Vi elsker å hate Krzysztof og Fritzl

Ooook, nå tror jeg Polens statsminister Donald Tusk må roe litt ned i svingene her. I forbindelse med saken hvor en 45 år gammel mann har holdt sin datter fanget i 6 år og voldtatt henne, uttaler nemlig statsministeren at «menneskerettighetene ikke gjelder for mannen«. Det er ganske drøyt. Menneskerettighetene har sin viktigste funksjon nettopp hos de mennesker som ellers anses som utskudd og på siden av samfunnet. Krzysztof B, som faren kalles, er uten tvil en syk mann, men desto viktigere er det at samfunnet passer på at hans menneskerettigheter ikke overkjøres i den kommende tiden.

Tusk sier videre:

– Jeg skulle ønske loven tillot tvangssterilisering av pedofile.

Pedofile? Så vidt jeg har fått med meg var datteren 15 år første gang faren hadde sex med henne. Dette har da overhodet ingenting med pedofili å gjøre. Selv om hun hadde vært 10 år da han begynte å voldta henne ville det neppe vært snakk om en pedofil mann, med mindre det kunne dokumenteres at hans primære seksuelle interesse lå hos prepubertale barn. Hans seksuelle misbruk av sin datter har mest sannsynlig helt andre psykologiske årsaker enn pedofili. Å blande inn denne saken i debatten omkring kjemisk kastrering av pedofile overgripere, er i beste fall å blande kortene og i verste fall et vulgært politisk spill for å få gjennom en fanesak.

– Jeg sier en radikal ting, men jeg tror ikke at man kan kalle slike tilfeller, slike skapninger, for mennesker. Da gjelder heller ikke menneskerettighetene, sier Tusk.

Slike uttalelser scorer helt sikkert billige politiske poeng, men ved litt ettertanke burde man se hvor absurd utsagnet er. Tankene trekkes fort tilbake til Fritzl-saken i Østerrike tidligere i år, hvor også Joseph Fritzl ble fremstilt som et uhyrlig monster nesten uten sidestykke. Joda, disse mennene er begge syke og dypt fortyrrede individer som har gjort stor skade på sine nærmeste omgivelser, men tar man et par steg bakover må man se at ugjerningene deres slettes ikke er blant det verste vi kan tenke oss. Ja, de er faktisk ganske uskyldige målt opp mot hva de store statsleder eller religiøse ledere utfører hver dag. Når man tar innover seg amerikanernes fangetortur og drap av hundretusener av sivile irakere, eller den katolske pavens ansvar for å dysse ned massive pedofile overgrep så vel som å drepe millioner av mennesker hvert år gjennom sin kamp mot kondomer og seksualopplysning, så blir Joseph Fritzl og Krzysztof B rene søndagsskoleguttene i forhold.

Disse ledernes ekstreme overgrep glemmer vi så lett, men vi elsker å hate småfolk som Krzyztof B og Josepf Fritzl. Å frarøve Krzysztof B sine menneskerettigheter er et hån mot alle de mennesker som lider hver dag nettopp fordi deres menneskerettigheter er blitt tatt fra dem av myndighetene. Å henge ut Krzysztof B er også dessverre en effektiv måte å få folket til å glemme de massive overgrep statsledere selv påfører folk i sine kriger og økonomiske utnyttelse av andre land.

På toppen av det hele ser det ut til at hele Polen er i ferd med å gå bananas i sin fordømmelse av mannen:

Polsk straffelov forbyr myndighetene å publisere ansiktet eller oppgi etternavnet til siktede personer så lenge de ikke er dømt, men i dette tilfelle vurderer aktoratet å offentliggjøre både personalia og bilder av mannen.

Hvorfor? Hva slags hensikt skulle dette tjene annet enn at myndighetene gir etter for folkets blodtørst? Og når har det noensinne ført til noe godt?

Nei, la oss se dette for hva det er – en familietragedie som involverer en meget syk mann. En mann som må straffes for sine ugjerninger, men som har rett på all den rettsbeskyttelse og rettigheter som ethvert annet individ har. Og la oss ikke glemme at medienes orgie i slike små tragedier også bedøver oss mot å ta inn over oss de virkelige tragedier som verden sliter med – tragedier som vi selv er en del av gjennom vår ignoranse ovenfor, og utnyttelse av, fattige mennesker i den tredje verden. Hvor enn stor tragedie det er for en jente å ha blitt mishandlet og voldtatt av sin far, så er det i det store bildet bare en uhyre viktig bagatell.