Barneporno
Noen kjappe og til dels ustrukturert tanker skrevet under sterk inspirasjon:

Pedofili.info
Jeg fant i dag en webside som virkelig har gått grundig til verks å i studere historien og status på «kampen mot barneporno» i Norge. Det er en lag artikkel, men den viser utviklingen i lovverket over de siste 20 år, og viser uttalelser og hvilken tankegang som ligger bak lovendringene.

[NB: Jeg går IKKE god for pedofili-apologetismen på dette nettstedet! Jeg tar sterk avstand fra deres forsøk på å romantisere seksuelle forhold mellom voksne og unge barn. De har likevel en grundig historisk gjennomgang av lovverket rundt barnepornografi i Norge, og derfor lenker jeg til denne artikkelen her.]

Jeg vil her presentere et svært viktig sitat fra artikkelen. Sitatet oppsummerer på en veldig fin måte hva som er problemet med dagens lovgivning:

Og her er vi fremme ved hva som gjør barnepornografi til en klasse for seg. Dette er det endelige resultatet av en prosess som har tatt 20 år. Det vesentligste er ikke bildet som sådan, men hvem som besitter det. Fordi det er ‘de pedofile’ som seksualiserer barn, vil bilder som pedofile besitter være barnepornografi. Det finnes en seksualpolitisk sannhet om mennesker under 18 år, og den er at mennesker under 18 år ikke er seksuelle. Enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen er vranglære. Derfor er ‘fremstilling som seksualiserer barn’ straffbart. Videre: enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen må være kunstig frembrakt (ved vold, tvang, dop, etc). Derfor er barnepornografi det samme som fremstilling av seksuelle overgrep mot barn.

Det er de pedofile man vil til livs, og barnepornografiloven er midlet til å oppnå dette. Man kriminaliserer ideen om at barn kan fremstilles og oppfattes som seksuelle individer. Dermed kriminaliserer man også pedofili.


Hvor mange barn i verden er offer for barneporno-produksjon?
Jeg har de siste dagene lest bøkene «Harmful to Minors – The Perils of Protecting Children from Sex» og «Child Pornography – an Internet Crime». I sistnevnte referes det mye til COPINE-prosjektet, som bl.a. studerer barnepornografi. Her har de prøvd å lage statistikk på hvor mye barnepornografi som eksisterer. De har fulgt med på Usenet og i andre forum hvor barnepornografi distribueres, og sitter i dag på en lovlig database over barnepornografi. Mens tablidene, Kripos, Redd Barna og norske myndigheter går ut med skremselspropaganda som får den jevne nordmann til å tro at nettet flommer over av barneporno og at titusener av barn misbrukes hvert år, så er heldigvis sannheten en helt annen. Så hva sier COPINEs undersøkelser? Jo, at det finnes ca 300-350 barn som er blitt seksuelt misbrukt i forbindelse med barneporno i løpet av de siste 15 år. I snitt dukker det altså opp ca 2 nye barn på barnepornografiske bilder hver måned.

For ethvert menneske som blir offer for tvang av seksuell eller annen alvorlig art, så er dette selvsagt en tragedie. For de barn som har blitt traumatisert av voksnes kyniske overgrep, så er det verdt å felle en tåre. Og overgriperne skal straffes for sin ugjerning. Men fakta er likevel at antall barn som skades i produksjon av barneporno er forsvinnende lite. Antall bilder i omløp som viser seksuell omgang med seksuelt mindreårige barn, er relativt lite, spesielt i forhold til det folk flest er hjernevasket til å tro.

Så hvor får Kripos og Redd Barna sine tall fra? Jo, deres tall er så høye fordi deres (og norsk lovverks) definisjon av barneporno gjør at 97,5% av materialt er bilder av den typen som er gjengitt i toppen av denne artikkel. Altså barn som poserer på bilder. Hadde du funnet dette bilder i en katalog fra H&M, så hadde det vært uskyldig. Når du finner samme bilde på harddisken til en person som samfunnet/politiet har stemplet som «pedofil», så er det barneporno.

