte besitte barneporno for å bli straffet, er det i dag nok å besøke nettsteder som inneholder barneporno, dvs bilder/tekst som seksualiserer personer som kan være av en hvilken som helst alder men som kan tolkes å være under 18 år. Dette utgjør i praksis nesten hver eneste pornoside på internett! Hva er det myndighetene prøver å oppnå? Er målet virkelig at man skal føle et sterkt ubehag når man surfer etter porno, fordi man aldri kan være sikker på at man ikke beveger seg inn på en webside med materiale som er ulovlig etter den meget diffuse norske pornolov? Man får inntrykk av at målet ikke så mye er å beskytte uskyldige barn, som å kunne stigmatisere og kriminalisere vanlige menneskers seksualitet.

Et spørsmål om frihet

Bør man ha rett til å oppbevare barneporno til personlig bruk? La meg først presisere at jeg ikke selv kan forstå at noen mennesker skulle ønske dette. Likevel er det nettopp dette ytringsfrihet og rettferdighet dreier seg om, nemlig å ivareta rettighetene til de som er annerledes enn deg selv, og som har meninger og syn som ofte kan bryte med alt man selv føler er riktig.

Det bør helt klart være forbudt å produsere pornografisk materiale som involverer barn under den seksuelle lavalder, men dette faller inn under andre lover om seksuelt misbruk av mindreårige, og trenger ingen egen barnepornolov. Men all produksjon av såkalt «barneporno» medfører ikke nødvendigvis seksuelt misbruk av barn. Det aller meste (ca 80%) av all barneporno gjelder kun bilder av nakne eller lettkledde barn, både poserende og uvitende barn (f.eks. strandbilder, naturistbilder osv). Det er strengt tatt ikke pornografi i det hele tatt, men rett og slett bare «bilder av barn» som mennesker med pedofile lyster kan la seg opphisse av. Skader dette barnet? Nei, hverken produksjonen eller materialet i seg selv skader barnet. Det er kun samfunnets egen pietistiske holdning til nakenhet og seksualitet som kan medføre en fremtidig belastning for barnet, men ikke noe mer enn om en mor legger ut bilder av familiens strandferie på sin private webside. Problemet er altså ikke materialet i seg selv, men de tanker og ideer folk flest har av at en pedofil kanskje sitter et eller annet sted og masturberer til bildene eller filmen. Men dette er strengt tatt vårt eget problem, og ingen reell ugjerning fra noen part. Det er tross alt ikke ulovlig å være kåt, og det bør være en privatsak hva som tenner den enkelte, så lenge det ikke medfører tvang, vold, frihetsberøvelse e.l.

Et annet viktig prinsipp er at tiltak mot samfunnsmessige onder ikke må være uforholdsvismessig skadelig i forhold til skademengden påført av ondet selv. Det at politiet gjennomfører en razzia hos en familiefar og kommer bærende ut med mannens datautstyr tidlig på morgenen mens alle naboene ser på, er en så pass stor belastning for den «mistenkte» at skaden han påføres langt overgår skaden han selv har påført samfunnet ved å oppbevare ulovlig pornografisk materiale.

Målet med en lov om barneporno må være å beskytte barn fra å bli misbrukt, ikke å straffe voksne mennesker for deres «perversiteter» og avvikende seksuelle preferanser. Hvis man derfor tar utgangspunkt i at seksuelt misbruk av barn reguleres av andre lover, det ikke finnes noen sammenheng mellom det å kikke på barneporno og det å forgripe seg på mindreårige, produksjonen av materialet ikke skader barnet eller det ikke er barn involvert i det hele tatt (tegninger, datagrafikk, voksne kvinner fremstilt som «barn» osv), hvorfor er da besittelse av såkalt barneporno ulovlig?

Og ikke bare de voksnes frihet

Lovformuleringen som setter grensen for barneporno ved 18 år er også med på å frarøve seksuelt «myndige» personer retten over sitt eget seksualliv. En jente eller gutt på 16 år kan ha sex med enhver person over den seksuelle lavalder. Men de kan ikke vise seg naken på webcam for en partner (eller fremmed) som er en del år eldre enn dem selv. De kan ikke ta et lettkledd, sexy bilde av seg selv og legge ut på nett eller sende til noen pr e-post eller MMS. Nettsteder som deiligst.no og penest.no bryter klart med straffelovens §204a, men ønsker vi virkelig å frata ungdommer retten til å legge ut bilder av seg selv? Det er helt klart mange negative aspekter ved denne typen nettsteder, ikke minst den ovedrevne fokuseringen på utseende og overfladiske kvaliteter, men det vil likevel være et overtramp å nekte ungdommer over 16 å benytte seg av denne type nettsteder.

Samfunnet har de siste årene beveget seg mot et syn på unge som totalt aseksuelle individer. Samtidig viser all forskning det motsatte, nemlig at seksualitet spiller en stor rolle helt fra man er veldig unge. De fleste kan vel selv huske å ha hatt seksuelle opplevelser og tanker helt fra de var helt små (7-8 år eller til og med yngre), og vi må være svært forsiktige med å tabubelegge og kriminalisere enhver antydning til seksualitet hos mindreårige. Heldigvis er det den siste tiden kommet enkelte filmer og bøker som prøver å avstigmatisere barns seksualitet, men vi har fortsatt en lang vei å gå.

En lovgivning skal beskytte barn mot overgrep fra voksne, men ikke drepe den seksuelle nysgjerrighet hverken mellom barn av samme alder eller mellom parter av ulik alder.

Unødvendig stigmatisering

I de store barnepornoaksjonene som har vært de siste årene har en del nordmenn blitt siktet. En del av disse har dessverre tatt sitt eget liv før rettsakene har kommet i gang. Er det et slikt samfunn vi ønsker? Er det greit at vi lar mennesker dø fordi de har gjort en feil?

Vi er i dag kommet til et punkt hvor folk aksepterer at andre mennesker lider hvis de har tråkket på deres moralske oppfatninger. Selv om en person besitter bilder av en poserende jente på 17 som aldri har opplevd noen negative konsekvenser som resultat av bildene, så aksepterer vi at personen med bildene fryses ut av lokalsamfunnet, straffes, mister jobb og kanskje familie og i verste ender opp med å ta sitt eget liv. Jeg gremmes av et slikt kaldt og egoistisk samfunn.