rape.jpgJeg så nettopp på TV2-nyhetene at bare 1 av 10 anmeldte voldtekstsaker ender i tiltale. Dette rapporteres i sammenheng med at Oslo-politiet i dag slapp rapporten «Voldtekt i Oslo 2007» som bl.a. viste en økning i antall anmeldte voldtekter i Oslo i fjor. På TV2.no skriver de:

Av de sakene som ble anmeldt i fjor endte kun en av ti med tiltale ifølge en fersk rapport fra Oslo politidistrikt.

TV2s påstand gir inntrykk av at voldtektsofre vært sjelden oppnår at gjerningsmannen blir tatt. Men dette er en sannhet med store modifikasjoner. La oss se litt på tallene.

Først og fremst blander TV2 kortene når de gjengir statistikken. Det er nemlig voldtektsforsøk som har en oppklaringsprosent på 11,4. Dette fordi et voldtektsforsøk normalt vil etterlate færre spor og mindre opplysninger om gjerningsmannen enn enn fullbyrdet voldtekt. Når det derimot gjelder anmeldte voldtekter, så oppklares faktisk hele 43,8% av sakene. Nesten halvparten av alle anmeldte voldtekter ender altså i en tiltale. Dette er en helt annen virkelighet enn hva TV2 fremstiller.

Av de anmeldte sakene henlegges mer enn 8 av 10 saker, noe som ofte fremstilles som et hån mot ofrene og som et resultat av at voldtektsofre ikke tas tilstrekkelig på alvor. Så langt er bare noe under halvparten av saker fra 2007 henlagt, men dette tallet kan øke med tiden. En gjennomgang av alle voldtekstssakene i 2006 og første halvdel av 2007 viste at svært mange av henleggelsene var korrekte, noe politiadvokat Thomas Utne Pettersen bl.a. skrev om i en kronikk i Dagbladet i desember 2007:

I sum maler kritikken et bilde av en virkelighet der rundt 8 av 10 voldtektsforbrytere går fri – i hovedsak på grunn av politiets dårlige etterforskning. Dette er en skjev, forenklet og unyansert framstilling av et komplisert saksfelt som det etter undertegnedes mening er nødvendig å kommentere.

Det er nok dessverre slik at en del voldtektsforbrytere går fri fordi politiet ikke klarer å framskaffe tilstrekkelig bevis. Dette forklarer ikke alene den høye henleggelsesprosenten. Voldtektssaker fremstilles i media som om alle voldtektsanmeldelser er sanne/riktige og at det eneste som står mellom overgrepet og domfellelse er en god politietterforskning. Dette er langt fra sannheten. Mange anmeldte saker skal henlegges fordi de er uriktige og/eller falske.

[…]

Ellers nevnes falske anmeldelser som en negativ «myte» som hemmer politiets etterforskning. Dette er ikke spesielt for utredningsgruppen. I de fleste fora utelates disse og der de nevnes, fremstilles de som et marginalt problem. Virkeligheten er imidlertid en annen.

For å vise handlekraft ba Politidirektoratet høsten 2007 alle politidistrikt om å gjennomgå sine voldtektssaker for blant annet og kartlegge type relasjon mellom fornærmet/overgriper, beruselsesgrad etc. For undertegnede innebar dette å gjennomgå samtlige voldtektsanmeldelser i eget distrikt fra 2006 fram til juni 2007. Gjennomlesningen bekreftet det inntrykket som har festet seg etter noen år i politiet. Svært mange voldtektssaker henlegges fordi det er det de skal.

Rapporten som ble sluppet i dag sier litt om henleggelser av saker og bakgrunnen for dette:

Henleggelser av voldtektsanmeldelser har vært i fokus i lengre tid. Det kan derfor være grunn til å se litt nærmere på nettopp dette. Status pr. 20. februar var at 47,4 % (93) av anmeldelsene fra 2007 hadde blitt henlagt. I 53,8 % (50) av de henlagte anmeldelsene var det blitt gjennomført etterforskning opp mot en eller flere mulige gjerningspersoner. I de resterende 46,2 % (43) av de henlagte anmeldelsene ble saken henlagt uten en gjerningsperson.