Fører interesse for barneporno til misbruk i praksis?
Som jeg har skrevet i andre artikler her i bloggen, har ikke seksuelle overgrep mot mindreårige eller incest økt etter at internett ble tatt i vanlig bruk i de tusen hjem. Selv om internett utvilsomt har gort tilgangen på barneporno utrolig mye lettere for de som er interessert i dette, så har altsi ikke dette ført til et økt antall seksuelle overgrep mot barn. Det er derfor ingen grunn til å tro at besittelse av barneporno fører til overgrep mot barn, like lite som besittelse av porno fører til voldtekt av voksne kvinner. Dette støttes også opp av forskning som ikke finner noen sammenheng mellom besittelse av (barne)porno og seksuelle overgrep.

Barneporno – lovverk utenfor enhver logikk
Et annet viktig poeng er hvordan lovverket for barnepornografi skiller seg helt klart ut fra annen type pornografi. Barnepornografi er den eneste form for pornografi som det er ulovlig å besitte. Ja, bare det å se på barnepornografi, selv om man ikke besitter det, er straffbart. (Om man eksempelvis deaktiverer sin cache i nettleseren, og så ser på barneporno på en webside, så bryter man norsk lov.) All annen grov pornografi som f.eks. voldspornografi eller pornografi som involverer lik eller dyr, kan man besitte, bare ikke produsere eller omsette. Hvorfor er det slik? Argumentet for å forby besittelse av barnepornografi er at man da stimulerer et marked (selv om man ikke har betalt en krone, eller en gang bevisst skaffet seg bildene). Man er også med på å videreføre skaden mot barnet ved at dokumentasjonen av overgrepet får leve videre på internett. Men hvorfor gjelder ikke disse prinsippene for annen grov pornografi? Er det OK at bildene av en voksen kvinne som blir voldtatt på film får leve videre? Er det greit at vi ronker til bilder av en mann som ufrivillig anus-gangbanges? Gjelder ikke de samme prinsipper når man ser på bilder av en jente som suger en hest?

Hvorfor er datagrafikk av barneporno er forbudt? Her misbrukes jo ingen, men man frykter kanskje at hvis man ser på slikt så kan man også bli fristet til å se på ekte barneporno. Så da bør vel også voldsfilmer forbys? Ser man en James Bond film bør man i følge tankegangen bak barneporno også få lyst til å gå ut å drepe noen… Og hvis man har rå sex med en oppblåsbar Barbara bør man også straffes fordi man kan bli fristet til å voldta nabodama…?

Seksualitet og skam
Bakgrunnen for de nye lover er et ønske om å avseksualisere mennesker under 18 år. En del mennesker klarer ikke å leve med tanken på at en 14 år gammel jente kan ha lyst til å utforske og oppleve gledene ved sex, og da gjerne med en fremmed, eldre mann som kan vise trygghet, erfaring og «anonymitet». Det faktum at de aller fleste menn kan oppleve seksuell opphisselse av mindreårige jenter, er et faktum man ønsker å undertrykke og tabubelegge. Ja selv mine nærmeste venner sliter hardt med å innrømme at de kan finne en jente på 15 sexy, selv om det i tide og utide glimter gjennom at de selvsagt gjør nettopp det, selv om de skammer seg fryktelig. Men hvorfor skamme seg? Så lenge man behandler andre mennesker med respekt og ikke frarøver noens frihet, så skal man ikke skamme seg over egne følelser. Myndighetene skal også være forsiktige med å kriminalisere menneskers følelsesliv og tanker.

Det er mye å ta tak i med dagens lovverk og hysteri omkring barneporno. Jeg har bare tatt for meg noen få punkter her, men les gjerne artikkelen jeg refererte til i starten. Den sier det meste omkring dette temaet, og bør leses av alle som interesserer seg for saken.