20241650.JPGDet er lørdag og jeg har fri. Når slike mirakler skjer pleier jeg å kose meg med å ligge på sofaen og lese VG og Dagbladet, tunge og tykke som de er med sine fyldige lørdagsbilag. I VG Helg har veterinæren Trude Mostue et par faste sider hvor hun skriver om ulike tema innenfor sitt fagfelt. Jeg liker å tro at folk med en noenlunde krevende utdannelse, som for eksempel veterinærer, har et passe rasjonelt syn på verden. Dessverre blir jeg stadig skuffet av både leger, tannleger og andre høyt utdannede mennesker. I dag beviste også danseglade Trude at heller ikke veterinærer er immune mot usunn overtro.

I artikkelen «Friske med nåler» forteller hun om sin personlige erfaring med akupunktur, og avslutter med

Ja, en skeptiker er omvendt. Halleluja, la energien strømme!

Veien til denne omvendelsen starter med at stakkars Trude er syk og desperat:

Etter fire uker med hosting, harking, rennende nese og hodepine orket jeg ikke mer.

Lite lysten på enda en antibiotikakur ble hun anbefalt akupunktur av en veninne, og Trude tok sjansen på å prøve. Akupunktøren hennes forklarte at hennes kroniske bihulebetennelse skyldtes en ubalanse mellom yin og yang og at nålene ville bruke ca 10 minutter på å få energistrømmene i balanse igjen.

Så langt i historien gir hun uttrykk for å være skeptisk. Men man aner fort at hennes lefling med alternativ behandling hadde positivt utfall, for plutselig er hun akupunkturens høye forsvarer og lirer av seg en del klassiske argumenter som aldri har holdt vann, og som heller ikke gjøre det nå.

Man ser ikke placeboeffekt på hunder, katter og hester (som er de arter som oftest får akupunktur). Enten blir de bedre eller så blir de ikke bedre. Det er lite av skuespillsmerter eller liksomhodepine i dyreriket. Det har de ikke tid til.

Her oppsummerer hun elegant de fleste misforståelser om placeboeffekten med noen få setninger. Utøvere av alternativ medisin elsker å vise til positiv effekt hos dyr, som et alibi mot at det er placeboeffekt som gjør seg gjeldende. Men det er flere problemer med dette argumentet:

1) Pavlovs hunder. Et dyr som har fått besøk av samme veterinær mange ganger, eller som er ført til samme dyreklinikk tidligere, vil reagere på en spesiell måte. Er dyret vant til å bli profesjonelt behandlet av en dyrekjenner, vil det i seg selv kunne føre til en bedring av lidelsen, på grunnlag av forventinger alene. Trude skriver selv i sin artikkel at dyrene ofte sovner av akupunkturbehandingen de får, noe som tyder på at de føler seg trygge og får en omsorgsfull pleie. Dette har sannsynligvis en effekt i seg selv som ikke skal undervurderes.

På samme måte som vi mennesker kan starte en helbredelsesprosess bare ved å besøke en lege og gjennomgå en undersøkelse, vil også dyr reagere på samme måte. Trude undervurderer dyrenes «psyke» og beskriver dem som følelsesløse roboter som ikke reagerer på indirekte og underbevisst stimuli. En veterinær burde vite bedre.

2) Placeboeffekten gjør seg ikke gjeldende fordi lidelsen i utgangspunktet er innbilt, slik Trude beskriver. Placeboeffekten har en målbar effekt på høyst relle symptomer og ikke bare på psykiske lidelser.

3) Hvem avgjør om dyret har blitt friskere eller ikke? Jo, det gjør selvsagt mennesker, gjerne dyrets eier. Og mennesker er ofre for alle effekter Trude hevder at dyr ikke påvirkes av. De ritualer, forberedelser, forklaringer og væremåter som utøverne av alternativ medisin lirer av seg, påvirker tilstedeværende mennesker, og disse vil da bearbeides til å se en forbedring som kanskje ikke er reell. De kan gjerne også bli påvirket til å endre sin egen væremåte og yte ekstra omsorg, noe som også kan ha positiv effekt på dyret. Det finnes altså mange måter alternativ medisin indirekte kan påvirke et ikke-bevisst dyr på gjennom å først påvirke dets bevisste eier.

Trude har nå tatt i bruk akupunktur som fast behandlingform i klinikken sin og er svært fornøyd med resultatene. Hun forteller bl.a. om dachshunden Gary som ble diagnistisert med «en mulig prolaps» og dermed ikke kunne bedekke flere hun-dachser. Men etter behandling med akupunktur kunne han igjen dyrke sexlivet et halvt år senere. Men hva beviser dette? Det var ikke påvist noen faktisk prolaps, og det tok et halvt år før han ble frisk. Man må ikke være veldig kreativ for å ane andre årsakssammenhenger enn at nålestikkende kurerte hunden.

Selv ble Trude frisk fra sin bihulebetennelse en uke etter behandlingen. Da hadde hun altså etter eget sigende vært syk i 5 uker. Det er vel ikke helt utenkelig at hun ville blitt frisk etter 5 uker med sykdommen selv uten noen form for behandling, men dette ser hun ikke ut til å ville pirke borti. Post hoc ergo propter hoc.

Det er trist at en autoritet som Trude Mostue får skrive slikt uten at avisen stiller krav til dokumentasjon eller i det minste oppgir noen relevante fakta omkring akupunktur og hva studier har vist om behandlingsmetoden, både på mennesker og dyr. Sannsynligvis tar ikke dyrene skade av nålestikkene hvis det utføres av en kompetent person, men hvis det påfører dem det minste ubehag er det et rent overgrep mot skapninger som ikke kan ta dette valget selv og må lide under menneskers overtro. Hvis dyrene atpåtil går glipp av skikkelig behandling fordi eieren eller veterinæren tror på Yin og Yang, så er det både trist og grotesk.