[…]

Den vanligste henleggelsesgrunnen for saker mot mistenkt/siktet anmeldt i 2007 var henlagt på grunn av bevisets stilling (65,0 %). Den nest vanligste grunnen var at intet straffbart er bevist (28,3 %). Det er også en viss andel av anmeldelsene mot mistenkt/siktet som henlegges fordi de ansees som grunnløse/ikke straffbare (3,3 %). En del saker henlegges fordi de omhandler forhold tilbake i tid og som etter loven anses som foreldet (1,7 %). I anmeldelser uten noen mistenkt/siktet er den vanligste henleggelsesgrunnen mangel på opplysning om gjerningsmann (76,7 %). Den nest vanligste henleggelseskoden i disse sakene er mangel på bevis (18,6 %). Enkelte anmeldelser henlegges også her fordi forholdet ikke er straffbart (2,3 %) eller fordi anmeldelsen anses som grunnløs (2,3 %).

Studier fra utlandet viser at opp mot halvparten av alle anmeldte voldtekstforsøk er falske. (Oppdatering 29.10.2013: Dette tallet er nok oppblåst. Mer korrekt er nok et sted mellom 2 og 8%.) I tillegg tyder norske studier på at

«uskyldig anklagede har større sjanse for å bli dømt i en straffesak, enn virkelige voldtektsmenn. Den uskyldig anklagede vil lett oppfatte rettsprosessen som et overgrep, og dermed opptre langt mindre sympatisk i retten, enn en skyldig. Oppførselen i retten kan påvirke dommer eller jury, og dermed utfallet av saken.»

Disse faktorene gjør at vern av den anklagede er spesielt viktig i slike saker, noe som selvsagt kan oppleves som et slag i trynet for offeret hvis saken er reell, men som likevel er en viktig del av vår rettsstat.

I 2007 ble det anmeldt 161 voldtekter og 35 voldtektsforsøk. I over 80% av voldtektene har overgrepet skjedd på nachspiel eller i andre festlige lag, som regel i eller i tilknytning til offerets eller gjerningsmannens hjem. Det er altså svært sjelden at kvinner utsettes for overgrep når de for eksempel er på vei hjem fra byen eller ute og jogger. Det ble «bare» anmeldt 33 overfallsvoldtekter i fjor. Politiets rapport kommenterer dette slik:

Overfallsvoldtekter får svært stor oppmerksomhet i media. Den store oppmerksomheten rundt disse voldtektene kan gi et overdrevent inntrykk av omfanget av slike voldtekter.

Når man da atpåtil tar i betraktning at 70% av ofrene var påvirket av rus, og hele 26% var bevisstløse eller sov, samt at nesten 60% av gjerningsmennene også har vært beruset, så begynner man å ane konturene av noe som er vesentlig mindre skremmende enn hva man kanskje først tenker når man hører bare overgrepstallene i seg selv. Hvis ca 7 av 10 voldtekter gjelder berusede personer på fest, så er det kanskje ikke så uforståelig at halvparten noen av disse viser seg å være falske anmeldelser. og det er vel heller ikke feil å anta at en viss del de sakene som ender i tiltale som ikke er reelle voldtekter, men kanskje heller den forsinkede reaksjonen til en angrende kvinne.

Man skal på ingen måte bagatellisere de svært negative ringvirkningene av en faktisk voldtekt, spesielt der hvor vold, tvang og trusler (ca 1 av 3 saker) har vært inne i bildet. Det må være en grusom opplevelse for offeret, og en gjerningsmannen bak en slik voldtekt skal straffes hardt. Likevel er rus en så viktig faktor i statistikken at det blir svært vanskelig å avgjøre skyld. Dermed må den anklagede også gis tilstrekkelig beskyttelse, og tvilen må nødvendigvis komme tiltalte til gode, noe som resulterer i en hel del frifinnelser. Jeg kan vanskelig se dette som noe annet enn positivt da det viser at systemet fungerer.